Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store tråden for dustete Finn.no annonser!


yoloomg
 Share

Recommended Posts

11 minutter siden, Smartingen skrev:

Loke er blanding mellom husky og malamute:
"Sønnen min på 13 år har fått Loke som gave..Han er 8 måned kosete, livlig, og snill hund men sønnen min på 13 år klarer ikke å håntere en så stor hund som han er. Derfor, med tungt og knust hjerte, må vi dessverre omplassere han bort til en annen familien der han får det han trenger! "

Der ble jeg provosert! HVORFOR kjøpe hund til et barn og så omplassere fordi den ble for stor for barnet?! Det er jo viden kjent at 1) man kjøper ikke hunder TIL barn 2) at de voksne alltid har ansvaret for dyrene 3) at som reeegel (unntak finnes) er det de voksne som får det store og hele ansvaret for dyret barnet hadde lyst på.

? Det må jo nesten være noen andre som har kjøpt den? Men en annen ting jeg tenkte på var at det burde ikke komme som noe stort sjokk at en blanding mellom husky og malamute ble stor og sterk! ? Så trist både for hunden og ungen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 508
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@tillien okei så jeg kunne ikke dy meg med den labrador-annonsen og sendte melding. Spurte hva regnr var, navn på foreldredyr og hvorfor det er forskjellig pris på kjønn/farge. Dette er svaret jeg fik

"Mor 2.3 km og far er 1.8km" Spennende! 

Så da kan ikke vi ha en sånn? Som verken er single, pensjonister eller barnefamilie? Diskriminering mot par uten barn! 

Posted Images

Akkurat nå, Midas skrev:

? Det må jo nesten være noen andre som har kjøpt den? Men en annen ting jeg tenkte på var at det burde ikke komme som noe stort sjokk at en blanding mellom husky og malamute ble stor og sterk! ? Så trist både for hunden og ungen. 

Kanskje, men de må da forhøre seg med foreldrene da... Nei jeg vet ikke jeg altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Smartingen skrev:

Loke er blanding mellom husky og malamute:
"Sønnen min på 13 år har fått Loke som gave..Han er 8 måned kosete, livlig, og snill hund men sønnen min på 13 år klarer ikke å håntere en så stor hund som han er. Derfor, med tungt og knust hjerte, må vi dessverre omplassere han bort til en annen familien der han får det han trenger! "

Der ble jeg provosert! HVORFOR kjøpe hund til et barn og så omplassere fordi den ble for stor for barnet?! Det er jo viden kjent at 1) man kjøper ikke hunder TIL barn 2) at de voksne alltid har ansvaret for dyrene 3) at som reeegel (unntak finnes) er det de voksne som får det store og hele ansvaret for dyret barnet hadde lyst på.

Dem har jo i det minste innsett problemet og hunden er innenfor en alder hvor det virkelig går ann å rette opp i feil og mangler :) 

Når man gir en hund til en 13 åring burde den kanskje vært litt mindre ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutes ago, Smartingen said:

Loke er blanding mellom husky og malamute:
"Sønnen min på 13 år har fått Loke som gave..Han er 8 måned kosete, livlig, og snill hund men sønnen min på 13 år klarer ikke å håntere en så stor hund som han er. Derfor, med tungt og knust hjerte, må vi dessverre omplassere han bort til en annen familien der han får det han trenger! "

Der ble jeg provosert! HVORFOR kjøpe hund til et barn og så omplassere fordi den ble for stor for barnet?! Det er jo viden kjent at 1) man kjøper ikke hunder TIL barn 2) at de voksne alltid har ansvaret for dyrene 3) at som reeegel (unntak finnes) er det de voksne som får det store og hele ansvaret for dyret barnet hadde lyst på.

Hvilke unntak finnes? Ifølge lovverket skal ikke barn under 16 år ha selvstendig ansvar for dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Hvilke unntak finnes? Ifølge lovverket skal ikke barn under 16 år ha selvstendig ansvar for dyr.

Jeg tenker mer på at selv om de voksne har ansvaret for dyr barn får, så er det noen barn som lever og ånder for katten eller kaninen sin og passer på den. Mens ofte, selv om barnet looover å mate kaninen hver dag, så er det foreldrene som må gjøre det etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, sidnajse skrev:

"7 stk blandings valper født 26 juni (...) Far er Rottwailer/labrador . Mor er shæfer/collie Valpene har utseende etter far."

Ja, for det kan man se når valpene er, ehm...11 dager gamle:sleep:

 

Når jeg leste den annonsen så slo det meg at komboen er brukt før og at dem regner med far er dominerende i fargen ? bare en følelse jeg fikk ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

Når jeg leste den annonsen så slo det meg at komboen er brukt før og at dem regner med far er dominerende i fargen ? bare en følelse jeg fikk ?

De får seg nok en overraskelse når en av valpene vokser seg til å bli en bikkje med kun schäferfarger og colliepels:P Skal jo sies at schäfere også er ganske svarte når de er små:whistle:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, sidnajse skrev:

De får seg nok en overraskelse når en av valpene vokser seg til å bli en bikkje med kun schäferfarger og colliepels:P Skal jo sies at schäfere også er ganske svarte når de er små:whistle:

Haha, ja. Også hva har vel farge å bety? Sånn egentlig? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, sidnajse skrev:

De får seg nok en overraskelse når en av valpene vokser seg til å bli en bikkje med kun schäferfarger og colliepels:P Skal jo sies at schäfere også er ganske svarte når de er små:whistle:

Det tenkte jeg også! Men jeg synes det høres ut som en skikkelig bra blanding, en slik kunne jeg vurdert selv, faktisk. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, sidnajse skrev:

Betyr masse, viktig å få seg eksklusiv farge på dyret:whistle:

Neida, er jo hunden du skal leve med, ikke fargen:)

Ja, altså jeg har jo farger jeg ønsker og liker best. Men om jeg får en lilla hund så får ikke det hjelpe liksom :lol: 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Woola skrev:

Det tenkte jeg også! Men jeg synes det høres ut som en skikkelig bra blanding, en slik kunne jeg vurdert selv, faktisk. ?

Hvis vi tenker på instinktene og driftene til de forskjellige rasene, så er ikke det den verste blandingen man kan sette sammen, nei. Sånn i motsetning til om man blander BC, setter og ovtcharka eller noe sånt:P

Jeg kommer aldri til å støtte planlagt blandingsavl igjen, da.

Endret av sidnajse
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Ønske å staffordshire tipe" 

(Jeg tipper det betyr at vedkommende ønsker en staffordshire bull terrier tispe, men er også åpen for at kanskje "staffordshire tipe" er en ny aktivitet kanskje ungdommen holder på med i Staffordshire?)

Forøvrig venter jeg med spenning på hvordan det vil gå med alle de herlige designer blandingene. Spesielt den hvor far eller mor var Shituz. (Shih tzu). For ikke å snakke om de herlige Peking neser blandingene. Sistnevnte må vel være den sunne varianten av Pekingeser, med neser? :innocent:

  • Like 3
  • Haha 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Paringsklar tispe engelsk/gordon setter

Tara er en blanding mellom engelsk/og gordon setter. Dette et utpregete jakthunder som ER veldig allsidige, like god på både stor fugl, og ryper. Siden hun er blanding, er leve alderen høyere og ingen hd og annen sykdomer slik som kommer fra innavl. Tara tar stand på flua på veggen og er en utmerket familie hund med et veldigt bra lynne. Hennes mor er premiert champion. Jeg søker en gordon setter til parring, event engelsk setter.

  • Confused 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, RDJ skrev:

Paringsklar tispe engelsk/gordon setter

Tara er en blanding mellom engelsk/og gordon setter. Dette et utpregete jakthunder som ER veldig allsidige, like god på både stor fugl, og ryper. Siden hun er blanding, er leve alderen høyere og ingen hd og annen sykdomer slik som kommer fra innavl. Tara tar stand på flua på veggen og er en utmerket familie hund med et veldigt bra lynne. Hennes mor er premiert champion. Jeg søker en gordon setter til parring, event engelsk setter.

Dette høres jo magisk ut! 
Sykdom veeeeet vi jo blir borte hvis man blander :sheldon:, men jeg er mektig imponert over hund som tar stand på fluer (siden jeg velger å ta utsagnet bokstavelig ;) haha)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
On 15.7.2018 at 9:20 PM, Kristin_nord said:

«Vi selger flinke, aktive og sportige gard hunder. Faren er en passe hund og moren er en siberian Husky. Bra sosialiserte og klar til henting.»

 

Hva er en passe hund? ?

Jeg tolket det sånn at far er en hund de har passet/hatt på besøk. 

Ellers veldig usikker på karakteristikken av valpene. Gårdshund er vel ikke akkurat hva jeg ville forventet av noe med siberian i seg. I alle fall ikke hvis det skal innebære og IKKE spise ender, høns og jage sau. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Wildlife skrev:

"Parringsklar renrasa malamute har desverrre ikke papirer på han men han er renrasa å utrolig snill å go men trenger sårt ei jente så både hund å eier kan få litt ro å fred"

Eh... hvordan får hund og eier ro og fred av at hannen hans får parra seg??

Du vet, bikkjer henger gjerne en stund, 15-60 minutter. Da må de stå i ro.  Rekker en kaffekopp på den tiden...? :innocent:

  • Haha 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...