sidnajse

Det virker jo som at de det er snakk om i artikkelen tar godt hensyn til valpenes behov og utøver god dyrevelferd, og det er vel og bra. Uansett synes jeg det er skummelt med slike trender som involverer dyr, spesielt fordi man aldri vet hvordan det kan utvikle seg. Med en såpass stor etterspørsel, kan vi liksom ikke se bort ifra at det kan skapes mange useriøse aktører som ikke setter valpenes velferd i absolutt første rekke. Forholdene man har sett i utlandet som blir beskrevet i artikkelen er jo ren tortur…

Synes det var flott å lese nyheten på NKK sin facebook om at en lundehund fra krysningsprosjektet ble N UCH i helgen!

Så FLOTT hun er! Lykke til med IGP2 og 3, hun ser riktig kjekk ut å trene

Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede. Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser. Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur. EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg

Næmmen, full pølsefest jo! Grattis med flotte valper!

Ser at det ikke er en tråd for denne rasen ennå, men det er kanskje flere enn meg som er nysgjerrige! Den svenske raseklubben for fåtallige mynderaser GRAINS skriver følgende om ungarsk mynde, eller magyar agar (kortfattet teksten litt): De er sosiale flokkdyr som går godt overens med andre hunder, også av andre raser. De er trofaste og lojale mot sine mennesker. Ungarske mynder er intelligente og lærer raskt, men vil likevel iblant velge å gjøre som den vil. De har et stort behov for å få løpt ifra seg uten bånd flere dager i uken, og har stort jaktinstinkt. Opprinnelig ble rasen også benyttet som vakthunder, og man kan derfor forvente at de er alerte og ikke ønsker hvem som helst velkommen på tomten. Det hadde vært spennende å høre om noen har erfaringer og tanker, eller annen info! Legger ved et bilde fra den norske myndeklubbens hjemmeside, syntes denne var kjempelekker!

Han er virkelig helskjønn!

Kjekk tråd! Det er en stund siden jeg har vært på forumet nå, ble jo medlem da jeg var ca. 13 hehe Så livet har skjedd, men merker at den sterke hundeinteressen gjør sin inntreden igjen. Eller, den har jo alltid vært der innerst inne, men kjenner at det er fint å være tilbake her og bare lese og lære igjen

Dersom målet er å skaffe en avlshund, så bør den nok røntges før du tar over, ja. Utover det så ser jeg kanskje ikke helt hvorfor man skulle ønske å avle på en hund av en rase med såpass stort avlsmateriale som labradoren, etter HD-foreldre? Men det er kanskje en annen sak.

Retrieverne var min første tanke, spesielt golden eller lab Jaktvariantene er jo ordentlige brukshunder som jeg har inntrykk av at krever en god del mer aktivisering enn beskrevet, men det er det andre på forumet som er mer kvalifiserte til å svare på. Kanskje sheltie?

Go for it! Tora er jo i utgangspunktet som du sier også et navn, faktisk med norrøn opprinnelse. Så jeg ser ikke noe støtende ved å kalle hunden sin det, selv om de jødiske hellige tekstene tilfeldigvis går ved samme navn.

Vi har testet ut mye forskjellig da vi har en hund med sensitiv mage. Har fôret på Acana Pacifica en stund nå, som ser ut til å gå bra!? Tenker å starte med litt VOM etter hvert, hvis vi har nok fryseplass.

Godt og utfyllende svar! Det å trene konsekvent daglig er vel nøkkelen, ja?

Da vi trente passering tidligere, hadde jeg godbiter til å belønne hvis hun klarte å gå fot og holde kontakt med meg. Hvis det ble vanskelig fikk jeg henne til å sitte i ro og holde kontakt til de passerende var forbi. Skal prøve ut metoden du skisserer, tusen takk! Er det noe mer vi burde trene på for at hun skal bli mindre redd for andre, eller vil passeringstrening alene føre til en mindre redd hund? Litt vanskelig å formulere spørsmålet, håper det ga mening. Jeg vil unngå at hun skal få negative opplevelser med andre fremmede hunder, og kommer derfor til å holde henne unna dem som du skriver?

Jeg er nok veldig sent ute, i og med at Sydney har rukket å bli 6 år gammel, men jeg vil likevel spørre om råd fra dere flinke hundemennesker! Sydney har alltid vært skeptisk til andre hunder og mennesker, helt siden vi fikk henne 9 uker gammel. Passering av mennesker på tur er ikke et problem, men hun trekker seg stort sett unna dersom de ønsker å hilse (med unntak av barn). Hvis vi derimot skal passere en annen hund, hender det stort sett at hun enten stopper opp og viser en haug dempende signaler, eller forsøker å gå forbi med stor radius. Enkelte rolige hunder er helt greie å omgås. Som et annet tegn på usikkerhet (slik jeg tolker det), så hender det at hun utagerer og bjeffer. Jeg har observert at dette kun er tilfelle hvis vi er nærme huset/i nabolaget. Kan det være noe territorielt? Hun bjeffer nemlig også på dyr og mennesker hun ser fra altanen, og hvis det ringer på døra. Sydney er vår første hund, og jeg skulle så inderlig ønske at vi var bedre på sosialiseringsbiten i valpetiden. Igjen, jeg er sikkert sent ute, men er det fortsatt mulig å iallfall forbedre dette? Jeg vil tro at det vil være bedre for både oss og henne hvis hun er mer omgjengelig ovenfor andre. Jeg har forsøkt på å trene passering tidligere, men har slitt med å være konsekvent med det fordi jeg rett og slett ikke vet om det er rett sted å starte. Takker på forhånd for alle råd og tips!

Skaffet meg GIMP, og forsøkte å redigere bort selen. Slet litt med å myke ut "kantene", men synes det ble greit nok for en fersking å være? (nybegynner i å fotografere også, så bakgrunnen ble litt uheldig)

Takk for svar @Kristin_nord og mange gode tips @tillien! Det jeg bør huske er altså at blenderåpning er viktigst dersom dybdeskarphet er målet, lukkertid er viktigst hvis motivet er i bevegelse, og at høy ISO kan gi mye støy. Skal sjekke ut GIMP!

Takk for tips! Fint å ha et redigeringsprogram uansett, spesielt under særdeles vanskelige forhold som du sier?

Tusen takk? Da prøver jeg det neste gang!

Ble litt nysgjerrig på fielden etter at jeg fant denne tråden, altså! Kunne tenkt meg på en utstilling og møtt noen en gang i fremtiden ?

Da har hu prøvd seg igjen! Håper noen vil ta seg litt tid til å gi konstruktiv kritikk av bildene? På flere av bildene så hadde jeg relativt kort lukkertid pga. bevegelse, og måtte kompensere med stor blenderåpning, spesielt fordi lysforholdene ikke var de beste. Hadde ISO på auto. Er det noen som har noen lure tips til å få lyse bilder av hunder i bevegelse når lysforholdene er litt så som så, eller må jeg bare be om at sola kommer frem?? Nevnte noen dårlig lys...?? Takk på forhånd!

Hei! Nå har det seg slik at Sydney, som snart er 6 år gammel, har løpetid. Noen dager inn i løpetiden så får hun en stor atferdsendring (ikke bare denne løpetiden, også i de tidligere). Hun klarer ikke å slappe av, vrir seg i senga, piper/skriker og river i halen til det nesten ikke er pels igjen på tuppen Det er ingenting jeg kan gjøre når hun oppfører seg slik, og det hender at hun glefser hvis jeg prøver å skille henne fra halen og roe henne ned. Vi har vært i prat med veterinær, og kom frem til at Sydney er unormalt mye påvirket av hormonelle endringer i løpetiden. Han anbefalte derfor kastrering. Ville dere kastrert i en slik situasjon? Jeg er ganske sikker på at det er det beste å gjøre, da det påvirker livskvaliteten hennes veldig i løpetiden. Jeg liker likevel å høre litt andre meninger, da det er et ganske omfattende inngrep å kastrere tisper, slik jeg har forstått det. Takk på forhånd!

Vi har ihvertfall Canelana Thermo. Veldig varmt ulldekken med vind- og vannavvisende softshell på utsiden. Tåler ikke allverdens med vann, men ull er jo uansett kjent for å holde på varmen selv om det blir fuktig og vått. Dekkenet produseres også i relativt små størrelser.

Vi kjøpte inn Acana Pacifica for litt siden, og blander det inn i det gamle fôret nå Planen er å fullfôre Acana når det er tomt. Hun liker det ihvertfall godt, og hun har foreløpig ikke hatt noen reaksjoner selv om hun har litt sensitiv mage. Pacifica ble bevisst valgt på grunn av pelsen hennes som trenger en del stell, og så langt ser det ihvertfall lovende ut! Jeg vet dog ikke hvordan det ville vært for veldig aktive hunder, sånn i forhold til mengden mat.

Å herrejesus så flotte tegninger Valyria har! Skikkelig søte alle sammen?