Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store tråden for dustete Finn.no annonser!


yoloomg
 Share

Recommended Posts

En ønskes kjøpt annonse trenger da ikke å være så ille. Sikkert mange som ikke har lagt ut hunden de vurderer å omplassere på Finn, men får likevel nådd potensielle eiere på den måten. Finnes jo mange "ønskes leid" på bolig, og det er jo ofte en suksess.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 508
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@tillien okei så jeg kunne ikke dy meg med den labrador-annonsen og sendte melding. Spurte hva regnr var, navn på foreldredyr og hvorfor det er forskjellig pris på kjønn/farge. Dette er svaret jeg fik

"Mor 2.3 km og far er 1.8km" Spennende! 

Så da kan ikke vi ha en sånn? Som verken er single, pensjonister eller barnefamilie? Diskriminering mot par uten barn! 

Posted Images

18 timer siden, Smartingen skrev:

En ønskes kjøpt annonse trenger da ikke å være så ille. Sikkert mange som ikke har lagt ut hunden de vurderer å omplassere på Finn, men får likevel nådd potensielle eiere på den måten. Finnes jo mange "ønskes leid" på bolig, og det er jo ofte en suksess.

Jeg synes at når du kjøper ett dyr/ ønsker deg ett dyr, burde du klare å finne noe du selv ønsker. Om det er oppdretter eller en blanding så bør du være engasjert nok til å kunne sitte å bla, gjøre egne undersøkelser. Finne ut hva du vil. Og ikke bare gå ut ifra at folk kaster hunder etter deg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.5.2018 at 10:31 PM, Kristin_nord skrev:

Men jeg fatter ikke at man setter seg ned å skriver en ØK annonse på finn om dyr. Da er du lat da, herregud sett deg ned å bla menneske ! ?

Det har aldri slått meg at det handler om latskap. Tvert imot egentlig, det er jo en mer aktiv tilnærming enn å sitte hjemme og bla. Når det er sagt så syns jeg det kommer mer an på hva man skriver i en sånn annonse.

Dersom man ønsker seg en omplassering tenker jeg at det må være ganske smart å skrive en ønskes kjøpt annonse: fortelle litt om seg selv,  hva man ønsker seg og hva man kan tilby. Nå har jeg aldri omplassert hund selv, men ser for meg at det er både trist og tungt å måtte ta en sånn avgjørelse, sette inn annonse og deretter forholde seg til forholde seg til de mer eller mindre seriøse svar man kan få. Om det da dukket opp en annonse som jeg opplevde som noen leitet etter akkurat min hund, hadde erfaring fra min rase og virket seriøs, hadde jeg ikke nølt med å ta kontakt.

 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Nemi1 skrev:

Det har aldri slått meg at det handler om latskap. Tvert imot egentlig, det er jo en mer aktiv tilnærming enn å sitte hjemme og bla. Når det er sagt så syns jeg det kommer mer an på hva man skriver i en sånn annonse.

Dersom man ønsker seg en omplassering tenker jeg at det må være ganske smart å skrive en ønskes kjøpt annonse: fortelle litt om seg selv,  hva man ønsker seg og hva man kan tilby. Nå har jeg aldri omplassert hund selv, men ser for meg at det er både trist og tungt å måtte ta en sånn avgjørelse, sette inn annonse og deretter forholde seg til forholde seg til de mer eller mindre seriøse svar man kan få. Om det da dukket opp en annonse som jeg opplevde som noen leitet etter akkurat min hund, hadde erfaring fra min rase og virket seriøs, hadde jeg ikke nølt med å ta kontakt.

 

Jeg synes det er latskap, det koker jo over av omplasseringer på finn og andre steder.  Og da synes jeg det er latskap. 

Jeg sendte mail på en familie med en fantastisk øk annonse da jeg vurderte å omplassere Timon. Men etter å ha googla osv var dem langt ifra kjent som noen som burde ha dyr. Og sånn var det med flere jeg så der inne da vi tilfeldigvis hadde felles bekjente. 

Så jeg ville aldri gitt hunden min til noen som ikke tok kontakt med meg først. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0
Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

Jeg synes det er latskap, det koker jo over av omplasseringer på finn og andre steder.  Og da synes jeg det er latskap. 

Jeg sendte mail på en familie med en fantastisk øk annonse da jeg vurderte å omplassere Timon. Men etter å ha googla osv var dem langt ifra kjent som noen som burde ha dyr. Og sånn var det med flere jeg så der inne da vi tilfeldigvis hadde felles bekjente. 

Så jeg ville aldri gitt hunden min til noen som ikke tok kontakt med meg først. 

De som tar kontakt er ikke nødvendigvis folk som burde ha dyr, de heller? Jeg ser på det å lage en annonse for ønskes kjøpt er aktivt og tyder på at det er mer gjennomtenkt enn å falle for et bilde på impuls. Og man blir ikke god på hund av seg selv, det må være lov å begynne et sted. 

Jeg har sjekket mye omplasseringsanonnser og kom frem til st det var mye dårlig rundt om. Utrolig mye dårlig helse, høy alder og mentale brister. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mira2.0 skrev:

De som tar kontakt er ikke nødvendigvis folk som burde ha dyr, de heller? Jeg ser på det å lage en annonse for ønskes kjøpt er aktivt og tyder på at det er mer gjennomtenkt enn å falle for et bilde på impuls. Og man blir ikke god på hund av seg selv, det må være lov å begynne et sted. 

Jeg har sjekket mye omplasseringsanonnser og kom frem til st det var mye dårlig rundt om. Utrolig mye dårlig helse, høy alder og mentale brister. 

JEG mener allikevel at det er bedre å lete enn en øk annonse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase er det ikke uvanlig at veldig mange kull aldri blir annonsert skikkelig, og dermed er det også ganske vanlig med ønskes kjøpt-"annonser" (men da gjerne på grupper på Facebook og ikke Finn, da). 

Jeg ser ikke problemet. At man skulle skrive en annonse på ØK, betyr jo ikke at man ikke samtidig aktivt leter rundt i annonser, hjemmesider, raseklubber osv. Det trenger jo ikke være enten-eller ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant Ymse fordi jeg selv la ut på fb at heg ønsket en Vorsteh hann under 1 år, men forbi valpestadiet. Jeg fant på det tidspunktet ingen riktig hund på nettet, men traff blink med å legge ut selv. Ser ikke helt hvorfor det er latskap. Det er ikke alle hunder som legges ut. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk napp da jeg la ut ønskesannonse på hest. Da kunne jeg sette en veldig ærlig annonse og slippe å maile ørten annonser med for lite info med hester som egentlig ikke passer oss. Da fikk jeg respons fra hesteeiere som ute etter den typen hjem jeg kan tilby.

Fjernet den fort da, for tror jeg har funnet drømmehesten. :ahappy: 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I noen tilfeller er det sikkert latskap, men det ser jeg for meg vil komme ganske raskt frem - enten i selve annonsen eller når man tar kontakt. Personlig har jeg lagt ut annonser på Finn når jeg har ønsket å leie bolig, fremfor å reke rundt på hesblesende visninger med >50 mennesker i Oslo-gryta. Da har vi enkelt kunne beskrive hva vi er ute etter, og hva slags folk vi er, og de som har hatt noe de vil leie ut har kunnet lese igjennom annonsen i ro og mak og kunnet kontakte oss hvis de synes vi passa for dem.

Uten sammenligning for øvrig, så ser jeg for meg at å legge ut en ØK-annonse for et dyr har noen av de samme fordelene. Det gir de som har et dyr som av ulike årsaker må omplasseres mulighet til å selv finne folk som kan se ut til å klaffe, fremfor å måtte vase igjennom uendelig mange tapte anrop, merkelige e-poster og meldinger (for de er det søren klype meg nok av på Finn!). Det er vel uansett nok av useriøse mennesker som både vil kjøpe, selge og omplassere, så det gjelder å finne den metoden som gir deg størst mulighet for å oppnå målet og gir alle (seriøse) involverte parter minst mulig migrene.

Endret av Nimbus
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Smartingen skrev:

"Selger blandings hunder , De er tre uker i dag , leveringsklare Når de er 8 uker , 6 gutter , 3 jenter . Skriv gjerne litt om deg selv ,"

Men å si HVA de er blanding av, nei det får man ikke til...

 

Uten å påstå noe, så finnes det jo folk som mener at hund er hund, og at den blir som eieren ønsker/gjør den til...
Da er vel ikke blandinga så nøye vel? :P 

  • Like 3
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg måtte avlive forrige hunden min, bestemte jeg meg for at dette orker jeg ikke mer, nå får det være slutt. Men  savnet etter hund ble ualminnelig stort, samtidig som jeg følte på at jeg ikke helt orket tanken på en valp. Jeg satte  annonse inn på Finn, fikk et eneste svar! og fikk en hund som er en perfekt match for meg! Den følelsen når hunden ser på meg og jeg føler at vi ikke trenger ord for å kommunisere,,, ubetalelig!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Sitat

****** har 2 meget spesielle Schæfervalper for salg født 22.03.2018, (leveringsklare nå, meget godt sosialiserte valper) 1 tispe og 1 hanvalp med meget spesielle farger rød-brune-ulvegrå.

Ja, for grå schäfer er jo så utrolig sjeldent liksom :P Kanskje ikke like vanlig på utstillingslinjer, men likevel en veldig vanlig farge på schäfer. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sprettballen said:

Ja, for grå schäfer er jo så utrolig sjeldent liksom :P Kanskje ikke like vanlig på utstillingslinjer, men likevel en veldig vanlig farge på schäfer. 

Og faren som ikke har fylt to år enda er far til syv valpekull hos samme oppdretter ser jeg. Løp og kjøp. ?

  • Like 1
  • Confused 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutes ago, Smartingen said:

Planlagt krysning av mellom Dogo Majorca ( Ca De Bou ) og Amerikansk Bulldog (Standard). 6 av valpene var valgt kun pga utseende. Ser for meg at de havner hos små søte eldre damer som vil ha en kosehund. NOT.

Ja, det var jo virkelig noe å skryte av... Og tror de som har ørekupert hannhunden har tatt litt vel godt i, han så jo helt vanskapt ut :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Ja, det var jo virkelig noe å skryte av... Og tror de som har ørekupert hannhunden har tatt litt vel godt i, han så jo helt vanskapt ut :no:

Om du blar videre ser det ut til at den har ører. Ikke at det forbedrer så veldig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Artemis skrev:

Og faren som ikke har fylt to år enda er far til syv valpekull hos samme oppdretter ser jeg. Løp og kjøp. ?

"han er tross sin unge alder allerede far til mange flotte avkom"

Jah, for det er jo et kvalitetsstempel:ermm:
Start tidlig, bruk dem på så mange tisper som mulig, og når de har nådd maksgrensen for kull her til lands er det bare å selge ham til utlandet. (det blir gjort i stor stil)

  • Like 1
  • Confused 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21. juni 2018 at 12:00 PM, Smartingen skrev:

Planlagt krysning av mellom Dogo Majorca ( Ca De Bou ) og Amerikansk Bulldog (Standard). 6 av valpene var valgt kun pga utseende. Ser for meg at de havner hos små søte eldre damer som vil ha en kosehund. NOT.

Sweet..akkurat en sånn mix man ikke ønsker i nabolaget.. To store og potensiellt kneppe raser mixet, det kan jo ikke bli annet enn suksess..:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23.6.2018 at 8:09 AM, QUEST skrev:

Sweet..akkurat en sånn mix man ikke ønsker i nabolaget.. To store og potensiellt kneppe raser mixet, det kan jo ikke bli annet enn suksess..:blink:

Måtte faktisk inn for å sjekke, og ble letta at jeg ikke bor i nærheten av disse...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Loke er blanding mellom husky og malamute:
"Sønnen min på 13 år har fått Loke som gave..Han er 8 måned kosete, livlig, og snill hund men sønnen min på 13 år klarer ikke å håntere en så stor hund som han er. Derfor, med tungt og knust hjerte, må vi dessverre omplassere han bort til en annen familien der han får det han trenger! "

Der ble jeg provosert! HVORFOR kjøpe hund til et barn og så omplassere fordi den ble for stor for barnet?! Det er jo viden kjent at 1) man kjøper ikke hunder TIL barn 2) at de voksne alltid har ansvaret for dyrene 3) at som reeegel (unntak finnes) er det de voksne som får det store og hele ansvaret for dyret barnet hadde lyst på.

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...