Gå til innhold
Hundesonen.no

Crap—lista. Filmene som du aldri skulle sett...


Recommended Posts

Skrevet

I lys av tråder om hvilke filmer og/eller serier som anbefales innen ulike sjangre. Hva er så sinnsykt dårlig, at du ønsker du ikke hadde kastet bort tid på å se det? (Selv presterte jeg nettop å sitte oppe og se på haisommer etellerannet. Det er mulig jeg har sett dårligere filmer, men det har jeg fortrengt... )

Skrevet

Babadook, eller hva den het :P Den gav absolutt ingen mening. 

Ellers ser jeg egentlig veldig lite på film, fordi det er ekstremt sjelden jeg syns filmer er bra. 

Skrevet (endret)

'Himmelfall'..norsk møl med fullstendig utålelige Kristoffer Joner.. Deprimerende er det beste man kan si om dette 'verket'..

Finnes utallig flere men husker ikke navnet på noen omtrent, slikt som man glemmer omtrent før rulleteksten begynner.

Endret av QUEST
  • Like 1
Skrevet
40 minutter siden, Michellus skrev:

Sharknado 3. :lol: Kanskje den er dårlig, fordi jeg ikke har sett de to første?

De to første er minst like ille:lol: 
Pirahna-filmene er i samme gata:lol:

Skrevet

Sharknado er virkelig dårlige filmer,men de er så latterlige at det er morsomt.

Sand Shark er faktisk verre enn Sharknado...

Skrevet

The open house... Meningsløs, sløsing av et kjempepotensiale.

Approaching the unknown  Stort sett monolog av en plaget astronaut på vei til mars. 

Titanic 

Og sikkert ørten andre jeg her glemt navnet på :lol: 

 

Guest *Kat84*
Skrevet

De aller fleste egentlig :teehe: 

Men det jeg kan huske på nå er The Boy, The Following, Titanic, Avatar, Smokingen, Schindlers Liste (sorry folkens, men svart hvitt blir så trått, og så var den kjeeeedelig :sleep:  ), og mange andre. 

Jeg har funnet ut at for det meste så er Oscar-favoritter det som tiltaler meg absolutt minst. De blir alt for kjedelige. De er på en måte i en kategori for seg selv som jeg rett og slett ikke liker. :P 

Og så har vi alt med Bud Spencer. En eks var helt besatt av det der, men gud bedre så latterlig. Han er en enkel sjel, så det kan nok forklare at han var blodfan av den slags. :aww: 

Skrevet (endret)

Stort sett alle James Bond-filmene. Nå har jeg jo ikke sett alle, men de jeg har sett syns jeg har vært ulidelig kjedelige. Det samme går forresten med Star Wars-filmene. 

Og, dette blir vel som å banne i kjærka her inne, men Harry Potter, og alle disse filmene med tusser og troll og hobbiter er også noe makkverk :P

Endret av AnnikenK
  • Like 1
Skrevet

Siste var Cloverfield paradox. Likte de to første cloverfield filmene veldig godt, så ble ekstremt skuffet over hvor dårlig den var. 

Skrevet
6 timer siden, Michellus skrev:

Sharknado 3. :lol: Kanskje den er dårlig, fordi jeg ikke har sett de to første?

Jeg må si Sharknado 4, men jeg har ikke sett 1-3 da :lol: Ser 5'eren ligger på Netflix nå. Sikkert en skatt av en film det også :D

Skrevet

Mange jeg ikke husker, men den jeg tenker på først er Trafic med Catherine Zeta Jones og han hun var gift med, husker ikke navnet. 

Den var kritikerrost med terningkast 6 og dørgende kjedelig...

Skrevet

Av nyere filmer er det litt vanskelig å si da det, på godt og vondt, har blitt slik at man skrur av så snart man lukter lunta. Og det gjelder jo ikke i denne sammenhengen synes jeg. I gamle dager var jo det å se en film en begivenhet. Man kjørte til videoutleien, registrerte at blockbusteren som kom i går var utleid, fikk personen bak disken til å ringe til den andre avdelingen for å bekrefte at den var utleid der også og så var det å tråle gjennom endeløse rekker med VHS-kasettet og etterhvert DVD’er for å finne noe tolererbart for samtlige som skulle bruke fredagskvelden i lag med denne filmen. Så man investerte altså en del i hele prosessen og da ble jo filmen sett ferdig okke som! Og siden det kunne gå år fra en film var på kino til de ble tilgjengelig for utleie, og kinoopplevelsen var vesentlig bedre enn på en 25-tommers kasseTV, så var jeg mer på kino også. Nå er jeg bare på kino når det er noe jeg virkelig har lyst å se, og selv om det kan være skuffende så blir det aldri riktig elendig om man skal være ærlig.

Så jeg må skikkelig langt tilbake for å huske at jeg led meg gjennom en fullstendig elendig film. Det skal sies at filmene kan ha blitt sett med andre øyne i dag - vi var unge :)

1. Resten av dagen (The Remains of the Day) fra 1993 med blant andre Anthony Hopkins og Emma Thomson. Aner ikke hvordan vi havnet på denne filmen på kino, for vi var egentlig på guttetur. Beklager om noen føler seg støtt av dette, for temaet i filmen er veldig seriøst og filmen skulle være veldig trist. Men vi var 19-20 år gamle og klar for fest. Uansett, den var så gudsjammerlig kjedelig at vi flere ganger holdt på å gå. Den dama ville aldri dø og det ble så trist til slutt at vi, mens folk satt og hulket, fikk latterkrampe. Ikke mitt stolteste øyeblikk og skulle gjerne hatt hele filmen usett.

2. Race The Sun fra 1996 med blant andre Halle Berry. Dette var nok en nødfilm vi endte opp med en gang. Komplett idiotisk, fullstendig hollywoodifisert historie med absolutt alle tenkelige klisjeer man kan tenke seg i en barne/familiefilm. Om en skoleklasse (eller noe slikt) som skulle vinne et billøp med biler som gikk på solenergi. Vi bruker fremdeles filmen som referansepunkt for hvor dårlig en film kan være.

3. Head of the Family fra 1996. Denne ble nok sneket inn som forslag av guttene i gjengen som skulle se film, da «noen» gjenkjente en av skuespillerene fra et blad som ble oppbevart under senga. Litt forvirring rundt at hun het Sara i bladet og Jacquelline i filmen, men det var ingen tvil. Og selv om «vi» fikk alt vi kunne drømme om fra den kanten (hun var ikke blyg der heller) så er det størte våset jeg noen sinne har sett. Et sammensurium av ja .. nei det er nesten umulig å forklare. Man må nesten se det selv. Uten at jeg anbefaler det.

4. Brian Dennehy var en skikkelig B-film-skuespiller på 80 og 90-tallet. Tenk Steven Segal eller Jean Claude Van Damme bare uten kule karatemoves. Eller noe som helst annet som talte for ham. Av en eller annen grunn endte vi støtt og stadig opp med en av disse «TV-filmene» fra den kanten hvor han spillte en eller annen form for hardbarka purk eller no. Totalt ubrukelige filmer. I ettertid har jeg innsett at det nok ikke var mest hans feil, men manus og produksjon. Han er faktisk en OK skuespiller.

5. Den uendelige historien (The Neverending Story) fra 1984. Hypet opp i månedsvis (?) av den nydelige (den gang i alle fall) Limahl-balladen ved samme navn så var forventningene ENORME når jeg skulle se filmen. Enda viktigere var nok at filmen var basert på min absolutte favorittbok som barn. Historien var og er helt fantastisk. Skuffelsen og sjokket jeg fikk når filmen brått sluttet med et merkelig krumspring sånn cirka tilsvarende midt i boka gjorde dypt inntrykk og jeg hadde vel aldri følt meg så lurt.  Husker jeg gråt og sa at jeg skulle ønske jeg aldri hadde sett den. Jeg var 10-11 år på den tida.

Skrevet

Enemy var en film jeg kom over som jeg var dritgira på å se, men er kanskje så dårlig at jeg kommer aldri over det :huh: Donnie Darko var heller IKKE en film for meg, selv om jeg vanligvis setter pris på sære filmer...

Skrevet

Det første som ramler ned i huet mitt er Showgirls, som var så dårlig at det nesten ble kul av det. Altså, den var ikke ment å skulle være komedie, men ble det helt ufrivillig. 

Ellers skjønte jeg ikke en dritt av Sin city, og jeg måtte se Matrix flere ganger før jeg fikk noe fornuftig ut av den, og. Når jeg tenker meg om, så slet jeg veldig med hva fankern som foregikk i Sweeney Todd også. Mulig jeg har litt tungt for det, men filmer uten en klar handling forvirrer meg.

Skrevet
16 timer siden, *Kat84* skrev:

 

De aller fleste egentlig :teehe: 

 

 

Usj..du har jo helt rett i det! :P Det er utrolig mye møl som lages og det er langt mellom de gode filmene.. Mange av disse som hypes veldig opp er jo også bare sorgen, kommer på Brokeback Mountain, Titanic..( trøste og bære..og det klisset så folk mange ganger :blink:) Notting Hill og Runaway Bride ble jeg 'tvunget' til å se, uurk..Alt som smaker av romantikk og typiske actionfilmer er drepende kjedelig..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...