Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor viktig er hundens eksteriør for deg, når du 'bare' skal ha hunden til selskap/tur?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Om jeg ikke var utstillingsinteressert hadde jeg brydd meg katten om utseendet sånn sett så lenge den så rasetypisk ut (det er for eksempel MYE pommer ute og går som jeg mistenker er blandet inn Kleinspitz bak i stamtavlen, skal jeg ha pomme så vil jeg ha det, og ikke noe som er tre ganger større enn det skal være) 

 

jeg hadde dog ikke kjøpt hund med bittfeil, manglende testikler (om det var en hund til salgs som var så gammel at de skulle vært der) 

så kan man jo diskutere om det hadde vært aktuelt med kip ører istedenfor stå ører, store flekker med feil farge, feil pelsstruktur osv. Vanskelig når man ikke er i situasjonen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omtrent sånn? 

Ingen. Neste hund blir av en rase jeg ikke synes er spesielt pen, med en annen pels enn det jeg foretrekker, av en størrelse jeg synes er for liten, med en spedere kropp enn min preferanse og et helt

Ser ut som det blir en bedlington til sommeren ?

Posted Images

Jeg har nettopp kjøpt kelpie og må ærlig innrømme at jeg ikke har vært veldig opptatt av eksteriøret hans. Så lenge testikler er på plass, kroppen ser sunt bygget ut (av det jeg kan se uten å ha sånn veldig mye peiling)og at han ser ut som en kelpie så er det greit. 

Hengeører hadde jeg nok blitt litt skuffa om han hadde fått, da det ødelegger mye av inntrykket. Dog fikk jeg sheltie med lette ører og det plager meg virkelig ikke så jeg skulle nok kommet over det og. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får jeg velge så vil jeg selvsagt velge den med best eksteriør så fremt det mentale osv er på plass, men det eneste jrg er veldig opptatt av er at eksteriøret skal være funksjonelt. Bryr meg mer om manglende vinkler enn om ørefeil osv som er ubetydelig for hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er at eksteriøret er funksjonelt og bra på en måte at hunden har størst mulig sjanse til å gå gjennom livet uten skader og slitasjer grunnet dårlig eksteriør. De eksteriøre detaljene vil jeg jo gjerne også ha, men de er ikke LIKE viktige, men de er helt klart en stor del av vurderingen når jeg har et kull. F.eks. parer jeg ikke to med dårlige haler (normalt sett, gjort det 1 gang), da jeg jo helst også vil ha gode haler ikke bare alle de andre kvalitetene hundene har å by på. (og jeg har beholdt en med dårligere hale enn begge foreldra fra det kullet, ganske pen ellers da og har fått med en del av det jeg ville av andre ting)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en hund med proporsjonale vinkler, god benstamme og rette ben. Altså ikke fransk front! Det er noe som irriterer meg med alle hundene jeg har hatt - stygge, franske fronter. Dessverre er fransk front og/eller svake mellomhender en gjenganger på mine raser. Så selv med teppelagte gulv og ettergivende underlag og riktig fôring, har jeg enda ikke klart å få en hund uten de stygge, utovervridde leddene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Jeg vil ha en hund med proporsjonale vinkler, god benstamme og rette ben. Altså ikke fransk front! Det er noe som irriterer meg med alle hundene jeg har hatt - stygge, franske fronter. Dessverre er fransk front og/eller svake mellomhender en gjenganger på mine raser. Så selv med teppelagte gulv og ettergivende underlag og riktig fôring, har jeg enda ikke klart å få en hund uten de stygge, utovervridde leddene. 

Grøsser... Jeg har også en greie med franske fronter - det er så skrekkelig :lol: Willys albuer har ingen støtte av brystkassen sin, og synker inn, spesielt når han er litt dårlig trent. Det kan se helt skrekkelig ut når han står og henger :x 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Siri skrev:

Grøsser... Jeg har også en greie med franske fronter - det er så skrekkelig :lol: Willys albuer har ingen støtte av brystkassen sin, og synker inn, spesielt når han er litt dårlig trent. Det kan se helt skrekkelig ut når han står og henger :x 

Pelsen er godt for noe da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden har et funksjonelt eksteriør og er stødig mentalt, så kan den se ut som den vil for meg. Men jeg liker små spisshunder best!

Jeg er ute etter et familiemedlem og en turkompis i en hund, så det skal mye til før de ikke lever opp til forventningene her ja! 

Naturligvis er gutta mine vakrest på jord
:sleep::lol: Neida (joda..), men utseendet til B og O er helt klart sånn jeg liker hunder:ahappy:

Og like før posting kom jeg på noe som faktisk er på nippet til å være deal breaker for meg! Lang pels er no go her i heimen. Alt som har mer pels enn en buhund har for mye. Men allikevel er det ikke skrevet i stein, jeg kunne nok endt opp med hund med mer pels en gang:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 26.2.2018 at 10:21 AM, QUEST said:

Så; hvis du skal kjøpe valp uten klare mål for bruk a la utstilling eller bruks, hvor stor vekt legger du på riktig for deg, eksteriør/type/detaljer  på den tiltenkte hunden? At hunden er sunn og frisk går jeg ut fra at alle ønsker, så akkurat den biten hopper vi over her. 

Ingen. Neste hund blir av en rase jeg ikke synes er spesielt pen, med en annen pels enn det jeg foretrekker, av en størrelse jeg synes er for liten, med en spedere kropp enn min preferanse og et helt annet uttrykk enn det jeg liker. Den blir vel fin etterhvert vil jeg tro. Denne gangen er det helt andre ting enn det estetiske som spiller en rolle. Med andre ord et helt sykt voksent, fornuftig, "riktig" og kanskje temmelig kjedelig rasevalg. Skal holde dere skjønnhetsidealiserende vesener oppdatert jeg, om det er lurest å velge hund kun basert på innmat sånn som hundefolket anbefaler andre å gjøre, eller om jeg angrer hver gang jeg står opp om morran og ser trynet på det dumme dyret :P

  • Like 1
  • Haha 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Mari said:

Ingen. Neste hund blir av en rase jeg ikke synes er spesielt pen, med en annen pels enn det jeg foretrekker, av en størrelse jeg synes er for liten, med en spedere kropp enn min preferanse og et helt annet uttrykk enn det jeg liker. Den blir vel fin etterhvert vil jeg tro. Denne gangen er det helt andre ting enn det estetiske som spiller en rolle. Med andre ord et helt sykt voksent, fornuftig, "riktig" og kanskje temmelig kjedelig rasevalg. Skal holde dere skjønnhetsidealiserende vesener oppdatert jeg, om det er lurest å velge hund kun basert på innmat sånn som hundefolket anbefaler andre å gjøre, eller om jeg angrer hver gang jeg står opp om morran og ser trynet på det dumme dyret :P

Hva har du bestemt deg for da Mari? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den må være pen til sin rase å være, sånn tilfelle jeg finner på å stille den ut en eller annen gang (man har den jo i 10-15 år og det er lang tid å ombestemme seg på). Skal jeg ha hund som 'er som den er utseendemessig' adopterer jeg en gatemix som ingen vil ha. Og selvsagt skal bikkja være funksjonell. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vanskelig når jeg primært ønsker hund til utstilling neste gang ;) Men uansett ønsker jeg en hund som er pen i mine øyne og som følger rasestandard. At den kommer i flere forskjellige farger så jeg har litt å velge mellom er et pluss, selv om det jeg ønsker meg er en sort puddel :icon_redface: Det jeg vet er at uansett om hunden viser seg å være ‘stygg’ så blir jeg like glad i den :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ba om å ikke få den fineste i kullet til Kasko, fordi jeg ikke var interessert i å stille. Nå var "ikke den fineste" likevel en veldig pen og korrekt basenji, han har bare ikke like flashy tegninger som broren har. Hadde han trivdes med utstillingssetting, så hadde jeg nok stilt han mer. Tar gjerne hund med utstillingsfeil (så sant det ikke påvirker helsa) om jeg ikke har planer om å stille. Og syns det er viktig å være ærlig på om jeg har ambisjoner om å stille eller ikke, når jeg henvender meg som valpekjøper. 

Neste hund har jeg ønsker om å stille, samt at det blir på avtale så oppdretter skal ta henne med seg. Så da vil jeg gjerne ha en korrekt valp og regner med å få det. :)

 

 

 

Endret av Raksha
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke ha hunder med bittfeil eller andre skavanker som kan påvirke hunden negativt. Ellers samsvarer ikke mine tanker om hvordan raser skal se ut eksteriørt alltid med det eksteriøret som vinner mest på utstilling. Jeg liker moderate, funksjonelle hunder som både ser ut som de kan, og med fysisk letthet i praksis kan, utføre det arbeidet rasestandarden ble skrevet etter. At de i tillegg har korrekt eksteriør i følge (min tolkning av) rasestandard uten noen overdrevne trekk er også noe jeg ser etter, men jeg velger heller noe som ser ut som en blanding med funksjonelt eksteriør, over en mer rasetypisk hund med grov bygning og andre trekk jeg anser for å være en hemsko i praktisk bruk. 

Mulig jeg hadde vektlagt farge og estetisk flashy eksteriør mer om jeg bare skulle hatt hund til selskap og kos, men det kommer jeg neppe til å måtte ta stilling til. Om jeg havner i en situasjon der jeg ikke lenger kan bruke hundene aktivt til noe fornuftig, legger jeg nok heller opp for å få et friere liv til å gjøre andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger ikke utstillingsstjerna i kullet, men jeg vil gjerne ha en pen hund fordeom. Rocky var ikke en voldsomt edel beagle, han var en grov type, men han var fremdeles pen slik han var, på tross av en flekk feil farge her og der, lang rygg osv, det var ingen tvil om at han var en beagle. :P 
Jeg kommer nok til å takke nei om jeg får tilbud om en hund med tydelig ustillingsfeil, for jeg vil ha muligheten til å ta turen på en utstilling uten å bli diska hver gang f.eks. Selvom jeg nok ikke kommer til å reise landet rundt på utstillinger så er det jo et par - 3 stykker innenfor rimelighetens grenser her i området hvert år. 
At eksteriøret er funksjonelt er uansett førstepri. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.2.2018 at 5:54 PM, Orca skrev:

Jeg er veldig opptatt av hundens utseende, men ikke på den måten at den må samsvare med hva som når opp på utstilling. Ofte liker jeg hunder som ser veldig ikke-rasetypiske ut. Feks på min rase liker jeg ting som er feil... Min har for høyt ansatte ører, og jeg liker halen hennes lang og uklippet... Og jeg liker når hundene er høyere på bena enn de skal være. Og at de er såkalt "snipete". Liker når det er minst mulig lepper. Den ene fielden jeg kjenner er såkaldt snipete for rasen. Men det er en av tingene jeg synes gjør henne så pen. Samme med min Lotta. Jeg synes hennes høye ørefeste gjør henne finere enn de som har "korrekt" ørefeste. 

Det er litt det jeg tenker på i denne sammenhengen, for på en del raser så er det nettopp det som ikke er rasetypiske som er mest funksjonelle, og dermed, som @enna skrev, penest. For seriøst, dyfunksjonelt kan da umulig være pent, eller? Så rasetypisk er ikke et automatisk synonym med pent. Ta frøkna mi, som hadde fått klar beskjed om å pelle seg ut av enhver utstilling. Hun har for lange bein, og for lang kropp, hun er elegant. Og sånt skal man selvfølgelig ikke ha noe av hos chihuahuaer, de skal være korte, butte og uelegante. Hodet er feil, og hun har for mye muskler. Alt dette gjør henne langt mer funksjonell enn de rasetypiske chi'ene. Hun kan hoppe opp på ting som er i hvert fall 80 cm høye, hun kan klatre oppover fjellskrenter som er nesten helt loddrette, og hun har ingen problemer med å flakse rundt i høy blåbærlyng offroad i skogen. I tillegg har hun ikke så utstående øyne som veldig mange har, ei heller den brede plasseringen av øynene. Alle tenna hadde hun plass til, og alle ramla ut helt av seg selv. Alt dette er ikke rasetypisk, men gjør at hun ikke ser stein gæern ut, som alt for mange utstillings-chihuahuaer gjør. I hennes tilfelle vil jeg si at ikke rasetypisk er en fordel, og gjør henne penere overall. Det samme gjelder jo en del andre rase også, hvor rasetypisk = noe riv, ruskende galt. Det bør ikke klassifiseres som pent. 

Dessuten, for meg er det det som skiller frøkna mi fra andre, det som gjør henne unik, som er mest sjarmerende. Det mest synlige er ørene. De står opp som de skal, men bare så vidt. Så når hun danser avgårde, så vipper øretippene opp og ned. De har ikke den spensten de skal ha, men det har ingen praktisk betydning for henne, så jeg synes det bare er kjempesjarmis, et ekstra og godt synlig tegn på at hun er glad og koser seg <3

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.2.2018 at 7:22 PM, Tonje skrev:

Jeg har nettopp kjøpt kelpie og må ærlig innrømme at jeg ikke har vært veldig opptatt av eksteriøret hans. Så lenge testikler er på plass, kroppen ser sunt bygget ut (av det jeg kan se uten å ha sånn veldig mye peiling)og at han ser ut som en kelpie så er det greit. 

Hengeører hadde jeg nok blitt litt skuffa om han hadde fått, da det ødelegger mye av inntrykket. Dog fikk jeg sheltie med lette ører og det plager meg virkelig ikke så jeg skulle nok kommet over det og. 

Hvor har du kjøpt fra? ?

Sheltie med lette ører ser fortsatt ut som en sheltie for meg, men en kelpie med hengeører ser ut som en blandinshund ? Uff! Innsiden er selvsagt viktigst. Men det har mye å si for utseende ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...