Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor viktig er hundens eksteriør for deg, når du 'bare' skal ha hunden til selskap/tur?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Da jeg drev med utstillinger for en del år tilbake siden, kjøpte jeg jo hvalper med håp om at de skulle bli 'brukbare' i så måte også. Nå som jeg er lite utstillingsinteressert så vil hunden fortrinnsvis bli brukt til 'bare' tur/familiehund. Jeg ønsker jo selvsagt en frisk og mentalt bra hund men sett bortsett fra det, så har jeg ikke så helt få ønsker om den komme de hundens eksteriør..  Faktisk har jeg flere ønsker i så måte enn jeg egentlig innbilte meg i utgangspunktet..:ahappy: Siden jeg stort sett har hatt omplasseringshunder de senere år, så har liksom den biten ikke vært så aktuell, de har kommet med det eksteriøret /typen de har. 

På de fleste raser er det jo typeforskjeller ute og går og jeg har klare preferanser og 'liker ikke' på min 'nye ' rase, selv om hunden egentlig ikke er tenkt til utstillingsbruk  i første omgang men 'bare' hushund. Så utvalget mtp oppdrettere skrumpet plutselig inn noe mer enn jeg sånn i utgangspunktet hadde trodd. 

Så; hvis du skal kjøpe valp uten klare mål for bruk a la utstilling eller bruks, hvor stor vekt legger du på riktig for deg, eksteriør/type/detaljer  på den tiltenkte hunden? At hunden er sunn og frisk går jeg ut fra at alle ønsker, så akkurat den biten hopper vi over her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omtrent sånn? 

Ingen. Neste hund blir av en rase jeg ikke synes er spesielt pen, med en annen pels enn det jeg foretrekker, av en størrelse jeg synes er for liten, med en spedere kropp enn min preferanse og et helt

Ser ut som det blir en bedlington til sommeren ?

Posted Images

Jeg er jo så shallow at jeg helst vil ha noe pent å se på når jeg må omgås dyret daglig liksom :P Så for meg vil det nok være viktig at hunden ser velbygd og bra ut, sånn som rasen skal se ut. Jeg hadde ikke kjøpt en valp av min rase der jeg så at den ville få en dårlig fawnfarge, f eks... eller som hadde alt for lyse øyne. 

Jepp - shallow, that's me :aww: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Som du sier så er helse av stor betydning, og eksteriørfeil som for eksempel feil bitt kan gi problemer. Hvis bittet er så veldig feil at tenner dunker opp i ganen, eller det blir vanskelig å tygge (som jeg også har hørt om :| ) så går det jo utover hundens helse og velvære. 

Ellers så måtte jo hunden hatt en sunn konstruksjon som ikke gav noe større fare for helseplager. 

For meg hadde pelstype vært avgjørende. Jeg vil ikke ha lang pels fordi jeg vil ikke plukke kvister og mose ut av pelsen hver gang jeg har vært i skogen. Det kan de få enten de er 20 eller 50 cm høye. Og pelsstell generelt for meg er ikke av stor interesse, så det å ikke bruke mye tid på det er et krav til det rent fysiske. 

Men som andre sier så vil jeg gjerne ha en hund som ser ut som den rasen den skal være. Med unntak av papillon. Aragon hadde for mye pels, og for lang pels, men det er slik jeg foretrekker dem, så de kan godt være utypiske der. Det er penest i mitt hode. :lol: 

Men nå er jeg nå såpass bestemt på rase fremover at for meg så er det ikke så mye å velge mellom i forhold til farge, så jeg slipper litt billig unna der :P 
Og så lenge kun import er et alternativ så vil jeg ha i pose og sekk, og da blir det med ulveklør i behold og B/T fargen :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri kjøpt en hund med tanke på at dette skulle bli en utstillingshund. Men jeg vil at rasen jeg kjøper ser ut som rasen. Om den ikke er helt perfekt gjør meg ingenting. Jeg har tross alt en hund med haleknekk.  Nå som jeg har blitt mer erfaren er jeg mer opptatt av at eksteriøret skal være funksjonelt og jeg misliker disse utstillings linjene som går imot det mer overdrevne.  På min rase ser man jo mye av dette og jeg kjenner at jeg heller da kunne hatt en type løps linje-hund eller en mix, som kanskje ville gjort det dårlig på utstilling, men som jeg personlig synes så bra ut.  Men jeg liker jo også det estetiske og vakre, så det er jo greit at hunden er vakker å se på!

Endret av Djervekvinnen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke kjøpt rase mtp. utstilling selv. Selv om jeg har prøvd meg etpar ganger på utstilling da jeg fikk en hund det var vits å stille. Jeg har heller ikke vært så nøye på at foreldrene er mye stilte. At de har en utstilling eller to bak seg for å vise at de ser sånn noenlunde ut som den rasen de er, synes jeg er greit, men ut over det så spiller ikke utstillingsresultater noe rolle for meg. Rasen jeg skal ha nå denne gangen bryr jeg meg katta om utstillingsresultater, da det ikke er viktig for meg. Det er viktigere at foreldrene kan vise til at de har gode bruksegenskaper og en MH etc. som jeg liker. 

Jeg har jo preferanser på type da, det må jeg innrømme, men så lenge det er en fuksjonell kropp, så er det viktigst. Pelsfarge og øyefarge spiller noe inn, men det er bare om alt annet stemmer. Jeg liker egentlig ikke veldig lyse øyne, da de fort blir veldig stirrende. Men jeg sitter nå her med en hund som har lysere øyne enn jeg liker, og jeg er like glad i hunden for det om. Jeg har også preferanse på størrelse, så jeg styrer unna oppdrettere som har en tendens til å få store hunder, og jeg kikker på foreldrenes størrelse når jeg vurderer kull.

Endret av Sprettballen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg endel om eksteriøret, spesielt et pent hode er jeg opptatt av. Hode og ører... :sleep: Også silhuetten bryr jeg meg om. Men man blir jo glad i bikkja uansett, så selv om jeg grøsser av greyhounds med ståører så hadde jeg nok klart å leve med det hjemme dersom det skulle dukke opp. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Th3a skrev:

Jeg bryr meg endel om eksteriøret, spesielt et pent hode er jeg opptatt av. Hode og ører... :sleep: Også silhuetten bryr jeg meg om. Men man blir jo glad i bikkja uansett, så selv om jeg grøsser av greyhounds med ståører så hadde jeg nok klart å leve med det hjemme dersom det skulle dukke opp. :P

Ører har en del å si ja..lette ører på hunder med vipp eller rosenører , eller 'take off' ører på raser med hengeører er veldig forstyrrende ja, absolutt enig :) 

Ører plasert for langt ut på sidene er heller ikke pent, det gir hundene et 'sorry' utrykk som ikke er ønskelig.

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke hunder for sellskap og tur. Om bikkja jager bra, kan den egentlig se ut som en krakk. Men så var det den indre utstillingstanta, da. Som er shallow, slik Siri beskriver, og som vil ha noe pent å se på. Så ja, jeg glor mye på bikkjene. Hver dag faktisk. Og ekstra mye på de peneste. For det ER jo mer gøy med pene hunder, enn stygge...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger jeg en utstillingsstjerne? Nix! Vil jeg at hunden skal se ut som sin rase? JA! Jeg vil i itgangspunktet ikke ha en hund med diskvalifiserende feil som bittfeil feks. Og jeg er veldig opptatt av ører ? For det gjør mye med hundens utseende faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha funksjonelt eksteriør. Funksjonelt er vakkert. Funksjonelle vinkler, god muskulatur, gode bevegelser. 

At noen kan bli skadet eller syke med årene og dermed får endret eksteriør av den grunn endrer ikke hva jeg syns om hunden. Men i utgangspunktet må valpen ha gode forutsetninger for funksjonelt eksteriør på alle måter. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nå har jeg ikke hunder for sellskap og tur. Om bikkja jager bra, kan den egentlig se ut som en krakk. Men så var det den indre utstillingstanta, da. Som er shallow, slik Siri beskriver, og som vil ha noe pent å se på. Så ja, jeg glor mye på bikkjene. Hver dag faktisk. Og ekstra mye på de peneste. For det ER jo mer gøy med pene hunder, enn stygge...

Ja ikke sant? :ahappy: Jeg kan likegodt 'oute' meg selv i samme slengen..jeg er mer shallow i så måte enn jeg sånn egentlig hadde trodd..:blink: Jaja, vi liker vel alle å tro litt bedre om oss selv enn det egentlig  er grunnlag for..:P

Endret av QUEST
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Ja ikke sant? :ahappy: Jeg kan likegodt 'oute' meg selv i samme slengen..jeg er mer shallow i så måte enn jeg sånn egentlig hadde trodd..:blink: Jaja, vi liker vel alle å tro litt bedre om oss selv enn det sånn egentlig  er grunnlag for..:P

Jeg tror man får en viss miljøskade som aktiv utstiller i et antall år :P

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Pringlen skrev:

Nå har jeg ikke hunder for sellskap og tur. Om bikkja jager bra, kan den egentlig se ut som en krakk. Men så var det den indre utstillingstanta, da. Som er shallow, slik Siri beskriver, og som vil ha noe pent å se på. Så ja, jeg glor mye på bikkjene. Hver dag faktisk. Og ekstra mye på de peneste. For det ER jo mer gøy med pene hunder, enn stygge...

Som når de - helst i nybørsta tilstand for mine hunder - stiller seg opp og skuer utover sitt rike, i DEN posituren, som du bare håper de holder til du får rota fram kameraet og kommet i rett posisjon :aww: 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg tror man får en viss miljøskade som aktiv utstiller i et antall år :P

Nehhhhhh... kan jeg da aldri tenke meg... Man får bare et visst "blikk" for hva som er vakkert :whistle: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:
19 minutter siden, Pringlen skrev:

 

Som når de - helst i nybørsta tilstand for mine hunder - stiller seg opp og skuer utover sitt rike, i DEN posituren, som du bare håper de holder til du får rota fram kameraet og kommet i rett posisjon

Omtrent sånn? 

image.jpg

  • Haha 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Siri skrev:

Som når de - helst i nybørsta tilstand for mine hunder - stiller seg opp og skuer utover sitt rike, i DEN posituren, som du bare håper de holder til du får rota fram kameraet og kommet i rett posisjon :aww: 

Nehhhhhh... kan jeg da aldri tenke meg... Man får bare et visst "blikk" for hva som er vakkert :whistle: 

Jepp, eller traver av gårde med DET steget :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge bikkja har en konstruksjon som gjør at den er frisk og ligner nogenlunde på rasen sin, er ikke utseende noe viktig for meg. Den jeg har nå hadde nok vært ledd av i utstillingsringen, men er frisk og rask eller. Ser ut som en vanlig golden, bare minus noen cm i mankehøyde og en hel del pels. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kjøpte Midas så synes jeg ikke tollere var spesielt pene hunder :P Jeg ville ha den hannhunden med det peneste eksteriøret av de i kullet. Den ble valgt ut til meg fordi jeg hadde mer ambisjoner enn de som skulle ha den andre hannhunden. Etterhvert ble jo han den vakreste som kunne ha eksistert på denne jord. Nå når jeg skal ha hund igjen så er jeg opptatt av et pent ansikt og en muskuløs og funksjonell kropp. Jeg vil ikke ha overdrevent av hverken det ene eller det andre, men jeg vil gjerne ha en valp som er fin eksteriørmessig selv om vi ikke kommer til å dukke opp på så voldsomt mange utstillinger. Noen ganger så går det som er ønsket på utstilling langt forbi det jeg synes er fint i en rase. Så jeg kan synes at hunder som ikke ville gjort det bra på utstilling er mye penere enn de som gjør det bra på utstilling. Det er noen raser jeg bare ikke synes er fine, og da ville jeg ikke valgt den rasen selv om mye annet kunne ha passet meg. Vil gjerne ha en hund jeg kan hvile øynene på og tenke på hvor vakker den er. For meg er det sånn at jeg velger rase ut ifra hva jeg skal bruke den til, mentalitet og helse, men når rasen er valgt så ønsker jeg en så pen hund som mulig innenfor den rasen :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortsett fra den generelle «ramma» (størrlese og anatomi) og pelstype/lengde så kan jeg ikke helt se for meg at det betyr noe som helst for meg. Når folk snakker om tegninger, fargekombinasjoner, øyefarge, snutefarge, øretype eller hva det nå måtte være som noe avgjørende for valg av rase/hund/individ så skjønner jeg egentlig fint lite. Annet enn at vi er alle forskjellige :D Så innefor de rasene jeg ser for meg å eie, så  bryr jeg meg fint lite om slike detaljer.

Men så har jeg da mine grenser jeg også, selv om de fleste av dem går på praktiske ting som størrelse (tja ... 15-35kg?) og pelslengde (ikke collie-lang, selv om det kan være pent). Jeg ser heller ikke for meg at jeg aktivt skulle gå ut å lete etter noe annet enn hunder med litt sånn ulveanatomi og pels. Altså ikke barter, korte snuter, pels som totalt skjuler kroppsfasongen osv. Men skulle en slik finne veien til meg på et eller annet vis, så hadde jeg nok smeltet for den og, bare personligheten var på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha saluki hovedsakelig basert på utseende da... Så det er åpenbart viktig for meg :P Jeg synes også basenjien er umåtelig vakker, og det fins sikkert raser som hadde passet godt inn hos oss, men som jeg velger bort kun fordi jeg ikke liker utseendet :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig opptatt av hundens utseende, men ikke på den måten at den må samsvare med hva som når opp på utstilling. Ofte liker jeg hunder som ser veldig ikke-rasetypiske ut. Feks på min rase liker jeg ting som er feil... Min har for høyt ansatte ører, og jeg liker halen hennes lang og uklippet... Og jeg liker når hundene er høyere på bena enn de skal være. Og at de er såkalt "snipete". Liker når det er minst mulig lepper. Den ene fielden jeg kjenner er såkaldt snipete for rasen. Men det er en av tingene jeg synes gjør henne så pen. Samme med min Lotta. Jeg synes hennes høye ørefeste gjør henne finere enn de som har "korrekt" ørefeste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...