Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke( n) hunderase(r) ligner du på? :D OBS ; egenskaper ikke eksteriør


Recommended Posts

Skrevet

Ja som overskriften sier, hvilke(n) rase( r) hadde du bestått av, hvis du var hund? Igjen, det er ikke eksteriøret vi snakker om her men rasenes egenskaper :ahappy:

@*Kat84*; mente jeg kunne ligne på beauceron , hvilket jeg ikke er uenig i men ved nærmere ettertanke er det nok en god dose basenji i meg også..bl.a så er jeg absolutt mest omgjengelig med motsatt kjønn, eller foretrekker motsatt kjønns selskap :ahappy:

Skrevet (endret)
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg tror det er en fordel om den rasen ikke finnes...

*dauer* :D Just det samme har jeg tenkt om 'min' rase..:P

For å si det slik; det hadde vært en krevende rase for spesiellt interesserte..absolutt ikke noe  for førstegangseiere..

Endret av QUEST
  • Haha 1
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

*dauer* :D Just det samme har jeg tenkt om 'min' rase..:P

For å si det slik; det hadde vært en krevende rase for spesiellt interesserte..absolutt ikke noe  for førstegangseiere..

Er ikke noe jeg ville hatt i hus i hvertfall. Svært varierende arbeidslyst, ustabilt gemytt, elendig helse. Tja... 

  • Haha 5
Skrevet

En impulsiv sak med tidvis frynsete nerver og en deilig småschizo blanding mellom folkesky og oversosial  - med halvdårlig helse.
Ikke noe jeg hadde kjøpt ihvertfall.. :sleep:

Skrevet
Just now, Anette said:

Altså, jeg MÅ jo være en Cavalier jeg da, vi har jo samme sykdommene :P

Håper bare ikke du har like mye hår på labbene som en cavalier... *grøsser over cavaliertøfler*

  • Haha 3
Skrevet

Jeg tror jeg ville ha vært en blanding mellom engelsk bulldog, en terrier av noe slag, en eller annen obskur rase ingen har hørt om, og en pit bull.
- EB fordi jeg ikke har verdens beste helse. Kunne ha valgt andre raser, men selv om oppgaven spesifiserte "ikke utseende", så ligner jeg fysisk på bulldogens bygning. I hvert fall litt (jeg mangler musklene). Jeg har all vekta fra hoftekammen og opp, null rompe å snakke om, og tynne bein. Jeg ser ut som en ball med to pinner som stikker ut nederst :P 
- Er sta som er terrier.
- Er også sær og går mine egne veier, så noe snåle greier må inn i blandingen.
- Og så er jeg snillest mot andre arter enn min egen, så derav pit'n (innser at pit også er terrier, men jeg er såpass mye terrier, tror jeg, at to må til). Har jeg lavt blodsukker, og i tillegg må lage mat, er jeg direkte mannevond.

Altså, jeg fatter ikke hvordan kona har holdt ut med meg i 20 år :ahappy:

Skrevet

Utseendemessig er det nok engelsk bulldog.

Jeg jobber hardt og lenge når jeg må men er vanskelig å få ut av sofaen ellers, jeg er en merkelig blanding av sosial og tilbaketrukket, jeg er sta på noen områder og veldig ettergivende på andre. Jeg hater konflikter, strekker meg lenger enn det er sunt for å gjøre andre glade, og bryr meg ikke om meg selv. Helsa er ikke noe å avle på, ikke gemyttet heller. Men jeg er lojal og beskyttende når det kommer til de jeg er glad i, jeg stiller alltid opp og nåde den som gjør en jeg bryr meg om noe vondt. Jeg tar det desto hardere når jeg gjør noen jeg bryr meg om vondt, og tilgir aldri meg selv for noe. Jeg kunne gjerne gått i hi og sovet meg gjennom vinteren, høst og vår er mine årstider og jeg elsker torden, å sitte under teppet og se på regnet, lukta av røsslyng, og de menneskene jeg er glad i. 

Så jeg tror jeg må være en skikkelig gatemix...

Skrevet

Hm..etter å ha lest svarene her ( meg selv innbefattet) så tror jeg vi skal være glade for at vi er født som mennesker.. I motsatt fall er det vel en viss fare for at vi hadde havna bak låven ..:P

  • Like 3
  • Haha 4
Skrevet

Jeg hadde nok havnet bak låven både på grunn av dårlig helse og ustabilt gemytt :P Så jeg burde jo absolutt ikke avles på. Men så var det den selvinnsikten da. Jeg vet ærlig talt ikke om det finnes hunder som er så til tider grumpy som meg, det er derfor jeg liker hunder så godt :D 
 

  • Haha 1
Skrevet

Jeg hadde nok vært en skikkelig kjøter av ukjent opphav

Resursforsvar til tusen, sosial med de jeg liker, hyggelig med de jeg må, ellers foretrekker jeg folk på såpass god avstand at jeg ikke må forholde meg til dem. En god dose av både vakt og vokt av typen "Draco dormien nunquam titillandus". Glad i mat, tidvis lat men rastløs, arbeidsom med rett motivasjon. Sta, egen og selvstendig. Helsa er vel ellers sånn passe grei (har ingen spesifikke plager). 

  • Like 1
Guest Mira2.0
Skrevet

Særs introvert og reservert, elsker disiplin og orden, liker ikke fremmede. Skarp, men lojal til tusen ovenfor de jeg liker. Tja, tror ikke mange ville hatt meg som hund :teehe:

Guest *Kat84*
Skrevet

Reservert mot fremmede, beskyttende for "flokken" min, og jeg foretrekker de jeg har enten laget eller valgt selv. :aww: 
Fremstår som vennlig innstilt, og ikke truende før jeg har behov for det. Heldigvis ikke ofte jeg må smelle neven i bordet og si i fra. Det blir ikke nødvendigvis pent :whistle: 

Foretrekker å gjøre det som passer meg, og om mulig så finner jeg en måte jeg heller kan gjøre det som passer meg. Skal man se an hundeår vil jeg påstå at jeg har hatt god helse. Jeg nærmer meg vel 150 år eller noe i hundeverden, så litt vondter her og der begynner å bli obligatorisk :P 

Jeg er vel litt beauceron og litt terrier. :P Kanskje ikke den beste miksen, men jeg er i hvert fall under kontroll. Det tok sin tid, men...  :aww: 

Skrevet
Just now, *Kat84* said:

 

Jeg er vel litt beauceron og litt terrier. :P Kanskje ikke den beste miksen, men jeg er i hvert fall under kontroll. Det tok sin tid, men...  :aww: 

Omtrent det jeg tenkte om meg selv da jeg så denne tråden:D

Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Omtrent det jeg tenkte om meg selv da jeg så denne tråden:D

Det er vel en grunn til at vi har endt opp med akkurat det vi har :P 

Skrevet
1 time siden, Snøfrost skrev:

Jeg hadde nok vært en skikkelig kjøter av ukjent opphav

Resursforsvar til tusen, sosial med de jeg liker, hyggelig med de jeg må, ellers foretrekker jeg folk på såpass god avstand at jeg ikke må forholde meg til dem. En god dose av både vakt og vokt av typen "Draco dormien nunquam titillandus". Glad i mat, tidvis lat men rastløs, arbeidsom med rett motivasjon. Sta, egen og selvstendig. Helsa er vel ellers sånn passe grei (har ingen spesifikke plager). 

Tror vi er av samme rase :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg må vel si at jeg er blanding av golden- og labradorretriever. Golden: rolig, sedat, godslig og snill, hjelpsom. Men kan bite hvis jeg blir provosert. Labrador: glad i mat, godt humør.

Men så må jeg visst blande inn en rase med vannskrekk. For jeg innser at jeg er vannhund med minus som fortegn.

Skrevet (endret)

Muligens en type reservert mynde av noe slag. 

Er noe reservert mot fremmede, kresen i matveien, liker ikke dårlig vær, liker å slappe av og kose meg, men liker også å være ute på tur. Trenger ikke mye mentalstimuli og fysisk trim for å trives.  Liker best å henge med likesinnede, og er konfliktsky.

Endret av Djervekvinnen
Skrevet

Tror jeg hadde vært en Alaska huskey med helsen til en engelsk bulldog :aww:

I utgangspunktet veldig aktiv, alltid klar for å jobbe fysisk, enkel og grei men kan være kreativ, liker å ha folk rundt meg, men har ikke behov for å være sosial hele tiden. 

Så har vi helsebiten, jeg hadde nok vært avlivet for mange år siden hadde jeg vært hund for å si det sånn  :aww:

 

Skrevet
1 minutt siden, Snoffe skrev:

Tror jeg hadde vært en Alaska huskey med helsen til en engelsk bulldog :aww:

I utgangspunktet veldig aktiv, alltid klar for å jobbe fysisk, enkel og grei men kan være kreativ, liker å ha folk rundt meg, men har ikke behov for å være sosial hele tiden. 

Så har vi helsebiten, jeg hadde nok vært avlivet for mange år siden hadde jeg vært hund for å si det sånn  :aww:

Tror vi er fra samme kull :lol:

Skrevet

Jeg hadde vært avlivet for lengst pga fysisk helse...

Men mentalt:
Masse energi/stress, snill og blid (husker ikke sist jeg var sint), overdrevent sosial og glad i folk, positiv, redd alt mulig og generelt veldig pinglete. Hadde definitivt hatt sep.angst bare basert på at jeg er skikkelig husredd :lol: 

Så det jeg beskriver er egentlig en blanding av gutta mine... Banzai har et tonn av energi, han er den snilleste hunden på jord og er hypersosial på grensa til slitsom og er generelt bare blid og positiv til alt.
Ori er snill og glad i de han kjenner, men redd og pinglete og han har sepangst.

 :lol::lol: 


 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...