Jump to content
Hundesonen.no

Overta voksen hund vs. valp


Milli123
 Share

Recommended Posts

Flere fordeler med det :) De fleste voksne hunder er husrene, kan som oftest være hjemme alene og har lært noen "husregler". Du ser også litt mer hva du får enn med en valp hvor personlighet etc. kan endre seg når den vokser opp. Ulempen kan være diverse uvaner og diller den har fått av eller fått lov til å ha hos tidligere eier. Rett og slett fordi vi prioriterer ulikt :) Noen har nulltoleranse på bjeffing men lever fint med at hunden drar litt i båndet. En annen ulempe er kanskje alder, overtar du en eldre hund har den jo færre år igjen å leve samt at diverse helseproblemer grunnet alder kan dukke opp før heller enn senere. 

Link to comment
Share on other sites

Det spørs jo litt på alderen på hunden! Er den ett år eller fem år? En yngre hund er nok enklere å forme selv. Får du deg en voksen hund gir du også hunden en ny mulighet og vet mer om personligheten :) 

En annen fordel er at du kan starte å gå lange turer med en gang! 

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville forsikret meg om at hunden er godt sosialisert og miljøtrent. Med voksne hunder/unghunder ville jeg nok også bedt om en prøveperiode for å se om hunden passer inn og trives med dens nye hjem, rutiner og hverdag. :) Det er lett å si at en hund er ukomplisert, trygg og grei, men det trenger jo ikke nødvendigvis å stemme. Gi hunden tid til å slå seg til ro og vise seg som seg selv før dere avgjør om dere vil gjennomføre kjøpet. Valper på 8 uker har man langt større sjanse til å prege og utvikle som man selv vil, og er i de fleste tilfeller heller ikke negativt påvirket av miljøet rundt dem, som noen eldre hunder kan være. 

Hunden jeg har nå var 6 mnd da jeg hentet han, men jeg kommer nok til å gå for valp (8 uker) neste gang det kommer hund i hus. 

Link to comment
Share on other sites

Jeg har overtatt en voksen hund og var veldig fornøyd med det. Han var ingen problemhund og måtte omplasseres pga eiers helse. Han sklei flott inn i vår lille familie og vi hadde mange gode år sammen.

Det jeg ville passet på, om jeg var deg, var at hunden er trygg, sikker i miljøer og vant til det som den skal utsettes for og leve med hos deg. Det kommer jo an på hvordan du bor, hva du skal bruke den til, hvordan livet ditt ser ut og familien din. Har dere barn, bør den være vant til dem. Har dere katt/smådyr, bør den enten ha så lite jakt i seg at det ikke vil bli noe problem, eller være vant til denne typen dyr. Det beste er vel at den er trygg og sosial og har hatt et mest mulig normalt liv :)

Da vår kom inn i familien, hadde vi en voksen hund og en voksen katt fra før av. De gikk flott overens med det samme, så vi var nok heldige der. Samtidig burde jo sunde hunder gjøre det, men det kan jo være greit at første møte er på et nøytralt område ute på tur f.eks. Og at dere de første dagene holder dem litt adskilt og gir dem space. Så er det fint at nyhunden får sin egen seng og har sine ting sånn at den føler seg hjemme :)

Jeg kan gjerne overta en voksen hund igjen. Jeg synes det er så mange fordeler med det. Slipper valpetiden og unghundstiden og går rett over på en voksen hund. Veldig høvelig! Den må så klart være egnet til sitt bruk og tåle det livet den skal leve hos meg med tanke på miljø og sånt. Så er den frisk og rask både fysisk og psykisk, synes jeg bare det er vinn-vinn med voksen hund. 

Link to comment
Share on other sites

Jeg over tok en nesten voksen hund(han var da straks 1 år) for snart 8 år siden og har ikke angret. Han hadde selvfølgelig sine diller, men de var ikke vanskelig å plukke av han. Han kunne være alene hjemme og var husrein. 

For meg er det ingen tvil, jeg foretrekker nok en voksen hund, fremfor valp. Jeg er nok ikke så glad i valpetiden egentlig. Selv om jeg sikkert en gang kommer til å skaffe meg valp engang også :) Men jeg har nok en forkjærlighet for voksne omplasseringshunder :D :heart: Det er så mange voksne hunder som trenger et godt og kjærlig hjem :)

Edited by Mardina
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Veldig enig med Mardina her :) Mange. Hunder som blir omplassert er eet ingenting 'galt' med som sådan, det kan enten være endringer i familiesituasjoner eller hunden har havnet i uegnet hje m. Både har hatt og har flere omplasseringshunder og som Mardina sier, det  finnes mange flotte omplasseringshunder som trenger et nytt hjem :) 

Link to comment
Share on other sites

Jeg har overtatt to på drøyt året og ei på fire år.  Det avhenger jo veldig av bakgrunnen til hunden og hundens mentalitet, samt ny eiers vilje til å legge til rette.

Første fikk jeg fra oppdretter - hun var i grunnen et uskrevet blad. Bare lykkelig. Hadde levd i flokk og bare vært en av gjengen. Skled rett inn hos oss. Slet litt med renslighet på henne. Men det løste seg etterhvert.

Andre var "skal skytes" - hadde levd med vold, mas og stress. Han måtte det MYE jobbing til for å nå inn til. Han hadde et stressnivå som ikke lignet noe, og måtte ha hjelp til å mestre verden og livet generelt. Må legge til at han ble en fantastisk hund :wub: 

Sistnevnte var "problemhund" i så måte at hun ikke trivdes i byen, og hadde noen redsler og diller. Men hun krevde ikke jobb forsåvidt, hun trengte bare en plass hvor hun passet inn og kunne trives. Så der var jobben å bare ta henne som hun var. 

Tar gjerne i mot en omplasseringshund igjen om det passer seg sånn en gang. Fordelen slik jeg ser det er at man slipper valpetiden, renslighetstrening, hunden "kan" verden fra før, så sant den har hatt et bra hjem før. 

Minuset er jo at man mister valpetiden. Men får ikke fulgt valpen og har ikke kontroll over hva den er tillært osv. Men min erfaring er at man blir like glad i en omplasseringshund som en valp, og man får formet en omplasseringshund også endel, de formes av hjemmet de havner i sålenge det er en god match :) 

 

Edited by Raksha
Link to comment
Share on other sites

9 timer siden, Tobiz skrev:

Hva tenker dere er fordeler og ulemper ved å overta en voksen hund istedenfor valp? Tenker da ikke på en "problemhund". En voksen hund er jo også ny i familien, på et nytt sted osv. Hva bør man tenke på ift. tilvenning til det ene og det andre?..

Fordeler og ulemper er nevnt ganske greit over her, men mtp. omstilling til nytt hjem for voksne hunder går det ofte enklere enn vi tror, hunder er meget tilpasningsdyktige dyr :) 

Det er dog en ny hverdag for dem, nye relasjoner og nye inntrykk. En voksen hund har hatt tid til å sette seg i system og vaner, både gode og dårlige, samt dannet bånd til seg selv og andre. For noen går det raskt å tilpasse seg en ny hverdag, andre trenger litt mer tid.

4 timer siden, Tobiz skrev:

Hva med det praktiske, tenker f.eks hvor mye fri/ferie man bør beregne for at hunden skal bli kjent/trygg, med utg.pkt. i at hunden er vant til å være alene flere timer hos tidligere eier? 

Er hunden trygg med å være alene, så tenker jeg at man trenger ikke nødvendig bruke så mye tid på nettopp det - bare se til at hunden slår seg til ro før man begynner levne den. Jeg liker å ha litt tid til å bli kjent med nye hunder, valper som voksne, så derfor til å overta dem i ferier.

———

Jeg har overtatt to voksne hunder med to helt forskjellige utgangspunkt. Første var 1,5 år gammel familiehund med diverse diller, hun hadde både separasjonsangst og et enormt ressursforsvar. For henne var det en stor påkjennelse å komme inn i et nytt hjem med høyere aktivitets- og stressnivå, hun trengte tid for å slå seg til ro.

Hund nummer to var 3 år når hun kom hit fra en sauegård og knapt nok sett verden, noe man skulle tro var et dårlig utgangspunkt. Men hun tok seg inn i ny hverdag uten noen problemer, et par unoter hun hadde skapt seg endret seg raskt, deriblant var hun jo ikke husren. Hun var oppvokst ute i flokk, det som tok lengst tid å bli komfortabel med var å være alene inne uten andre hunder, spesielt i store rom - da å slå seg til ro og ikke ødelegge ting. Ved god hjelp av den andre hunden i hus, er hun nå blitt tryggheten selv også alene :) 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg ser stort sett bare fordeler med å ta over voksne hunder , derfor foretrekker jeg det når muligheten er der.

Det er ikke slik at hunder ikke kan omskoleres og tilpasse seg. Omplasseringshunden jeg har nå var utrygg i miljøer og lydvar når jeg fikk han. Han bodde jo langt til skogs som trekkhunder flest og hadde aldri vært inne i et hus..bare det å gå i en trapp var farlig og vanskelig. Nå er han stødig i alle situasjoner . Han kjører tog, ferge, kano og småbåter uten problemer. Han fungerer like godt midt i Oslo som langt til skogs. 

Det eneste han fortsatt synes er litt ubehagelig er å sove i telt. Men siden han er husky med god pels er ikke det noen krise  :P

De fleste av mine omplasseringshunder har tilpasset seg mine regler og min livstil raskt. De som har hatt problemer har hatt en genetisk mentalt svakhet i tilegg til dårlig eiere. De som "bare " har hatt dårlige eiere har fungert godt etter litt jobb. 

Sosialisering med mennesker og andre hunder er den ene biten jeg hadde vært nøye på at var på plass om jeg skulle tatt over en omplasseringshund. Og hjemme-alene trening.  Alt av miljø og oppdragelse er det egentlig ingen aldersgrense på. 

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes det kommer litt an på type hund og hva slags hjem hunden har hatt før. En bra whippet hadde jeg ikke nølt med å overta som voksen, for altså, med mindre man går inn for det, er det vel grenser for hvor mye galt man kan gjøre slik at man "ødelegger" en whippet. Worst case må du jobbe med innkalling og passe på at det ikke er mat å stjele, satt på spissen. Flere whippeter omplasseres dog for at de ikke kan være alene, men nå tenker jeg en hund som ikke har noen feil i den forstand, bare uvaner.

En schäfer, hvert fall bruks og evt. andre av de mer hardcore brukshundene hadde jeg vært mye mer skeptisk til å ta i mot som omplasseringshund. Hvert fall hvis den kom fra en vanlig familie som innså de hadde tatt seg vann over hodet. Som da har en hund som kanskje ikke er tilstrekkelig sosialisert(men nok til at en mer sosial rase hadde klart seg fint), har fått ha sine diller som f.eks. utagere i bånd, vokte hjemmet etc. Diller som tar mye lengre tid å jobbe bort. Unntaket er vel hunder som har innkjøpt med tanke på NRH eller lignende og som kanskje ikke var sosiale _nok_(men sosial nok for meg og mine ambisjoner) og som hadde fått en god oppdragelse og oppvekst tilpasset rasen. Ulempen der, for min del, hadde jo vært at hunden sannsynligvis var grunntrent. Så har tidligere eier slurva der, så er det mye å rette opp igjen treningsmessig. 

Så valp vs. voksen er litt raseavhengig, selv om det så klart er mest individavhengig. Det lureste du gjør om du vurderer omplasseringshund er å ha minst en måned prøvetid, slik at du kan se om det er en hund som passer inn hos deg. 

Link to comment
Share on other sites

Jeg er veldig spent på dette selv da jeg i løpet av våren/sommeren kommer til å kjøpe en voksen hund, og mange spør meg om jeg ikke synes det er trist at jeg ikke får oppleve valpetiden. Flere påstår også at jeg ikke kommer til å få samme bånd til den som min første hund siden jeg ikke hadde den fra den var valp, men selv synes jeg det er innmari deilig å få slippe valpetiden. Så lenge en voksen hund ikke har mye baggasje og diller, så tror jeg det er en ganske god løsning. 

Når jeg overtar den nye hunden kommer jeg nok til å være hjemme med den første uka, eventuelt lenger hvis det trengs, gå gode turer og bare bli kjent med hunden. Venne den til rutiner osv. Tror det kommer til å gå veldig greit, men så kjenner jeg jo den eventuelle hunden som havner hos meg fra før da. :P

Link to comment
Share on other sites

Akkurat nå, Th3a skrev:

Jeg er veldig spent på dette selv da jeg i løpet av våren/sommeren kommer til å kjøpe en voksen hund, og mange spør meg om jeg ikke synes det er trist at jeg ikke får oppleve valpetiden. Flere påstår også at jeg ikke kommer til å få samme bånd til den som min første hund siden jeg ikke hadde den fra den var valp, men selv synes jeg det er innmari deilig å få slippe valpetiden. Så lenge en voksen hund ikke har mye baggasje og diller, så tror jeg det er en ganske god løsning. 

Når jeg overtar den nye hunden kommer jeg nok til å være hjemme med den første uka, eventuelt lenger hvis det trengs, gå gode turer og bare bli kjent med hunden. Venne den til rutiner osv. Tror det kommer til å gå veldig greit, men så kjenner jeg jo den eventuelle hunden som havner hos meg fra før da. :P

Jeg skal jo ikke uttale meg om andre men for egen del har 'båndet' jeg har til hundene ingenting med om jeg har hatt de fra valp eller overtok de som voksne. Jeg merker ingen forskjell der. 

Enig med hvalpetida..hvalper er søte de men det er godt når de har blitt voksne :ahappy:

Legger til litt; at man ikke skulle få samme 'bånd' til ett eldre dyr som en valp, etterhvert, syns jeg høres merkelig ut. Hvis man adopterer et barn på 8 år versus en baby, får man ikke samme bånd til disse barna etterhvert? 

Edited by QUEST
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, Th3a skrev:

Jeg er veldig spent på dette selv da jeg i løpet av våren/sommeren kommer til å kjøpe en voksen hund, og mange spør meg om jeg ikke synes det er trist at jeg ikke får oppleve valpetiden. Flere påstår også at jeg ikke kommer til å få samme bånd til den som min første hund siden jeg ikke hadde den fra den var valp, men selv synes jeg det er innmari deilig å få slippe valpetiden. Så lenge en voksen hund ikke har mye baggasje og diller, så tror jeg det er en ganske god løsning. 

Når jeg overtar den nye hunden kommer jeg nok til å være hjemme med den første uka, eventuelt lenger hvis det trengs, gå gode turer og bare bli kjent med hunden. Venne den til rutiner osv. Tror det kommer til å gå veldig greit, men så kjenner jeg jo den eventuelle hunden som havner hos meg fra før da. :P

Det er bare tull. Jeg har like sterkt bånd til de jeg har kjøpt som voksne, som de jeg har hatt fra de er valper. Om det er noen forskjell, så er det basert på individ, ikke hvor gammel hunden var da jeg fikk den. Jeg har hatt 5 valper og 4 jeg har tatt over som voksne. Hva jeg foretrekker kommer litt an på hva jeg skal bruke hunden til. Om jeg skal ha en hund å konkurrere i lydighet med, vil jeg kjøpe den som valp og bygge den opp mot det helt fra den er liten. Andre kan sikkert gjøre en like god jobb som meg der, men ikke lik. Så det vil jeg ha kontroll på selv. Trekkhunder syns jeg det er veldig behagelig å slippe unghundtiden med. Valper er jo enkle, de krever ikke så mye. Men jeg syns det er slitsomt og kronglete med unghunder som begynner å kreve en del, men som ikke er gamle nok til å bli med de voksne hundene på trening. Derfor blir nok neste husky også voksen. Men kjøpt fra noen som er flinke med hund og trener den fornuftig opp. Jeg kjøper ikke en voksen omplasseringshusky som eier mener at sikkert vil bli en god trekkhund fordi den liker å trekke. Skal jeg ta hele jobben fra bunnen, så foretrekker jeg en valp uten masse unoter, fra gode linjer. Ikke en voksen hund som man ikke aner om noen gang vil bli en god trekkhund. 

Link to comment
Share on other sites

2 timer siden, Th3a skrev:

Flere påstår også at jeg ikke kommer til å få samme bånd til den som min første hund siden jeg ikke hadde den fra den var valp, men selv synes jeg det er innmari deilig å få slippe valpetiden.

Akkurat dette ville jeg ikke bekymret meg med overhodet :) 

Man får kanskje ikke formet hunden på samme måte som om han hadde den fra valpealder, men hunder knytter seg veldig raskt til nye mennesker. Noen kan finne på å irritere seg over enkelte vaner eller personlighetstrekk med det samme, men etterhvert blir det endel av hvorfor man knytter seg til dem.

Av de to jeg har overtatt, så er den siste virkelig en once in a lifetime-type hund, noe jeg ikke har følt for noen av de andre. Misforstå meg rett, jeg elsker alle sammen, men denne har noe spesielt som er umulig å sette fingeren på. Jeg har et sterkere forhold/tilhørighet og mye bedre kjemi med den, kontra den andre voksne jeg kjøpte som valp (siste valpen kan jeg ikke si noe om, ettersom den er bare valpen enda).

Link to comment
Share on other sites

Så jeg skrev litt kronglete - altså jeg er uenig i det folk har sagt til meg. Jeg har ingen problemer med å skulle knytte meg til en voksen hund på samme måte som en valp, det har jeg selv erfart etter å ha hatt en husky i ett år gjennom eiers kreftbehandling. Jeg elsker den hunden helt vilt. :)

Link to comment
Share on other sites

Hottie var min øyensten, min hjertevenn, en match av de sjeldne. Hun fikk jeg som 4åring. Så de som mener man ikke får samme bånd med omplasseringshudner har enten ikke testa eller fått hund de ikke har fungert med uansett. Eneste minuset, om det klaffer, for det må det jo enten det er voksen eller valp, er at man risikerer å ikke få like lang tid med dem som man kunne fått med en valp. 

 

 

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...