Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bare lurer på hvordan det er å ha hunder i forskjellige størrelser. La oss si at om man har to hunder på 15 kilo, er de da like sterke som en hund på 30 kilo? Eller la oss si at man har tre hunder på 10 kilo da, er da de like sterke som en på 30 kilo? Tenkte bare sånn generelt? Jeg er bare litt bekymra på om jeg klarer å holde en hund igjen om den plutselig får ferten av en katt eller noe? Det er hunder og dyr har jo instinkter som kanskje tar litt overhånd  selv om de har lært det. De kan jo plutselig bli døve :blink:. Men det er jo forskjellig på forskjellige hunder og individer da og noen hunder som er mere på og livlige enn andre. Er det noe forskjell på å ha tre hunder som veier 10 kilo og tilsammen 30 kilo eller to på 15 kilo som de er 30 kilo tilsammen eller å ha kun en hund på 30 kilo?

Ser at dette virker veldig bokstavelig men tok bare disse kiloene som ett forslag.

Det er nok mye enklere å gå med fem chihuahua enn å gå med fem engelsk settere? Bare satt litt på spissen?

Hva har antall hunder og antall kilo å si i det daglige?

Beklager for dårlig ordlegging her og mye surr.

Skrevet

For meg er det stor forskjell på hundene. Akkurat nå veier flokken totalt 35 kg tenker jeg, mens det er lettere å gå med disse tre sammen enn alene med springerhannen (23 kg) jeg hadde tidligere. Rent fysisk er det vel også individbasert hvor mye trekk-kraft hver hund genererer, basert på trekkvilje, bygning og fysisk form. 

Skrevet

Den vanskeligste hunden jeg har hatt å "holde fast" som krevde mest energi av meg når han bestemte seg for å få: var en liten Toller hannhund. Rottweiler og Schäferhund var piece of cake sammenlignet med han. 

Skrevet

Jeg tror tyngdepunktet har mye å si. Når min hund på 22 kilo legger sjela si i å komme bort til noe kaster hun seg frem og trekker lavt langs bakken, da er det som å prøvd å dra med seg en betongklump. 

Grensa mi går ved 25 kilo vilter hund. Jeg er ikke spesielt sterk, men det klarer jeg å ha kontroll på. Er du redd for å ikke ha kontroll er jo magebelte eller grime fine hjelpemidler

Skrevet

Man må huske på at hunder har instinkter og man kan aldri vite 100% bestandig hva de tenker. Man kan ha en lydig hund, men plutselig kommer det en hare fra intet og hundens jaktinnstinkt tar over. (hvis hunden har det da) Ofte tar instinkter over for lydighet, hvis man ikke er en supergod hundetrener. Poenget er at jeg mener at man MÅ ha den fysiske styrken som trengs for å klare å kontrollere hunden i spesiell tilfeller. Hvis det skulle skje noe.

Jeg har to hunder på til sammen 85 kg, og jeg bruker for eksempel ikke sele på dem. Jeg har halsbånd fordi det gjør dem litt mindre sterke. Det finnes også grimer man kan bruke. Det har jeg brukt i visse situasjoner hvor jeg måtte ha total kontroll.  Jeg klarer fysisk å holde igjen mine, men jeg må sette i all kraft jeg har.  Og ikke alltid lett i nedoverbakke for eksempel, eller hvis det er glatt ute. (må alltid ha piggsko ute på glatta!) Og jeg vil si mine hunder er lydige, og de går pent i bånd begge to, men i noen situasjoner blir de ville (katter, andre smådyr, møte med kjente og ukjente folk :P)

For min del må jeg kun ha 1 hund pr. arm. Noe mer enn det synes jeg blir for mye å holde styr på. Og med bare 1 hund kan jeg nok ha hatt det meste av hunderaser, men jeg er ikke veldig pinglete heller da :P  Vet jo at en boerboel hanne og hunder i den gata er helt sykt sterke og trengs særlig kontroll over.

  • Like 2
Skrevet

Jeg går med to malamutet og shibaen samtidig. Det er over 80 kg til sammen. Har magebelte på meg og seler på de. Shibaene og malamutehannen ligger stort sett i selen mens vi går. Tispa er ikke så trekkvillig, så det gjør at jeg kan gå med alle tre. Når hun legger seg på i tillegg, må jeg holde hardt igjen. Det skjer om vi møter dyr som sau, rein, elg osv. Da er det bare å stoppe, og vente til dyrene er borte og bikkjene har roa seg. Må vi forbi, kan jeg ta tak i halsbånda på de store og dra de med meg. Men det krever mye krefter.. i terrenget går jeg svært sjelden med alle tre, mest på veier og større stier med god bredde og lettgått terreng. 

Jeg håndterer mye hund gjennom jobben, og det er utrolig stor forskjell på hvor mye hundene legger seg i båndet. Det et ikke sjelden jeg blir overraska over hvor hardt mindre bikkjer kan trekke. 

Guest lijenta
Skrevet

Nå har jeg bare 28 kg i trekk og der er det greit for han kan jeg si FRAM til og da trekkern. Vimekommen på 6 kg han må jeg holde øye med så jeg ikke trokker på eller drar med meg eller sant

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Flere hunder gir mer trekkraft enn tilsvarende vekta av en dobbelt så stor hund. I tillegg syns jeg dobling av antall hunder gir mer enn dobling av trekkraft. Altså 4 hunder trekker mer enn dobbelt så mye som 2. Men nå snakker jeg om hunder som skal trekke selvfølgelig. Hva man klarer å gå med handler like mye om lydighet og din teknikk. 

Skrevet

Jeg KAN gå med opp til 4 (ikke spent opp som når de trekker ved å merke, da har jeg ikke sjans!), men vanligvis går jeg med 2, evt 2 og en som enten er ung valp eller gammel eller som går fint i bånd (har pr idag en av hver av de 3). Jeg går med seler på dem riktignok. Tar jeg de i halsbånd så kunne jeg vel håndtert flere, men det er ikke behagelig for hverken meg eller hundene. De har en god "stopp" kommando, og også en "bak" kommando for partier med dårlig feste og bratte nedoverbakker. 
 

Skrevet

Jeg synes det er mer slitsomt å holde igjen 3 hunder på +/- 35 kg til sammen enn det var å holde en hund på ca. 30 kg. Når alle tre legger seg i selen(vi ser en katt f.eks), så merkes det virkelig, selv om hver og en ikke er så stor eller så sterk i seg selv. Den store jeg hadde på nesten 30 kg. var definitivt sterk, og VILLE hun noe, så merka du det, for å si det mildt. Nå er jeg høy og veier en del i beinbygning, så jeg har ikke hatt noe problem med å holde igjen hundene, men jeg må jo ta i litt når de virkelig legger seg i selene. 

En annen utfordring, synes jeg selv, med å ha tre små kontra en stor, er jo at disse tre har hver sine bånd og trekker ikke nødvendigvis jevnt i samme retning. Ofte får du rykk og gjerne litt i forskjellige retninger. Det gjør det vanskeligere å holde kontroll over når de blir litt gærne. I motsetning til når du bare har en hund. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...