Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, jeg synes at rasen har alt jeg ønsker meg. Enkelt og greit.  

Australsk kelpie er bortimot perfekt som aktiv trening og turkompis for meg. Det eneste jeg kommer på som jeg kunne klart meg uten er den vanvittig effektive tungen.    Edit:  Det er ute

Skrevet
Just now, bernertryne said:

En kleiner münsterländer vi ikke har lenger :D Oops

hah! naja. Sveitsisk mynde altså. Jeg synes jo appenzeller ser mer ut som mynde enn Berner, menne :P 

Skrevet
2 timer siden, JeanetteH skrev:

Er vel bare en ting jeg iblant tenker at jeg "mangler" og det er at de har litt variabel trekklyst. De vil jo så gjerne løpe MED meg, men ikke alltid i trekk. Har en som er helt uten trekklyst (Talli), hennes mor (Blaze) var ett udyr med en vanvittig trekkskalle, Arya (barnebarn til Blaze og datter til Talli) har trekkskalle og løper til hun stuper. Sinner er flink og blir flinkere og flinkere, men har måtte lære det. Saint ser ut til at hun blir en ok trekkhund. 

Er vel nesten bare det jeg savner, litt mer "husky" rett og slett :lol: Men så passer jo ikke husky meg på noen andre områder, så da forblir jeg med den rasen som iblant mangler en ubetydelig greie når alt kommer til alt :P 

Gir du ikke trekkhundgaranti altså! :o

Begge mine har hatt trekkhundgenet. (Skulle ønske jeg hadde utnyttet det mer på B bare), og nå har det blitt sånn "må ha" på rasen. ❤ Noe jeg ikke ante at jeg ville ha i en hund før! 

***

Men ja en god kelpie har alt jeg ønsker meg. Lettstelt pels, passe størrelse, og brukskapasiteten / lette å belønne, passe myke. Men det som virkelig har fått meg til å falle er hvor mye personlighet de har. De -må- være så kosete og rare som Balrog og Skessa. :wub: (Og når jeg har hatt to nære slektninger så vet jeg jo ikke alltid hva som er rase og hva som er linjene.)

Welsh springer har alt jeg ønsker meg i en aktiv familiehund men mangler det ekstra giret kelpien har. Men absolutt en herlig og livlig rase som hadde vært nok om jeg ikke vil trene / konkurrere like mye lenger. Litt mye pelsstell for oss har det vist seg i praksis, selv om det i teorien burde være helt overkommelig. 

Skrevet

Min Bedlis er den perfekte hunden for meg, men om jeg kunne plukke og velge vekk så hadde den vært:

 

- 10cm større 

- mindre samkjønnsagressjon

- ikke hatt så fordømt bløt j****pels

 

Ellers er de faktisk ganske så perfekte ❤️

Jeg har funnet ut at storpuddelen oppfyller alle disse tre kravene her, men der igjen mangler det den tøffheten og skarpheten jeg liker i Bedlisen. 

Så jeg kommer til å stå mellom disse rasene uten å kunne bestemme meg i evig tid ?

Skrevet

Perfekte? 
Nja ja. Altså jeg kunne overhodet ikke tenkt meg å bytte ut Siberian Husky i noe annet. De er det nærmeste jeg kommer perfekte hunder for meg. Enkle hunder med tydelig språk, fungerer godt i flokk og er lettvinne på den måten at man aldri trenger kle på de noe uansett vær. Alltid glade for tur/trening og "naturelskende" rase. Jobber gjerne både i trekk og med f.eks. kløv, samtidig som , i alle fall mine er noen skikkelige kjælegriser(har hørt noen med andre erfaringer, og min første var heller ikke helt der), og er letthåndterlige. Sta og viljesterke, samtidig som de er myke på mange måter. 
Jeg hadde jo ikke trengt jaktlysta nødvendigvis (spesielt mer kattevennlige kunne vært kjekt for meg personlig), og noen ganger kunne de kanskje vært hakket mer førermyke uten å miste viljestyrken og selvstendigheten. 

At de røyter, må holdes i bånd, og er ernergiske som gjør at de finner på bøll om det blir litt for mange rolige dager anser jeg som noe problem med rasen.

Alt i alt, ca 90-95% perfekte? 

Skrevet

Selv føler jeg at jeg har fått det jeg har kjøpt, uavhengig av rase. 

For å ta de jeg har vært innom, men ikke kommer til å ha fler av:

Doberman: overhode ikke min greie. Men jeg hadde et flott eksemplar, trekklyst, jaktlyst, galskap, bunnsolid mentalitet og sosialt. Forsøk 2 var stikk motsatt...

Korthåret vorsteh: akkurat hva jeg forventer av kv: jaktegenskaper, lettlært, førerorientert, enkel hund, trekklyst, bunnsolid mentalt og sosialt og helse. Desverre kan jeg ikke lenger jakte med fuglis.

Dogo canario: her må jeg hatt flaks med individet! Bunn solid mentalt og sosialt. Inkl med andre hunder. Lettlært, flott "løs gårdshund" , lp hund og whatever man måtte ha lyst til å trene. Helse som ca forventet. Altså ikke helt på topp.

Haldenstøver: det visste jeg på forhånd: dette er verdens triveligste og søteste bikkjer, men de er svært ujevne jaktmessig. Noen få er gode, noen er brukbare, resten er dritt. Vår var det siste

Det er de rasene det IKKE blir fler av her...

Så da har jeg:

Strihåret dachshund: fikk jeg slengt på meg som 9-åring.. Det tok noen år før jeg skjønte hva jeg hadde. Men, det er en totalpakke jeg ikke kommer forbi: jaktegenskaper, selvsikkerhet, sosialitet, helse. Personligheter... Om jeg skulle ønske noe mer, er det at rasen har jevnt bedre søk og viltfinnerevne, og alle kunne hatt trimmefrie pelser. Men dette er på individ og linjenivå - ikke rase. Utstillingslinjene skylder jo både jaktegenskaper, lyst og mentalitet. Så dette er en delt rase!

Hygenhund: kommer egentlig ikke på noe negativt? Jaktlyst, egenskaper, mentalitet, sosialitet, helse - check :) De er tjuvradder uten like, da...red: men, de er brukbare trekkhunder...

Skrevet

Den perfekte rase for meg er belgisk fårehund- tervueren Desverre er ikke  jeg for tiden noe godt emne til å eie en brukshund. Dessuten er det praktisk med en mindre familiehund.

Jeg skulle ønske noen kunne fått avlet frem en nordisk variant av JRT med pels tilpasset det nordiske klimaet. Jeg er litt lei at hunden lett fryser og er værsjuk... Ellers kunne jeg klart meg uten samkjønnsaggresjonen. Hadde vært greit med bittelitt lengre lunte noen ganger...

Skrevet

Beagle, nei, overhodet ikke. Jeg elsket mentaliteten til Rocky, han var stødig som et fjell. Vanvittig godt språk med andre hunder og taklet alle situasjoner han havnet i. Selvom han fikk bank av noen mer ustødige individer så ble han aldri redd/aggresiv mot noen. Og strikken hans var laaaaaaang før han satte på plass små bøller, og når han gjorde det så var det ikke mer enn å få dem i bakken og vente til de ga seg. Ikke mer tenner i bruk enn nødvendig. (Ikke at det skjedde ofte at han måtte fikse selv, jeg lærte fort å fjerne ham fra slike situasjoner, ny med hund som jeg var.) Valper var plagsomme små pirayaer, men han rørte dem aldri, aldri utenom dempede signaler og med lyd. Han kom rett til meg når det ble for mye, og ba meg fjerne de der små udyra som hang i ørene hans i tide og utide. :lol: Lydnivået kan jeg heller ikke klage på, han var stort sett en stille kar, når vi fikk trent vekk lyden når han var ung. 

Jeg lærte i hvertfall hva jeg ikke vil ha. Han ble for selvstendig, i form av radius, jeg ønsker en hund som naturlig jobber tettere på fører. Jeg vil heller ikke ha en utpreget jakthund igjen, med mindre jeg skal bruke den til jakt etc. Spor er dritgøy, men sporhund kan jeg få uten å velge drivende rase. Han ble for sta/street smart for min smak. 

Og dette føler jeg, jeg kan finne i collien. Jeg liker begge hårlagsvariantene utifra det jeg har lest og hørt og sett på videoer. Og de få individene jeg har møtt av langhårs varianten ila årene gir mersmak. 
Jeg liker væremåten, jeg liker førbarheten, jeg elsker, elsker, elsker snappene til perfect image med hundene som så naturlig går sammen med ungene. :wub: Jeg har falt hardt for rasen, nettopp fordi den virker til å treffe på de aller fleste punktene mine. Kan bli med på det meste, men krever ikke at du hverken trener til nm i lydighet eller triatlon. Omgjengelig og med et godt hode og mild væremåte, sosiale mot folk, men uten å bli for volsomme for meg. Så gjenstår det bare å se om jeg er enig når det en dag kommer en i hus. :) 

  • Like 1
Skrevet

Av det jeg har nå, så er hun tilnærmet perfekt for mitt bruk nå.

Pittesmå brister som fort høy i stress, og like ikke valper, og kan være litt røff i lek med andre hunder. Så er ho samlet helt hva jeg ville ha.

 

Skrevet

Ja!! Ønsker bittelitt mer førerorientert,ellers perfekte for meg pr.idag.Størrelsen er flott,pelsen er flott,de er solide mentalt,har ikke for mye vakt eller lyd generelt.Omgjengelige med begge kjønn,veldig stødige m valper og har svært lite jaktlyst!! Og et stort pluss,de er vakre i mine øyne!!

 

Skrevet

Nope .

Nope.

Det betyr ikke at jeg ikke er fornøyd med de. 

Men den ene rasen bjeffer . Jeg hater bjeffing. 

Den andre rasen røyter ekstremt og er i sterkeste laget for min fysiske helse.

 

Skrevet

Er komplett det samme som perfekt? For det var vel det som var spørsmålet? Om rasen var komplett, ikke perfekt? 

Jeg har levende vesener, de er ikke perfekte. Heldigvis, for en si :)   

Skrevet

Pomeranian: 

- For mye vokt i form av bjeffing. Min er absolutt ikke den verste da hun sjeldent bjeffer bare for å bjeffe. Men det er omtrent kloremerker i parketten når det ringer på feks.

det er vel også det eneste. Med ny rase merker jeg det er deilig med litt størrelse og mindre pels. Men har aldri tenkt over det som et problem.

 

Whippet:

- Mareritt som valp, behagelig som unghund og forhåpentligvis voksen

- Fryser lett. En tur i skogen med bålkos resulterer i en hund som sitter og rister og syns synd i seg selv. 

Leste før jeg skaffet meg rasen at de Har veldig lett for å få seperasjonsangst og at de er ekstremt flokkavhengige. Jeg har aldri hatt en hund som bryr seg så lite om hvem hun er med bare hun får ligge nærmt og få varme. Om jeg forlater rommet driter hun langt i det. Og det er veldig deilig. Ingen problem med seperasjonsangst heller.

Skrevet

Ja egentlig tror jeg det. Er fornøyd med lynnet, kropp og utseende, pelslengde og egenskapene (allsidigheten).
Skulle den vært helt perfekt ville den vært røytefri. Men igjen, null pelstell og så godt som selvrensende.



Eller altså, det er jo ting jeg ville hatt litt mer eller litt mindre av sikkert, men for meg passer rasen meg helt perfekt. Og kanskje spesielt akkurat det individet jeg har, det blir store potesokker å fylle for nestemann. Til tross for mange veterinærbesøk de siste årene, men det har liksom ikke noe med rasen å gjøre.
Skrevet

Ja, generelt sett har mine hunder det jeg ønsker meg. De er muligens litt dumme, men til gjengjeld har de svært høy emosjonell intelligens :P

Schæfer (som jeg hadde før) innfridde også alle mine krav egentlig. Jeg er ikke ferdig med den rasen hvis man kan si det sånn. 

Hvis rasene jeg hadde ikke innfridde, så hadde jeg nok valgt annen type hund. På individnivå så kunne de nok vært litt mer det ene og litt mindre det andre. Men det har ingenting med raseegenskaper å gjøre. Og sånn vil det jo alltid være. Ingen er "perfekte". Ikke hunder heller. For øvrig pleier hundene mine å vokse på meg og etter hvert som vi blir bedre kjent, jo mer perfekt blir hunden for meg.  

  • Like 1
Skrevet

Australsk kelpie er bortimot perfekt som aktiv trening og turkompis for meg. Det eneste jeg kommer på som jeg kunne klart meg uten er den vanvittig effektive tungen. :P

 

Edit: 

Det er uten tvil flere raser som også kunne passet meg bra, og noen som er "nesten" like bra. Det er ikke gitt at neste hund blir en ak, vi får se an behov og mål/planer for hundeholdet når den tid kommer :)

 

  • Like 3
Skrevet

Sikkert jeg som skrev det om at nesten alle må inngå noen form for kompromiss...

Eneste delen av kelpiepakka jeg kunne vært for uten er at de er som små bulldosere/panserpadder/jeggårrettpåsammehvajegstøterpå, altså ikke akkurat kroppsmyke hunder. Og det savner jeg litt iblant fra de hundene jeg hadde før, men så er det alt det andre som veier opp så da lærer jeg meg å leve med å bli meid ned med jevne mellomrom :P 

Ellers er de alt jeg ønsker meg i en hund :heart:

  • Like 2
Skrevet

Jeg er kjipingen :lol: Nei, min rase er ikke alt jeg ønsker meg. Kompremiet mitt var størrelsen, men ser jeg ikke kommer til å gå på det kompremiet igjen.

Pyrre:

For liten rett å slett

For lite futt, motor å arbeidsvilje

For svak mentalitet

..blandingen min er tilnærmet perfekt, problemet er jo bare at hun er blanding. Hadde det vært rase hadde jeg kjøpt en til. Eneste jeg savner er litt trekkhode :)

 

Skrevet
Akkurat nå, Kristiin skrev:

..blandingen min er tilnærmet perfekt, problemet er jo bare at hun er blanding. Hadde det vært rase hadde jeg kjøpt en til. Eneste jeg savner er litt trekkhode :)

Men hun kunne glatt gått som briard, hun der da... hun var jo en kloning av Willy  :P 

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Men hun kunne glatt gått som briard, hun der da... hun var jo en kloning av Willy  :P 

Jo, tankene har jo gått innom en sånn pelsball et par ganger :P Men hadde hun vært briard hadde mitt pelsstell blitt sett på som skammende, er fremme med maskina litt for ofte :lol: De er så fine med pels, men full briardpels er for mye å hanskes for meg :o

...men man skal aldri si aldri:fear:

Edit

Om Willy er trekkmaskin gir det rasen noen plusser i margen altså :D

 

Skrevet
4 minutter siden, Kristiin skrev:

Jo, tankene har jo gått innom en sånn pelsball et par ganger :P Men hadde hun vært briard hadde mitt pelsstell blitt sett på som skammende, er fremme med maskina litt for ofte :lol: De er så fine med pels, men full briardpels er for mye å hanskes for meg :o

...men man skal aldri si aldri:fear:

Edit

Om Willy er trekkmaskin gir det rasen noen plusser i margen altså :D

Det er mange som ender opp med å klippe dem altså - og det er selvsagt noen som synes det er synd og skam... men det er jo bedre med en som er klippet og flokefri, enn en som er full av floker og aldri blir stelt :P 

Willy er en real trekkhund, han...  :D Jeg kan vel ikke si det samme om samboeren hans, men.. :P 

Skrevet
1 time siden, Kristiin skrev:

Jo, tankene har jo gått innom en sånn pelsball et par ganger :P Men hadde hun vært briard hadde mitt pelsstell blitt sett på som skammende, er fremme med maskina litt for ofte :lol: De er så fine med pels, men full briardpels er for mye å hanskes for meg :o

...men man skal aldri si aldri:fear:

Edit

Om Willy er trekkmaskin gir det rasen noen plusser i margen altså :D

 

Riesen, det er vel det du skal ha :)

Skrevet
8 timer siden, Siri skrev:

Det er mange som ender opp med å klippe dem altså - og det er selvsagt noen som synes det er synd og skam... men det er jo bedre med en som er klippet og flokefri, enn en som er full av floker og aldri blir stelt :P 

Willy er en real trekkhund, han...  :D Jeg kan vel ikke si det samme om samboeren hans, men.. :P 

Men de er finnest med pull pels da :D

..at samboern er litt tullete på trekkinga er litt hmmmm :lol:

7 timer siden, Pringlen skrev:

Riesen, det er vel det du skal ha :)

De er jo også så fine! Egentlig ikke satt meg reelt inn i rasen. :P Eneste er at de virker litt stivere i kroppsbygningen enn min og briard, om jeg vil ta opp agility :lol:

..min er ganske så smidig i kroppen:innocent:

Og jeg finner noe å pilke på, på alle raser asså :lol:

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...