Gå til innhold
Hundesonen.no

Det perfekte hundeholdet for deg - Drømmen


Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, tillien skrev:

Det første som slo meg var at, nei jeg har da ikke vært i Trondheim med hunden min! Etter studietid i Trondheim i forrige årtusen så er liksom Charlottenlund Trondheim i mitt hode :) Men så kom jeg på at vi har jo Charlottenlund her også, det er hundepark der, jeg er der innimellom, jeg traff en med en jaktlabbe der i høst/vinter og vi diskuterte litt ståa i den lokale retrieverjaktgruppa. Og var vel ganske enige. Så det kan nok stemme veldig bra ja :) 

Ja, eller Grønnåsen! Jeg husker aldri hva det faktisk heter her i byen der hvor hoppbakken er, fordi det ligner for mye på Grønnåsen i Trondheim! Jeg har også studert der :) 

  • Like 1
Skrevet
Just now, Poter said:

Ja, eller Grønnåsen! Jeg husker aldri hva det faktisk heter her i byen der hvor hoppbakken er, fordi det ligner for mye på Grønnåsen i Trondheim! Jeg har også studert der :) 

Granåsen. Ikke Grønnåsen.  Hoppbakken i Trondheim. 

Skrevet
1 time siden, Jankaa skrev:

Sånn, da gjenstår det bare å vinne i Lotto :sweat:

Trenger ikke å koste så himla mye... Jeg betalte 1,5 mill for småbruket mitt - helt overkommelig og ikke så himla langt fra allfarvei heller... sånn egentlig :aww: 

28 minutter siden, vivere skrev:

Men du har da gris @Siri?

Men de lever LITT risikofylt :P 

Skrevet

Større plass så hundene bare kunne slippes løse på stor inngjerdet eiendom hadde vært noe.  Og at hundene bare hadde opphørt å eksistere i perioder med mye annet styr... :P

 

Skrevet
51 minutes ago, Poter said:

Ja, eller Grønnåsen! Jeg husker aldri hva det faktisk heter her i byen der hvor hoppbakken er, fordi det ligner for mye på Grønnåsen i Trondheim! Jeg har også studert der :) 

 

43 minutes ago, enna said:

Granåsen. Ikke Grønnåsen.  Hoppbakken i Trondheim. 

Grønnåsen er rett ved hoppbakken i Tromsø, ja :lol:

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, enna skrev:

Granåsen. Ikke Grønnåsen.  Hoppbakken i Trondheim. 

Haha, ja, jeg sa jo at jeg blander det :lol: Jeg vet ærlig talt ikke om det heter Granåsen eller Grønnåsen her :rofl:

43 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

 

Grønnåsen er rett ved hoppbakken i Tromsø, ja :lol:

*ler* nettopp, jeg synes det blir så likt. For å gjøre det enda værre, så er det grantrær der, altså her, og vi har jo knapt grantrær så langt nord, så alt bare blander seg i hodet mitt :rofl:

  • Like 1
Skrevet

Et lite småbruk litt for seg selv uten å ligge helt i gokk. Stor inngjerdet hage med direkte tilgang fra huset, slik at døren kan stå åpen og hundene gå ut og inn som de vil sommertid.
Skog tett inntil huset med fine turstier. Et vann i nærheten hadde vært magisk.
Ekstra låve/hall med kunstgress slik at jeg kan trene agility hele året.
Noen border collier og en liten flokk med sau slik at vi kan trene gjeting akkurat når og hvor mye vi vil. Og gjerne et par hester, hvor hundene kan være med på ridetur.

Dette er min aller største drøm for både meg og hundene. Det hadde vært perfekt. Men når man er kronisk syk og ikke greier å jobbe får man aldri råd til noe slikt... Og når man er kronisk syk, hvordan skal man da ha energi til alt sammen? Er nok bare en helt fjern drøm.

Skrevet

Småbruk på landet, stor inngjerdet hage, praktisk lite hus - check. Bra hunder - check. De er kanskje noen for mange, men ok. Den store failen er min egen fysiske brukbarhet. Den er dritt. Jeg får ikke lenger stilt hund, startet dachser på prøver, mm. Jeg får dog mosjonert dem, trent og startet støvere, og til en viss grad trent dachser. Nå skal vi bare få satt inn en ekstra verandadør, og lage valpegård utenfor. Så blir det i hvertfall litt mer overkommelig å administrere framtidige valpekull.

Skrevet

Eget hus/småbruk med stor inngjerda tomt og egen treningshall hadde vært toppen! Sånn bortsett fra det har jeg et fint hundehold nå også, men håper det blir enda bedre når jeg får en hund til for jeg savner å ha mer hund. Det hadde jo også vært fint om hundene blir sånne som leker sammen, jeg synes det ser så trivelig ut for hundene å dele hjem med noen de faktisk kan leke med.

Også savner jeg flere hundervenner som har samme interesse for gode, lange turer, spesielt her i Elverum. Jeg har et par i Trondheim som jeg savner veldig :heart:og håper på enda flere sosiale turer når jeg kommer meg hjem igjen.

Skrevet

Lever vel egentlig litt drømmelivet med hund. Bor på nedlagt småbruk, med delvis inngjerdet stor hage, ute på landet. Eneste som er litt dumt, er at det går en delvis traffikert bilvei forbi. Men så lenge porten er lukket, er det ikke noe problem å ha Teo ute. Han stikker ikke av. På sommeren står gjerne ytterdøren mye oppe og han går ut og inn som han selv vil. Da elsker han å ligge ute å sole seg i timesvis :wub:

Skrevet
4 timer siden, pippin skrev:

For meg er "maskot"hund en attåthund som kanskje ikke er lik alle de andre, som man kanskje ikke har spesielle planer med. Som ikke krever enormt mye eller som er en del av flokken pga det sosiale med det å ha hund? Alle legger vel litt forskjellig i det begrepet vil jeg tro. Jeg har lenge vurdert Shiba engang, men jeg tror den da blir litt som en maskothund. Mest fordi jeg liker hunder med litt størrelse og fordi jeg liker trekk osv og da blir de litt for små. Men jeg tiltrekkes ekstremt mot shiba og om jeg får en så blir det en attpåklatt som er med oss på turer, enkelt trening og som kos/moro i heimen :)

Sånn vi har det med vår shiba :) Med på alt, trekker fint meg på sykkel og ski, men størrelsen gir jo naturlig nok en begrensning på hvor effektiv han er som en trekk- og arbeidshund. Ihvertfall sammenliknet med malamutene.

5 timer siden, Wilhelmina skrev:

Må bare spørre, hva legger dere i begrepet "maskot"? Det jeg ser for meg er ikke veldig positivt :fear:

Jeg tenker som pippin over her. Vi har malamuter som hovedfokus, men har en shiba i tillegg. Shibaen er ikke en hund jeg fokuserer på mtp trening, og jeg har ikke store tanker om resultater osv. Han stilles riktignok litt på utstilling, men hans jobb er å være med oss og malamutene på alt vi gjør. Han kløver, er med å trekker pulk, med på løpeturer med ski/sykkel og bor stort sett inne med oss (muttene bor for det meste ute). Men likevel ser jeg på han som en "maskot" fordi det ikke er shiba som er fokuset i mitt hundehold - det er det malamutene som er. Det er malamute som er den rasen jeg ønsker å drive aktivt med :) Shibaen er likevel like høyt elsket og han et like aktivt liv som de andre. Jeg tror rasen shiba er kommet for å bli hos oss :heart:

Skrevet

Kunne ha tenkt meg å kommet litt mer i orden med fasilitetene her. Fått på plass en inngjerding og sauer. Muligens fått en utstillingshund også.. 

det jeg egentlig skulle ha ønsket, er mer tid til å trene hund.. hva jeg trener er ikke så farlig kjenner jeg.. 

Skrevet

Lite småbruk eller hus med litt stor tomt landlig til er vel drømmen. Litt unna hovedvei så hundene kan være løse utfor døra, men likevel nær nok fellestreningene til at det ikke blir så langt å kjøre dit at vi blir eremitter:D har bare et halvt år igjen på leieavtalen her vi bor nå, så hvem vet hva vi finner, er lov å håpe:thumbs: Vil gjerne også ha muligheten til å ha hest, og kanskje et par sauer, en geit og noen høner kanskje.. :innocent:

Skrevet

Akkurat nå så er hundeholdet nesten perfekt. Vi har hus med stor inngjerdet hage, hunder og katter som lever i god harmoni :)

Hvis jeg skulle hatt i pose og sekk ville jeg bodd litt mer usentralt (ikke så nærme naboene), hatt skogen rett utenfor døren og kunne vært aktiv med hundetrening :)

 

 

 

Skrevet

Enebolig med inngjerdet hage ikke så altfor langt fra turterreng, innenfor kjøreavstand til hundeklubb med treningslokaler. To TT-er høres fint ut, da har de selskap av hverandre når de må være alene. Skal jeg dele hundeholdet med noen må det være en person med tålmodighet og humor, som bryr seg mer om hundene enn møblene og gjerne vil være med på ting sammen (pluss i boka for interesse for hundesport/trening).

Skrevet
3 hours ago, Heidihj said:

Sånn vi har det med vår shiba :) Med på alt, trekker fint meg på sykkel og ski, men størrelsen gir jo naturlig nok en begrensning på hvor effektiv han er som en trekk- og arbeidshund. Ihvertfall sammenliknet med malamutene.

Jeg tenker som pippin over her. Vi har malamuter som hovedfokus, men har en shiba i tillegg. Shibaen er ikke en hund jeg fokuserer på mtp trening, og jeg har ikke store tanker om resultater osv. Han stilles riktignok litt på utstilling, men hans jobb er å være med oss og malamutene på alt vi gjør. Han kløver, er med å trekker pulk, med på løpeturer med ski/sykkel og bor stort sett inne med oss (muttene bor for det meste ute). Men likevel ser jeg på han som en "maskot" fordi det ikke er shiba som er fokuset i mitt hundehold - det er det malamutene som er. Det er malamute som er den rasen jeg ønsker å drive aktivt med :) Shibaen er likevel like høyt elsket og han et like aktivt liv som de andre. Jeg tror rasen shiba er kommet for å bli hos oss :heart:

Ja jeg tenkte ltt på deg og dere da jeg skrev haha. For han du har er litt som jeg forestiller meg at min (om jeg ender opp med en) kommer til å være :P

  • Like 1
Skrevet

Drømmen er å ha et hode, helse og økonomi som tillater er lite småbruk med 50 vf sau av litt ymse raser, gjerne med tilgjengelig hundegårdsanlegg for den sjeldne gangen jeg ikke vil ha alle firbeinte i senga :lol: 

Av hunder skulle jeg gjerne hatt 2-4 friske og velfungerende border collies som gjeterhunder, litt sportslig med 1-2 av dem og en maskot som kunne stilles ut og litt annen morro. Sistnevnte kunne gjerne vært en puddel eller portis, hadde det ikke vært for den biten med småbruk og sauemøkk i norsk vær.

Tid og ork til å drive med hund og dyr på alle hold. Kunne veldig gjerne tenkt meg å ta bedre fatt i instruktørbiten, i tillegg til å selvsagt fortsatt ha faste, gode, treningskompiser. Et og annet valpekull innimellom hadde ikke vært å forakte.

Jeg er kanskje ikke så langt unna drømmen i dag, sett bort fra helse- og orkbiten, samt egne sau og småbruk. Dagene og den energien jeg har går med til hundene, noe annet hadde i grunnen vært utenkelig :) 

Skrevet

Jeg er på mange måter fornøyd med hundeholdet mitt nå. Twist passer meg stort sett veldig bra, minus seperasjonsangst og litt lite mot. Drømmen er valp om en stund, men jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal gå for "maskot" eller brukshund da. Hundeholdet hadde også mye vært lettere og mer givende om jeg hadde hatt bil så jeg kunne deltatt på kurs, treninger og konkurranser. Ellers bor jeg fint til nå syns jeg, store skogområder rett ved huset og jeg kan slippe han rett ut så han kan lufte seg selv etc. Den muligheten har gjort at jeg er blitt skikkelig lat da, og det skjer vel aldri lenger at jeg knepper på han et bånd og tar en liten runde for å la han lufte seg :P Setter opp døra og så kommer han inn når han føler for det. 

Ideelt sett ville jeg bodd på et småbruk, evt enebolig langt ute på landet, og brukt all min tid på hund og hundetrening, men det er så urealistisk at jeg ikke bruker til på å drømme om det en gang :lol: 

  • Like 1
Skrevet

Vi bor egentlig veldig fint til for å få ha det hundeholdet jeg ønsker. Jeg bare har ikke hund :hmm: Inngjerdet hage, og fem minutter til marka som har uendelige muligheter. 
På grunn av helse kan jeg ikke ha akkurat det hundeholdet jeg vil ha. Jeg kunne tenkt meg å ha flere hunder som funket både til trekk på ski og sykkel og til trening og konkurranser. 

Det som er innenfor rekkevidde og som også er en drøm er å ha én velfungerende hund som kan være med på alt vi gjør og ikke gjør. En ukomplisert hund som kan gå løs og som går overens med andre dyr og mennesker og som i tillegg er brukende til trening og konkurranser, men som ikke går bananas i roligere perioder. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...