Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, januar


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

Jeg burde legge meg, jeg burde lufte bikkja, og jeg burde pelle meg ut fra internett og gjøre noe fornuftig.

Stakkars Prima hylte så i sovna at ho vekka seg selv... jeg ler ondt:innocent:

Ha en fin natt soniser

PS: føler meg eldgammal. Så på Grammy,og synes alle var unge, musikken var ukjent, og det var teite kommentarer.. hjalp ikke at jeg datt over Sophie Elise etterpå- nå føles det som hjernen min er dekket av rosa tyggegummi:x

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hils på Silma, North Sheltie's Starlight Har vært en svipptur innom Harstad og hentet lillegull, og sjokkert hele familien, var kun gubben som visse jeg skulle ha valp Tantebarnet til Inya, og en

Jeg danset til krampa tok meg. Bokstavelig talt. Jeg har vondt i føttene, leggene truer med ny krampe etter en siste sluttspurt til Mambo Nr 5, jeg har hold i siden, og senebetennelsen i armene fikk k

Hils på Rhiannon❤

Posted Images

Just now, Pringlen said:

Ha ha, ja akkurat det må vi diskutere :D

:lol:  Du mener jeg skal ha henne mens hun der "dum" og ikke kan noe, og så skal du få henne igjen når hun begynner å bli fornuftig? :o Høres egentlig ut som en skrekkelig dårlig deal... :lol: Men åååååååååh valpesyk!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Raksha skrev:

:lol:  Du mener jeg skal ha henne mens hun der "dum" og ikke kan noe, og så skal du få henne igjen når hun begynner å bli fornuftig? :o Høres egentlig ut som en skrekkelig dårlig deal... :lol: Men åååååååååh valpesyk!

 

 

Ja? Det er jo du som er valpesyk :lol: Ellers kan jeg tilby lån om vår og sommer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

38 minutter siden, Raksha skrev:

Vi har alltid dårlig råd :/ Men noen ganger er det selvsagt tøffere enn andre, januar er en typisk sånn mnd.  Og joda, bilen skulle hentes senest torsdag sist uke. Men da var vedkommende forsvunnet fra jordens overflate, dvs hvertfall umulig å få tak i. Fikk melding på fredagen om at han hadde mista telefonen og ikke fått den igjen før kl 2 om natta, så alt hadde gått i vasken. Så han får en sjanse til med å hente den senest onsdag (langt unna, og bilen skal hentes med henger). Så jeg tror det ikke før jeg ser det. 

 

Æsj, håper han kommer som avtalt denne gangen. Finnes det noe verre enn å vente egentlig?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Ja? Det er jo du som er valpesyk :lol: Ellers kan jeg tilby lån om vår og sommer...

Jaa, men egentlig kjip nok til å ville ha min egen altså, syns valper er litt slitsomme, så greit å ikke bli lei før min egen kommer. Men dere må gjerne komme innom så jeg får valpekos da!  Men dine er jo ikke kule å ha når det er båndtvang, for de kan jo ikke bare slippes - da ser jeg vel ikke dem igjen på en stund, og naboens sauer og alle rådyra ligger dårlig an... :lol: Gutta mine kan jeg være selektiv med og slippe på trygge områder. 

Just now, Kaisen said:

 

Æsj, håper han kommer som avtalt denne gangen. Finnes det noe verre enn å vente egentlig?!

Håper virkelig det, men holder ikke pusten. Og nei, jeg hater sånne løse avtaler, gi meg ordentlig tid og sted og kom når du skal :mad: :sint_01: (jeg er egentlig ganske grei altså, lover :icon_redface: ) 

 

Ferdig ute, så nå gumler alle firbente og tobente (ok, de tobente gumler ikke - vet ikke helt hva de gjør, men gumling er dårlig beskrivelse.) fornøyd ute.  Merkelig nok syntes magen min at potetgull og avokado var en god kombinasjon, så den har roet seg litt. :D Være vill og gal og prøve med noe varmt å drikke og nå? Ble kald på siste økta, satt jo stille en stund og da blir man kald etter å ha herja litt. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mackenzie, hvis det er noen trøst, så sies det at det er tiden fra jul og til februar som er tyngst å bo borte - både fordi det har vært jul og man da har vært hjemme for å kose seg, men også fordi det er mye dårlig vær og mørke. Kjente på det selv når jeg bodde langt borte, jeg endte med å flytte hjem, angrer tidvis på det, men skolen var det som var best der... 

Hvor lenge kan du se det ann før du bestemmer deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Mackenzie skrev:

 

Putter litt tanker i en spoiler fordi jeg ser selv hvor unødvendig teit og sippete det egentlig er men trenger litt utløp likevel;

  Vis skjult innhold

Jeg har et virrvarr av tanker surrende i hodet for tiden, og jeg aner egentlig ikke helt hva jeg holder på med.
Jeg går jo første året av en bachelor her i London, altså har jeg to år igjen. Opprinnelig gikk jeg jo samme studie ved UiA, og av diverse grunner endte det med at jeg følte jeg sto igjen med to alternativer: bytte skole, eller droppe alt av studier. Det føltes rett og slett ikke gjennomførbart å fortsette der, det gikk utover min mentale helse, jeg kom meg ikke på forelesninger og selv om jeg hele livet har vært veldig skoleflink gikk alt i dass. Jeg fikk et panikkanfall før en av eksamenene mine og klarte ikke engang å møte opp. Jeg måtte droppe et fag, og de andre fagene gikk det dårlig i.

Nå derimot, går skole veldig bra. Jeg har bare fått A'er så langt, og føler jeg har ting under kontroll sånn sett. Men jeg har plutselig så hjemlengsel, og det er så sykt uvandt. Selv da jeg bodde på sørlandet besøkte jeg vel familien maks to ganger i året, mens nå er alt jeg tenker på at jeg vil hjem, og det til tross for at jeg egentlig føler jeg trives her. Jeg liker jo å bo i storby, men får samtidig litt klaustrofobiske tendenser av å ikke ha mulighet til å unnslippe det også. Jeg har heldigvis en park rett i nærheten, men også der kryr det jo selvfølgelig av mennesker. Jeg tror det som gjør det verst er at jeg bor i studentbolig på campus og har helt forferdelige naboer; han som bor rett ovenfor meg (dørene våre er under 1m fra hverandre og det er superlytt) har venner over konstant og spiller dødshøy musikk med bass. Han som bor i etasjen under spiller også musikk hele tiden, mens han som bor i etasjen over skriker høylytt på mobilen med dama han konstant krangler med. Jeg er absolutt introvert og trenger litt tid for meg selv for å lade opp batteriene, men når det alltid er konstant bråk rundt meg, selv når jeg liksom er alene, føler jeg aldri jeg faktisk får gjort det. 

I tillegg sliter jeg ekstremt med søvn, det gjorde jeg allerede før jeg flyttet hit men det har absolutt ikke blitt noe bedre. Rommet er altfor varmt til å ikke ha vinduet åpent, men i tillegg til å bo i "gaten" på campus med masse trafikk av fulle, skrikende studenter, er også en av hovedveiene rett utenfor, og pga sykehus som nabo går det i ett med sirener osv. Det sier seg selv at jeg blir vekket minst et par ganger hver natt. Og her er tingen; jeg har slitt med hypnagoge og hypnopome hallusinasjoner. Dvs at et lite øyeblikk idet jeg sovner, eller akkurat i det jeg våkner, så kan jeg se eller høre ting som ikke er der. Det ligger ikke noe mer bak, det er visstnok "normalt" selv om det ikke er så vanlig å slite med. Men det gjør at jeg er redd for å legge meg (frykter altså at jeg skal få en av de ekle hallusinasjonene), så i tillegg til "normalt" stress i forbindelse med skole, blir det forsterket av frykten for hallusinasjoner. Det blir en selvforsterkende greie, siden stress trigger nettopp det. Får jeg en sånn "episode" kan jeg bare glemme å sove. Nå sover jeg med lysa på, pingle som jeg er, men opplever også å våkne av at det er for lyst. Og slik fortsetter den evige, onde sirkelen. 

Får kanskje 5 timer søvn i snitt, men da blir den altså avbrutt minst 2-3 ganger hver natt så i realiteten ligger det nok langt under det. I tillegg til dette så savner jeg så enormt det å ha Kenzie med meg, og jeg føler at over 2 år til er så ekstremt lenge. Jeg har på en måte måttet gitt opp halve identiteten min med å bo her føler jeg, fordi hund, jakt og friluft også er noen av de tingene jeg interesserer meg aller mest for, men ikke får drevet med her. Jeg har vurdert å søke BI hjemme i Norge, de har et studie hvor det ser ut til at jeg kan få det meste godkjent slik at jeg ikke må begynne på nytt igjen. Men samtidig føler jeg det er så teit å gi opp, når jeg samtidig aldri har trives mer med selve skoledelen enn det jeg gjør nå, og att på til gjør det veldig bra. I tillegg er det jo det med at det ser så mye, mye bedre ut med utdanning herfra enn på BI i Norge. Også er jeg redd jeg ender opp med å angre om jeg skulle ha flyttet hjem igjen også, for på mange måter elsker jeg alle mulighetene det gir meg å bo i storby, nå mens jeg enda kan. Er det mulig, hvorfor blir jeg aldri fornøyd??? 

 

 

Det å ha hjemlengsel er helt normalt! Når du har mye annet som påvirker deg kan den nok bli sterkere enn den i utgangspunktet er... Kjenner du noen på skolen din? Er det mulig å flytte i et mindre kollektiv med dem? Kanskje det er mulig å snakke med ledelsen og spørre om du kan bytte dorm? :) 

De fleste skoler har rådgivere eller lignende du kan snakke med. Jeg tror jeg ville ha bestilt meg en time der for å lufte hodet litt. Du kan ta toget eller bussen litt ut av sentrum i helgene for å få litt fred og ro? Ellers så har Bose veldig flotte støvdempende øretelefoner. Hu ene på jobb kjøpte akkurat et par det var meningen å bruke på natta siden mannen hennes snorket sånn :) 

https://studenttorget.no/index.php?show=4940&expand=3797,4940&artikkelid=14831

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg våknet før klokka 7 av at haglet smalt i soveromsvinduet. 
Da trakk jeg dyna godt over hodet, snudde meg bort, og sov litt til. Det var ikke en sånn dag jeg ville ha værmessig nei! Det er jo like ufyselig å bevege seg ute i som regn. Hvis man utelukkende ser på det som kommer dalende ned. Eventuelt susende ned som dritvonde prosjektiler. :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rådgiversamtaleavtale for ett minutt siden, men ingen elev. Det hadde passet meg bra om hun hadde glemt det, da kunne jeg gått på personalrommet og laget meg frokost. At jeg kunne kommet for en halvtime siden og laget meg frokost er jo sant, men nå gjorde jeg altså ikke det. :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 av 3 pudler hadde kalde poter i dag. Den 3dje har ikke fått barbert beina sine på en stund. Folk må gjerne prøve å innbille meg at det ikke har noe å si, men mine fryser altså på beina de, selv om ingen andre pudler med nedbarberte poter gjør det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg har sittet på jobb mutters alene uten internett i snart 40 minutt. Hvis klokka  blir 10 og ingen kommer så gir jeg beskjed om at dette gidder jeg ikke å bruke dagen på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Annik skrev:

Akkurat nå sitter jeg og viser fram bilder av både Shetland sheepdog og engelsk cocker spaniel til samboeren. Sånn til vi skal ha valp igjen... Jeg tror faktisk han er overbevist :aww::wub:

Cocker ja? :) Stor nok til å være hund, liten nok til å passe som kosegris 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, 2ne skrev:

2 av 3 pudler hadde kalde poter i dag. Den 3dje har ikke fått barbert beina sine på en stund. Folk må gjerne prøve å innbille meg at det ikke har noe å si, men mine fryser altså på beina de, selv om ingen andre pudler med nedbarberte poter gjør det. 

Blir det påstått at ikke puddler fryser på beina når de blir barbert?

Der er jeg veldig nøye på å følge værmeldingen (mulig her i Bergen siden vi har 2 dager med snø, 4 dager med regn :aww: ), og barberer ikke Melvin hvis det er meldt kaldt eller snø. Da venter jeg til det blir mildere. Han skal få slippe å fryse for min forfengelighet. Ser jo bare hvor mye whippeten fryser, og hvor rød tærne hans blir, så kan ikke tenke meg at barberte puddeltær har det noe anderledes.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prestert å melde begge hundene på et rallystevne om to uker. Jeg trener kun smeller om dagen, så det passer godt. :lol:

MEN, jeg får ikke til å lære hundene sitt/dekk og gå rundt. Har noen tips til meg? Jeg får de til å sitte stille hvis jeg legger godbiten på bakken foran dem og går rundt, men så fort godbiten er i hånda (eller ingen godbit) følger de etter meg! Hjelp! :|:| De får beskjed om å bli (og kan komandoen), men velger heller å hoppe etter meg. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Og der dukka leder opp. En time for seint. Og internetten må skrus på i sikringsskapet. Støpselet dette står i må visst skrus på i sikringsskapet. 

Så får jeg sitte litt til pynt i dag også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Snoffe said:

Blir det påstått at ikke puddler fryser på beina når de blir barbert?

Der er jeg veldig nøye på å følge værmeldingen (mulig her i Bergen siden vi har 2 dager med snø, 4 dager med regn :aww: ), og barberer ikke Melvin hvis det er meldt kaldt eller snø. Da venter jeg til det blir mildere. Han skal få slippe å fryse for min forfengelighet. Ser jo bare hvor mye whippeten fryser, og hvor rød tærne hans blir, så kan ikke tenke meg at barberte puddeltær har det noe anderledes.

Ja, det er flere som syns at jeg fjoller fælt med hundene mine når jeg sier jeg ikke vil barbere de ned på potene om vinteren fordi jeg ikke hadde gått ut barbeint i snøen. En påsto sågar at hennes hunder sleit mer med å ha pels på beina enn ikke, for hadde de pels så fikk de klumper. Det er jo en mellomting her, tenker jeg. Man kan klippe sånn som man gjør med andre raser, de trenger ikke å være enten nakne eller hobbiter (selv om det er det Leah er nå :lol: ). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Mackenzie skrev:

Er modern family deler av grunnen til at tiden fløy kanskje? Kan kjenne meg igjen i den, isåfall :lol:

--

Putter litt tanker i en spoiler fordi jeg ser selv hvor unødvendig teit og sippete det egentlig er men trenger litt utløp likevel;

  Vis skjult innhold

Jeg har et virrvarr av tanker surrende i hodet for tiden, og jeg aner egentlig ikke helt hva jeg holder på med.
Jeg går jo første året av en bachelor her i London, altså har jeg to år igjen. Opprinnelig gikk jeg jo samme studie ved UiA, og av diverse grunner endte det med at jeg følte jeg sto igjen med to alternativer: bytte skole, eller droppe alt av studier. Det føltes rett og slett ikke gjennomførbart å fortsette der, det gikk utover min mentale helse, jeg kom meg ikke på forelesninger og selv om jeg hele livet har vært veldig skoleflink gikk alt i dass. Jeg fikk et panikkanfall før en av eksamenene mine og klarte ikke engang å møte opp. Jeg måtte droppe et fag, og de andre fagene gikk det dårlig i.

Nå derimot, går skole veldig bra. Jeg har bare fått A'er så langt, og føler jeg har ting under kontroll sånn sett. Men jeg har plutselig så hjemlengsel, og det er så sykt uvandt. Selv da jeg bodde på sørlandet besøkte jeg vel familien maks to ganger i året, mens nå er alt jeg tenker på at jeg vil hjem, og det til tross for at jeg egentlig føler jeg trives her. Jeg liker jo å bo i storby, men får samtidig litt klaustrofobiske tendenser av å ikke ha mulighet til å unnslippe det også. Jeg har heldigvis en park rett i nærheten, men også der kryr det jo selvfølgelig av mennesker. Jeg tror det som gjør det verst er at jeg bor i studentbolig på campus og har helt forferdelige naboer; han som bor rett ovenfor meg (dørene våre er under 1m fra hverandre og det er superlytt) har venner over konstant og spiller dødshøy musikk med bass. Han som bor i etasjen under spiller også musikk hele tiden, mens han som bor i etasjen over skriker høylytt på mobilen med dama han konstant krangler med. Jeg er absolutt introvert og trenger litt tid for meg selv for å lade opp batteriene, men når det alltid er konstant bråk rundt meg, selv når jeg liksom er alene, føler jeg aldri jeg faktisk får gjort det. 

I tillegg sliter jeg ekstremt med søvn, det gjorde jeg allerede før jeg flyttet hit men det har absolutt ikke blitt noe bedre. Rommet er altfor varmt til å ikke ha vinduet åpent, men i tillegg til å bo i "gaten" på campus med masse trafikk av fulle, skrikende studenter, er også en av hovedveiene rett utenfor, og pga sykehus som nabo går det i ett med sirener osv. Det sier seg selv at jeg blir vekket minst et par ganger hver natt. Og her er tingen; jeg har slitt med hypnagoge og hypnopome hallusinasjoner. Dvs at et lite øyeblikk idet jeg sovner, eller akkurat i det jeg våkner, så kan jeg se eller høre ting som ikke er der. Det ligger ikke noe mer bak, det er visstnok "normalt" selv om det ikke er så vanlig å slite med. Men det gjør at jeg er redd for å legge meg (frykter altså at jeg skal få en av de ekle hallusinasjonene), så i tillegg til "normalt" stress i forbindelse med skole, blir det forsterket av frykten for hallusinasjoner. Det blir en selvforsterkende greie, siden stress trigger nettopp det. Får jeg en sånn "episode" kan jeg bare glemme å sove. Nå sover jeg med lysa på, pingle som jeg er, men opplever også å våkne av at det er for lyst. Og slik fortsetter den evige, onde sirkelen. 

Får kanskje 5 timer søvn i snitt, men da blir den altså avbrutt minst 2-3 ganger hver natt så i realiteten ligger det nok langt under det. I tillegg til dette så savner jeg så enormt det å ha Kenzie med meg, og jeg føler at over 2 år til er så ekstremt lenge. Jeg har på en måte måttet gitt opp halve identiteten min med å bo her føler jeg, fordi hund, jakt og friluft også er noen av de tingene jeg interesserer meg aller mest for, men ikke får drevet med her. Jeg har vurdert å søke BI hjemme i Norge, de har et studie hvor det ser ut til at jeg kan få det meste godkjent slik at jeg ikke må begynne på nytt igjen. Men samtidig føler jeg det er så teit å gi opp, når jeg samtidig aldri har trives mer med selve skoledelen enn det jeg gjør nå, og att på til gjør det veldig bra. I tillegg er det jo det med at det ser så mye, mye bedre ut med utdanning herfra enn på BI i Norge. Også er jeg redd jeg ender opp med å angre om jeg skulle ha flyttet hjem igjen også, for på mange måter elsker jeg alle mulighetene det gir meg å bo i storby, nå mens jeg enda kan. Er det mulig, hvorfor blir jeg aldri fornøyd??? 

 

 

Skjønner at det er tungt :hmm: Det jeg tenkte på var, har du ikke mulighet til å flytte et sted som er litt roligere da? Sånn at du får den hvilen du trenger? Min erfaring er at hvis man er sliten så blir alt verre. Kanskje du kan reise hjem på besøk og se etter et sted som er nære skolen, men som likevel er roligere og stillere? Det er så mørkt og tungt denne tiden av året at det meste blir forverret. Det høres ut som at det kanskje er verdt det å bli, men at du må gjøre noen justeringer for at det skal fungere bedre for deg? :hug:

Akkurat nå, mushi skrev:

Jeg har prestert å melde begge hundene på et rallystevne om to uker. Jeg trener kun smeller om dagen, så det passer godt. :lol:

MEN, jeg får ikke til å lære hundene sitt/dekk og gå rundt. Har noen tips til meg? Jeg får de til å sitte stille hvis jeg legger godbiten på bakken foran dem og går rundt, men så fort godbiten er i hånda (eller ingen godbit) følger de etter meg! Hjelp! :|:| De får beskjed om å bli (og kan komandoen), men velger heller å hoppe etter meg. :huh:

Jeg sleit mye med Midas og på de øvelsene for han ville helst være ved siden av meg. Så jeg trente også med belønning foran, og noen ganger løste jeg ut når jeg var rett bak han, for det var ofte da han brøyt. I tillegg trente jeg bare på å legge han ned/sitte og gå til sidene av han og gikk frem og belønte. Så økte jeg det mer og mer, altså først gikk jeg bare i høyde med skulderen og tilbake og belønnet og så etterhvert lenger og lenger bak på han. Trente endel på at flere skulle gå rundt han og, men det var når han var stabil i øvelsen. Trente også endel på at han skulle fryse i øvelsene før jeg løste ut. Altså jeg la godbiter i en skål foran han, og når han frøys i stillingen så løste jeg ut. Han var veldig ustabil på stå under marsj og avstandskommandering og for at han ville bare komme til meg. Så det å lære han å fryse hjalp i de høyere klassene og. Jeg kalte aldri inn så når jeg avsluttet de øvelsene så var det med å løse ut med lek. Jeg visste jo at han ville komme på plass når jeg bad om det, så vi fokuserte bare på å bli i de ulike øvelsene. Har du prøvd å kaste godbit for eksempel? Altså hvis du legger de ned, går halvveis rundt, eller så langt som du vet du kan gå før de bryter, og så kaster du godbit frem istedefor å legge ned godbit? Da vet de aldri når belønningen kommer, og de kan ikke se om du legger ned noe før du begynner å gå rundt. Da blir det kanskje lettere å få de til å fryse og da de vil ligge og vente på at belønningen kommer flyvende? 


 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hos veterinæren med Santo igjen i går, sist i oktober. Det siste året har han jo drukket ekstremt mye, tisset deretter, hatt oppblåst mage (ikke konstant, men den har vært spent mer enn den ikke har vært det), pustet fort etc. Vi har sjekket «alt», med blodprøver, røntgen, ultralyd, urinprøver etc. Den ene gangen vi var hos vet. var de sikre på at det var lymfom pga hovne lymfeknuter i halsen, ved lungene og i magen. Celleprøver viste derimot at de ikke kunne finne kreftceller. Helt fine blodprøver, absolutt ingen utslag. Gått opp og ned i vekt, men siden i høst har han gått opp 4-5 kg. Det er en del for en cocker spaniel. I oktober ble vi enige om å droppe CT og mr, fordi det er begrenset hva jeg vil la han gå igjennom av behandling nå som han er nesten 12 år, og har hatt alle de problemene han har hatt. 

I går dro vi tilbake for en ordentlig sjekk igjen, også fordi jeg fant en kul i den ene testikkelen hans i helgen. Ultralyd viste en stor lever, liten høyre nyre (den var litt rar), og en del fett i buken. Blodprøvene viste derimot ingenting, som vanlig... Derfor tok vi flere, for å sjekke stoffskifte osv igjen. Dyrepleieren ringte meg i dag tidlig, og ba meg komme tilbake med santo så fort som mulig. De mistenkte nemlig bukspyttkjertelbetennelse. Veterinæren kommer på jobb kl 14, og skulle ringe meg da... 

Noen av dere som har vært borti det før? Tenker på behandling, prognose etc. Ikke helt gøy at de ber meg komme med hunden, også er ikke veterinæren der så jeg får snakket med han. Da blir det litt mye å tenke på... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sleit mye med Midas og på de øvelsene for han ville helst være ved siden av meg. Så jeg trente også med belønning foran, og noen ganger løste jeg ut når jeg var rett bak han, for det var ofte da han brøyt. I tillegg trente jeg bare på å legge han ned/sitte og gå til sidene av han og gikk frem og belønte. Så økte jeg det mer og mer, altså først gikk jeg bare i høyde med skulderen og tilbake og belønnet og så etterhvert lenger og lenger bak på han. Trente endel på at flere skulle gå rundt han og, men det var når han var stabil i øvelsen. Trente også endel på at han skulle fryse i øvelsene før jeg løste ut. Altså jeg la godbiter i en skål foran han, og når han frøys i stillingen så løste jeg ut. Han var veldig ustabil på stå under marsj og avstandskommandering og for at han ville bare komme til meg. Så det å lære han å fryse hjalp i de høyere klassene og. Jeg kalte aldri inn så når jeg avsluttet de øvelsene så var det med å løse ut med lek. Jeg visste jo at han ville komme på plass når jeg bad om det, så vi fokuserte bare på å bli i de ulike øvelsene. Har du prøvd å kaste godbit for eksempel? Altså hvis du legger de ned, går halvveis rundt, eller så langt som du vet du kan gå før de bryter, og så kaster du godbit frem istedefor å legge ned godbit? Da vet de aldri når belønningen kommer, og de kan ikke se om du legger ned noe før du begynner å gå rundt. Da blir det kanskje lettere å få de til å fryse og da de vil ligge og vente på at belønningen kommer flyvende? 


 
Kjempefine tips! Jeg er nok veldig utolmodig i treningen med de. Har bestemt meg for å trene ti minutter hver kveld nå frem til konkurransen. Det med å kaste godbit var veldig lurt! Gjør det i smeller og det funker kjempebra. Dette skal jeg prøve når jeg kommer hjem fra jobb :)

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Martine skrev:

Var hos veterinæren med Santo igjen i går, sist i oktober. Det siste året har han jo drukket ekstremt mye, tisset deretter, hatt oppblåst mage (ikke konstant, men den har vært spent mer enn den ikke har vært det), pustet fort etc. Vi har sjekket «alt», med blodprøver, røntgen, ultralyd, urinprøver etc. Den ene gangen vi var hos vet. var de sikre på at det var lymfom pga hovne lymfeknuter i halsen, ved lungene og i magen. Celleprøver viste derimot at de ikke kunne finne kreftceller. Helt fine blodprøver, absolutt ingen utslag. Gått opp og ned i vekt, men siden i høst har han gått opp 4-5 kg. Det er en del for en cocker spaniel. I oktober ble vi enige om å droppe CT og mr, fordi det er begrenset hva jeg vil la han gå igjennom av behandling nå som han er nesten 12 år, og har hatt alle de problemene han har hatt. 

I går dro vi tilbake for en ordentlig sjekk igjen, også fordi jeg fant en kul i den ene testikkelen hans i helgen. Ultralyd viste en stor lever, liten høyre nyre (den var litt rar), og en del fett i buken. Blodprøvene viste derimot ingenting, som vanlig... Derfor tok vi flere, for å sjekke stoffskifte osv igjen. Dyrepleieren ringte meg i dag tidlig, og ba meg komme tilbake med santo så fort som mulig. De mistenkte nemlig bukspyttkjertelbetennelse. Veterinæren kommer på jobb kl 14, og skulle ringe meg da... 

Noen av dere som har vært borti det før? Tenker på behandling, prognose etc. Ikke helt gøy at de ber meg komme med hunden, også er ikke veterinæren der så jeg får snakket med han. Da blir det litt mye å tenke på... 

Aldri vært borti det, men jeg skjønner godt at du blir bekymret med så mye frem og tilbake! Kan ikkje gjøre så mye annet enn å gi deg en trøsteklem :hug: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, det er flere som syns at jeg fjoller fælt med hundene mine når jeg sier jeg ikke vil barbere de ned på potene om vinteren fordi jeg ikke hadde gått ut barbeint i snøen. En påsto sågar at hennes hunder sleit mer med å ha pels på beina enn ikke, for hadde de pels så fikk de klumper. Det er jo en mellomting her, tenker jeg. Man kan klippe sånn som man gjør med andre raser, de trenger ikke å være enten nakne eller hobbiter (selv om det er det Leah er nå :lol: ). 

Jo da, for en puddel kan bare være naken eller hobbit (igjenngrodd) så det så :aww::lol:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, det er flere som syns at jeg fjoller fælt med hundene mine når jeg sier jeg ikke vil barbere de ned på potene om vinteren fordi jeg ikke hadde gått ut barbeint i snøen. En påsto sågar at hennes hunder sleit mer med å ha pels på beina enn ikke, for hadde de pels så fikk de klumper. Det er jo en mellomting her, tenker jeg. Man kan klippe sånn som man gjør med andre raser, de trenger ikke å være enten nakne eller hobbiter (selv om det er det Leah er nå :lol: ). 

Mine har en tendens til å få is/sneklumper mellom tredeputene når de er "klippet sånn som man gjør med andre raser". Jeg kjenner litt på det når jeg barberer tærne,  men når klumpene blir plagsomme kommer klipperen frem må jeg innrømme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...