Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg burde legge meg, jeg burde lufte bikkja, og jeg burde pelle meg ut fra internett og gjøre noe fornuftig.

Stakkars Prima hylte så i sovna at ho vekka seg selv... jeg ler ondt:innocent:

Ha en fin natt soniser

PS: føler meg eldgammal. Så på Grammy,og synes alle var unge, musikken var ukjent, og det var teite kommentarer.. hjalp ikke at jeg datt over Sophie Elise etterpå- nå føles det som hjernen min er dekket av rosa tyggegummi:x

  • Like 6
  • Svar 3.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hils på Silma, North Sheltie's Starlight Har vært en svipptur innom Harstad og hentet lillegull, og sjokkert hele familien, var kun gubben som visse jeg skulle ha valp Tantebarnet til Inya, og en

Jeg danset til krampa tok meg. Bokstavelig talt. Jeg har vondt i føttene, leggene truer med ny krampe etter en siste sluttspurt til Mambo Nr 5, jeg har hold i siden, og senebetennelsen i armene fikk k

Hils på Rhiannon❤

Posted Images

Skrevet
Just now, Pringlen said:

Ha ha, ja akkurat det må vi diskutere :D

:lol:  Du mener jeg skal ha henne mens hun der "dum" og ikke kan noe, og så skal du få henne igjen når hun begynner å bli fornuftig? :o Høres egentlig ut som en skrekkelig dårlig deal... :lol: Men åååååååååh valpesyk!

 

 

Skrevet
19 minutter siden, Raksha skrev:

:lol:  Du mener jeg skal ha henne mens hun der "dum" og ikke kan noe, og så skal du få henne igjen når hun begynner å bli fornuftig? :o Høres egentlig ut som en skrekkelig dårlig deal... :lol: Men åååååååååh valpesyk!

 

 

Ja? Det er jo du som er valpesyk :lol: Ellers kan jeg tilby lån om vår og sommer...

Skrevet

Akkurat nå sitter jeg og viser fram bilder av både Shetland sheepdog og engelsk cocker spaniel til samboeren. Sånn til vi skal ha valp igjen... Jeg tror faktisk han er overbevist :aww::wub:

  • Like 2
Skrevet

 

38 minutter siden, Raksha skrev:

Vi har alltid dårlig råd :/ Men noen ganger er det selvsagt tøffere enn andre, januar er en typisk sånn mnd.  Og joda, bilen skulle hentes senest torsdag sist uke. Men da var vedkommende forsvunnet fra jordens overflate, dvs hvertfall umulig å få tak i. Fikk melding på fredagen om at han hadde mista telefonen og ikke fått den igjen før kl 2 om natta, så alt hadde gått i vasken. Så han får en sjanse til med å hente den senest onsdag (langt unna, og bilen skal hentes med henger). Så jeg tror det ikke før jeg ser det. 

 

Æsj, håper han kommer som avtalt denne gangen. Finnes det noe verre enn å vente egentlig?!

Skrevet
Just now, Pringlen said:

Ja? Det er jo du som er valpesyk :lol: Ellers kan jeg tilby lån om vår og sommer...

Jaa, men egentlig kjip nok til å ville ha min egen altså, syns valper er litt slitsomme, så greit å ikke bli lei før min egen kommer. Men dere må gjerne komme innom så jeg får valpekos da!  Men dine er jo ikke kule å ha når det er båndtvang, for de kan jo ikke bare slippes - da ser jeg vel ikke dem igjen på en stund, og naboens sauer og alle rådyra ligger dårlig an... :lol: Gutta mine kan jeg være selektiv med og slippe på trygge områder. 

Just now, Kaisen said:

 

Æsj, håper han kommer som avtalt denne gangen. Finnes det noe verre enn å vente egentlig?!

Håper virkelig det, men holder ikke pusten. Og nei, jeg hater sånne løse avtaler, gi meg ordentlig tid og sted og kom når du skal :mad: :sint_01: (jeg er egentlig ganske grei altså, lover :icon_redface: ) 

 

Ferdig ute, så nå gumler alle firbente og tobente (ok, de tobente gumler ikke - vet ikke helt hva de gjør, men gumling er dårlig beskrivelse.) fornøyd ute.  Merkelig nok syntes magen min at potetgull og avokado var en god kombinasjon, så den har roet seg litt. :D Være vill og gal og prøve med noe varmt å drikke og nå? Ble kald på siste økta, satt jo stille en stund og da blir man kald etter å ha herja litt. 

 

  • Like 2
Skrevet

@Mackenzie, hvis det er noen trøst, så sies det at det er tiden fra jul og til februar som er tyngst å bo borte - både fordi det har vært jul og man da har vært hjemme for å kose seg, men også fordi det er mye dårlig vær og mørke. Kjente på det selv når jeg bodde langt borte, jeg endte med å flytte hjem, angrer tidvis på det, men skolen var det som var best der... 

Hvor lenge kan du se det ann før du bestemmer deg?

Skrevet
8 timer siden, Mackenzie skrev:

 

Putter litt tanker i en spoiler fordi jeg ser selv hvor unødvendig teit og sippete det egentlig er men trenger litt utløp likevel;

  Vis skjult innhold

Jeg har et virrvarr av tanker surrende i hodet for tiden, og jeg aner egentlig ikke helt hva jeg holder på med.
Jeg går jo første året av en bachelor her i London, altså har jeg to år igjen. Opprinnelig gikk jeg jo samme studie ved UiA, og av diverse grunner endte det med at jeg følte jeg sto igjen med to alternativer: bytte skole, eller droppe alt av studier. Det føltes rett og slett ikke gjennomførbart å fortsette der, det gikk utover min mentale helse, jeg kom meg ikke på forelesninger og selv om jeg hele livet har vært veldig skoleflink gikk alt i dass. Jeg fikk et panikkanfall før en av eksamenene mine og klarte ikke engang å møte opp. Jeg måtte droppe et fag, og de andre fagene gikk det dårlig i.

Nå derimot, går skole veldig bra. Jeg har bare fått A'er så langt, og føler jeg har ting under kontroll sånn sett. Men jeg har plutselig så hjemlengsel, og det er så sykt uvandt. Selv da jeg bodde på sørlandet besøkte jeg vel familien maks to ganger i året, mens nå er alt jeg tenker på at jeg vil hjem, og det til tross for at jeg egentlig føler jeg trives her. Jeg liker jo å bo i storby, men får samtidig litt klaustrofobiske tendenser av å ikke ha mulighet til å unnslippe det også. Jeg har heldigvis en park rett i nærheten, men også der kryr det jo selvfølgelig av mennesker. Jeg tror det som gjør det verst er at jeg bor i studentbolig på campus og har helt forferdelige naboer; han som bor rett ovenfor meg (dørene våre er under 1m fra hverandre og det er superlytt) har venner over konstant og spiller dødshøy musikk med bass. Han som bor i etasjen under spiller også musikk hele tiden, mens han som bor i etasjen over skriker høylytt på mobilen med dama han konstant krangler med. Jeg er absolutt introvert og trenger litt tid for meg selv for å lade opp batteriene, men når det alltid er konstant bråk rundt meg, selv når jeg liksom er alene, føler jeg aldri jeg faktisk får gjort det. 

I tillegg sliter jeg ekstremt med søvn, det gjorde jeg allerede før jeg flyttet hit men det har absolutt ikke blitt noe bedre. Rommet er altfor varmt til å ikke ha vinduet åpent, men i tillegg til å bo i "gaten" på campus med masse trafikk av fulle, skrikende studenter, er også en av hovedveiene rett utenfor, og pga sykehus som nabo går det i ett med sirener osv. Det sier seg selv at jeg blir vekket minst et par ganger hver natt. Og her er tingen; jeg har slitt med hypnagoge og hypnopome hallusinasjoner. Dvs at et lite øyeblikk idet jeg sovner, eller akkurat i det jeg våkner, så kan jeg se eller høre ting som ikke er der. Det ligger ikke noe mer bak, det er visstnok "normalt" selv om det ikke er så vanlig å slite med. Men det gjør at jeg er redd for å legge meg (frykter altså at jeg skal få en av de ekle hallusinasjonene), så i tillegg til "normalt" stress i forbindelse med skole, blir det forsterket av frykten for hallusinasjoner. Det blir en selvforsterkende greie, siden stress trigger nettopp det. Får jeg en sånn "episode" kan jeg bare glemme å sove. Nå sover jeg med lysa på, pingle som jeg er, men opplever også å våkne av at det er for lyst. Og slik fortsetter den evige, onde sirkelen. 

Får kanskje 5 timer søvn i snitt, men da blir den altså avbrutt minst 2-3 ganger hver natt så i realiteten ligger det nok langt under det. I tillegg til dette så savner jeg så enormt det å ha Kenzie med meg, og jeg føler at over 2 år til er så ekstremt lenge. Jeg har på en måte måttet gitt opp halve identiteten min med å bo her føler jeg, fordi hund, jakt og friluft også er noen av de tingene jeg interesserer meg aller mest for, men ikke får drevet med her. Jeg har vurdert å søke BI hjemme i Norge, de har et studie hvor det ser ut til at jeg kan få det meste godkjent slik at jeg ikke må begynne på nytt igjen. Men samtidig føler jeg det er så teit å gi opp, når jeg samtidig aldri har trives mer med selve skoledelen enn det jeg gjør nå, og att på til gjør det veldig bra. I tillegg er det jo det med at det ser så mye, mye bedre ut med utdanning herfra enn på BI i Norge. Også er jeg redd jeg ender opp med å angre om jeg skulle ha flyttet hjem igjen også, for på mange måter elsker jeg alle mulighetene det gir meg å bo i storby, nå mens jeg enda kan. Er det mulig, hvorfor blir jeg aldri fornøyd??? 

 

 

Det å ha hjemlengsel er helt normalt! Når du har mye annet som påvirker deg kan den nok bli sterkere enn den i utgangspunktet er... Kjenner du noen på skolen din? Er det mulig å flytte i et mindre kollektiv med dem? Kanskje det er mulig å snakke med ledelsen og spørre om du kan bytte dorm? :) 

De fleste skoler har rådgivere eller lignende du kan snakke med. Jeg tror jeg ville ha bestilt meg en time der for å lufte hodet litt. Du kan ta toget eller bussen litt ut av sentrum i helgene for å få litt fred og ro? Ellers så har Bose veldig flotte støvdempende øretelefoner. Hu ene på jobb kjøpte akkurat et par det var meningen å bruke på natta siden mannen hennes snorket sånn :) 

https://studenttorget.no/index.php?show=4940&expand=3797,4940&artikkelid=14831

Skrevet

Fjerde dag med hodepine, kjennes ut som jeg skal få slag bare av å ha øynene åpne... Og nå må jeg på forelesning, tjohei :fear: Snakkes hvis jeg overlever..

Guest *Kat84*
Skrevet

Jeg våknet før klokka 7 av at haglet smalt i soveromsvinduet. 
Da trakk jeg dyna godt over hodet, snudde meg bort, og sov litt til. Det var ikke en sånn dag jeg ville ha værmessig nei! Det er jo like ufyselig å bevege seg ute i som regn. Hvis man utelukkende ser på det som kommer dalende ned. Eventuelt susende ned som dritvonde prosjektiler. :aww: 

Skrevet

Rådgiversamtaleavtale for ett minutt siden, men ingen elev. Det hadde passet meg bra om hun hadde glemt det, da kunne jeg gått på personalrommet og laget meg frokost. At jeg kunne kommet for en halvtime siden og laget meg frokost er jo sant, men nå gjorde jeg altså ikke det. :aww:

 

Skrevet

2 av 3 pudler hadde kalde poter i dag. Den 3dje har ikke fått barbert beina sine på en stund. Folk må gjerne prøve å innbille meg at det ikke har noe å si, men mine fryser altså på beina de, selv om ingen andre pudler med nedbarberte poter gjør det. 

Guest *Kat84*
Skrevet

Jeg har sittet på jobb mutters alene uten internett i snart 40 minutt. Hvis klokka  blir 10 og ingen kommer så gir jeg beskjed om at dette gidder jeg ikke å bruke dagen på...

Skrevet
8 timer siden, Annik skrev:

Akkurat nå sitter jeg og viser fram bilder av både Shetland sheepdog og engelsk cocker spaniel til samboeren. Sånn til vi skal ha valp igjen... Jeg tror faktisk han er overbevist :aww::wub:

Cocker ja? :) Stor nok til å være hund, liten nok til å passe som kosegris 

  • Like 1
Skrevet
24 minutter siden, 2ne skrev:

2 av 3 pudler hadde kalde poter i dag. Den 3dje har ikke fått barbert beina sine på en stund. Folk må gjerne prøve å innbille meg at det ikke har noe å si, men mine fryser altså på beina de, selv om ingen andre pudler med nedbarberte poter gjør det. 

Blir det påstått at ikke puddler fryser på beina når de blir barbert?

Der er jeg veldig nøye på å følge værmeldingen (mulig her i Bergen siden vi har 2 dager med snø, 4 dager med regn :aww: ), og barberer ikke Melvin hvis det er meldt kaldt eller snø. Da venter jeg til det blir mildere. Han skal få slippe å fryse for min forfengelighet. Ser jo bare hvor mye whippeten fryser, og hvor rød tærne hans blir, så kan ikke tenke meg at barberte puddeltær har det noe anderledes.

 

Skrevet

Jeg har prestert å melde begge hundene på et rallystevne om to uker. Jeg trener kun smeller om dagen, så det passer godt. :lol:

MEN, jeg får ikke til å lære hundene sitt/dekk og gå rundt. Har noen tips til meg? Jeg får de til å sitte stille hvis jeg legger godbiten på bakken foran dem og går rundt, men så fort godbiten er i hånda (eller ingen godbit) følger de etter meg! Hjelp! :|:| De får beskjed om å bli (og kan komandoen), men velger heller å hoppe etter meg. :huh:

Guest *Kat84*
Skrevet

Og der dukka leder opp. En time for seint. Og internetten må skrus på i sikringsskapet. Støpselet dette står i må visst skrus på i sikringsskapet. 

Så får jeg sitte litt til pynt i dag også.

Skrevet
Just now, Snoffe said:

Blir det påstått at ikke puddler fryser på beina når de blir barbert?

Der er jeg veldig nøye på å følge værmeldingen (mulig her i Bergen siden vi har 2 dager med snø, 4 dager med regn :aww: ), og barberer ikke Melvin hvis det er meldt kaldt eller snø. Da venter jeg til det blir mildere. Han skal få slippe å fryse for min forfengelighet. Ser jo bare hvor mye whippeten fryser, og hvor rød tærne hans blir, så kan ikke tenke meg at barberte puddeltær har det noe anderledes.

Ja, det er flere som syns at jeg fjoller fælt med hundene mine når jeg sier jeg ikke vil barbere de ned på potene om vinteren fordi jeg ikke hadde gått ut barbeint i snøen. En påsto sågar at hennes hunder sleit mer med å ha pels på beina enn ikke, for hadde de pels så fikk de klumper. Det er jo en mellomting her, tenker jeg. Man kan klippe sånn som man gjør med andre raser, de trenger ikke å være enten nakne eller hobbiter (selv om det er det Leah er nå :lol: ). 

Skrevet
11 timer siden, Mackenzie skrev:

Er modern family deler av grunnen til at tiden fløy kanskje? Kan kjenne meg igjen i den, isåfall :lol:

--

Putter litt tanker i en spoiler fordi jeg ser selv hvor unødvendig teit og sippete det egentlig er men trenger litt utløp likevel;

  Vis skjult innhold

Jeg har et virrvarr av tanker surrende i hodet for tiden, og jeg aner egentlig ikke helt hva jeg holder på med.
Jeg går jo første året av en bachelor her i London, altså har jeg to år igjen. Opprinnelig gikk jeg jo samme studie ved UiA, og av diverse grunner endte det med at jeg følte jeg sto igjen med to alternativer: bytte skole, eller droppe alt av studier. Det føltes rett og slett ikke gjennomførbart å fortsette der, det gikk utover min mentale helse, jeg kom meg ikke på forelesninger og selv om jeg hele livet har vært veldig skoleflink gikk alt i dass. Jeg fikk et panikkanfall før en av eksamenene mine og klarte ikke engang å møte opp. Jeg måtte droppe et fag, og de andre fagene gikk det dårlig i.

Nå derimot, går skole veldig bra. Jeg har bare fått A'er så langt, og føler jeg har ting under kontroll sånn sett. Men jeg har plutselig så hjemlengsel, og det er så sykt uvandt. Selv da jeg bodde på sørlandet besøkte jeg vel familien maks to ganger i året, mens nå er alt jeg tenker på at jeg vil hjem, og det til tross for at jeg egentlig føler jeg trives her. Jeg liker jo å bo i storby, men får samtidig litt klaustrofobiske tendenser av å ikke ha mulighet til å unnslippe det også. Jeg har heldigvis en park rett i nærheten, men også der kryr det jo selvfølgelig av mennesker. Jeg tror det som gjør det verst er at jeg bor i studentbolig på campus og har helt forferdelige naboer; han som bor rett ovenfor meg (dørene våre er under 1m fra hverandre og det er superlytt) har venner over konstant og spiller dødshøy musikk med bass. Han som bor i etasjen under spiller også musikk hele tiden, mens han som bor i etasjen over skriker høylytt på mobilen med dama han konstant krangler med. Jeg er absolutt introvert og trenger litt tid for meg selv for å lade opp batteriene, men når det alltid er konstant bråk rundt meg, selv når jeg liksom er alene, føler jeg aldri jeg faktisk får gjort det. 

I tillegg sliter jeg ekstremt med søvn, det gjorde jeg allerede før jeg flyttet hit men det har absolutt ikke blitt noe bedre. Rommet er altfor varmt til å ikke ha vinduet åpent, men i tillegg til å bo i "gaten" på campus med masse trafikk av fulle, skrikende studenter, er også en av hovedveiene rett utenfor, og pga sykehus som nabo går det i ett med sirener osv. Det sier seg selv at jeg blir vekket minst et par ganger hver natt. Og her er tingen; jeg har slitt med hypnagoge og hypnopome hallusinasjoner. Dvs at et lite øyeblikk idet jeg sovner, eller akkurat i det jeg våkner, så kan jeg se eller høre ting som ikke er der. Det ligger ikke noe mer bak, det er visstnok "normalt" selv om det ikke er så vanlig å slite med. Men det gjør at jeg er redd for å legge meg (frykter altså at jeg skal få en av de ekle hallusinasjonene), så i tillegg til "normalt" stress i forbindelse med skole, blir det forsterket av frykten for hallusinasjoner. Det blir en selvforsterkende greie, siden stress trigger nettopp det. Får jeg en sånn "episode" kan jeg bare glemme å sove. Nå sover jeg med lysa på, pingle som jeg er, men opplever også å våkne av at det er for lyst. Og slik fortsetter den evige, onde sirkelen. 

Får kanskje 5 timer søvn i snitt, men da blir den altså avbrutt minst 2-3 ganger hver natt så i realiteten ligger det nok langt under det. I tillegg til dette så savner jeg så enormt det å ha Kenzie med meg, og jeg føler at over 2 år til er så ekstremt lenge. Jeg har på en måte måttet gitt opp halve identiteten min med å bo her føler jeg, fordi hund, jakt og friluft også er noen av de tingene jeg interesserer meg aller mest for, men ikke får drevet med her. Jeg har vurdert å søke BI hjemme i Norge, de har et studie hvor det ser ut til at jeg kan få det meste godkjent slik at jeg ikke må begynne på nytt igjen. Men samtidig føler jeg det er så teit å gi opp, når jeg samtidig aldri har trives mer med selve skoledelen enn det jeg gjør nå, og att på til gjør det veldig bra. I tillegg er det jo det med at det ser så mye, mye bedre ut med utdanning herfra enn på BI i Norge. Også er jeg redd jeg ender opp med å angre om jeg skulle ha flyttet hjem igjen også, for på mange måter elsker jeg alle mulighetene det gir meg å bo i storby, nå mens jeg enda kan. Er det mulig, hvorfor blir jeg aldri fornøyd??? 

 

 

Skjønner at det er tungt :hmm: Det jeg tenkte på var, har du ikke mulighet til å flytte et sted som er litt roligere da? Sånn at du får den hvilen du trenger? Min erfaring er at hvis man er sliten så blir alt verre. Kanskje du kan reise hjem på besøk og se etter et sted som er nære skolen, men som likevel er roligere og stillere? Det er så mørkt og tungt denne tiden av året at det meste blir forverret. Det høres ut som at det kanskje er verdt det å bli, men at du må gjøre noen justeringer for at det skal fungere bedre for deg? :hug:

Akkurat nå, mushi skrev:

Jeg har prestert å melde begge hundene på et rallystevne om to uker. Jeg trener kun smeller om dagen, så det passer godt. :lol:

MEN, jeg får ikke til å lære hundene sitt/dekk og gå rundt. Har noen tips til meg? Jeg får de til å sitte stille hvis jeg legger godbiten på bakken foran dem og går rundt, men så fort godbiten er i hånda (eller ingen godbit) følger de etter meg! Hjelp! :|:| De får beskjed om å bli (og kan komandoen), men velger heller å hoppe etter meg. :huh:

Jeg sleit mye med Midas og på de øvelsene for han ville helst være ved siden av meg. Så jeg trente også med belønning foran, og noen ganger løste jeg ut når jeg var rett bak han, for det var ofte da han brøyt. I tillegg trente jeg bare på å legge han ned/sitte og gå til sidene av han og gikk frem og belønte. Så økte jeg det mer og mer, altså først gikk jeg bare i høyde med skulderen og tilbake og belønnet og så etterhvert lenger og lenger bak på han. Trente endel på at flere skulle gå rundt han og, men det var når han var stabil i øvelsen. Trente også endel på at han skulle fryse i øvelsene før jeg løste ut. Altså jeg la godbiter i en skål foran han, og når han frøys i stillingen så løste jeg ut. Han var veldig ustabil på stå under marsj og avstandskommandering og for at han ville bare komme til meg. Så det å lære han å fryse hjalp i de høyere klassene og. Jeg kalte aldri inn så når jeg avsluttet de øvelsene så var det med å løse ut med lek. Jeg visste jo at han ville komme på plass når jeg bad om det, så vi fokuserte bare på å bli i de ulike øvelsene. Har du prøvd å kaste godbit for eksempel? Altså hvis du legger de ned, går halvveis rundt, eller så langt som du vet du kan gå før de bryter, og så kaster du godbit frem istedefor å legge ned godbit? Da vet de aldri når belønningen kommer, og de kan ikke se om du legger ned noe før du begynner å gå rundt. Da blir det kanskje lettere å få de til å fryse og da de vil ligge og vente på at belønningen kommer flyvende? 


 

  • Like 1
Skrevet

Var hos veterinæren med Santo igjen i går, sist i oktober. Det siste året har han jo drukket ekstremt mye, tisset deretter, hatt oppblåst mage (ikke konstant, men den har vært spent mer enn den ikke har vært det), pustet fort etc. Vi har sjekket «alt», med blodprøver, røntgen, ultralyd, urinprøver etc. Den ene gangen vi var hos vet. var de sikre på at det var lymfom pga hovne lymfeknuter i halsen, ved lungene og i magen. Celleprøver viste derimot at de ikke kunne finne kreftceller. Helt fine blodprøver, absolutt ingen utslag. Gått opp og ned i vekt, men siden i høst har han gått opp 4-5 kg. Det er en del for en cocker spaniel. I oktober ble vi enige om å droppe CT og mr, fordi det er begrenset hva jeg vil la han gå igjennom av behandling nå som han er nesten 12 år, og har hatt alle de problemene han har hatt. 

I går dro vi tilbake for en ordentlig sjekk igjen, også fordi jeg fant en kul i den ene testikkelen hans i helgen. Ultralyd viste en stor lever, liten høyre nyre (den var litt rar), og en del fett i buken. Blodprøvene viste derimot ingenting, som vanlig... Derfor tok vi flere, for å sjekke stoffskifte osv igjen. Dyrepleieren ringte meg i dag tidlig, og ba meg komme tilbake med santo så fort som mulig. De mistenkte nemlig bukspyttkjertelbetennelse. Veterinæren kommer på jobb kl 14, og skulle ringe meg da... 

Noen av dere som har vært borti det før? Tenker på behandling, prognose etc. Ikke helt gøy at de ber meg komme med hunden, også er ikke veterinæren der så jeg får snakket med han. Da blir det litt mye å tenke på... 

Skrevet

God morgen. Jeg har betalt regninger, og koker egggg... de hadde jeg helt glemt. Det blir hardkokt egg til frokost.

Ha en fin dag soniser

Skrevet
Jeg sleit mye med Midas og på de øvelsene for han ville helst være ved siden av meg. Så jeg trente også med belønning foran, og noen ganger løste jeg ut når jeg var rett bak han, for det var ofte da han brøyt. I tillegg trente jeg bare på å legge han ned/sitte og gå til sidene av han og gikk frem og belønte. Så økte jeg det mer og mer, altså først gikk jeg bare i høyde med skulderen og tilbake og belønnet og så etterhvert lenger og lenger bak på han. Trente endel på at flere skulle gå rundt han og, men det var når han var stabil i øvelsen. Trente også endel på at han skulle fryse i øvelsene før jeg løste ut. Altså jeg la godbiter i en skål foran han, og når han frøys i stillingen så løste jeg ut. Han var veldig ustabil på stå under marsj og avstandskommandering og for at han ville bare komme til meg. Så det å lære han å fryse hjalp i de høyere klassene og. Jeg kalte aldri inn så når jeg avsluttet de øvelsene så var det med å løse ut med lek. Jeg visste jo at han ville komme på plass når jeg bad om det, så vi fokuserte bare på å bli i de ulike øvelsene. Har du prøvd å kaste godbit for eksempel? Altså hvis du legger de ned, går halvveis rundt, eller så langt som du vet du kan gå før de bryter, og så kaster du godbit frem istedefor å legge ned godbit? Da vet de aldri når belønningen kommer, og de kan ikke se om du legger ned noe før du begynner å gå rundt. Da blir det kanskje lettere å få de til å fryse og da de vil ligge og vente på at belønningen kommer flyvende? 


 
Kjempefine tips! Jeg er nok veldig utolmodig i treningen med de. Har bestemt meg for å trene ti minutter hver kveld nå frem til konkurransen. Det med å kaste godbit var veldig lurt! Gjør det i smeller og det funker kjempebra. Dette skal jeg prøve når jeg kommer hjem fra jobb :)

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, Martine skrev:

Var hos veterinæren med Santo igjen i går, sist i oktober. Det siste året har han jo drukket ekstremt mye, tisset deretter, hatt oppblåst mage (ikke konstant, men den har vært spent mer enn den ikke har vært det), pustet fort etc. Vi har sjekket «alt», med blodprøver, røntgen, ultralyd, urinprøver etc. Den ene gangen vi var hos vet. var de sikre på at det var lymfom pga hovne lymfeknuter i halsen, ved lungene og i magen. Celleprøver viste derimot at de ikke kunne finne kreftceller. Helt fine blodprøver, absolutt ingen utslag. Gått opp og ned i vekt, men siden i høst har han gått opp 4-5 kg. Det er en del for en cocker spaniel. I oktober ble vi enige om å droppe CT og mr, fordi det er begrenset hva jeg vil la han gå igjennom av behandling nå som han er nesten 12 år, og har hatt alle de problemene han har hatt. 

I går dro vi tilbake for en ordentlig sjekk igjen, også fordi jeg fant en kul i den ene testikkelen hans i helgen. Ultralyd viste en stor lever, liten høyre nyre (den var litt rar), og en del fett i buken. Blodprøvene viste derimot ingenting, som vanlig... Derfor tok vi flere, for å sjekke stoffskifte osv igjen. Dyrepleieren ringte meg i dag tidlig, og ba meg komme tilbake med santo så fort som mulig. De mistenkte nemlig bukspyttkjertelbetennelse. Veterinæren kommer på jobb kl 14, og skulle ringe meg da... 

Noen av dere som har vært borti det før? Tenker på behandling, prognose etc. Ikke helt gøy at de ber meg komme med hunden, også er ikke veterinæren der så jeg får snakket med han. Da blir det litt mye å tenke på... 

Aldri vært borti det, men jeg skjønner godt at du blir bekymret med så mye frem og tilbake! Kan ikkje gjøre så mye annet enn å gi deg en trøsteklem :hug: 

 

Skrevet
24 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, det er flere som syns at jeg fjoller fælt med hundene mine når jeg sier jeg ikke vil barbere de ned på potene om vinteren fordi jeg ikke hadde gått ut barbeint i snøen. En påsto sågar at hennes hunder sleit mer med å ha pels på beina enn ikke, for hadde de pels så fikk de klumper. Det er jo en mellomting her, tenker jeg. Man kan klippe sånn som man gjør med andre raser, de trenger ikke å være enten nakne eller hobbiter (selv om det er det Leah er nå :lol: ). 

Jo da, for en puddel kan bare være naken eller hobbit (igjenngrodd) så det så :aww::lol:

 

Skrevet
25 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, det er flere som syns at jeg fjoller fælt med hundene mine når jeg sier jeg ikke vil barbere de ned på potene om vinteren fordi jeg ikke hadde gått ut barbeint i snøen. En påsto sågar at hennes hunder sleit mer med å ha pels på beina enn ikke, for hadde de pels så fikk de klumper. Det er jo en mellomting her, tenker jeg. Man kan klippe sånn som man gjør med andre raser, de trenger ikke å være enten nakne eller hobbiter (selv om det er det Leah er nå :lol: ). 

Mine har en tendens til å få is/sneklumper mellom tredeputene når de er "klippet sånn som man gjør med andre raser". Jeg kjenner litt på det når jeg barberer tærne,  men når klumpene blir plagsomme kommer klipperen frem må jeg innrømme.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...