Gå til innhold
Hundesonen.no

Redsel for fyrverkeri - hva gjør du?


maysofie
 Share

Recommended Posts

Til dere som har, eller har hatt, hunder som viser redsel for fyrverkeri;

Hvilke tiltak har dere gjort, eller ikke gjort, for å gjøre opplevelsen mer behagelig for hunden? Både forebyggende og etter.

Hvor omfattende er redselen, og opplever du noen bedring med de tiltak du har gjort?

Var hunden like redd på sin første nyttårsaften som i dag?

Tips for andre som skulle stå i samme båt med en redd hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med forrige hund som ble skremt av fyrverkeri i voksen alder, og deretter ble ganske berørt (ikke panisk redd, men urolig og klengete), så lukket vi gardinene, spilte høy musikk/høy lyd på tv-en og ga henne noe godt å tygge på mens det holdt på. Hun var matvrak og mat veide opp for det meste. Hun var kun berørt under selve fyrverkeriet, ikke i ettertid, så det var nok sånn sett en ganske svak redsel - den var jo også "påført", ikke medfødt, siden hun i sine yngre dager var helt trygg både på fyrverkeri, skudd og tordenvær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte rundt jul å spille av fyrverkerilyder, det gjorde jeg hvert år jeg hadde denne hunden. På selve nyttårsaften luftet jeg minst mulig hvis vi feiret i byen. Kvart på tolv gikk jeg, hunden og den andre hunden på det mest lydtette rommet og spilte av musikk eller satte på tørketrommelen mens det smalt.

Min var hysterisk redd, type hun mistet fullstendig fatningen. Første året ble vi tatt på senga, så det året fikk vi ikke gjort så mye. Jeg var inne på tanken om å dope henne ned neste år, men bestemte meg for å heller tilrettelegge (som beskrevet ovenfor) bedre for å se hvordan det gikk. Hun ble gradvis bedre for hvert år, sin siste nyttårsaften håndterte hun ganske greit.

Utenfor huset ble hun aldri noe bedre. Det var nok at en eneste rakett gikk av mange kilometer unna, så var hun nervevrak i flere timer etterpå.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin er født byhund og enten på grunn av eller på tross av at han var med ut sin første nyttårsaften vært trygg på både nyttår og annen høy lyd det meste av livet. Så var han hjemme alene da naboene i andre del av tomannsboligen skulle bygge ut, og sprengte bort noe stein. Da begynte Odin å reagere på pipelyder som ligner på sprengningsvarsel, type ryggende lastebiler o.l., og sprengelyder, inkludert fyrverkeri. De første årene var det ikke verre enn at det har vært greit å holde seg inne med tv på, gi ham noe å tygge på, og bare slappe av. Rett og slett bare la være å gå ut den siste timen før midnatt.

I fjor var han tydelig stresset tidligere på kvelden. På grunn av litt andre problemer (også stress) hadde vi hatt på dap-halsbånd og brukt pet remedy (iharmini-kopi) den siste uken før, men det så ikke ut til å hjelpe nevneverdig. Vi gikk opp og la oss før midnatt i håp om at det ville roe litt. Jeg glemte at det var et ganske stort vindu på loftstua, og han ble veldig stresset, og lå etterhvert under dyna mi og skalv av redsel. Noe av det verste jeg har vært med på med Odin, ihvertfall som enkelthendelse.

I år har jeg prøvd å ha på dap-halsbånd, men han bare stresser med det på, så vi dropper det. Han får pet remedy de siste dagene før nyttår, og så skal jeg forberede rom i kjelleren (uten vindu) og noe godt å tygge på, der Odin og jeg skal sitte og kose oss den siste timen før midnatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rocky brydde seg stort sett ikke, han likte det såklart ikke, men ikke mer brydd enn at han diltet litt i beina på oss når det smalt som værst vist han var våken akkurat da. Eller kom inn med litt lav holdning om det smalt av en rakett på dagtid når han var i hagen på do eller ute på verandaen en tur å kikket. Var vi på tur mens noen fyrte av tidlig så leet han ikke på et øre engang. 
Skulle jeg over til naboen eller sånn så ble han plassert i kjelleren i et rom uten vindu sammen med kattene og med radioen på. Fant han stort sett liggende i senga si med alle 4 beina i været når jeg da kom hjem. :lol: 

x-svigers sin hund derimot er skikkelig skuddredd. Han blir dopet hvert år og holdt med selskap hele kvelden. Han dopes også når det er skikkelig uvær ute, for han er redd bare det blåser for mye også. De har prøvd både thundershirt, dap osv, men uten effekt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt om min kommer til å reagere i år. Hennes første nyttår som var i fjor, var jeg på jobb. Da kom moren min hjem til oss å holdt henne med selskap til jeg kom hjem. Hun hadde med sin egen hund som ikke kunne brydd seg mindre om fyrverkeri. Hadde gardinene for, og tven på. Når det smalt som verst så lurte hun litt på hva som foregikk, men reagerte ikke noe særlig. Så jeg vet ikke om hun er redd, eller om det var mammas hund som hadde en beroligende virkning på henne. Men hun er ikke redd tordenvær. 

Så har jeg spilt av noen filmer på youtube. Kom helt opp til  max volum uten reaksjon. Hun lå bare på sofaen og slappa av. Blir spennende å høre hvordan det går i år :) hun skal på båttur med svigers. De skal seile til et litt roligere sted. Og det er ganske lydtett nedi den seilbåten. Som om vi får et reelt resultat på hun faktisk er redd, tror jeg ikke. Men når vi har muligheten til å tilrettelegge på den måten så ser jeg ingen grunn til å utfordre skjebnen heller:P 

Moren hennes var ikke redd raketter. Og siden hun har arvet mors mange dårlige egenskaper, så håper jeg hun arvet en av de gode tingene også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min får Sileo når det står på som verst, ellers er hun ikke alene og har lulighet til å gjemme seg. Hun har ikke fullstendig panikk, men nekter å gå ut og tisser heller inne. Forlater jeg henne(går på badet, ut med søpla e.l) så blir hun veldig redd og roer seg overhode ikke. 

Har prøvd Adaptil uten effekt, og å spille av fyrverkeri bryr hun seg ikke om uansett volum. Det er ikke det samme for henne. Hennes første møte med fyrverkeri var at noen begynte å skyte opp rett over hodet på oss, flere dager før julaften. Flere i kullet er veldig redd(en rømte for ikke lenge siden), så redd hadde hun nok vært uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund som var redd fyrverkeri. Første nyttåret gikk veldig bra. Hun reagerte ikke på raketter i det hele tatt. Neste nyttår var det noen som sendte opp et batteri med raketter noen meter fra oss da vi var ute på luftetur, og da ble hun så redd at hadde jeg ikke hatt henne i bånd da, er jeg redd hun hadde forsvunnet fra meg. Hun ble livredd. Etter det ble nyttår et mareritt. Siste nyttåret hun opplevde fikk hun Xanor og vi feiret i en kjellerleilighet, som var greit lydisolert da den for det meste lå under bakken og med høy musikk på. Medisinering og dempede smell fra raketter gjorde at det gikk veldig fint. Hun var lykkelig beruset av piller og var mer opptatt av å forsyne seg av kalkunen enn å bry seg om raketter. Året før gjemte vi oss på soverommet og kosa oss der når rakettene ble skutt opp. Det var ikke så mange raketter der, for det var mer ute på landet og huset lå litt for seg selv, så smellene varte ikke så lenge. 

Etter at hun ble skremt av raketter ble hun mer og mer berørt av høye lyder. Før hun ble avlivet lå hun paddeflat langs veien om det kom en lastebil eller buss, og prøvde å flykte unna fontener etc. Smalt det en rakett ellers på året, noe som av og til skjer, så skalv hun av skrekk og prøvde nærmest å krype inn i meg :/ 

De jeg har nå er ikke redd for raketter. Minsten var 4 dager gammel sist nyttår, så hun vet jeg ikke hvordan reagerer, men jeg tror det skal gå greit. Hun virker som en tøff hund. Men vi skal være hjemme og vi forbereder oss med gode tyggeting og godbiter når det verste trår til. Og selvfølgelig planlegger en god luftetur på formiddagen før smellene starter skikkelig. Og en luftetur i 11-tiden, før folk begynner å skyte opp. Satser på at småbarnsfamiliene som begynner tidlig er ferdig da, og at de som skal vente til kl. 12 ikke har begynt enda :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var vel egentlig det største problemet ekstremt dårlig avreagering. Da gikk det til helv... når det smalt flere ganger daglig i ukesvis og hunden ikke rakk å avreagere mellom hver gang. Min fikk panikk på Xanor også hun, men Xanor slår heldigvis ut hukommelsen også så hun husket ingenting av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund som var ekstremt lydredd nesten hele livet (han ble skremt ved ca 8 mnders alder og ble gradvis verre gjennom livet) og en som var litt berørt av raketter etter å ha blitt skremt ved ca 1 års alder. 

Med Ull, den veldig lydredde hunden min prøvde jeg det aller meste - han reagerte ikke på raketter på tv eller radio eller lydcd i det hele tatt, men var helt panisk for smell ute. Der hjalp xanor ganske godt ganske godt i mange år og vi prøvde å dra steder der det var lite raketter. 

Turbo, var berørt, men ikke direkte redd, han kunne feks apportere gjennom rakettlyd - der pleide jeg å bare dra bort på nyttårsaften, noen ganger var vi en gjeng som leide hytte sammen på steder der det var lite raketter og andre ganger bare dro jeg til venner som bodde litt avsides. Ett år kjørte jeg også bil fra 11.30 - 12.30... merkelig nok er det ingen raketter på gardermoen :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Tispa mi er vel det jeg vil betrakte som ganske så redd for nyttårsaften. 

Jeg var så dum at jeg hørte på råd om at måten man skulle få hunden til å ikke være redd for raketter var å ta henne med ut på nyttårsaften og ha henne i jakka mi. Ikke før hadde jeg kommet meg utenfor døra så skøyt naboene nedenfor oss opp raketter som smalt 10 meter over oss og da var det gjort. Hver nyttårsaften er lik.. fra første smell ligger hun under senga mi og skjelver til det gir seg i halv to tiden.. tispa mi er vanligvis en veldig trygg hund som ikke er spesielt redd og veldig glad i kos men det nytter ikke å være rolig og late som alt er fint her og kose henne igjennom det. 

I år var omstendighetene noe anderledes enn vanlig med litt under 1 dag gamle valper hun måtte ta seg av så alternativet med å forsvinne under senga var ikke der lenger. Jeg stengte av alle områder hun kunne gjemme seg under hvor jeg ikke kom til. La tepper over alle åpninger og vinduer for å lydisolere så godt som mulig, la teppe og dyne over valpekassen for å stenge ut så mye lyd som mulig og satt på Queen på høyt volum fra klokken 17.00-01.15 ( det smalt i to tiden og da hadde jeg ikke gjort i stand noe og hun forsvant under senga ) 

Dette fungerte faktisk overraskende bra, kun et par smell i tolv tiden som ble for høyt til å overdøve med musikk. En noe slitsom nyttårsaften for både matmor og sikkert nybakt valpemamma og, men det var igrunn det eneste alternativet i år. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Bonita er redd raketter. Så vi tilbringer nyttårsaften langt under dyna og masse tv-titting. Prøvde med tilvenning men hun stresset så under hele prosessen at jeg sluttet. Men hun reagerer på skudd, røykvarslere som piper osv også. Så vi bare kommer oss gjennom når det er som værst på en eller annen måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...