Gå til innhold
Hundesonen.no

Fyrverkeriredsel - et moderne fenomen eller moderne fokus?


Recommended Posts

Skrevet
12 timer siden, Meg skrev:

altså- hvis du ser på fugler og andre dyr ute i skogen si reaksjon på fyrverkeri,så vil jeg ikke påstå at det er avlen som har ført til det. Det er jo egentlig rasjonelt å reagere på høye smell. Det er bare vi mennesker som synes det er moro.

Jeg har bodd "i skauen", men såpass sentralt at fyrverkeri hørtes godt. Hele flokker med fugler som surrer rundt fra tre til tre. Rådyr som kommer løpende over jordet...

Jeg mener jo ikke at ikke mentalitet er viktig, og jeg har selv latt være å avle på en av mine gode ledertisper fordi hun er redd raketter, torden og skudd. I og for seg altså ikke en unaturlig redsel, men i dagens samfunn forventes det mer... Men jeg synes faktisk privat fyrverkeri er helt unødvendig. Det er dyrt, det forurenser, folk skades, hus tar fyr og dyr skremmes. Profesjonelt fyrverkeri sendt opp av pyroteknikere (eller hva de heter) ser flott ut og konsentreres til middnatt

Signerer denne...

Jeg lurer litt på hvordan vi kan forvente at alle dyr takler slike uforutsigbare ting som fyrverkeri! Det ekke en naturlig belastning fra naturens side og innebærer høye smell, hyl og masse masse blinkende lys... Tenker også på forurensningen dette gir! Mange roter og griser, det ligger igjen papp, plast og krutt overalt og 00:15 ligger det et røykteppe over byene ? 

  • Like 1
  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg sitter nå med en hund som sliter noe på nyttårsaften... Ikke panikkfrykt, men berørt så han stresser noe ****** og har det ikke bra ? Han er skuddfast opprinnelig, og var med ut på nyttårsaften (b

altså- hvis du ser på fugler og andre dyr ute i skogen si reaksjon på fyrverkeri,så vil jeg ikke påstå at det er avlen som har ført til det. Det er jo egentlig rasjonelt å reagere på høye smell. Det e

Skriver jeg at redde hunder ikke skal tas hensyn til? Mulig jeg formulerer meg dårlig, men jeg skriver at jeg tror at en god del skjerming og tilrettelegging er et resultat av hunder med dårlig nervek

Skrevet
Just now, Shlush said:

Signerer denne...

Jeg lurer litt på hvordan vi kan forvente at alle dyr takler slike uforutsigbare ting som fyrverkeri! Det ekke en naturlig belastning fra naturens side og innebærer høye smell, hyl og masse masse blinkende lys... Tenker også på forurensningen dette gir! Mange roter og griser, det ligger igjen papp, plast og krutt overalt og 00:15 ligger det et røykteppe over byene ? 

Jeg diskuterer (personlig) ikke forurensning eller feilaktig bruk av fyrverkeri i rus/uten sikkerhetstiltak etc.

Men ref dine spørsmål om at man ikke skal forvente; jo det synes jeg man skal forvente. For det finnes mange, mange hunder som er 100% uberørt av fyrverkeri. Hunden min titter litt bort på det, så legger hun seg ned. Altså hun hører, observerer, vet det ikke er noe å lage fuzz om - og sover. Jeg mener at hunder som skal leve i vårt samfunn med søppelbiler, med flytrafikk, med tog, med barnefamilie-område med mye kauk og bråk fra barn på lekeplass hver dag - skal være avlet UTEN å være så sinnsykt lydbehørt at de løper og gjemmer seg. De som gjør det er mentalt svake hunder. Jeg forventer at hunder skal være som min hund: du skal få lov å si "oi, hva var det?" du kan gjerne løpe bortom og snuse/titte på hva det var som bråkte, men du skal IKKE bli uttav-deg-sjæl-opplevelse med risting, redsel, uro som ikke legger seg, hvileløs vandring eller pesing. Det er derfor jeg sier: fyrverkeri er bare én av triggerene på hunder som er så mentalt ustabile. Jeg nekter å tro at hunder som reagerer på fyrverkeri IKKE har liknende kjipe opplevelser av andre høye lyder i løpet av et år, og at de IKKE har en indre uro som konstant skaper problemer for disse hundene. Derfor mener jeg at fokuset ikke (bare) skal være på å ta bort fyrverkeri også har man ikke redde hunder lenger, for redselen ligger i huet på disse hundene. Og like lite som jeg ønsker at hunder skal ha det vondt med smale luftrør og manglende nese - så vil jeg heller ikke ha hunder som går rundt og blir skjelven av høye lyder, og ikke takler overraskende hyl eller drønn fra vegutbygging og dynamittsprenging. Slik er vårt samfunn, og det er overhodet ikke noe "unikum" jeg har i hus. Disse stabile, trygge, genene - de er i mange hunder der ute. Og disse bør vi vektlegge i avl.

Skrevet

Jeg var helt forberedt på at minien (omplassering) ville klikke på fyrverkeri. Han reagerer myye på lyd, som feks at vannet i en gryte koker opp, eller om jeg krøller sammen en papirpose, men er faktisk helt uberørt av fyrverkeri. Så nå tenker jeg at han mer er opptrent til å varsle ved hendelser på kjøkkenet, mer enn at han reagerer på lyder. Men det tok mange måneder før jeg forstod det

Skrevet

Min svært lydberørte hund reagerte ikke alltid på raketter, selv om hun f.eks alltid reagerte på kjøkkenvifta (fordi kjøkkenvifte betydde matlaging, som i en periode betydde at brannalarmen gikk). Hun reagerte ikke alltid på geværsmell, men hun reagerte etterhvert alltid på motorruselyder, fordi hun hadde hørt en ettertenning i en potte en gang eller tre for mye (naboen driver med rallycross og skrur mye bil). Men hun reagerte ikke på enkeltraketter, og reaksjonene på nyttårsaften var litt avhengig av hva naboene hadde av raketter og hvor nære de ble skutt opp, hun freaka helt ut det året naboen hadde et sånt batteri som står og skyter opp ørti ganger rett utenfor kjøkkenvinduet vårt, f.eks. At de ikke reagerer hver gang på lyder, eller at de ikke alltid reagerer på lyder vi tror de kommer til å reagere på, betyr hverken at de ikke er lydberørte eller at de har blitt opplært til å varsle lyder. 

Lydredsler er en big deal. Jeg syns allikevel at vi ikke trenger å skyte opp raketter, særlig ikke hele romjula og halve januar. Det blir veldig uforutsigbart, sånn i tillegg til å være ulovlig. Det ville vært unngått om vi hadde offentlig oppskyting. 

Skrevet
9 minutes ago, Kangerlussuaq said:

Det er derfor jeg sier: fyrverkeri er bare én av triggerene på hunder som er så mentalt ustabile. Jeg nekter å tro at hunder som reagerer på fyrverkeri IKKE har liknende kjipe opplevelser av andre høye lyder i løpet av et år, og at de IKKE har en indre uro som konstant skaper problemer for disse hundene. Derfor mener jeg at fokuset ikke (bare) skal være på å ta bort fyrverkeri også har man ikke redde hunder lenger, for redselen ligger i huet på disse hundene.

Tja, fyrverkeri er da ganske ekstremt, spesielt om man er så heldig å bo på "rett sted". Mange hunder har null problemer med lyd og andre ting ellers, men ender likevel opp med redsel for fyrverkeri, enten fordi de blir skikkelig skremt utendørs, eller fordi det rett og slett blir overveldende.

Helt psykisk friske mennesker kan utvikle PTSD hvis de utsettes for sterke nok traumer, og for en hund som ikke har peiling på hva som foregår, så kan nok et ekstremt bråk som aldri går over, kombinert med svært høye smell, "hylere", lukt av kruttrøyk osv være ganske traumatisk. Fyrverkeri er også en miljøfaktor som er helt umulig for eier å kontrollere (med mindre man bor fast ute i ødemarka), og dermed kan det være vanskelig å unngå at hunden utsettes for uheldige hendelser.

De fleste hunder som jeg kjenner (nå snakker jeg ikke om de ekstreme) som reagerer på fyrverkeri, synes det er ubehagelig akkurat rundt nyttår, det er ikke sånn at de går rundt på nåler hele året og skvetter hver gang det kjører en bil forbi.

Det er jo folk som har hatt helt skuddfaste hunder med bestått FA som senere i livet har blitt skremt av fyrverkeri og deretter reagerer på det. Er de for dårlige mentalt?

Det er jo forøvrig endel hunder som er rimelig skrøpelig mentalt ellers, som ikke bryr seg en døyt om fyrverkeri.

  • Like 4
Skrevet
18 minutes ago, Tuvane said:

Tja, fyrverkeri er da ganske ekstremt, spesielt om man er så heldig å bo på "rett sted". Mange hunder har null problemer med lyd og andre ting ellers, men ender likevel opp med redsel for fyrverkeri, enten fordi de blir skikkelig skremt utendørs, eller fordi det rett og slett blir overveldende.

Hunder skal da ikke være utendørs når det er fyrverkerioppskytning. Selv ikke min "sover gjennom en krig"-hund tar jeg med ut på nyttårsaften fordi det er idioti både med og uten "rakett-skremt" hund. En normalt sammenskrudd hund tåler en enkel-oppskytning på ettermiddagen den 29. Desember. En dårlig sammenskrudd hund får sammenbrudd av samme enkeloppskytning.

18 minutes ago, Tuvane said:

Helt psykisk friske mennesker kan utvikle PTSD hvis de utsettes for sterke nok traumer, og for en hund som ikke har peiling på hva som foregår, så kan nok et ekstremt bråk som aldri går over, kombinert med svært høye smell, "hylere", lukt av kruttrøyk osv være ganske traumatisk. Fyrverkeri er også en miljøfaktor som er helt umulig for eier å kontrollere (med mindre man bor fast ute i ødemarka), og dermed kan det være vanskelig å unngå at hunden utsettes for uheldige hendelser.

En hund skal ikke være ute i dette, altså er det for meg et irrelevant scenario når jeg diskuterer om hvorvidt det er hundeavlen eller fyrverkeriet som er hovedproblemet.

Det er mange miljøfaktorer som er helt umulig for eier å kontrollere:

Når jeg mister en kasserolle i gulvet.

Når jeg mister et kasserollelokk i en kasserolle.

Når nabobarna kjører i gang diverse lek (det er ofte så høymelt at jeg våkner i helgemorningene, med lukkede vinduer).

Utbygging av boligfelt/veg med dynamitteksplosjoner.

Utrykningskjøretøy.

Lista er lang. Det er derfor ekstremt viktig at hunder har en grunnleggende god mentalitet når de er ute i vårt samfunn. Jeg vil ikke ha en hund som går i kjelleren av disse tingene. Jeg forventer at alt skal tåles. For det gjør min hund i dag.

18 minutes ago, Tuvane said:

De fleste hunder som jeg kjenner (nå snakker jeg ikke om de ekstreme) som reagerer på fyrverkeri, synes det er ubehagelig akkurat rundt nyttår, det er ikke sånn at de går rundt på nåler hele året og skvetter hver gang det kjører en bil forbi.

Dine anekdotiske observasjoner blir vanskelig å ta innover seg som et seriøst argument i en større generell diskusjon. Det er ingen tvil om at moderne hundeavl har et ubehagelig stort fokus på utseende og pengeinntjening, framfor mentaliteten på hundene. Og det er voldsomt mange som sier "jammen han er jo så glad i barn" selv om bikkja skjelver i 2 timer etter at en kasserolle ramler i bakken. Dine anekdotiske observasjoner sier heller ikke noe om stressnivået hos hundene, og hva de evt har vært igjennom i løpet av et liv. Det finnes jo hunder i alle kategorier, fra de som får sammenbrudd av vinden som uler i ventilasjonen, til de som bare blir redd av kasserollen eller fyrverkeriet. Hvordan hundene i begge ender - og i alle andre spektre av skalaen - egentlig har det når de opplever hverdagslivets lydpåvirkninger er det vel ikke bare å "observere hos nabohunden", men noe som må observeres gjennom f.eks blodprøver og videofilmer med analyse på dempende signaler vi mennesker ikke fanger opp i farta. Da vet vi mer om hva hundene egentlig opplever.

18 minutes ago, Tuvane said:

Det er jo folk som har hatt helt skuddfaste hunder med bestått FA som senere i livet har blitt skremt av fyrverkeri og deretter reagerer på det. Er de for dårlige mentalt?

Jeg ser ikke på karaktertest, MH-test eller FA-tester som lakmustest. Jeg bryr meg ikke om slike kunstige tester hvor mange "øver" på både skudd og lydskrammelet. Jeg bryr meg om hunder med grunnleggende stabil mentalitet. For å være ærlig er jeg skeptisk til hvorvidt det jeg ønsker meg, og begrepet "skuddfast" egentlig er det samme. Hvordan man egentlig kan teste dette (en grunnleggende mentalt stabil hund), vet jeg ikke. Det er vel bare eierene som kjenner best? Jeg vil ha en hund som min: som ikke lar seg skremme i et mørkt rom med fremmede folk som beveger seg, som går først inn i et mørkt rom med selvtillitt, som ikke blir nevrotisk/skremt/nervøs av plutselige skarpe lyder, som ikke lar seg påvirke av bulder og brak (vi bor i nærheten av flyplass, vi bor i nærheten av mye snøploging, vi bor i nærheten av et område med mye utbygging som har pågått over år med dynamitteksplosjoner), en hund som ikke lar seg vippe av pinnen av hverken kreti eller pleti. En hund som lar fremmede folk legge en kløv over hodet på henne uten at hun blir skremt eller trekker seg, en hund som rister av seg ubehag raskt og effektivt (avreagerer kjapt og konkret) og går ufortrødent videre etter åpenbare ubehag. Det er en mentalt BRA hund. Det er hunder som vi bør hige etter i et samfunn med boligblokker og ekspanderende byssentrum.

18 minutes ago, Tuvane said:

Det er jo forøvrig endel hunder som er rimelig skrøpelig mentalt ellers, som ikke bryr seg en døyt om fyrverkeri.

Det er nok helt riktig, men usikker på hva slags relevans det har for videre diskusjon eller hva det skal bevise.

Skrevet

Btw "skuddfast" som i å ikke reagere på skudd, behøver ikke ha noen sammenheng med lydredd. Den mest paniske hunden jeg har sett på nyttårsaften, bryr seg null om skudd. (Og eieren ble selvsagt dødsfornærmet for at jeg påpekte bristene, hunden er jo ikke skuddredd, må vite) 

  • Like 1
Skrevet
Just now, Pringlen said:

Btw "skuddfast" som i å ikke reagere på skudd, behøver ikke ha noen sammenheng med lydredd. Den mest paniske hunden jeg har sett på nyttårsaften, bryr seg null om skudd. (Og eieren ble selvsagt dødsfornærmet for at jeg påpekte bristene, hunden er jo ikke skuddredd, må vite) 

La meg gjette - det er en jakthund? At en jakthund ikke er redd for skudd under jakt, betyr ikke nødvendigvis at den er skuddfast, det kan bety at jaktinstinkt overstyrer redsler. I en setting utenfor jakta derimot, vil jo skuddredsler komme frem, selv om hunden fungerer på jakt. Det ene hverken beviser eller motbeviser det andre. 

Det er ikke så enkelt, dette med lyd, at en hund som ikke reagerer på skudd, ikke reagerer på noe annet. Det er forskjell på skudd også, vi bruker 9 mm av en grunn. I RIK-sportene bruker de vel 6 mm, som er en skarpere lyd igjen. Gevær eller hva nå de jakter med (jeg er skikkelig engasjert i jakt, som dere skjønner) igjen har ikke samme lyd som pistolene har. 

Det er heller ikke bare lyden som er problemet med nyttårsfeiring. Det er lysene og lukta i tillegg. Kombinasjonen av smell og lys og tidvis skarp kruttlukt kan oppleves som skremmende for et dyr. Det er jo en setting de blir utsatt for stort sett bare en gang i året. 

Jeg er forøvrig ikke så sikker på at hundene før i tiden var så mye bedre mentalt. Vi veit mer nå, vi har andre normer og regler for hva vi syns er greit. Hvilket gjengs over blir sett på som en positiv ting. Vi gir de bedre fôr. Vi gir de en hyggeligere oppdragelse. De bor ikke lenger bare på kjøkkenet eller i gangen. Vi helsesjekker mer. Det er ikke lenger sånn at sure bikkjer får være i fred, eller at barn som blir bitt kan skylde seg selv. Så at det er så fokus nå er vel en kombinasjon på at folk veit mer om hund, og at vi forlanger/forventer mer av dem. 

Skrevet

Tja. Jeg tenker vel først og fremst at fokuset på fyrverkeriredsel hos dyr er større nå enn før. Vi har hatt én hund som var redd fyrverkeri. Hun var født i 1992. Men vi tenkte ikke på å gi beroligende eller å gjøre noe spesielt. Hun lå inne og skalv, og så gikk det over etter det ble slutt på oppskytingen. Det ble tilfeldigvis mange nyttårsfeiringer på fjellet, så spesielt mange nyttårsaftener med fullt rakettkaos fikk hun ikke oppleve. Ingen av de andre har vært redde, men så har nok resten av hundene vært tøffere mentalt. Hun som var redd fyrverkeri var også redd støvsugeren, og redd for å være alene hjemme. Bortsett fra det var det en trygg og trivelig hund i hverdagen.

Guest Belgerpia
Skrevet

I min hjembygd og området rundt har det forsvunnet hunder nyttårsaften (og romjula) rundt nyttår siden LENGE før jeg fikk hund. Hunder ble redde og dro til skogs, bikkjer ble påkjørt av toget fordi de hadde løpt i panikk ned på jernbanen osv. Folk hang opp lapper og lette eter bikkjene sine i dagesvis etter nyttår.
Treningskompiser og naboer var hos veternæren og fikk plegasil før nyttår hvert år - bikkjene lå dopa inne. Det var da ikke unormalt - MEN - da hadde vi ikke sosiale media, ei heller internett - det var ingen som delte dette i hytt og pine. Vi fikk det ikke rett i fleisen.
Organisasjoner hadde ikke samme mulighet til å drive kampanjer som nå - jeg mener, ei dagsavis var liksom ikke helt det samme som FB osv.
Så at hunder nå er mer skrøpelige enn før tror jeg ikke noe på, men folk er mer opptatt av det, det deles overalt - og det er fokus på dyrevelferd på en helt annen måte. Man skal også huske at det er mye mer hund rundtom nå - og ja, det er nok uvettig avl også, og jeg sier ikke at folk ikke avler på drittbikkjer, men at hunder som er redd nyttårsaften er et nytt fenomen - nei, det tror jeg ikke det minste på. I alle fall ikke om jeg skal bruke treningsmiljøet jeg var i på nittitallet, eller nabolaget jeg bodde i - det var forholdsvis mange som plegga bikkjene sine nyttårsaften.

Jeg har hatt en hund som var redd raketter - de andre jeg har hatt har aldri brydd seg - MEN - jeg har aldri hatt de med ut, jeg holder de i bånd rundt nyttår, jeg drar til skogs nyttårsaften om jeg kan - evnt. blender jeg vinduer og setter på tv'en litt høyt - og jeg gjør det fordi jeg ønsker å skåne bikkjene mine for ting de ikke behøver å forholde seg til - det er en gang i året, og det er ikke noen de noengang vil ha glede av - så da lar vi krig være krig og koser oss inne. I år drar vi til skogs. Jeg liker ikke raketter og har ikke behov for å se heller.

AD hester - jeg har ridd siden jeg var seks år - jeg har enda ikke vært på en stall hvor de ikke har tatt forhåndsregler nyttårsaften, det har alltid vært folk i stallene, lyset har stått på, de har fått ekstra mat rundt midnatt og musikk i stallen for å holde lyd unna. Helt uten at hestene har vært skrøpelig mentalt faktisk - for igjen - det er ikke nødvendig å utsette dyr for rabalderet, og det burde være forståelig for enhver amøbe at dyr kan reagere på dritten UTEN at de er mentale vrak.  De fleste hester takler det imidlertid helt greit - stallen jeg rir på nå har stallvakt ved midnatt - og det meldes om at ting er lungt og rolig - dog føles det ok at noen gidder å være der å følge med.

Men det er jo ikke bare tamdyr som må forholde seg til dette - rådyr, elg, osv. - jeg tviler på at de synes det er skrekkelig stas med helvetet heller - vi bare ser de dessverre ikke.

Skrevet
10 timer siden, 2ne skrev:

La meg gjette - det er en jakthund? At en jakthund ikke er redd for skudd under jakt, betyr ikke nødvendigvis at den er skuddfast, det kan bety at jaktinstinkt overstyrer redsler. I en setting utenfor jakta derimot, vil jo skuddredsler komme frem, selv om hunden fungerer på jakt. Det ene hverken beviser eller motbeviser det andre. 

Det er ikke så enkelt, dette med lyd, at en hund som ikke reagerer på skudd, ikke reagerer på noe annet. Det er forskjell på skudd også, vi bruker 9 mm av en grunn. I RIK-sportene bruker de vel 6 mm, som er en skarpere lyd igjen. Gevær eller hva nå de jakter med (jeg er skikkelig engasjert i jakt, som dere skjønner) igjen har ikke samme lyd som pistolene har. 

Det er heller ikke bare lyden som er problemet med nyttårsfeiring. Det er lysene og lukta i tillegg. Kombinasjonen av smell og lys og tidvis skarp kruttlukt kan oppleves som skremmende for et dyr. Det er jo en setting de blir utsatt for stort sett bare en gang i året. 

Jeg er forøvrig ikke så sikker på at hundene før i tiden var så mye bedre mentalt. Vi veit mer nå, vi har andre normer og regler for hva vi syns er greit. Hvilket gjengs over blir sett på som en positiv ting. Vi gir de bedre fôr. Vi gir de en hyggeligere oppdragelse. De bor ikke lenger bare på kjøkkenet eller i gangen. Vi helsesjekker mer. Det er ikke lenger sånn at sure bikkjer får være i fred, eller at barn som blir bitt kan skylde seg selv. Så at det er så fokus nå er vel en kombinasjon på at folk veit mer om hund, og at vi forlanger/forventer mer av dem. 

He he, nei absolutt ingen jakthund. Faktisk er samtlige hunder jeg kjenner med lydresdsler av selskapsraser. Selv om jeg vet at feks en del fuglehunder sliter med div diller. Og ja, der vil nok skudd ofte bli overstyrt av jaktlyst, iom at det skytes svært nær hunden.

Men poenget var altså, som du også sier, at fyrverkeri kan påvirke hunder på en helt annen måte enn vanlige skudd. Hjelper ikke nødvendigvis at de er skuddfaste. Men jeg tør påstå at disposisjon for lydredsler må være til stede.

Om man ser rundt på fb om dager, er det en stor overvekt av folk som tror at lydredsler skyldes dårlige opplevelser. Arv er liksom ikke et tema hos hvermansen. Samme som den der med at "du får den hunden du fortjener".

Senest i går så jeg en som stilte spørsmålet om hvorfor noen hunder er redd for fyrverkeri, mens andre ikke bryr seg (hans egen hund satt bare og kikket, selv om det ellers var en myk og forholdsvis vek hund) Svarene var som forventet: noen blir redde fordi de blir skremt som valper bla bla bla. 

Neimendaså. Folk greier liksom ikke forstå at det er en GRUNN til at noen blir skremt og traumatisert av nøyaktig samme situasjoner som andre ikke blunker av...

  • Like 3
Skrevet

Tja, jeg har ved to tilfeller kjøpt valp etter foreldre + besteforeldre som er skuddfaste og likevel fått skuddberørte hunder. Så på tross av god avl kan man få skuddredde hunder. Idag har jeg både en berørt og to berørte hunder. Det er ikke uvanlig at gjeterhunder generelt er noe lydsensitive. Det er litt dumt, men mye kan gjøres med forebyggende trening. På nyttårsaften setter jeg bare hundene i kjelleren og setter på radio, så går det helt fint. 

 

Skrevet

Tolleren min var skuddfast, men berørt av raketter - ikke mer enn at han kunne apporttrene gjennom, men han synes klart det var stressende og ubehagelig. 

Min første bcblanding var panisk for raketter, han reagerte ikke på bildører, skrammel fra kaseroller eller liknende, men han begynte etterhvert å reagere på lys på himmelen og alt av kraner, varmluftsbalonger, paraglidere mm... så alt som var på himmelen var skummelt. Vifter som var høyt opp i blokker eller tårn var også veldig skummelt. Han fikk panikkangst og bare løp i blind panikk om han ble skremt. Han ble avlivet for det når han var 9,5 år gammel. 

Avl spiller så klart en stor rolle, jeg tror nok også at fokuset har endret seg en del i samfunnet. Jeg er fryktelig nøye med å lete etter skuddfaste foreldre på grunn av den historien jeg har hatt med Ull, men jeg skjermer også hundene mine fra raketter på nyttårsaften. Drar gjerne til kompiser som bor mer landlig, gjør hunden god og sliten på dagen med tur og trening, setter på litt høyere musikk og slapper av med dem rundt årsskiftet. Det er en dag i året. De andre resterende 364 dagene i året er det minst like viktig å ha en lydfast hund som ikke reagerer i hverdagen. 

Skrevet
14 hours ago, Kangerlussuaq said:

Hunder skal da ikke være utendørs når det er fyrverkerioppskytning. Selv ikke min "sover gjennom en krig"-hund tar jeg med ut på nyttårsaften fordi det er idioti både med og uten "rakett-skremt" hund. En normalt sammenskrudd hund tåler en enkel-oppskytning på ettermiddagen den 29. Desember. En dårlig sammenskrudd hund får sammenbrudd av samme enkeloppskytning.

En hund skal ikke være ute i dette, altså er det for meg et irrelevant scenario når jeg diskuterer om hvorvidt det er hundeavlen eller fyrverkeriet som er hovedproblemet.

Det er mange miljøfaktorer som er helt umulig for eier å kontrollere:

Når jeg mister en kasserolle i gulvet.

Når jeg mister et kasserollelokk i en kasserolle.

Når nabobarna kjører i gang diverse lek (det er ofte så høymelt at jeg våkner i helgemorningene, med lukkede vinduer).

Utbygging av boligfelt/veg med dynamitteksplosjoner.

Utrykningskjøretøy.

Lista er lang. Det er derfor ekstremt viktig at hunder har en grunnleggende god mentalitet når de er ute i vårt samfunn. Jeg vil ikke ha en hund som går i kjelleren av disse tingene. Jeg forventer at alt skal tåles. For det gjør min hund i dag.

Dine anekdotiske observasjoner blir vanskelig å ta innover seg som et seriøst argument i en større generell diskusjon. Det er ingen tvil om at moderne hundeavl har et ubehagelig stort fokus på utseende og pengeinntjening, framfor mentaliteten på hundene. Og det er voldsomt mange som sier "jammen han er jo så glad i barn" selv om bikkja skjelver i 2 timer etter at en kasserolle ramler i bakken. Dine anekdotiske observasjoner sier heller ikke noe om stressnivået hos hundene, og hva de evt har vært igjennom i løpet av et liv. Det finnes jo hunder i alle kategorier, fra de som får sammenbrudd av vinden som uler i ventilasjonen, til de som bare blir redd av kasserollen eller fyrverkeriet. Hvordan hundene i begge ender - og i alle andre spektre av skalaen - egentlig har det når de opplever hverdagslivets lydpåvirkninger er det vel ikke bare å "observere hos nabohunden", men noe som må observeres gjennom f.eks blodprøver og videofilmer med analyse på dempende signaler vi mennesker ikke fanger opp i farta. Da vet vi mer om hva hundene egentlig opplever.

Jeg ser ikke på karaktertest, MH-test eller FA-tester som lakmustest. Jeg bryr meg ikke om slike kunstige tester hvor mange "øver" på både skudd og lydskrammelet. Jeg bryr meg om hunder med grunnleggende stabil mentalitet. For å være ærlig er jeg skeptisk til hvorvidt det jeg ønsker meg, og begrepet "skuddfast" egentlig er det samme. Hvordan man egentlig kan teste dette (en grunnleggende mentalt stabil hund), vet jeg ikke. Det er vel bare eierene som kjenner best? Jeg vil ha en hund som min: som ikke lar seg skremme i et mørkt rom med fremmede folk som beveger seg, som går først inn i et mørkt rom med selvtillitt, som ikke blir nevrotisk/skremt/nervøs av plutselige skarpe lyder, som ikke lar seg påvirke av bulder og brak (vi bor i nærheten av flyplass, vi bor i nærheten av mye snøploging, vi bor i nærheten av et område med mye utbygging som har pågått over år med dynamitteksplosjoner), en hund som ikke lar seg vippe av pinnen av hverken kreti eller pleti. En hund som lar fremmede folk legge en kløv over hodet på henne uten at hun blir skremt eller trekker seg, en hund som rister av seg ubehag raskt og effektivt (avreagerer kjapt og konkret) og går ufortrødent videre etter åpenbare ubehag. Det er en mentalt BRA hund. Det er hunder som vi bør hige etter i et samfunn med boligblokker og ekspanderende byssentrum.

Selvfølgelig skal ikke hunder være utendørs når det skytes opp fyrverkeri, men det er jo dessverre veldig mange som ikke respekterer at det er forbud mot å skyte opp fyrverkeri annet enn i et visst tidsrom på nyttårsaften, og da ender det hvert år opp med at hunder blir skremt når de er ute ellers i romjula/etter nyttår. Noen mennesker går jo også aktivt inn for å skremme dyr, både hester og hunder, bare på ren faenskap.

En enkeltoppskyting går nok som regel bra, men problemet kommer jo når det ikke er snakk om enkeltoppskytinger, men gjentatte oppskytinger uten at hunden klarer å avreagere. Det samme skjer jo også innendørs. Bor man på "feil sted", så hjelper det i praksis lite å være innendørs, all den tid det høres ut, ser ut som og lukter som om man bor i en krigssone.

Av en eller annen grunn så har jeg aldri hørt at det er noe stort problem for veldig mange at deres fyrverkeriredde hund er redd for skramlende gryter eller nabobarnas lek. Da snakker vi hunder som i utgangspunktet har veldig dårlig mentalitet, og de færreste hunder er såpass skrøpelige.

Selvfølgelig ønsker vi stabile hunder, det er jo ingen som har sagt noe annet, men uansett hvor "bra" man avler, så vil det dukke opp syke hunder og hunder med dårlig mentalitet. Og de må man jo prøve å ta hensyn til etter beste evne, noe vi også er forpliktet til etter Dyrevelferdsloven.

Vår forrige hund var forøvrig 100% trygg på skudd, fyrverkeri (hun var med ut på nyttårsaften, vi visste ikke bedre) og torden. Likevel klarte en idiot av en nabo å skremme livet av henne med en feilskutt rakett som eksploderte noen få meter over hodene våre (ikke på nyttårsaften). Selv en i utgangspunktet ikke-lydredd hund kan ergo bli lydredd etter en enkeltopplevelse.

3 hours ago, Pringlen said:

He he, nei absolutt ingen jakthund. Faktisk er samtlige hunder jeg kjenner med lydresdsler av selskapsraser.

Da kjenner du kanskje ikke så mange BC-er? Overvekten av BC-er jeg kjenner til er lydberørte/redde på et eller annet vis.

  • Like 3
Skrevet
5 hours ago, Pringlen said:

He he, nei absolutt ingen jakthund. Faktisk er samtlige hunder jeg kjenner med lydresdsler av selskapsraser. Selv om jeg vet at feks en del fuglehunder sliter med div diller. Og ja, der vil nok skudd ofte bli overstyrt av jaktlyst, iom at det skytes svært nær hunden.

Men poenget var altså, som du også sier, at fyrverkeri kan påvirke hunder på en helt annen måte enn vanlige skudd. Hjelper ikke nødvendigvis at de er skuddfaste. Men jeg tør påstå at disposisjon for lydredsler må være til stede.

Om man ser rundt på fb om dager, er det en stor overvekt av folk som tror at lydredsler skyldes dårlige opplevelser. Arv er liksom ikke et tema hos hvermansen. Samme som den der med at "du får den hunden du fortjener".

Senest i går så jeg en som stilte spørsmålet om hvorfor noen hunder er redd for fyrverkeri, mens andre ikke bryr seg (hans egen hund satt bare og kikket, selv om det ellers var en myk og forholdsvis vek hund) Svarene var som forventet: noen blir redde fordi de blir skremt som valper bla bla bla. 

Neimendaså. Folk greier liksom ikke forstå at det er en GRUNN til at noen blir skremt og traumatisert av nøyaktig samme situasjoner som andre ikke blunker av...

Jeg blir stadig overrasket over hvor mange - også her på hundesonen - som tror at avlsverktøy vi har for å avdekke sånne brister er tull, eller at man får hunden man fortjener, eller at det er snakk om holdning og oppdragelse, eller whatever. Dette er uten tvil arvelig. 

At det stort sett er selskapshunder som har lydredsler og/eller skrøpelig mentalitet finner jeg bare fornøyelig at du syns. Ingen av de voksne selskapshundene her reagerer på lyd. Jeg veit dog om flust av hunder av brukshundrase, som BC og belger, som har diller og lydredsler. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

At det stort sett er selskapshunder som har lydredsler og/eller skrøpelig mentalitet finner jeg bare fornøyelig at du syns. Ingen av de voksne selskapshundene her reagerer på lyd. Jeg veit dog om flust av hunder av brukshundrase, som BC og belger, som har diller og lydredsler. 

Det er ikke noe jeg synes, det er bare en betraktning ut fra hunder jeg kjenner til. På selskapshundfronten er det et begrenset utvalg, som neppe gir noe godt bilde (av selskapsavlede jakthundraser har jeg langt bredere erfaring, der er ståa absolutt ikke bra) bc og belgere er raser jeg har forsvinnende lite med å gjøre, men det du sier forundrer ikke... Du blir kanskje heller ikke overrasket om jeg sier at collie er den rasen jeg har vært borte i flest lydredde hunder hos? (ja, det er en selskapsavlet rase)

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det er ikke noe jeg synes, det er bare en betraktning ut fra hunder jeg kjenner til. På selskapshundfronten er det et begrenset utvalg, som neppe gir noe godt bilde (av selskapsavlede jakthundraser har jeg langt bredere erfaring, der er ståa absolutt ikke bra) bc og belgere er raser jeg har forsvinnende lite med å gjøre, men det du sier forundrer ikke... Du blir kanskje heller ikke overrasket om jeg sier at collie er den rasen jeg har vært borte i flest lydredde hunder hos? (ja, det er en selskapsavlet rase)

Collie er jo en bruksrase i Sverige - inn under SBK. Jeg var på en licensiat (kort doktorgradsavhandling på bare 2 år - særsvensk ting) forsvar der de hadde sett på gulvredsel hos collie for en del år siden. Det som sjokkerte meg mest var at damen fortalte at collien var tidligere brukt som infanterihund, til å sende meldinger mellom ulike deler av frontlinjen, og se hvor den er nå... :o Jeg tror det har vært flere studier om lydredsel på collie også, om jeg ikke tar helt feil.

  • Like 3
Skrevet
Just now, Pringlen said:

Det er ikke noe jeg synes, det er bare en betraktning ut fra hunder jeg kjenner til. På selskapshundfronten er det et begrenset utvalg, som neppe gir noe godt bilde (av selskapsavlede jakthundraser har jeg langt bredere erfaring, der er ståa absolutt ikke bra) bc og belgere er raser jeg har forsvinnende lite med å gjøre, men det du sier forundrer ikke... Du blir kanskje heller ikke overrasket om jeg sier at collie er den rasen jeg har vært borte i flest lydredde hunder hos? (ja, det er en selskapsavlet rase)

Teknisk sett hører collien hjemme i gruppe 1 de og, ikke i gruppe 9 :P 

Men dette har vi vel diskutert i noen tråder nå. Når man avler ned bruksegenskaper fordi hundene skal passe hos hvem som helst, så mister man mye på veien. I stedet for å få en hund med drifter og arbeidslyst, får man en nervøs angstbiter. Det skjer i ganske mange raser det. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Teknisk sett hører collien hjemme i gruppe 1 de og, ikke i gruppe 9 :P 

Men dette har vi vel diskutert i noen tråder nå. Når man avler ned bruksegenskaper fordi hundene skal passe hos hvem som helst, så mister man mye på veien. I stedet for å få en hund med drifter og arbeidslyst, får man en nervøs angstbiter. Det skjer i ganske mange raser det. 

Ja :) Og i dag finner man(desverre?) selskapshunder i absolutt alle gruppene...

Skrevet
Just now, Pringlen said:

Ja :) Og i dag finner man(desverre?) selskapshunder i absolutt alle gruppene...

Det er ikke noe galt i å avle selskapshunder, men det at de er selskapshunder behøver jo ikke å bety at de har store lydredsler, redsler for underlag, eller redsler for folk. Det er jo der de bommer. De skal bare være familiehunder, da er det liksom ikke så nøye om de går store deler av livet sitt og er redd for noe. 

Skrevet

Vi har stort sett hatt selskapshunder, mesteparten har vært chihuahua, og har til dags dato aldri hatt en hund som har vært redd for fyrverkeri.

Nå har vi puddel og wachtelhund. De bryr seg ikke.

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Det er ikke noe galt i å avle selskapshunder, men det at de er selskapshunder behøver jo ikke å bety at de har store lydredsler, redsler for underlag, eller redsler for folk. Det er jo der de bommer. De skal bare være familiehunder, da er det liksom ikke så nøye om de går store deler av livet sitt og er redd for noe. 

Når jeg gikk MH med Pigg så var første hund ut en mops - den var som en ikeahund i hodet. Reagerte nesten ikke på noe og var like glad uansett, ville bare snuse og tisse og gå tur i skogen. Boffet litt på spøkelsene og brøy seg ikke om skrammel eller skudd :P Han var kanonstødig og jeg kan faktisk forstå at den type mentalitet er utmerket i en barnefamilie

Skrevet
Just now, Turb said:

Når jeg gikk MH med Pigg så var første hund ut en mops - den var som en ikeahund i hodet. Reagerte nesten ikke på noe og var like glad uansett, ville bare snuse og tisse og gå tur i skogen. Boffet litt på spøkelsene og brøy seg ikke om skrammel eller skudd :P Han var kanonstødig og jeg kan faktisk forstå at den type mentalitet er utmerket i en barnefamilie

Ikke sant! Det er jo det en familiehund bør være - uredd og stødig. Særlig barnefamiliehunder. Jeg syns selskapshunder har et tidvis ufortjent dårlig rykte, det er ikke i den gruppa jeg har sett de største pinglene. 

En av de aller kuleste hundene vi har hatt på MH, var en toypuddel. Det var liksom 3 kg rein selvtillit det, var ingenting som skremte henne, hun var bare kald i hodet og nysgjerrig på hva som skjedde. Det er jo bare dritmorsomt :D 

Skrevet
8 minutter siden, Turb skrev:

Når jeg gikk MH med Pigg så var første hund ut en mops - den var som en ikeahund i hodet. Reagerte nesten ikke på noe og var like glad uansett, ville bare snuse og tisse og gå tur i skogen. Boffet litt på spøkelsene og brøy seg ikke om skrammel eller skudd :P Han var kanonstødig og jeg kan faktisk forstå at den type mentalitet er utmerket i en barnefamilie

Det er vel en grunn til at de rasene er så populære til tross for helse og anatomi?

  • Like 1
Skrevet

Sånn ift mentalitet: en av de kuleste mh jeg har sett var @Trillians Oskar :)  stødig som et fjell og selvsikker som bare det. Lo så jeg grein da han gikk frem og pissa på skrammelet... 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...