Gå til innhold
Hundesonen.no

Kickbike vs sykkel


Hannah
 Share

Recommended Posts

Har sett og lest en del om kickbike, og har selv lyst på en, men koster jo en del. Er det virkelig verdt å kjøpe en kickbike hvis man har sykkel? Hva er forskjellen (utenom at du står og sitter)?

Det er nok en del her som har kickbike, så hvorfor valgte dere å kjøpe en kickbike istedenfor en sykkel? Er det lettere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to hunder som trekker og jeg føler jeg har mer kontroll med kickbike. Ikke sikkert det er sannheten men det føles sånn. Har nok noe med at en er nærmere bakken og det føles tryggere. Humper litt mer på kickbiken men det går. Veksler på hva vi bruker men synes helt klart kickbike er moro. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvis du har hund(er) som trekker bra, ville jeg uten tvil valgt kickbike (men jeg ville heller valgt et annet merke). Har du hund(er) som trekker dårlig, så du må hjelpe til mye, ville jeg valgt vanlig sykkel. Det er tyngre å sparke på sparkesykkel, enn å trå på en sykkel (men god trening for deg og da). Men sparkesykkel med gode bremser gir mye bedre kontroll. Spesielt med flere hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to Huskyer som trekker godt - så her er kickbike blitt en favoritt. Føler jeg har mye bedre kontroll på dem ift hvis jeg sykler. Som det er blitt sagt over - om du derimot har hund(er) som du er avhengig av å hjelpe så er nok sykkel et lettere alternativ for deg som eier.

Angående pris så er det en god del som ligger ute på finn.no til tider. Kjøpte selv min der!

Sent fra min EVA-L09 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kickbike blir fort strevsom opp bratte bakker, for min egen del må jeg hoppe av og løpe ved siden av sparkesykkelen en god del. Det er mulig at grus/traktorveiene jeg bruker er brattere enn hva folk flest har rundtforbi, men det har i alle fall blitt mer løping enn jeg hadde sett for meg.

En annen ting jeg har hatt noen uhell med (om vi kan legge stoltheten til side et øyeblikk) er bråbremsing. For min del har det krevd mye tilvenning å tilpasse tyngdepunktet når jeg bremser, jeg står vanligvis altfor langt frempå. Med hunder av typen "Oi, rugde i veikanten", "Oi, rådyrlukt" osv med påfølgende bråstopp, har det blitt noen saltoer over styret for min del:P Så for min egen del er sykkel med hundene festet fremme mye sikrere.

Det sagt så er det en helt annen opplevelse å bruke kickbike enn sykkel. Sykling er trening, kickbike er bare moro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke likte med kickbike når jeg hadde var at brettet man står på er så lavt. Man er helt avhengig av at veien man kjører på er flat og fin. 

Litt steiner større en grus lager problemer. Røtter er heller ikke noe enkelt. Så hvis man bare har muligheten å kjøre på steder med steiner og røtter ville jeg gått for sykkel. Har man derimot fine veier uten sånt så er kickbike supert etter min mening. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke likte med kickbike når jeg hadde var at brettet man står på er så lavt. Man er helt avhengig av at veien man kjører på er flat og fin. 
Litt steiner større en grus lager problemer. Røtter er heller ikke noe enkelt. Så hvis man bare har muligheten å kjøre på steder med steiner og røtter ville jeg gått for sykkel. Har man derimot fine veier uten sånt så er kickbike supert etter min mening. 
 
Er verdt å nevne at det er forskjellige modeller som er tilpasset forskjellig terreng. For min del kjører jeg både i skog og grusstier uten problem

Sent fra min EVA-L09 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker helt klart vanlig sykkel framfor kickbike. Med bare en hund som trekker, blir det fryktelig tungt i alt for mange tilfeller. Jeg synes også man står så høyt over bakken på plata at det blir langt ned til bakken OM man må sparke (men himla bra rumpetrening da :P) . Jeg syntes kickbiken var veldig lite morsom og solgte den ganske fort. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
36 minutter siden, Snoffe skrev:

Det jeg ikke likte med kickbike når jeg hadde var at brettet man står på er så lavt. Man er helt avhengig av at veien man kjører på er flat og fin. 

Litt steiner større en grus lager problemer. Røtter er heller ikke noe enkelt. Så hvis man bare har muligheten å kjøre på steder med steiner og røtter ville jeg gått for sykkel. Har man derimot fine veier uten sånt så er kickbike supert etter min mening. 

 

Derfor velger man andre merker enn kickbike. Skjønner ikke hvorfor alle skal ha kickbike. Det er bare ett merke av sparkesykkel. Jeg foretrekker helt klart høyere og større ståbrett. Dafynker de fint i mer terreng. Ulempen med høyere ståbrett er at det blir tyngre å sparke. Men jeg sparker aldri så... :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Derfor velger man andre merker enn kickbike. Skjønner ikke hvorfor alle skal ha kickbike. Det er bare ett merke av sparkesykkel. Jeg foretrekker helt klart høyere og større ståbrett. Dafynker de fint i mer terreng. Ulempen med høyere ståbrett er at det blir tyngre å sparke. Men jeg sparker aldri så... :P

 

Har du tips til andre merker du mener er bra da? Jeg trodde det bare fantes en kickbike ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tips til andre merker du mener er bra da? Jeg trodde det bare fantes en kickbike [emoji15]

Kostka og crusis har blant annet. Har prøvd begge terrengmodellene. Kostka sitt bremsesystem er veldig kjekt [emoji4] Ellers synes jeg crusis er hakket mer stødig uten at jeg klarer å se noen grunn til hvorfor.

 

Sent fra min SM-G950F via Tapatalk

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Derfor velger man andre merker enn kickbike. Skjønner ikke hvorfor alle skal ha kickbike. Det er bare ett merke av sparkesykkel. Jeg foretrekker helt klart høyere og større ståbrett. Dafynker de fint i mer terreng. Ulempen med høyere ståbrett er at det blir tyngre å sparke. Men jeg sparker aldri så... :P

 

Jeg var ikke klar over at det fantes andre merker da jeg kjøpte min for 4-5 år side 

Men jeg solgte den igjen når jeg måtte omplassere huskyen. Trengte forøvrig aldri å sparke når hun var på jobb da :P hadde mer en nok med å bremse, selv i oppoverbakker  :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...