Gå til innhold
Hundesonen.no

Allround hunderase? :)


Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

HD har ingenting med ryggens helling å gjøre. Det er en utviklingsdefekt som rammer hunder som er genetisk disponert for det - oftere i noen raser enn andre. Min rase har mellom 20-25% HD uten at de h

Størrelse har minimalt å si så lenge hunden er i god form. Cavalieren min på 6kg gikk lett en 10-timers fjelltur.

Har HG. Kul type, tåler og krever mye aktivisering, liten radius og god med fremmede hunder - spesielt løse. ...Men ikke så god med fremmede mennesker. Vi snakker opp på to bein og bjeffe i fjese

Posted Images

Skrevet
Just now, Anni said:

Skal sjekke ut dalmatiner :) har du noe erfaring med rasen? 

Nei, ikke veldig mye annet enn at jeg har kjent et par og har et inntrykk. Litt annen type enn gjeterne selvsagt, men mange som er fornøyd med den som stallhund, samt at den kanskje har litt mer trøkk i seg jevnt over ifht trekk enn feks collie eller golden osv. Opprinnelig så var de jo brannhunder som løp ved vogna på uttrykning.  Men tipper det kan være en rase verdt å sjekke ut nærmere :) 

Skrevet

Fra det du skisserer, så tror jeg du skal velge vekk både jaktgolden og jaktlabrador. Jeg ville nok gått for en av de lettere variantene av labbis.

Ang dalmis fine hunder, gode stallhunder, varierende jaktinnstinkt, og hannene kan være litt kjønnsfrosker, men de sliter med regn og kulde. Jeg ville også vært ekstremt obs på helse, og gemytt.

 

Skrevet
12 timer siden, Pringlen skrev:

Spanieler skal arbeide innenfor haglehold for fører. Haglehold er maks 30 m...Jeg synes jo ikke akkurat det er stor radius :)

Jeg sier ikke at spanieler har stor radius, men en annen type radius siden de skal søke opp vilt.

12 timer siden, enna skrev:

Min springer stikker ikke langt. Maks 20-25 meter fra meg... og hun vet alltid hvor jeg er. Rase + oppdragelse. 

Gjeteren min er aldri lenger borte hun heller. 

Mens jeg kjenner til spanieler som søker ut etter vilt og er "vimsete" og mer vanskelige og ha løse. Etter jaktlinjer de da.

Skrevet
12 timer siden, Stella skrev:

Når det er snakk om rideturer (eller sykling eller skiturer eller annet med litt hastighet) har jo størrelse absolutt mye å si. Storpuddelen min på 67cm fulgte hesten uansett hastighet, det hadde ikke en sheltie klart. Og det er langt mer slitsomt for en liten hund å holde høyere fart (f.eks hest i trav) enn en større hund, da steglengden er mye kortere. Min storpuddel trakk meg på sykkel og fulgte dne uansett hastighet, dvergpuddelen min har jeg i kurv foran på styret, hun klarer ikke følge i særlig hastighet (hun får løpe ved siden av i rolig fart). Så jo, i blant har faktisk størrelse mye å si :P 

Nå var det formuleringen "lengre ridetur" jeg kommenterte, ikke hastigheten.

Skrevet
Just now, Poter said:

Jeg sier ikke at spanieler har stor radius, men en annen type radius siden de skal søke opp vilt.

Mens jeg kjenner til spanieler som søker ut etter vilt og er "vimsete" og mer vanskelige og ha løse. Etter jaktlinjer de da.

Min er over snittet interessert i vilt. Men mye har også med trening å gjøre, fra valpealder av. 
Setteren min stakk heller aldri av fra meg, noen gang. Og også hun hadde alle jaktinstinkter og viltinteresse absolutt intakt. Det samme kan jeg si om de fleste vorsteh jeg har hatt. 
 

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Min er over snittet interessert i vilt. Men mye har også med trening å gjøre, fra valpealder av. 
Setteren min stakk heller aldri av fra meg, noen gang. Og også hun hadde alle jaktinstinkter og viltinteresse absolutt intakt. Det samme kan jeg si om de fleste vorsteh jeg har hatt. 
 

Ja, det er klar det har med oppdragelse å gjøre også, men man trenger jo ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :) Jeg tenker på TS som ønsker å ha en hund som enkelt kan være løs, da er det jo greit å anbefale noen raser som faktisk er det, sånn på ordentlig, uten at man må trene så himla masse for å få det til. Noe må man jo trene, selvsagt, men vi vet jo at enkelte raser er lettere å få til enn andre :) Når det er sagt, jeg er åpen for at de mer showvarianten av spaniel holder seg nærmere og ikke har samme driven til å søke opp vilt.

Skrevet
51 minutes ago, Poter said:

Ja, det er klar det har med oppdragelse å gjøre også, men man trenger jo ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :) Jeg tenker på TS som ønsker å ha en hund som enkelt kan være løs, da er det jo greit å anbefale noen raser som faktisk er det, sånn på ordentlig, uten at man må trene så himla masse for å få det til. Noe må man jo trene, selvsagt, men vi vet jo at enkelte raser er lettere å få til enn andre :) Når det er sagt, jeg er åpen for at de mer showvarianten av spaniel holder seg nærmere og ikke har samme driven til å søke opp vilt.

Det var ikke ment som en anbefaling av spaniel til TS. Kun eksempel på at mange hunder holder seg nær eier, men at det i tillegg til rase ofte må trening til.   Jeg holder mer en knapp på ridgeback/dalmatiner mtp det bruk TS skisserer.  

Skrevet

Tror du kan stryke ridgeback der... de kan ha MYE jaktinstinkt, og er ikke de enkleste å trene. Det er ganske individuelt om du får en rr som holder seg i nærheten eller ikke. Dvs, de holder seg jo gjerne i nærheten, til de finner noe å jakte på eller hilse på...

Skrevet
1 time siden, enna skrev:

Det var ikke ment som en anbefaling av spaniel til TS. Kun eksempel på at mange hunder holder seg nær eier, men at det i tillegg til rase ofte må trening til.   Jeg holder mer en knapp på ridgeback/dalmatiner mtp det bruk TS skisserer.  

Aha, da forstår jeg :) Tror også at dalmatiner kunne vært noe.

Skrevet
9 timer siden, Malamuten skrev:

Nei, ikke veldig mye annet enn at jeg har kjent et par og har et inntrykk. Litt annen type enn gjeterne selvsagt, men mange som er fornøyd med den som stallhund, samt at den kanskje har litt mer trøkk i seg jevnt over ifht trekk enn feks collie eller golden osv. Opprinnelig så var de jo brannhunder som løp ved vogna på uttrykning.  Men tipper det kan være en rase verdt å sjekke ut nærmere :) 

Jeg skal sjekke ut dalmatiner nærmere ??

9 timer siden, Debbie skrev:

Fra det du skisserer, så tror jeg du skal velge vekk både jaktgolden og jaktlabrador. Jeg ville nok gått for en av de lettere variantene av labbis.

Ang dalmis fine hunder, gode stallhunder, varierende jaktinnstinkt, og hannene kan være litt kjønnsfrosker, men de sliter med regn og kulde. Jeg ville også vært ekstremt obs på helse, og gemytt.

 

Har egt i utgangspunktet lyst på tispe, siden har hannhund (med foreldre) fra før av. Så vil ha tispe neste gang. Og som man må med alle raser, skal sjekke opp mange oppdrettere når den tiden kommer. 

7 timer siden, Poter skrev:

Jeg sier ikke at spanieler har stor radius, men en annen type radius siden de skal søke opp vilt.

Mens jeg kjenner til spanieler som søker ut etter vilt og er "vimsete" og mer vanskelige og ha løse. Etter jaktlinjer de da.

Høres ut som det kan være litt risky med spaniel. Vil ikke ha en som blir lett borte. Alt Så Går greit om den kommer ute av syne innimellom, men at den holder seg i nærheten 

7 timer siden, enna skrev:

Min er over snittet interessert i vilt. Men mye har også med trening å gjøre, fra valpealder av. 
Setteren min stakk heller aldri av fra meg, noen gang. Og også hun hadde alle jaktinstinkter og viltinteresse absolutt intakt. Det samme kan jeg si om de fleste vorsteh jeg har hatt. 
 

Har nok mye med individene av en rase også :)

7 timer siden, Poter skrev:

Ja, det er klar det har med oppdragelse å gjøre også, men man trenger jo ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :) Jeg tenker på TS som ønsker å ha en hund som enkelt kan være løs, da er det jo greit å anbefale noen raser som faktisk er det, sånn på ordentlig, uten at man må trene så himla masse for å få det til. Noe må man jo trene, selvsagt, men vi vet jo at enkelte raser er lettere å få til enn andre :) Når det er sagt, jeg er åpen for at de mer showvarianten av spaniel holder seg nærmere og ikke har samme driven til å søke opp vilt.

Er deg jeg tenkte ja, en rase som kanskje føler det mer naturlig å holde seg i nærheten enn å stikke av. Tus

6 timer siden, simira skrev:

Tror du kan stryke ridgeback der... de kan ha MYE jaktinstinkt, og er ikke de enkleste å trene. Det er ganske individuelt om du får en rr som holder seg i nærheten eller ikke. Dvs, de holder seg jo gjerne i nærheten, til de finner noe å jakte på eller hilse på...

Tusen takk for erfaringene dine :) da styrer jeg nok unna ridgeback, men de er flotte hunder ?? hørt noen kalle de for løvehunder, sikkert av en grunn. 

 

Tror dalmatiner høres veldig aktuelt ut. Også storpuddel, lett type labrador og flatcoated.

 Har også hørt mye bra om hvit gjeterhund. Noen med erfaringer på HG? :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Anni skrev:

Høres ut som det kan være litt risky med spaniel. Vil ikke ha en som blir lett borte. Alt Så Går greit om den kommer ute av syne innimellom, men at den holder seg i nærheten 

Det er absolutt ikke typisk for spaniel å bli lett borte, heller motsatt vil jeg si. Men det finnes selvsagt individuelle forskjeller i alle raser.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det er absolutt ikke typisk for spaniel å bli lett borte, heller motsatt vil jeg si. Men det finnes selvsagt individuelle forskjeller i alle raser.

Jeg skal lese på dem, men er mer interessert i de andre. Tenker jeg må prøve å gå hilst på noen individer av rasene jeg er interessert i :)

Skrevet

Vel, når det gjelder hvit gjeter så har jeg bare møtt ett rimelig bra individ. Denne er en trygg og fin hund, men med noen mangler som gjør det en vanskelig hund å trene mot konkurranse etc. Dessverre er det også noe sykdom på denne. Resten av de hvite gjeterne jeg kjenner har gjort at det er en rase jeg aldri kunne tenkt meg. Manglende arbeidslyst og mentale brister. Usikkerhet mot folk etc. Når det er sagt så spørs det jo hva man skal ha hunden til. Har man ikke de store konkurranseambisjonene og ønsker seg familiehund og turkamerat, så er sikkert hvit gjeterhund et greit valg.

Skrevet
På 19.12.2017 at 1:47 PM, Artemis skrev:

Manglende arbeidslyst og mentale brister. Usikkerhet mot folk etc. Når det er sagt så spørs det jo hva man skal ha hunden til. Har man ikke de store konkurranseambisjonene og ønsker seg familiehund og turkamerat, så er sikkert hvit gjeterhund et greit valg.

Greit valg som tur- og familiehund selv med mentale brister, hvor du nevner blant annet usikkerhet mot folk?

Er litt nysgjerrig på rasen selv, men droppet den ved forrige korsvei. Tenker imidlertid fremdeles på den, så kanskje en gang. Har jo hørt litt forskjellig, men aldri så negativt som her... 

Skrevet
På 12/19/2017 at 0:42 PM, Kaja skrev:

Har møtt et par HG, og de har alle vært nervøse. Det er visst en del nervøse individer. 
@Tommy har vel det?

Er det noen spesiell grunn til at de lett blir nervøse?

På 12/19/2017 at 1:47 PM, Artemis skrev:

Vel, når det gjelder hvit gjeter så har jeg bare møtt ett rimelig bra individ. Denne er en trygg og fin hund, men med noen mangler som gjør det en vanskelig hund å trene mot konkurranse etc. Dessverre er det også noe sykdom på denne. Resten av de hvite gjeterne jeg kjenner har gjort at det er en rase jeg aldri kunne tenkt meg. Manglende arbeidslyst og mentale brister. Usikkerhet mot folk etc. Når det er sagt så spørs det jo hva man skal ha hunden til. Har man ikke de store konkurranseambisjonene og ønsker seg familiehund og turkamerat, så er sikkert hvit gjeterhund et greit valg.

Jeg tenker ett ikke noe mye på konkurranser nå. Men mye sykdom? Jeg har interesse av rasen da jeg har hørt at det blir litt som en schæfer, bare med rettere rygg og at HG har mindre kamplyst? Schæfer syns jeg er flotte hunder, men er en del sykdom hos de også. 

Er det gøy sannsynlighet på å få en usikker hund om man velger HG?

52 minutter siden, tillien skrev:

Greit valg som tur- og familiehund selv med mentale brister, hvor du nevner blant annet usikkerhet mot folk?

Er litt nysgjerrig på rasen selv, men droppet den ved forrige korsvei. Tenker imidlertid fremdeles på den, så kanskje en gang. Har jo hørt litt forskjellig, men aldri så negativt som her... 

Jeg har stort sett hørt fine ting om rasen jeg. Ble litt usikker nå som dere sier den lett blir nærvøs og kanskje ikke passende som familiehund... :/ Syns de er veldig flotte, men har ikke møtt noen i virkeligheten. Bare sett bilder og lest om den.

Som sakt så har jeg tenkt at det er ca. En schæfer bare mindre kamplyst og friskere...

Skrevet
19 minutter siden, Anni skrev:

Jeg har stort sett hørt fine ting om rasen jeg. Ble litt usikker nå som dere sier den lett blir nærvøs og kanskje ikke passende som familiehund... :/ Syns de er veldig flotte, men har ikke møtt noen i virkeligheten. Bare sett bilder og lest om den.

Langt på vei enig. Det jeg hørte om negative ting da jeg undersøkte for min egen del var relatert til bruksegenskaper (trege) og at noen satte spørsmål ved helse (fysisk) grunnet liten genpool. Har ikke hørt før at de generelt er plaget med "mentale brister". De tre jeg har møtt har vært fine.

Det er vel litt av problemet med all infoen man har tilgjengelig med internet. Jeg kan nesten ikke huske at jeg har lest om en trygg rase lenger. Nærmest alle får så hatten passer. Blir nok skilpadde neste gang :D 

Skrevet

Nå har jeg ikke truffet mange HG, men tror ikke kjenner til noen stødige/trygge. Inntrykket mitt er at de ikke er noe friskere enn schæfer, det er bare færre av dem...

Skrevet
Akkurat nå, tillien skrev:

Langt på vei enig. Det jeg hørte om negative ting da jeg undersøkte for min egen del var relatert til bruksegenskaper (trege) og at noen satte spørsmål til helse (fysisk) grunnet liten genpool. Har ikke hørt før at de generelt er plaget med "mentale brister". De tre jeg har møtt har vært fine.

Det er vel litt av problemet med all infoen man har tilgjengelig med internet. Jeg kan nesten ikke huske at jeg har lest om en trygg rase lenger. Nærmest alle får så hatten passer. Blir nok skilpadde neste gang :D 

Er jo alltid både fordeler og ulemper med en rase, på godt og ondt. Kommer jo ann på individer også, men om man velger valp vet man jo ikke helt hvordan individet blir. Bra at du har møtt fine individer :)

Akkurat nå, simira skrev:

Nå har jeg ikke truffet mange HG, men tror ikke kjenner til noen stødige/trygge. Inntrykket mitt er at de ikke er noe friskere enn schæfer, det er bare færre av dem...

Vet at schæfer har mye problemer med hoftene, (verre enn andre store raser)  pga at ryggen har blitt så "skakk" de siste tiårene. Mens HG har den "orginale" rette ryggen? 

Syns det er litt trist om mange HG er ustabile ?

  • Like 1
Skrevet

Innenfor den allround bruken som skisseres i startinnlegget så synes jeg det er ganske mange alternativer, spørsmålet er jo hvilke type hund man trives med i hverdagen. Happy go lucky, avbalansert,  reservert, energisk?  

Jeg hadde tittet på engelsk springer spaniel,  collie,  sheltie, puddel, buhund, golden eller dalmis (om røytingen er overkommelig). 

  • Like 1
Skrevet
51 minutter siden, Anni skrev:

Vet at schæfer har mye problemer med hoftene, (verre enn andre store raser)  pga at ryggen har blitt så "skakk" de siste tiårene. Mens HG har den "orginale" rette ryggen? 

HD har ingenting med ryggens helling å gjøre. Det er en utviklingsdefekt som rammer hunder som er genetisk disponert for det - oftere i noen raser enn andre. Min rase har mellom 20-25% HD uten at de har noe som helst hellende overlinje eller langt, fallende kryss. 

  • Like 5
Skrevet
2 hours ago, Anni said:

Er det noen spesiell grunn til at de lett blir nervøse?

Jeg tenker ett ikke noe mye på konkurranser nå. Men mye sykdom? Jeg har interesse av rasen da jeg har hørt at det blir litt som en schæfer, bare med rettere rygg og at HG har mindre kamplyst? Schæfer syns jeg er flotte hunder, men er en del sykdom hos de også. 

Er det gøy sannsynlighet på å få en usikker hund om man velger HG?

Jeg har stort sett hørt fine ting om rasen jeg. Ble litt usikker nå som dere sier den lett blir nærvøs og kanskje ikke passende som familiehund... :/ Syns de er veldig flotte, men har ikke møtt noen i virkeligheten. Bare sett bilder og lest om den.

Som sakt så har jeg tenkt at det er ca. En schæfer bare mindre kamplyst og friskere...

 

3 hours ago, tillien said:

Greit valg som tur- og familiehund selv med mentale brister, hvor du nevner blant annet usikkerhet mot folk?

Er litt nysgjerrig på rasen selv, men droppet den ved forrige korsvei. Tenker imidlertid fremdeles på den, så kanskje en gang. Har jo hørt litt forskjellig, men aldri så negativt som her... 

Vel, som det poengteres her i tråden så høres jo alle raser ut som håpløse valg. Det nevnes jo nesten bare negative ting. Slik tenker jeg at hvis du ønsker deg en turkamerat og kan leve med at hunden din ikke er den tøffeste i gaten så er hvit gjeter greit nok. Jeg hadde et mye bedre inntrykk av hvit gjeter før jeg ble kjent med rasen selv. En jeg kjenner er på sin fjerde hvite gjeter på få år. De tre første døde eller ble avlivet pga. helse i ung alder. Den fjerde er heller ikke frisk. Nå tenker jeg at vedkommende dessverre har vært veldig uheldig heller enn at dette er normen. Men disse er heller ikke unike. 

Schäferen har mer enn nok sykdom å stri med, det sier jeg ikke noe på, men jeg tror nok ikke at den hvite gjeteren er noe spesielt mye sikrere kort helsemessig. 

Jeg kunne aldri tenkt meg hvit gjeter nå som jeg har blitt bedre kjent med rasen. Igjen så spørs det på jo hvilke egenskaper man ønsker i en hund. Jeg ønsker kamplyst i min hund. For meg er det viktig å kunne finne en god forsterker som min hund er villig til å gå gjennom ild og vann for å få. For andre er ikke dette viktig i det hele tatt. Jeg foretrekker også hunder som heller er litt for frempå enn tilbaketrukne. For andre så gjør det ikke noe at hunden er forsiktig av seg, men jeg ønsker ikke å måtte bruke tid på å få hunden trygg på gå ut til figurant på en rundering f.eks. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Artemis skrev:

Slik tenker jeg at hvis du ønsker deg en turkamerat og kan leve med at hunden din ikke er den tøffeste i gaten så er hvit gjeter greit nok

Akkurat nå, Artemis skrev:

Igjen så spørs det på jo hvilke egenskaper man ønsker i en hund. Jeg ønsker kamplyst i min hund.

Prøver egentlig bare å forstå hva du mente med "mentale brister" i forrige innlegg. Og hvor utbredt det evt er i rasen sammenlignet med andre raser. For jeg får ikke en hund med mentale brister som er usikre på folk til å gå opp med familiehund eller turhund. Det er vel strengt tatt noe som ikke bør avles på til noe som helst.

Hvis du også tenker på "mentale brister" som manglende kamplyst og at den "ikke er den tøffeste i gaten" så har vi nok en forskjellig definisjon på begrepet "mentale brister". I mitt hode er det noe man rett og slett ikke ønsker i avl. Enten hunden skal brukes i IPO, spor eller som sofahund.

Akkurat nå, Artemis skrev:

En jeg kjenner er på sin fjerde hvite gjeter på få år. De tre første døde eller ble avlivet pga. helse i ung alder. Den fjerde er heller ikke frisk. Nå tenker jeg at vedkommende dessverre har vært veldig uheldig heller enn at dette er normen. Men disse er heller ikke unike. 

Huff, det høres ikke bra ut. Vet du om de alle var fra samme oppdretter/linjer - altså om det er et generelt problem i rasen eller om det er begrenset til enkelte oppdrettere eller linjer?

 

  • Like 1
Skrevet

Har HG. Kul type, tåler og krever mye aktivisering, liten radius og god med fremmede hunder - spesielt løse.

...Men ikke så god med fremmede mennesker. Vi snakker opp på to bein og bjeffe i fjeset på de. Jeg må være veldig årvåken når jeg er ute og går tur, i tilfelle noen kommer rundt husveggen eller går mot oss med intensjon om å hilse. Han sliter litt med allergi, men er frisk utover det. Går på Atarax, som gjør allergien veldig håndterbar.

Jeg kjenner til oppdretter med veldig stabile hunder og som gjør det ganske greit i IPO, men jeg har og møtt flere smånevrotiske. Skal du ha HG må du for all del oppleve dyra til oppdretter, helst i ulike situasjoner. Min syns f.eks det er greit om det kommer to fremmede inn i leiligheten, men er det tre går det ikke. Og ingen fremmede går ute, med unntak av andre hundeeiere med hund. Gitt at de hundene ikke er boxere eller store pudler. Komplisert hundeliv.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...