Gå til innhold
Hundesonen.no

Curly coated retriever- erfaringer?


Recommended Posts

Skrevet

Curly er en rase jeg har hatt i bakhodet en god del år . Man ser de dog relativt sjeldent ( i alle fall her jeg bor) og som sådan får man jo  ikke særlig mye 'input' på hvordan de faktisk er i hverdagen. 

Det er jo pene hunder, uten tvil den peneste retrieveren i mine øyne , så hvorfor er det så få av dem? Ikke det at jeg syns at det nødvendigvis er så negativt i seg selv ..men er det en eller annen 'god grunn' ( som i f.eks kjip helse eller gemytt) til at rasen er så lite utbredt i forhold til andre retrievere? 

Kikker man på Koiranet, så ser man at ikke så langt i fra en fjerdepart oppgis avlivet pga tumører. Det er jo mye syns jeg.

Raseomtalen på f,eks retriever klubbens sider omtaler hunden som familiehund men også i behov av trening og endel aktivitet. Det får meg jo til å lure på om det ville være et fornuftig valg når man som meg overhodet ikke er interessert i 'trening' av noe slag. Vi går turer i skauen and thats it. Jeg er veldig imot å bevisst skaffe seg en hund/rase som man ikke har lyst/interesse av å aktivisere tilstrekkelig. Av hensyn til både meg selv og ikke minst hunden. 

Rasen beskrives jo som reservert mot fremmede og det passer meg alldeles utmerket, så lenge det faktisk er snakk om reservert og ikke sky. Jeg er nemlig ikke så begeistret for den 'gjevne' retrievers 'elsker alle'tilnærming til folk. 

Alle erfaringer er av interesse, så har du noe å dele ,kom med det :) 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

Curly er en rase jeg har hatt i bakhodet en god del år . Man ser de dog relativt sjeldent ( i alle fall her jeg bor) og som sådan får man jo  ikke særlig mye 'input' på hvordan de faktisk er i hverdagen. 

Det er jo pene hunder, uten tvil den peneste retrieveren i mine øyne , så hvorfor er det så få av dem? Ikke det at jeg syns at det nødvendigvis er så negativt i seg selv ..men er det en eller annen 'god grunn' ( som i f.eks kjip helse eller gemytt) til at rasen er så lite utbredt i forhold til andre retrievere? 

Kikker man på Koiranet, så ser man at ikke så langt i fra en fjerdepart oppgis avlivet pga tumører. Det er jo mye syns jeg.

Raseomtalen på f,eks retriever klubbens sider omtaler hunden som familiehund men også i behov av trening og endel aktivitet. Det får meg jo til å lure på om det ville være et fornuftig valg når man som meg overhodet ikke er interessert i 'trening' av noe slag. Vi går turer i skauen and thats it. Jeg er veldig imot å bevisst skaffe seg en hund/rase som man ikke har lyst/interesse av å aktivisere tilstrekkelig. Av hensyn til både meg selv og ikke minst hunden. 

Rasen beskrives jo som reservert mot fremmede og det passer meg alldeles utmerket, så lenge det faktisk er snakk om reservert og ikke sky. Jeg er nemlig ikke så begeistret for den 'gjevne' retrievers 'elsker alle'tilnærming til folk. 

Alle erfaringer er av interesse, så har du noe å dele ,kom med det :) 

De jeg har kjent  (kun 3 stk, to av dem i nær slekt, så begrensa erfaring) har vært nervøse, ikke reservert. Den ene så redd at det gav utfordringer i hverdagen, de to andre sånn at det vanskeliggjorde trening med folk rundt. Jeg oppfatta dem ikke som hverken mer eller mindre aktive treningshunder enn en gjennomsnittlig utstillingsgolden. Så de kan helt klart trenes, men hverken trenger det eller er spesielt heftige. Usikkerheten mot folk gjorde treninga med de jeg kjente veldig vanskelig når det ikke var hjemme på stuegulvet.

Ene hadde også problemer med at han fikk hårløse flekker rundt på kroppen. Etter litt undersøkelser fant eier ut at det er relativt vanlig på rasen, men jeg vet ikke noe mer om dette. 

Skrevet

Jeg har erfaring fra 5 stykk, dog ikke egeneide, men hadde mye med dem å gjøre gjennom trening og pass. 
Den ene, hannhund, var omplasseringshund som eier ikke taklet pga adferdsproblemer. Han var utagerende mot folk og andre hunder. Med intensiv trening, fysisk og mental trening ble gutten en rolig og behersket hund. Han hadde issues med andre hannhunder, men ikke i den grad at det var å regne som noe stort problem. Mot fremmede var han i grunnen uinteressert med mindre de hadde ball. Da var de buddies for life, eller til ballen ble borte ...

De 4 andre (3 tisper og 1 hann) var åpne og greie hunder. To var noe understimulert og oppfinnsomme i hjemmet (destruktive). Eier hadde hatt golden tidligere og anså curlyene som mer krevende hunder. Med mer aktivitet både fysisk og mentalt, ble hundene fornøyde og sluttet ødelegge hjemme. 

2 tisper hadde jeg hjemme hos meg i måneder av gangen (pga eiernes arbeid - 2 forskjellige eiere). De fungerte veldig bra med hundene jeg hadde hjemme. Jeg opplevde dem som stødige hunder. Begge var åpne og fremmede mennesker var helt ok å hilse på, men ikke i den grad jeg har opplevd golden i møte-situasjoner med fremmede som gjerne er sprudlende glade. 

Ingen av de 5 jeg har erfaring med vil jeg si var nervøse. Flotte hunder, og er vel den av retrieverrasene jeg ville valgt dersom jeg skulle hatt meg retriever.

Skrevet

Jeg har møtt noen individer. De har hatt problemer med pels. De har ikke trengt veldig mye mer aktivisering enn gode turer i skog og mark. De har vært reserverte. Ikke veldig flinke med andre hunder, Har også møtt noen som er ganske skarpe i gemyttet, og nervøse av seg.

 

Skrevet
58 minutter siden, Debbie skrev:

Jeg har møtt noen individer. De har hatt problemer med pels. De har ikke trengt veldig mye mer aktivisering enn gode turer i skog og mark. De har vært reserverte. Ikke veldig flinke med andre hunder, Har også møtt noen som er ganske skarpe i gemyttet, og nervøse av seg.

 

Hm..kan du spesifisere litt mer hva du mener med 'ikke veldig flinke med andre hunder' ( var dette hannhunder eller tisper?) og 'ganske skarpe'? :) 

Skrevet

Jeg vurderte både curly og ches for noen år siden. Jeg valgte bort begge rasene fordi det er vanskelig å finne gode individer, og der er en del "rusk" på rasene ift gemytt. Har også hørt om enkelte med så store redsler at de måtte avlives av den grunn. Hadde en curly i familien da jeg vokste opp og den var sindigheten og roen selv, godt gemytt og trivelig hund (og STOR!). Men det er ca 30 år tilbake i tid. 

Skrevet
20 minutter siden, enna skrev:

Jeg vurderte både curly og ches for noen år siden. Jeg valgte bort begge rasene fordi det er vanskelig å finne gode individer, og der er en del "rusk" på rasene ift gemytt. Har også hørt om enkelte med så store redsler at de måtte avlives av den grunn. Hadde en curly i familien da jeg vokste opp og den var sindigheten og roen selv, godt gemytt og trivelig hund (og STOR!). Men det er ca 30 år tilbake i tid. 

Det var jo en slik du nevner sist i innlegget her jeg hadde håpet på.. Ches har aldri vært aktuellt, både av overfladiske ( utseendet) grunner og etter som jeg har forstått er de relativt sære og da ikke på en måte jeg liker. 

Det er jo et problem når man tenker på nye raser og ikke kjenner noen som har grei kunnskap om rase/linjer/oppdrettere og som kan veilede en..Det er litt skummelt syns jeg og skal gå relativt uvitende inn i en ny rase..:hmm:

Skrevet
3 timer siden, QUEST skrev:

Hm..kan du spesifisere litt mer hva du mener med 'ikke veldig flinke med andre hunder' ( var dette hannhunder eller tisper?) og 'ganske skarpe'? :) 

Synes ikke kjønnene har vært så skilnad. De går rett og slett ikke så godt overens. De at de er skarpe/nervøse, går i snapping, knurring.

Skrevet

Eines oppdretter drev oppdrett av curly i mange år, men sluttet fordi det ble for få som avlet på jakteegenskaper. De kjenner nok til miljøet fortsatt, så går an å kontakte dem og høre? Det er Ringlets kennel i Sverige. 

Skrevet

Jeg har hatt curly (hun bor nå hos mine foreldre). Hun er veldig reservert, og kan ikke stoles på i forhold til andre enn den helt nærmeste familie. Min oppfatning er at det gemyttet er ganske typisk for curly, men at det fornektes mye i miljøet, og at det godkjennes mye uønsket oppførsel som unnskyldes med at rasen skal være reservert. 

Det er også veldig mye sykdom på rasen, epilepsi, HD, øyeproblemer, autoimmune sykdommer, etc. Jeg skal aldri ha curly igjen. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har bare møtt en, den jeg gikk på valpekurs med. Den var veldig fin synes jeg. Litt "dau" synes _jeg_, men virka som en fin familiehund. Traff den senere når den hadde blitt en del eldre og var fortsatt fin med både hunder og folk, men ganske rolig av seg. 

Skrevet

Jeg vet om en familie som holder på med NRH  (er instruktører på lavine og ruin også) som har hatt curlyer i alle år.

Er også en i klubben som har rasen, vet ikke hvordan de er , men hun konkurrerer i lydighet med de. 

Så vet jeg også om sånne som Nina sin og naboens som har store problemer... 

Tror ikke jeg hadde tatt sjansen.

Skrevet
43 minutter siden, Marie skrev:

Jeg vet om en familie som holder på med NRH  (er instruktører på lavine og ruin også) som har hatt curlyer i alle år.

Er også en i klubben som har rasen, vet ikke hvordan de er , men hun konkurrerer i lydighet med de. 

Så vet jeg også om sånne som Nina sin og naboens som har store problemer... 

Tror ikke jeg hadde tatt sjansen.

Er du sikker på at de ikke har chesepeake bay retriever? Trodde jeg hadde god oversikt over curlyene i Norge, og har ikke fått med meg at det er noen godkjente redningshunder. :)

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Marie skrev:

Jeg vet om en familie som holder på med NRH  (er instruktører på lavine og ruin også) som har hatt curlyer i alle år.

Er også en i klubben som har rasen, vet ikke hvordan de er , men hun konkurrerer i lydighet med de. 

Så vet jeg også om sånne som Nina sin og naboens som har store problemer... 

Tror ikke jeg hadde tatt sjansen.

Jeg lurer også på om det ikke er chess du mener? 
Har hørt at Curly er den mest sære av retrieverne. Men de er vakre da :)

Skrevet

De få jeg har møtt har villet spise Casper (hannhunder). Mitt inntrykk er ikke så veldig positivt, men det er jo basert på veldig liten erfaring og da. Men tenker kanskje at det er en grunn til at det er så få av dem? Vet ikke jeg. Kan jo være de er kjempekule hunder og :D . Har ikke oppfattet de jeg har møtt som nervøse da, mer robuste og tøffe i trynet. (så egentlig ganske teit av meg å uttale meg på mitt tynne grunnlag, jeg hater jo når andre gjør det med min rase...)

Skrevet
Just now, QUEST said:

Jupp det er BARE deg det.. :P Curly er jo den absolutt peneste  retrieveren, så det så! :D

Synes chesapeaken er den mest visuelt pene retrieveren, bäde bygning og visuelt. Men jeg har aldri likt kröllepels.

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Synes chesapeaken er den mest visuelt pene retrieveren, bäde bygning og visuelt. Men jeg har aldri likt kröllepels.

Næj...alltfor tunge og overbygd bak..og så LUKTER de..:P

Skrevet
Just now, QUEST said:

Næj...alltfor tunge og overbygd bak..og så LUKTER de..:P

Meh, prøvde å finne et fint bilde for å illustrere, fant bare en haug Labradorer som var fine. Innser jeg antakeligvis er raseblind og ute av relevant diskusjonsteknisk område :lol: 

Skrevet
39 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Bare jeg som synes de er stögg? :icon_redface::P Ekkel pels...

De er vel litt sånn at enten så liker man de eller så gjør man det ikke. :) Men hvis man holder pelsen ren så er den ikke spesielt fettete eller ekkel. 

Skrevet
25 minutes ago, Vilje said:

De er vel litt sånn at enten så liker man de eller så gjør man det ikke. :) Men hvis man holder pelsen ren så er den ikke spesielt fettete eller ekkel. 

For ordens skyld, det er ikke at den er fettete eller ekkel, for det er Labradorens pels så til gangs (hoho :P:lol: ). Det er (hyelt ærlig) det krøllete utseendet. Jeg får lett trypofobi-trigger av den, kanskje? Prøver å forstå det, men det er noe med det som er sånn... D:

Skrevet

Curleyn jeg kjenner er ikke reservert, men er ikke sånn adhd lykkelig som andre retriever, men hun blir glad for å se meg osv. 

Den er veeeeeldig treg og sirup mtp trening. Den lar seg iallefall ikke vippe av pinnen :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...