Gå til innhold
Hundesonen.no

Håpet er lysegrønt?


SFX
 Share

Recommended Posts

Jeg trodde ikke jeg skulle lage kulltråd før noe var bekreftet, men så tenkte jeg at mange bruker sonen som et sted for å lære, og nå skal jeg selv gjøre ting på en ny og annerledes måte, så kanskje jeg vil like å ha denne tråden om noen år når jeg har glemt hva jeg gjorde. Så, prematurt og med en stor grad av nerver, lanserer jeg valpeplaner for 2018 - forhåpentligvis ikke så veldig langt ut i 2018 heller...

Gloria - Latrudas Glorified Money Drain - er i dag med sin fôrvert for å måle progesteronet på veterinærhøyskolen. Hun er på dag 14 i løpetiden, og jeg var med henne i Oslo på fredag for å ta en første måling - da var tallet på 4. Gloria skal insemineres, og det er derfor ekstra viktig å måle progesteronet og finne helt optimalt tidspunkt. Hennes utkårede er snart ti år gammel, og det er derfor anbefalt kun én inseminering. Eldre hannhunder kan bruke lengre tid på å produsere ny sæd, og det er derfor åpenbart bedre å få inseminert én gang på mest mulig optimalt tidspunkt, framfor å inseminere flere ganger med halvgod sæd.

At jeg velger å inseminere er utelukkende på grunn av hannhundens alder - han bor nærme nok til at vi kunne ha gjennomført paring, men jeg vil ikke risikere at han overbelaster seg. Han er i god form for alderen, men det er en stor fysisk påkjenning for en hannhund å gjennomføre en paring. Jeg skal kunne leve med meg selv om han dør om noen uker eller noen måneder - som statistisk sett jo er sannsynlig, han er en gammel berner. Jeg har ikke en gang turt å håpe på at han skulle leve lenge nok til at jeg kunne bruke ham nå, så jeg har hatt en meget mye yngre hannhund i beredskap som stand in. Jeg er takknemlig for hannhundeier som lot meg holde ham på standby som en backup, og som skjønte at jeg ikke nedprioriterte ham på grunn av kvalitet, men at jeg måtte prioritere alder når jeg skulle velge mellom disse to. Alternativ 2 blir tre år i januar, så jeg kan bruke ham på et senere kull. Det er et stort fokus på levealder i vår rase, og denne hannhundeieren hadde heldigvis også den samme forståelsen som meg - en prioriterer gamlisen på nesten ti i en slik situasjon. Men jeg ville ikke risikere å stå med høyløpsk tispe og steril gubbe :P Sæden kan også ha dårligere mobilitet når en har nådd denne alderen, så ved inseminering vil en hjelpe sæden nærmere mekka uten at den sliter seg ut på svømmeturen.

Det er alltid en million faktorer en skal evaluere og bedømme når en gjør en kombinasjon, og evne til å pare selv er mye omtalt i flere raser. Dette er ikke en faktor jeg har gitt veldig stor betydning i denne sammenhengen, levealder og stor grad av utavl har fått forrang, men det kan jo legges til at hannhunden har paret tispe selv før. Glorias mamma er også superenkel å pare.

Gloria er hjemmelaget, men bor hos fôrvert. Det er første gang jeg skal pare en tispe som ikke har bodd fast hos meg, så det gir jo også noen nye praktiske forskjeller. Jeg tok henne selv til veterinærhøyskolen for progesteronprøve om fredag. Hun bor i Bærum, og det er en grunn til at en ønsker å ha fôrtispene boende i nærheten. Men det er jeg som har flyttet lenger unna Gloria etter at hun kom til sitt hjem, så det endte med nesten 30 mils kjøring om fredag. Hun er en så utrolig trivelig, behagelig og enkel hund å ha med å gjøre. Hun er sååå lykkelig for å se meg igjen (hun bodde hos meg til hun var nesten fem måneder, da det tok tid å finne det rette fôrverthjemmet), og det er aldri noen klønete overgang eller "bli kjent"-fase. Hun spratt inn i bilen, og ble rolig med til Oslo. Dere som har vært hos Thomassen vet jo hvordan det ser ut der - du venter utendørs, og får komme inn på undersøkelsesrommet via en anonym dør i enden av bygningen. Han åpnet døra, og Gloria strenet rett inn, nysgjerrig og med et åpent sinn. Det er kvaliteter jeg liker i en berner; jeg vil heller at de buser litt på enn at de kryper bak meg og er litt Solan Gundersen - "det er kanskje faaaaaali' det her!" Inne ventet det seks veterinærstudenter og Thomassen, og etter at Gloria hadde hilst godt på alle, var det opp på undersøkelsesbordet. En student tok blodprøve, som hun måtte fumle litt med for å få til. En annen student tok vaginalutstryk, som hun også måtte fumle litt med. Full forståelse for det, en blir ikke praktisk ekspert av å lese bøker. Men jeg er imponert over Glorias tålmodighet og ro, hun er altså så håndterbar og ukomplisert, sto rolig mens syv personer diskuterte, pekte, kjente og omringet oss. Da de var ferdig måtte hun ta en ny hilserunde for å sjekke om de hadde godbiter. Det var ingen som hadde godbiter. Urutinert, syntes Gloria :D 

Svaret kom tre timer senere - 4. 30 er optimalt for paring, mens inseminering bør skje rundt 50-80. Det er vanskelig å si hvor fort stigningen vil skje når progesteronet enda er så lavt, derfor tok vi ny prøve i dag (svaret kommer rundt 14:00) - heller ta en prøve for mye, enn å ha for mye is i magen og komme for sent. Noen bøker skisserer med dobling annenhver dag, hvilket vil si 8 i går, 16 i morgen, 32 på torsdag og inseminering på lørdag. Noen bøker skisserer med dobling hver dag, og da skal hun i så fall være på 32 i dag og inseminering i morgen. Men dette kan gå mye fortere. Eller saktere, stigningen fram til 10 er den som har størst variasjon hos tispene, etter hva jeg har lært - regelen om dobling er anbefalt brukt først etter at tispa har passert progesteronnivå på 10. Uansett så har ikke tispene lest disse bøkene. Jeg reiser på tre dagers ferie tirsdag om en uke, så jeg er litt stresset med det. Da er Gloria på dag 22 og sent i løpetiden - men hennes mor var paret på dag 23-24-25 sist gang, så ingenting er umulig. Det er bare veldig typisk at tispene står når det passer dårligst. Gloria er unnfanget på min fars sekstiårsdag, i Danmark langt unna familieselskapet.

Min herlige fôrvert tok Gloria til veterinærhøyskolen for meg i dag, siden det var en arbeidsdag for meg (jeg jobber deltid), og jeg vil heller stokke om på fridagene så jeg er der når hun blir inseminert. Det er veldig viktig for meg at ikke fôrvert skal bli belastet med mine valpeplaner - verken praktisk eller økonomisk. Men det løste seg så fint nå, og siden han bor en liten halvtime unna veterinærhøyskolen var det ikke store oppgaven, mente han. Han skal selvfølgelig bli økonomisk kompensert, han gjør meg en kjempetjeneste. Vi har hatt et suverent fint samarbeid så langt, og jeg er så takknemlig for at Gloria havnet der - selv om hun er "the one that got away", hjertet knuste litt da hun flyttet ut, jeg ville så veldig gjerne beholde henne, men kunne ikke på det tidspunktet. 

Jeg kunne selvfølgelig tatt Gloria hjem nå for å gjøre ting litt mer praktisk - enklere å ha henne hos meg enn å hente henne hos fôrvert hver gang. Men jeg har også hannhund hjemme, og jeg tenker det blir mer ro for alle involverte om Gloria ikke bor hos meg nå. Skulle hun pares, så hadde jeg kanskje tatt henne hjem for å bruke Glam som barometer for når jeg skal reise til hannhunden. Men i og med at hun skal insemineres og uansett må ta progesteronprøver av den grunn, så ble dette enklest.

Hannhunden tok sædtest hos sin lokale veterinær tirsdag for en uke siden, og veterinær sa at den var helt utmerket, så da håper vi at det er nok. I og med at vi nå styrer oss inn mot én inseminering er det ikke lenger mulig å involvere backup'en på så kort varsel, da han bor altfor langt unna til at vi kan få inseminert med ham på samme dag. Han er en flyreise unna. Så om sæden ikke holder mål, betyr det med all sannsynlighet at jeg utsetter valpeplanene til neste løpetid. Gloria var tre år i november, så det er ingen hast. Jeg har bevisst ventet til nå, jeg synes tispa kan få bli voksen før hun pares. 

Litt fakta om Gloria: Hun er fra mitt G-kull, som faktisk også er mitt forrige kull, det har vært tre år med valpetørke. Noen husker kanskje påskedramaet 2016, hvor Foenix fødte to valper - en dødfødt og en som døde etter ei uke med hard kjemping for å få ham til. Det gjør at jeg kjenner meg både mer nervøs (det var ****** å gå gjennom det tapet i fjor; jeg verken ønsker eller trenger den opplevelsen igjen med det første) og mer avventende enn normalt. Jeg vet så inderlig vel at ting kan gå til *******, jeg tar ingenting for gitt. Men håpet er jo der; ellers hadde en ikke brukt tid og penger på dette. I så måte er det kanskje en fordel at Gloria ikke bor hos meg, så jeg kan legge alt til siden etter insemineringen, og "ignorere" fram til ultralyd, framfor å ha tispa rundt føttene og lete etter tegn. 

Gloria er fra et kull på tre, hvor alle er fri fram og bak. Hun er utstilt en eneste gang i offisielle klasser, med excellent. Hun har trengt tid på å utvikle seg eksteriørt, og ble derfor ikke prioritert utstilt som ung siden jeg hadde så mange andre - og penere - bernere å velge mellom :P Bittet hennes har også vært litt variabelt i oppveksten, men ser nå ut til å ha stabilisert seg og bestemt seg for hva det skal være - hun var overbitt ved åtte ukersalderen, men hjertet var for begeistret for hennes vesen til at jeg kunne selge henne, jeg måtte ha avlsrettighetene. Hun og kullsøsken har gått MH på samme dag, og både hun og broren gikk en knallfin løype, slik som hennes mor og mormor gjorde før henne. Jeg kan altså ikke få skamrost det vesenet og temperamentet hennes, hun er så happy og kul, så trygg og nysgjerrig, men også så avbalansert og fin. Jeg passet henne i en måneds tid i sommer, og hun skled rett inn i flokken hjemme og våre rutiner - det eneste er at fôrvert har lært henne at en går tur på venstre side på hans høyde, mens mine to trekker i lenka framover, så når vi skulle på trekktur var det vanskelig å få henne til å dra. Det er vel kanskje et større problem at mine ikke kan gå pent i bånd da, ja :D Hun ble også påmeldt ferdselsprøve mens hun bodde hos meg, som hun strøk på - hun er ikke trent i lydighet, hun har bare veldig god hverdagsdressur. Hun reiste seg fra den lange dekken etter nesten halvgått tid, men før det hadde hun gått et kjempefint lydighetsprogram, og første delen med vesenstest var selvfølgelig heller ikke noe problem for henne. Hun er lettlært, kvikk og oppmerksom, og hadde jeg hatt henne noen uker til hos meg så hadde hun lært seg den ti minutters-dekken. Men så viktig er ikke den tittelen, jeg var bare fristet til å prøve når jeg likevel skulle starte med Foenix. Utover en brukket klo har hun aldri vært syk, i den grad det sier så mye om en treåring. 

Det er kanskje ikke denne kombinasjonen jeg forventer de store utstillingsvinnerne fra, men hennes mentalitet og vesen er årsak nok for meg til å bruke henne. Hun er jo ikke et troll; hun er ei pen tispe, men ikke av CK-kvalitet i min bok. Faren er dansk og representerer nytt blod i landet som jeg ønsker å få ført videre, og partnerne jeg har valgt til Gloria representerer også linjer som det er lite av nå i landet kombinert med god levealder (både gamlisen og back up'en). Gloria har et par matadorer i sin stamtavle, så det er viktig for meg å matche henne med en så godt som ubeslektet hannhund for å "tynne ut" blodet hennes litt, og gjøre det enda enklere å finne partnere til de neste generasjonene.

Mer informasjon om hannhunden kommer når inseminering er foretatt.

Det jeg skriver kan ikke brukes som veterinærmedisinsk fasit, men er den kunnskapen, erfaringen og innsikten jeg har fått og får underveis i denne prosessen.

Phuh, here goes nothing - som mye mulig kan bli et av navnene til valpene, da dette i så fall er et H-kull. Jeg har 47 potensielle navn på lista, noe må en jo gjøre i tre år mens en venter på neste kull...

  • Like 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har gåsehud absolutt over hele kroppen.  Gloria er drektig! 

Jeg trodde ikke jeg skulle lage kulltråd før noe var bekreftet, men så tenkte jeg at mange bruker sonen som et sted for å lære, og nå skal jeg selv gjøre ting på en ny og annerledes måte, så kanskje j

Jeg var jo skråsikker på når termin ville være, siden hun var fulgt opp med progesteronprøver og inseminert av fertilitetsekspert på tidspunkt som ville gi optimal timing i forhold til eggløsning. Det

Posted Images

3 timer siden, Cavalierflat skrev:

Så utrolig spennende!
Krysser alt jeg har for at det blir noen små bernerbamser ut av dette :D

Tusen takk! Jeg er ikke kravstor, et normalt kull på fem valper hadde vært strålende!

2 timer siden, Pringlen skrev:

Lykke til! Nå må det være din tur til å få et fint kull, uten komplikasjoner :)

Tusen takk, jeg synes jeg har hatt en del uflaks i hundeholdet de siste to årene...

2 timer siden, 2ne skrev:

Krysser fingrene for at du slipper å vente mer nå, og får huset fullt av små bamser på nyåret! :ahappy: 

Tusen takk! Gloria løper cirka en gang i året, så om hun går tom eller ikke blir inseminert så blir det leeeenge å vente til neste gang :o 

1 time siden, Malamuten skrev:

???

Tusen takk!

43 minutter siden, MonicaT skrev:

Krysser fingrene og venter spent på oppdatering på nivået i dag. 

Tvi tvi 

Tusen takk!

Søte sonen, altså :heart:

Progesteronet er i dag på 18, og normalt sett ville Thomassen anbefalt inseminering i morgen og på onsdag - men fordi hannhunden er så gammel, så sikter vi oss inn på onsdag som nærmest mulig perfekt tidspunkt. Snakk om veloppdragen hund - på onsdag har jeg uansett fri fra jobben, og kan ordne dette. Nå må jeg bare finne ut om hannhundeier kan få fri fra jobben, eller om jeg skal hente ham. Thomassen virker litt skeptisk til hannens sædkvalitet, selv om en lokal veterinær testet den sist uke, så han spurte om jeg hadde en plan B klar. Det har jeg ikke - da står jeg over denne løpetiden og bruker den yngre backup'en neste gang. Det er en grunn til at backup'en bor 160 mil unna, det er ikke så fælt mange hannhunder her i distriktet som passer til Gloria og har det jeg ønsket meg i denne kombinasjonen. Glam kunne i og for seg passet, men jeg har fremdeles et håp om å kunne bruke ham på Foenix - og jeg ønsker ikke å bruke ham på begge to når jeg bare har to avlstisper. Hvis det viser seg at han gir noe drit, så låser jeg alt jeg har og må starte på nytt. Derfor ønsker jeg å avle Gloria og Foenix i hver sin retning per i dag. Glam passer bedre til Foenix enn Gloria, det er derfor ikke aktuelt å bytte hannhund på Foenix og bruke Glam på Gloria. Et alternativ er selvfølgelig at jeg får tilsendt en termos av backup'en, så jeg kan ha den for hånd - bokstavelig talt. Men det ser jeg for meg som mye unødvendig styr og unødvendige penger, Gloria er ikke for gammel til å være førstegangsfødende om et år. Det er ikke livsviktig at hun blir drektig NÅ. Men jeg skal gjøre det jeg kan for at hun blir drektig med den gamle gubben, ved at vi blant annet inseminerer hos ekspertisen.

Men den tid, den sorg - først må vi se om Glorias utvalgte har sæd som går gjennom Ragnars nåløye :D Det ser til og med ut som om jeg kan få dra til London uten at hundevakta må steppe inn som bordelldame på det ene eller det andre viset - Glam venter på tispe som kan få løpetid når som helst, og da nå med Gloria så har jeg forberedt hundevakta på at hun kunne komme til å måtte assistere med både det ene og det andre :D Men nå tror jeg jaggu hun kan fokusere på bare mine to hunder. Ikke verst. Jeg er ikke akkurat noen flyfille som reiser mye og ofte, men du kan jo ta deg gift på at skjer det noe viktig så kræsjer det med noe hunderelatert. Jeg har vært hos folk på både påskedager og nyttårsaften for å pare tispe, jeg, og da pappas sekstiårsdag. Så rundt 6. februar blir eventuelt termin, hva for noe viktig kan det kræsje med da, mon tro? Samefolkets dag, selvfølgelig. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Tuvane skrev:

Spennende lesing, masse lykke til! :D

PS! Først leste jeg "håret er lysegrønt", og tenkte at "nå har noen hatt en hjemmefargekatastrofe!". :icon_redface:

Oh man, det hadde vært noe! :D Og tusen takk!

Jeg tenkte jeg skulle limt inn noen bilder av Gloria, men jeg sliter med å få det til med denne maskinen. De som er nysgjerrige nok kan se noen valpe- og unghundsbilder av henne her, den er ikke oppdatert på en stund fordi min egen laptop har kræsjet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Kaisen skrev:

Så spennende, masse lykke til! :flowers:

 

16 timer siden, Snøfrost skrev:

Masse lykke til. Krysser fingrene for full klaff! 

 

16 timer siden, Piglet skrev:

Lykke til! Håper på et fint knippe småbernere på nyåret! 

 

10 timer siden, Rocket skrev:

Ååååh! Masse lykke til! Håper på full klaff med insemineringen og mange svømmedyktige små som gjør jobben sin! :D 

 

9 timer siden, Perfect Image skrev:

Jaa! Dette skal bli bra!

 

1 minutt siden, LØJ skrev:

Oi, dette blir spennende! Gleder meg til å følge denne tråden :yes:

Tusen takk, folkens! Jeg er rimelig avventende enda, det er så mye som skal klaffe og så mye som kan gå galt. Men jeg tar steg for steg. 

Hannhundeier har bekreftet at de kan komme seg til Oslo i morgen, det er jo en stor fordel :P Ellers hadde jeg selvfølgelig måttet hente hannhunden i kveld, men det løste seg med jobben deres. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere vet når dere av og til ser en farge, men synes det er vanskelig å sette navn på den? For eksempel den sagnomsuste kjolen. Eller når en tror noe er lysegrønt, men så viser det seg å være spygrønt, eller muggent grønn, eller pussgrønt. 

Håpet er liksom ikke helt der det var lenger...

Sæden viste seg å være veldig dårlig. Veterinæren som sjekket den for en uke siden har bare sett at den svømmer, men ikke studert hva slags sæd det er. Og dette var det jeg mener Thomassen kalte prematur sæd, den mister altså fertiliteten. Den regenererer tilbake til stadiet som den var på i valpetiden, på en måte, og slik blir gamle hunder sterile. Thomassen hadde ikke vært i tvil om vi skulle inseminere om det var 50 prosent sædkvalitet. Men hannhunden hadde 10-15 prosent. Gloria er ung og har mange sjanser foran seg. Skal jeg få noe etter hannhunden, så er det nå eller aldri. Med flaks, så kan det jo kanskje hende at det blir noe, sa Thomassen, og jeg vet jeg ville lurt og angret om vi ikke prøvde. Gloria er på perfekt tidspunkt for inseminering, så får vi bare håpe med alt vi har at eggene hennes får karret til seg et par sædceller. 

Hun er i hvert fall en enkel og snill hund som gjorde insemineringen til en smooth prosess. Nå skal jeg kjøre henne hjem til fôrvert, og fordype meg i jula så jeg ikke tenker mer på dette før det blir ultralyd. Også belage meg på å forberede ny inseminering med backupen 160 mil unna på neste løpetid. Jeg lovte å sende epost til veterinær uansett om hun tar seg eller ikke, for dette var han veldig spent på. Det er altså ikke et umulig prosjekt, dette, men min sti er ikke akkurat krydret med lykkestjerner for tiden, så...

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg krysser fingrene, selv om det ikke er det beste utgangspunktet med tanke på hannens sædkvalitet, håper du får en ekstra julegave i år som "åpnes" på nyåret :)
 

Forøvrig veldig interessant info om sædkvaliteten og hvorfor gamlinger kan bli sterile. Har jo aldri tenkt så nøye over det da jeg aldri har inseminert. Men jeg har en frossen kar på boks der inne, så planen er jo å bruke ham en dag. Men sånn det ser ut nå så skal han få ligge litt til ;) 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, SFX skrev:

Dere vet når dere av og til ser en farge, men synes det er vanskelig å sette navn på den? For eksempel den sagnomsuste kjolen. Eller når en tror noe er lysegrønt, men så viser det seg å være spygrønt, eller muggent grønn, eller pussgrønt. 

Håpet er liksom ikke helt der det var lenger...

Sæden viste seg å være veldig dårlig. Veterinæren som sjekket den for en uke siden har bare sett at den svømmer, men ikke studert hva slags sæd det er. Og dette var det jeg mener Thomassen kalte prematur sæd, den mister altså fertiliteten. Den regenererer tilbake til stadiet som den var på i valpetiden, på en måte, og slik blir gamle hunder sterile. Thomassen hadde ikke vært i tvil om vi skulle inseminere om det var 50 prosent sædkvalitet. Men hannhunden hadde 10-15 prosent. Gloria er ung og har mange sjanser foran seg. Skal jeg få noe etter hannhunden, så er det nå eller aldri. Med flaks, så kan det jo kanskje hende at det blir noe, sa Thomassen, og jeg vet jeg ville lurt og angret om vi ikke prøvde. Gloria er på perfekt tidspunkt for inseminering, så får vi bare håpe med alt vi har at eggene hennes får karret til seg et par sædceller. 

Hun er i hvert fall en enkel og snill hund som gjorde insemineringen til en smooth prosess. Nå skal jeg kjøre henne hjem til fôrvert, og fordype meg i jula så jeg ikke tenker mer på dette før det blir ultralyd. Også belage meg på å forberede ny inseminering med backupen 160 mil unna på neste løpetid. Jeg lovte å sende epost til veterinær uansett om hun tar seg eller ikke, for dette var han veldig spent på. Det er altså ikke et umulig prosjekt, dette, men min sti er ikke akkurat krydret med lykkestjerner for tiden, så...

Jeg opplevde jo at den lokale veterinæren som sjekket spermen til Willy også bare så masse sprellende sædceller og konstaterte at joda, dette var supert. Så kom vi til Thomassen som kunne fortelle at joda, det var masse levende sædceller, men mange av dem var "bakoversvømmere" :o Altså - halen var deformert og gjorde så cella ikke helt hadde noen retning når den slo :lol: Men det var ikke verre enn at det gikk greit å fryse da... og han har jo fått kull på alle paringer han har gjort. Vi kan vel krysse fingre her også, skjønt det er kanskje litt større sjanse for at det går til helv... :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...