Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, desember


mokken
 Share

Recommended Posts

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har vakt. Far ringte akkurat vaktnummeret. "E det dyrlækjaren? Eg har Rudolf her. Han e raud på nasen. Kva ska me gjera?"   Nei, det er ikke fars vanlige dialekt.  

Ah, endelig ferdig med pynting av juletre! Ble litt budsjettre i år. Er dyrt å flytte, bytte jobb etc., så da måtte jeg bruke det jeg hadde. Jeg synes at det ble verdens søteste juletre da, om jeg ska

Hils på lille *insert fint tispenavn som jeg ikke har kommet på enda*:    Det første hun gjorde da vi kom dit var å stemple meg med alle fire beina sine, og bite meg i haka.  

Posted Images

Jeg har aldri vært særlig strategisk og målrettet når det gjelder hundeoppdragelse, stakkar lille Symra har liksom bare blitt fullstendig lydig og omgjengelig helt av seg selv hun. For meg er det bare helt selvfølgelig at hvis jeg sier: Nei ikke gå der nå Symra, gå og legg deg i sofaen du", så gjør hun akkurat det, med en gang. Hun skjønner slikt som Pippin aldri forsto, for eksempel at man ikke leker med luer, sokker og sko, at man ikke stikker hodet ned i veska til mor, at man ikke slenger sofaputer på gulvet.

Tør jeg håpe på at neste beardis blir like ukomplisert og grei å ha i hus tro?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, TonjeM skrev:

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

Min svenske venninnes kelpie gjør det samme. Legger den på stien og rygger bakover og legger seg flatt ned og eyer den... blir sykt skuffa hver gang vi går over en pinne. Men hun har skadet seg ordentlig på pinner et par ganger så der er all pinnekasting forbudt. Hadde flaks hun ikke brakk kjeven når hun løp på et tre med pinne i munnen bla...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg har aldri vært særlig strategisk og målrettet når det gjelder hundeoppdragelse, stakkar lille Symra har liksom bare blitt fullstendig lydig og omgjengelig helt av seg selv hun. For meg er det bare helt selvfølgelig at hvis jeg sier: Nei ikke gå der nå Symra, gå og legg deg i sofaen du", så gjør hun akkurat det, med en gang. Hun skjønner slikt som Pippin aldri forsto, for eksempel at man ikke leker med luer, sokker og sko, at man ikke stikker hodet ned i veska til mor, at man ikke slenger sofaputer på gulvet.

Tør jeg håpe på at neste beardis blir like ukomplisert og grei å ha i hus tro?

Selvfølgelig:teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når noen som er tett på 15 år yngre enn deg selv går tom for argumenter og til slutt sitter igjen med "lille venn" som en måte å få overtaket på deg....
Da svarer man at i stedet for å være nedlatende er det kanskje lurest å bli voksen først, og deretter lære seg faktasjekk :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, TonjeM skrev:

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

Suverent! Skulle gjerne sett det IRL! :D

46 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg har aldri vært særlig strategisk og målrettet når det gjelder hundeoppdragelse, stakkar lille Symra har liksom bare blitt fullstendig lydig og omgjengelig helt av seg selv hun. For meg er det bare helt selvfølgelig at hvis jeg sier: Nei ikke gå der nå Symra, gå og legg deg i sofaen du", så gjør hun akkurat det, med en gang. Hun skjønner slikt som Pippin aldri forsto, for eksempel at man ikke leker med luer, sokker og sko, at man ikke stikker hodet ned i veska til mor, at man ikke slenger sofaputer på gulvet.

Tør jeg håpe på at neste beardis blir like ukomplisert og grei å ha i hus tro?

Aj,aj..det skulle du ikke ha sagt..nå blir nok neste beardis den mest utypiske og håpløse hunden du ever får..:P

 

Har virkelig slått på stortromma idag og oppført meg helt utypisk..Jeg har kjøpt 5,2 kilo kalkun...! Sweet , hva er det jeg har innlatt meg på..:blink: Jeg liker jo ikke engang matlaging..jeg tror det må være noe slags smittsomt husmorvirus i lufta..:P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når noen som er tett på 15 år yngre enn deg selv går tom for argumenter og til slutt sitter igjen med "lille venn" som en måte å få overtaket på deg...
Da svarer man at i stedet for å være nedlatende er det kanskje lurest å bli voksen først, og deretter lære seg faktasjekk :aww: 

Artig måte å bruke den hersketeknikken på...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Belgerpia skrev:

Ingenting funker bedre som kjelke enn en Berlingo :)
Lykke til på show :)

De kommer seg fram :-P 

Slækk dag i dag som ringsekretær. Ringen skulle begynne 1000, men all oppstart var utsatt tre kvarter på grunn av vær og føre. Så jeg jobbet fra 1045 til 1200, da var vi ferdig. Jeg fikk sett omtrent alle bernere bli bedømt, spiste god lunsj, meldte meg til tjeneste i store ringen der jeg var satt opp, men de hadde nok folk, så da dro jeg hjem til hundene. Jeg har sløvet med en god film, så nå tror jeg at det er tid for husarbeid. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, TonjeM skrev:

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

Fineste fysaken i hele verde :wub: 

Hadde stor intensjon om å gå lang tur med dyrene i dag. Men så var jeg på min halvårige fyllefest i dag. La oss bare si at det ble ikke tur :rolleyes: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

Her var det mange kjente! Memoryspill med hund og eier som fotografen synes ligner hverandre. 

Jeg ble nesten hektet på det der igår... bare måtte prøve om igjen og om igjen... :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herrefred for en dag jeg har hatt. Jeg er så sliten at jeg er svimmel. 
Jeg dro på jobb i dag morres, som vanlig. I utgangspunktet sliten av bronkitt og virus som har vedvart hele desember og ennå er en plage. 
Litt før klokken 10  ble jeg oppringt av en fortvilet sønn (W - som er hjerneskadet og autist, og ufør, bor i kommunal leilighet) som trodde han hadde blitt kasta ut av leiligheten sin. En psykisk forstyrret og utagerende person, naboen viste det seg,  hadde tatt seg inn til han i dag morges, knust og ødelagt og kasta ut ALT W eier... Klokken 0800 i dag tidlig hadde  denne naboen CC (ca 60 år gammel, me den pondus det gir ovenfor en ung gutt som W) ringt på døren til W og spurt hva klokken var. W gikk da inn i leiligheten for å hente klokken sin og CC fulgte etter. Da han var inne i leiligheten til W beordret han først W til å vaske opp.

W er autist med reduserte evner. Og trodde at CC eier disse  leilighetene siden han kom inn å denne måten. Han turte derfor ikke annet enn å vaske opp. Mens han stod og vasket opp gikk CC løs på inventaret og eiendelene til W og ødela det han kom over før han begynte å kaste eiendelene ut av leiligheten og beordret W i å bære ut alt som nå var blitt ødelagt, etter hvert som CC ødela det. W turte ikke gjøre motstand.
Jeg fikk umiddelbart ringt 112 og kjørte deretter selv avgårde for å finne ut av alt. Jeg ankom samtidig med politiet. Synet som møtte oss var horribelt. W stod tynnkledd og gjennomvåt i bare føtter på snøen utenfor leiligheten og turte ikke gå inn. Hele leiligheten til W var tømt for eiendeler, alt lå knust og ødelagt utenfor på felles gang i blokken.

Politiet tok opp vitneforklaring, tok mange bilder og anmeldte det hele som straffesak. De etterlyste CC som hadde stukket av. Det kom også frem under vitneforklaringen til W at CC har terrorisert han siden han flyttet inn i naboleiligheten for noen uker siden ved å til stadighet slå og sparke inni døren til W.  Det ble foretatt vitneavhør m verge(meg) tilstede, og dette med bilder blir nå basis for politisak. Jeg fikk etterhvert beskjed av betjenter om at jeg kunne dra på jobb igjen, men fikk ny tlf halv time senere med beskjed fra politivakta om at jeg som verge var ansvarlig både for å ta meg av W, og rydde opp etter «episoden». De kunne ikke frakte W hjem til meg. Så på nytt måtte jeg ile fra jobb opp til W. Yngste pode og bror ble med for å hjelpe. I nesten tre timer rydda vi før der ble levelig igjen og kasta 8 svartsekker med ødelagt innbo og ting.  Oppi alt dette dukka den ansvarlige for ugjerningen spaserte på nytt inn i leiligheten til W med spørsmål om «går det bra?». Da tilta jeg, skjellte ut fyren og ringte politiet igjen (som var ute og lette etter han). Han påberoper seg psykose, men han virka ikke mye psykotisk på meg. Han skal i hvert fall bort fra leilighetskomplekset der han flytta inn for noen uker siden, og har terrorisert W siden, viste det seg...W ble redd da CC dukket opp og ville da flytte hjem til meg igjen, men valgte å bli værende i leiligheten sin da politiet tok med seg CC.

Jeg har kontaktet alle ansvarlige instanser og krever fyren flytta bort fra leilighetskomplekset der det ellers bor unge rolige gutter med ymse funksjonshemminger. Om nødvendig går jeg rettens veg. Pt er fyren innlagt til psykiatrisk vurdering, og der får de holde han en stund. 

Og deretter måtte vi ut og kjøpe inn det meste av alt på nytt.Jeg dro ut, fikk tatt ut penger fra Ws sparekonto (en lang historie bare det siden ungdommene som stod i post/bankdelen på REMA ikke visste hva en vergefullmakt var for noe...de hadde ikke sett slikt før...så det ble noen runder med kjøring, henting av dokumenter og til slutt et skikkelig raserianfall fra min side av ren slitenhet og frustrasjon da de likevel ville nekte meg å ta ut penger, selv om jeg hadde henta alle de riktige dokumentene.. - etter raserianfallet mitt (de så nok at nå var grensa nådd..) fikk jeg omsider ta ut penger.) og fikk kjøpt inn det nødvendigste: nye lamper (all belysning var knust og ødelagt), ny pute/dyne og sengetøy, litt kjøkkenutstyr og ny barbermaskin. Klokka 18 var jeg hjemme igjen, etter å ha vært innom W og montert opp nye lys, og rydda litt mer. Jeg har ennå ikke fått kjørt bort knust TV-skjenk eller kjøpt ny TV-skjenk, eller nytt bord, eller ny sofa (som var spjæret opp). Men det haster ikke. Nå har han seng, dyne, pute, klær og kjøkkenutstyr og mat. Og jeg er drit sliten. Jeg glemte helt å spise eller drikke mens alt dette foregikk. Så første måltid  i dag for min del ble kl 1900 i kveld...

Og hundene har gått for lut og kaldt vann i dag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Line skrev:

Jeg kjenner bare en av dem - tror jeg...

Jeg skal ikke si at jeg har BFFs representert, men det var i hvert fall fire-fem utstillingsgjengangere.

Jeg er noen ganger så smart... Jeg hører på radio via chromecast fra mobilen til TV, mens jeg står på kjøkkenet og hører på sopptørkeren og venter på at komfyren skal bli varm. Så sier de på nyhetene noe om mye strømbrudd på Innlandet. Hva er min spontane tanke? "Det forklarer at det er litt kaldt i huset i kveld, panelovnen gir ingen effekt."

Jada så... Min universitetsutdannelse er sterkt teoretisk preget, praktikken får andre ta seg av.

Er det forresten noen forskjell på romjulssalg og januarsalg? Jeg fikk penger til jul for å kjøpe ny laptop etter at min røk i august.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Herrefred for en dag jeg har hatt. Jeg er så sliten at jeg er svimmel. 
Jeg dro på jobb i dag morres, som vanlig. I utgangspunktet sliten av bronkitt og virus som har vedvart hele desember og ennå er en plage. 
Litt før klokken 10  ble jeg oppringt av en fortvilet sønn (W - som er hjerneskadet og autist, og ufør, bor i kommunal leilighet) som trodde han hadde blitt kasta ut av leiligheten sin. En psykisk forstyrret og utagerende person, naboen viste det seg,  hadde tatt seg inn til han i dag morges, knust og ødelagt og kasta ut ALT W eier... Klokken 0800 i dag tidlig hadde  denne naboen CC (ca 60 år gammel, me den pondus det gir ovenfor en ung gutt som W) ringt på døren til W og spurt hva klokken var. W gikk da inn i leiligheten for å hente klokken sin og CC fulgte etter. Da han var inne i leiligheten til W beordret han først W til å vaske opp.

W er autist med reduserte evner. Og trodde at CC eier disse  leilighetene siden han kom inn å denne måten. Han turte derfor ikke annet enn å vaske opp. Mens han stod og vasket opp gikk CC løs på inventaret og eiendelene til W og ødela det han kom over før han begynte å kaste eiendelene ut av leiligheten og beordret W i å bære ut alt som nå var blitt ødelagt, etter hvert som CC ødela det. W turte ikke gjøre motstand.
Jeg fikk umiddelbart ringt 112 og kjørte deretter selv avgårde for å finne ut av alt. Jeg ankom samtidig med politiet. Synet som møtte oss var horribelt. W stod tynnkledd og gjennomvåt i bare føtter på snøen utenfor leiligheten og turte ikke gå inn. Hele leiligheten til W var tømt for eiendeler, alt lå knust og ødelagt utenfor på felles gang i blokken.

Politiet tok opp vitneforklaring, tok mange bilder og anmeldte det hele som straffesak. De etterlyste CC som hadde stukket av. Det kom også frem under vitneforklaringen til W at CC har terrorisert han siden han flyttet inn i naboleiligheten for noen uker siden ved å til stadighet slå og sparke inni døren til W.  Det ble foretatt vitneavhør m verge(meg) tilstede, og dette med bilder blir nå basis for politisak. Jeg fikk etterhvert beskjed av betjenter om at jeg kunne dra på jobb igjen, men fikk ny tlf halv time senere med beskjed fra politivakta om at jeg som verge var ansvarlig både for å ta meg av W, og rydde opp etter «episoden». De kunne ikke frakte W hjem til meg. Så på nytt måtte jeg ile fra jobb opp til W. Yngste pode og bror ble med for å hjelpe. I nesten tre timer rydda vi før der ble levelig igjen og kasta 8 svartsekker med ødelagt innbo og ting.  Oppi alt dette dukka den ansvarlige for ugjerningen spaserte på nytt inn i leiligheten til W med spørsmål om «går det bra?». Da tilta jeg, skjellte ut fyren og ringte politiet igjen (som var ute og lette etter han). Han påberoper seg psykose, men han virka ikke mye psykotisk på meg. Han skal i hvert fall bort fra leilighetskomplekset der han flytta inn for noen uker siden, og har terrorisert W siden, viste det seg...W ble redd da CC dukket opp og ville da flytte hjem til meg igjen, men valgte å bli værende i leiligheten sin da politiet tok med seg CC.

Jeg har kontaktet alle ansvarlige instanser og krever fyren flytta bort fra leilighetskomplekset der det ellers bor unge rolige gutter med ymse funksjonshemminger. Om nødvendig går jeg rettens veg. Pt er fyren innlagt til psykiatrisk vurdering, og der får de holde han en stund. 

Og deretter måtte vi ut og kjøpe inn det meste av alt på nytt.Jeg dro ut, fikk tatt ut penger fra Ws sparekonto (en lang historie bare det siden ungdommene som stod i post/bankdelen på REMA ikke visste hva en vergefullmakt var for noe...de hadde ikke sett slikt før...så det ble noen runder med kjøring, henting av dokumenter og til slutt et skikkelig raserianfall fra min side av ren slitenhet og frustrasjon da de likevel ville nekte meg å ta ut penger, selv om jeg hadde henta alle de riktige dokumentene.. - etter raserianfallet mitt (de så nok at nå var grensa nådd..) fikk jeg omsider ta ut penger.) og fikk kjøpt inn det nødvendigste: nye lamper (all belysning var knust og ødelagt), ny pute/dyne og sengetøy, litt kjøkkenutstyr og ny barbermaskin. Klokka 18 var jeg hjemme igjen, etter å ha vært innom W og montert opp nye lys, og rydda litt mer. Jeg har ennå ikke fått kjørt bort knust TV-skjenk eller kjøpt ny TV-skjenk, eller nytt bord, eller ny sofa (som var spjæret opp). Men det haster ikke. Nå har han seng, dyne, pute, klær og kjøkkenutstyr og mat. Og jeg er drit sliten. Jeg glemte helt å spise eller drikke mens alt dette foregikk. Så første måltid  i dag for min del ble kl 1900 i kveld...

Og hundene har gått for lut og kaldt vann i dag. 

Jeg er sjokkert! Er det virkelig verges oppgave å rydde opp etter et slikt angrep? Noen må jo også være ansvarlig for å ha plassert en så brutal person i et kommunalt boligkompleks uten tett oppfølging?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Symra&Pippin said:

Jeg er sjokkert! Er det virkelig verges oppgave å rydde opp etter et slikt angrep? Noen må jo også være ansvarlig for å ha plassert en så brutal person i et kommunalt boligkompleks uten tett oppfølging?!

Vaktmesteren til de kommunale leilighetene gjør bare arbeid som går på selve bygningsmassen. Der finnes ingen kommunale "tjenester" for slikt som faller mellom alle stoler, så der er det pårørende og verger som blir pålagt å ordne opp. Verge er jo også et pålagt verv, hvis noen i nærmeste familie KAN (DVs ikke har god grunn til å si nei), så MÅ man. 
Jeg har kontaktet den som er ansvarlig for å ha plassert denne fyren i denne leiligheten. Og han har fått klar tale fra min side, Så klar at han nok omplasserer denne fyren. Fordelen med å kjenne det kommunale systemet godt er at jeg vet hvilke knapper jeg skal trykke hardt på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Vaktmesteren til de kommunale leilighetene gjør bare arbeid som går på selve bygningsmassen. Der finnes ingen kommunale "tjenester" for slikt som faller mellom alle stoler, så der er det pårørende og verger som blir pålagt å ordne opp. Verge er jo også et pålagt verv, hvis noen i nærmeste familie KAN (DVs ikke har god grunn til å si nei), så MÅ man. 
Jeg har kontaktet den som er ansvarlig for å ha plassert denne fyren i denne leiligheten. Og han har fått klar tale fra min side, Så klar at han nok omplasserer denne fyren. Fordelen med å kjenne det kommunale systemet godt er at jeg vet hvilke knapper jeg skal trykke hardt på. 

For en forferdelig opplevelse for sønnen din, tenk å oppleve noe sånt! Jeg blir så forbanna når systemene ikke fungerer for de som trenger det aller mest! Håper det ordner seg nå da, med god hjelp fra en løvemor!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Symra&Pippin said:

For en forferdelig opplevelse for sønnen din, tenk å oppleve noe sånt! Jeg blir så forbanna når systemene ikke fungerer for de som trenger det aller mest! Håper det ordner seg nå da, med god hjelp fra en løvemor!

Ja, han var redd. 
Og nei, systemene virker dårlig for de svakeste. DET er den erfaringen jeg sitter igjen med etter 20 år med funksjonshemmet gutt. Han er blant de heldige som har en ressurssterk løvemor som ennå har klør og tenner intakt. Men løver slites også ned av systemet. Der er mange slitne foreldre som har resignert.  :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Kangerlussuaq said:

 

Hvordan lærer du inn dette? Alltid lurt på det:P 

Sier bare her hver gang han går utenfor radiusen jeg mener at han skal være :lol: Her betyr da på den tiden bare "følg med/gå samme vei som meg". Etterhvert så skjønner de det bare. Må minne han på det en sjelden gang. Han får heller ikke gallopere, da har han en tendens til å sette turbogir :lol:

Fartskommando kan han fra trekk. Trav/gallopp. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...