Er jeg egnet til å ha hund?

[Truls]

Hei

 

Jeg prøver å evaluere om jeg er egnet til å eie hund i fremtiden. Jeg har en Whippet som nå snart er 12 år gammel, har tidligere hatt en Whippet til, en bror fra samme kull, men han gikk nylig fra oss.

Så jeg har hatt hund sammenhengende de siste 11 år og det har stort sett gått bra, noen oppturer og noen nedturer har det selvfølgelig vært.

Mye av de nedturene som har vært er basert på en begrenset økonomi, jeg har vært uten jobb i lengre perioder. Dette kan forklares av en diagnose jeg fikk for ca 5-6 år siden, jeg har en sterk depresjonslidelse.

De depresive episodene kan komme ganske uanmelt og vare relativt lenge, i disse episodene så blir jeg trøtt og sover mye, får da ofte sosialangst, angst generelt, blir treig i tankegangen og kan surre en del.

Min økonomiske situasjon har stabilisert seg de siste årene da jeg har fått innvilget en langvarig økonomisk bistand, den er på 11.000 kr i måneden, den skulle egentlig være på 16.500 i måneden men pga feilaktig veiledning fra en veileder på NAV så må jeg mest sansylig nøye meg med 11.000 i måneden resten av livet. Jeg har lært meg å leve smått og være spar, jeg har penger spart opp i tilfelle uforutsette utgifter og har ikke mer en 4600kr i faste månedlige utgifter(husleie, nett, telefon, bil, forsikring og strøm). Det er langt ifra noen luksus men vi har fersk mat, gode klær, husly og varme.

Det vi har er et fantastisk nærmiljø, vi har flott natur med mange marker rundt huset, vi er i nærheten av en inngjerdet strand og mange turstier som er lysløyper. Det er og et flott hundemiljø i nærheten som møtes å går tur sammen opp til flere ganger i uken.

 

Jeg vet jo at den gammle gutten jeg har ikke har så mye tid igjen, å noen år etter han har gått bort så er jeg kanskje klar til å bli glad i et individ igjen.

Mine venner og bekjente sier at hundene har hatt et godt liv hos meg å at det ikke er et problem for meg å eie en hund igjen. Men jeg er redd de sier det mer for omsorg mot meg og at det gjør dem inhabil.

Det jeg lurer på er om det er forsvarlig for meg å anskaffe hund i fremtiden?

 

[Sprettballen]

I hvilken grad føler du at du er i stand til å ta vare på hunden i dårlige perioder? Får den dekket behovene sine sånn noenlunde i disse periodene? Mat, lufting, ok turer etc.? Evt. har du noen som kan hjelpe deg i de periodene med det du ikke greier selv? 

Det er mange som har hund som har forskjellige diagnoser som gjør at de kanskje ikke kan gi 100% hele tiden, men likevel kan tilby en hund et godt liv. En hund vil trenge et minimum av fysisk aktivitet, men det er forskjell på hvor krevende denne aktiviteten trenger å være. En valp/unghund vil trenge mer enn en voksen hund, det kan kanskje derfor være en ide og kikke etter en omplasseringshund muligens? Kanskje ikke en av de mest aktive rasene, som fint kan trives med perioder der den bare får være sammen med eier på den han eller hun klarer. 

F.eks. så synes jeg jo at whippeter kan være veldig enkle å aktivisere. De krever ikke stort for å være fornøyde. At de får løpe fra seg gjør de ofte fornøyde, men samtidig er de jo med på det du vil og orker når du orker det. F.eks. når jeg syk(som i influensa el.l.) så er jeg gjerne sengeliggende i flere dager, da karrer jeg meg gjerne ut til en fotballbane og bare slipper de der en halvtime, så kan vi finne sofaen igjen når vi kommer hjem. 

Jeg tenker at hvorvidt du kan ha hund eller ikke, handler om i hvilken grad du er i stand til å ta vare på hunden og dekke dens behov når du er dårlig. I gode perioder høres det ut som hunder har et flott liv hos deg Jeg synes det er bra du tenker over det og tar det på alvor! Jeg er overbevist om at hund også er bra for den psykiske helsen, så lenge man har en hund som passer inn i den typen livssituasjon du er i. 

Ang. økonomi er jo det alltid vanskelig å si noe om synes jeg. Det trenger ikke være spesielt dyrt å ha hund egentlig. Det er jo litt hva du gjør det til. Med en god forsikring er du også sikra hvis hunden virkelig skulle komme ut for noe, likevel er det greit å tenke på at egenandel koster. Med min forsikring f.eks. så har det lite for seg å bruke forsikringen på engangsbesøk som havner på rundt 2000 f.eks., da dette knapt overstiger egenandelen. Sist gang jeg dro til veterinæren var det fordi min hund var kjempedårlig i magen og jeg ble bekymret. Det kom på nesten 2000,- med medisiner. 

Det høres likevel ut som du har et veldig fornuftig budsjett, og har du satt av penger til uforutsette utgifter, så er det jo ikke noe problem

Lykke til med valget!

[Wilhelmina]

Min bekymring ville vel hovedsaklig vært økonomisk. Hva skjer hvis hunden trenger veterinærbehandling til 10-20-30.000,- som forsikringa ikke dekker? Skal det være forsvarlig å påta seg ansvaret for et dyr må man ha en løsning i bakhånd for sånne situasjoner, synes jeg.

[Djervekvinnen]

Som nevnt over så avhenger det hvordan hunden har det når du har dine dårlige perioder. Vil hunden få dekket sine behov selv om?  For det er det som er det  viktigste her.  Hvis du vil ha ny hund, ville jeg valgt en rase som ikke krever så mye, som er mer rolig og tåler dager med mindre aktivitet. Og så ville jeg prøvd å skaffet meg noen som kan lufte hunden din iblant. Hvis du har så dårlige dager at du ikke vil ut. 

Fysisk aktivitet og det å komme seg ut i naturen er en veldig god medisin for depresjon og angst. Så det kan være til stor fordel for deg. Men igjen, det avhenger litt av hvordan du selv blir i en slik tilstand. Er det så ille at du ikke forlater huset i 2-3 uker, er det noe uansvarlig å ha hund, hvis man ikke får hjelp.  

Økonomien har litt å si, for hunder kan være utgiftposter. Du må legge inn hund i ditt budsjett og se om det er noe du kan klare med. For eksempel mat, utstyr, forsikring etc.  En liten hund spiser mindre og er billigere i drift. 

Det høres ut som du har en fornuftig tilnærming til dette. Og tenker over dette. Det er kjempebra! Bare at du gjør det, gjør at du tar det på alvor.  Jeg  håper du finner en løsning som gjør at du kan ha hund i fremtiden. For vi vet jo alle hvor godt hund gjør for psyken vår!  

[Wilhelmina]

Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

En liten hund spiser mindre og er billigere i drift. 

Samtidig har en del småhunder for eksempel dårlige tenner, og det er noe som ikke dekkes av forsikringa. Fjerning av tannstein hos min veterinær koster rett under 5000,- og er man skikkelig heldig må man gjøre det flere ganger i året.

[mushi]

Hvis du har 6.400 igjen etter faste utgifter er det mer enn jeg som har fast jobb og hus...

Jeg tenker at hvis du har en plan på hvordan hunden kan få tur når du er dårlig og har en plan på det økonomiske (forsikring, samt at du starter å sette av 500 kr i mnd allerede nå til veterinær hvis du skal skje hunden. Har du spart opp et beløp vil du kunne sove litt lettere) så bør det går fint.

Jeg ville sterkt at vurdert en voksen hund som var ferdig sosialisert. Hvis du sliter litt med å komme deg rundt eller får en depressiv periode rett etter du har fått en valp er ikke det helt heldig. En voksen hund vet du mer om helse og aktivitetsnivå også  

[Djervekvinnen]

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Samtidig har en del småhunder for eksempel dårlige tenner, og det er noe som ikke dekkes av forsikringa. Fjerning av tannstein hos min veterinær koster rett under 5000,- og er man skikkelig heldig må man gjøre det flere ganger i året.

Det var dyrt. Betalte selv 1500 kr nettopp.  Uansett, kan man ikke pusse tenner på små hunder daglig for å unngå dette? 
Klart, uforutsette utgifter i forbindelse med veterinær kan bli dyrt. Man må ha det også i bakhodet. Mange ting som forsikringen ikke dekker, som er vanlige problemer på hunder. 

[Red Merle]

Tror du fint kan ha hund. Om hunden må ha behandling som er så dyr at forsikring ikke dekker, så ville jeg, om det var nødvendig, vurdert om en slik behandling er human og ikke minst prognosene. Jeg setter aldri meg selv foran mine dyr når det kommer til dette. Min ene kostet 3000 kr mnd pga atopi, til slutt ble han så syk at vi heller valgte å la han slippe, enn å begynne på en enda dyrere behandling. 

[simira]

Just now, Red Merle said:

Tror du fint kan ha hund. Om hunden må ha behandling som er så dyr at forsikring ikke dekker, så ville jeg, om det var nødvendig, vurdert om en slik behandling er human og ikke minst prognosene. Jeg setter aldri meg selv foran mine dyr når det kommer til dette. Min ene kostet 3000 kr mnd pga atopi, til slutt ble han så syk at vi heller valgte å la han slippe, enn å begynne på en enda dyrere behandling. 

I utgangspunktet er jeg enig med deg i det der. Men forsikring dekker jo ikke alt. Når egenandel og utgifter til medisiner som ikke dekkes kommer på noen tusenlapper så er det ganske mye ut av en uføretrygd.

En liten urelatert ting, om du skulle hatt mer utbetalt fra NAV så ta kontakt med dem om dette. Vedtak kan omgjøres i ettertid, jeg har selv nylig fått etterbetalt ganske mye penger pga feil utbetaling i 15 år.

[Wilhelmina]

Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

Det var dyrt. Betalte selv 1500 kr nettopp.  Uansett, kan man ikke pusse tenner på små hunder daglig for å unngå dette? 

Jeg pusser daglig på min, og hun må allikevel inn og fjerne tannstein to ganger i året. Hadde jeg ikke pussa hadde hun nok vært tannløs... Prisen på nærmere 5000,- inkluderer da røntgen, i tillegg til fjerning av tannstein med ultralyd, probing og polering. Forrige gang vi var inne måtte jeg rett og slett droppe røntgen pga. økonomien, men det kosta allikevel 3000,-.

[Djervekvinnen]

39 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg pusser daglig på min, og hun må allikevel inn og fjerne tannstein to ganger i året. Hadde jeg ikke pussa hadde hun nok vært tannløs... Prisen på nærmere 5000,- inkluderer da røntgen, i tillegg til fjerning av tannstein med ultralyd, probing og polering. Forrige gang vi var inne måtte jeg rett og slett droppe røntgen pga. økonomien, men det kosta allikevel 3000,-.

Så kjedelig for deg og hunden! Men dette høres jo ikke akkurat ut som normalen. Så dårlig tannhelse, når du i tillegg er flink på munnhygiene.

[QUEST]

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Samtidig har en del småhunder for eksempel dårlige tenner, og det er noe som ikke dekkes av forsikringa. Fjerning av tannstein hos min veterinær koster rett under 5000,- og er man skikkelig heldig må man gjøre det flere ganger i året.

Jeez..det var da grisedyrt! Med sånne priser hadde jeg ikke hatt råd til å ha miniatyrhunder.. Det er tydeligvis ikke uten grunn at det har vært kikket på prisene  på veterinærtjenester.. Kunne med fordel vært kikket på, flere ganger, ser jeg.

Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

Så kjedelig for deg og hunden! Men dette høres jo ikke akkurat ut som normalen. Så dårlig tannhelse, når du i tillegg er flink på munnhygiene.

Trust me..det der høres ikke unormalt ut. Nå har jeg ingen personlig erfaring med cavalier men med mindre miniatyrraser og jeg vil si at det er ikke dumt å påregne ett tannbudsjett for disse rasene. Jeg er en smule overrasket for å si det slik, over hvor mye penger som går med til tannpleie/trekkinger på småttingene..

[Wilhelmina]

Akkurat nå, QUEST skrev:

Trust me..det der høres ikke unormalt ut. Nå har jeg ingen personlig erfaring med cavalier men med mindre miniatyrraser og jeg vil si at det er ikke dumt å påregne ett tannbudsjett for disse rasene. Jeg er en smule overrasket for å si det slik, over hvor mye penger som går med til tannpleie/trekkinger på småttingene..

Det er nok vanligere enn man tror. Småhunder, spesielt de med fullt tannsett, er ofte veldig trange i munnen som skaper grobunn for bakterier. 

Når det gjelder pris så kunne jeg sikkert dratt ut på landet til en kuveterinær med metoder og utstyr fra 80-tallet og betalt en brøkdel av det jeg gjør i byen, men jeg er veldig opptatt av å gå til noen som gjør en skikkelig jobb. Det er slett ikke alle som prober og tar røntgen, for eksempel, men det hjelper ikke at tanna er aldri så ren på overflata hvis det er dype lommer i tannkjøttet og en masse dritt nedi rota.

[QUEST]

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det er nok vanligere enn man tror. Småhunder, spesielt de med fullt tannsett, er ofte veldig trange i munnen som skaper grobunn for bakterier. 

Når det gjelder pris så kunne jeg sikkert dratt ut på landet til en kuveterinær med metoder og utstyr fra 80-tallet og betalt en brøkdel av det jeg gjør i byen, men jeg er veldig opptatt av å gå til noen som gjør en skikkelig jobb. Det er slett ikke alle som prober og tar røntgen, for eksempel, men det hjelper ikke at tanna er aldri så ren på overflata hvis det er dype lommer i tannkjøttet og en masse dritt nedi rota.

Jeg tror kanskje du misforsto meg litt?  Jeg kritiserer ikke deg, det er selvsagt helt opp til deg hvor mye du er villig til å betale og hvem du vil gå til   men det ER store prisforskjeller ute å går.. 

Jeg kan ta ett eksempel fra en av mine . Eldre hund behøver å få trukket noen tenner. Klinikk 1; prisantydning ca 9 tusen..! Klinikk 2; narkose, pussing av tenner og trekking av 5 eller 6 tenner ca.3500,-.. Det er en vesentlig forskjell..

Jeg går til en såkalt 'kudoktor' dvs, hen driver på med både små og store dyr. Hen har muligens ikke det aller nyeste nytt innen utstyr men også hen sjekker om det er lommer i tannkjøttet f.eks. Så jeg tror ikke nødvendigvis at de svindyre veterinærene bestandig er verdt pengene.. Man skal heller ikke stikke under en stol at det foreslåes endel helt unødvendige utgifter til tider..

[Orca]

4 timer siden, Wilhelmina skrev:

Samtidig har en del småhunder for eksempel dårlige tenner, og det er noe som ikke dekkes av forsikringa. Fjerning av tannstein hos min veterinær koster rett under 5000,- og er man skikkelig heldig må man gjøre det flere ganger i året.

5000?? Det var helt vanvittig mye. Der jeg går koster det 1000 kr. Man trenger ikke akkurat alltid velge den dyreste dyrlegen heller. Jeg har veldig godt inntrykk av de jeg går til selvom de er billige. Det er litt av prinsippene til denne klinikkkjeden og, at vanlige folk faktisk skal ha råd til å ta dyrene sine til dyrlegen. Koster såklart ekstra med røntgen osv, men har aldri vært oppe i så mye. Sist hun tok tannsten kostet det ekstra pga alderen (er 14 år) og ekstra tilsyn og utstyr, men ble rundt 2000 og noe. Og hun fjerner tannsten 1 gang i året. Hun er ikke en miniatyrhund da. Om tannhelse virkelig er så stort problem med de aller misnte kan man gå litt opp i størrelse. Mine hunder på 15 kg er ganske billige i drift mtp mat. En stor sekk tørrfor kan vare i 2-3 mnd.

[Rhavina]

10 hours ago, Truls said:

Hei

 

Jeg prøver å evaluere om jeg er egnet til å eie hund i fremtiden. Jeg har en Whippet som nå snart er 12 år gammel, har tidligere hatt en Whippet til, en bror fra samme kull, men han gikk nylig fra oss.

Så jeg har hatt hund sammenhengende de siste 11 år og det har stort sett gått bra, noen oppturer og noen nedturer har det selvfølgelig vært.

Mye av de nedturene som har vært er basert på en begrenset økonomi, jeg har vært uten jobb i lengre perioder. Dette kan forklares av en diagnose jeg fikk for ca 5-6 år siden, jeg har en sterk depresjonslidelse.

De depresive episodene kan komme ganske uanmelt og vare relativt lenge, i disse episodene så blir jeg trøtt og sover mye, får da ofte sosialangst, angst generelt, blir treig i tankegangen og kan surre en del.

Min økonomiske situasjon har stabilisert seg de siste årene da jeg har fått innvilget en langvarig økonomisk bistand, den er på 11.000 kr i måneden, den skulle egentlig være på 16.500 i måneden men pga feilaktig veiledning fra en veileder på NAV så må jeg mest sansylig nøye meg med 11.000 i måneden resten av livet. Jeg har lært meg å leve smått og være spar, jeg har penger spart opp i tilfelle uforutsette utgifter og har ikke mer en 4600kr i faste månedlige utgifter(husleie, nett, telefon, bil, forsikring og strøm). Det er langt ifra noen luksus men vi har fersk mat, gode klær, husly og varme.

Det vi har er et fantastisk nærmiljø, vi har flott natur med mange marker rundt huset, vi er i nærheten av en inngjerdet strand og mange turstier som er lysløyper. Det er og et flott hundemiljø i nærheten som møtes å går tur sammen opp til flere ganger i uken.

 

Jeg vet jo at den gammle gutten jeg har ikke har så mye tid igjen, å noen år etter han har gått bort så er jeg kanskje klar til å bli glad i et individ igjen.

Mine venner og bekjente sier at hundene har hatt et godt liv hos meg å at det ikke er et problem for meg å eie en hund igjen. Men jeg er redd de sier det mer for omsorg mot meg og at det gjør dem inhabil.

Det jeg lurer på er om det er forsvarlig for meg å anskaffe hund i fremtiden?

 

Dette skal du ikke akseptere. Du skal ikke ha mindre inntekt fordi ansatte i NAV ikke klarer utføre jobben sin. Du har krav på fri rettshjelp. Kontakt advokat med en gang så de kan fikse støtten du har krav på. Som oftest når advokat kommer inn i bildet så får pipa en helt annen lyd fra NAV.

Økonomien er det eneste jeg kan se utifra det du skriver som kan være ett problem.

[Wilhelmina]

Akkurat nå, Orca skrev:

5000?? Det var helt vanvittig mye. Der jeg går koster det 1000 kr. Man trenger ikke akkurat alltid velge den dyreste dyrlegen heller. 

Det koster det det koster hos den veterinæren jeg stoler på og som gjør en god jobb. Alternativene her i byen er enten svindyr klinikk 1 eller svindyr klinikk 2. Kuveterinæren på landet stoler jeg ikke på for fem flate øre, så dit hadde jeg ikke dratt om det så var gratis.

[Poter]

Synes det er kjempebra at du stiller deg selv disse spørsmålene! Da er du langt på vei  Jeg vet om flere som har hunder og også har ulike diagnoser, meg selv inkludert, og de får det til å fungere. Nå har jeg en ektemann som hjelper meg i dårlige faser, men her hos meg er utmattelsen det største problemet og jeg er såpass heldig at jeg som oftes kommer meg ut på rusleturer selv i dårlige faser. Spørsmålet er vel hvordan du får det i dine dårlige faser? Kommer du deg ut? Om man har en rase som ikke krever kjempemye, kan det jo holde med små lufteturer og noe hjernetrim (f.eks servere maten fordelt ut over leiligheten eller ute på bakken). Det trenger ikke være avansert trikstrening om konsentrasjonen ikke er på topp. Så spørs det hvor lenge de dårlige fasene varer? Noen dager, uker eller måneder? Du trenger ikke svare her, men jeg tenker det er fint å tenke igjennom det. Blir det veldig lange perioder, du ikke kommer deg ut og ikke har noen som kan hjelpe deg, så kan det jo bli utfordrende. Om du kommer deg litt ut og hunden får strukket på beina og kan få litt alternativ aktivitet, så kan det jo gå bra. 

Økonomisk kunne du jo prøvd å spare opp en buffer nå fremover. Sette av månedlig sånn at du har noe å ta av når den tid kommer med veterinærutgifter osv. Det blir jo en del i starten også med valpepris, vaksiner og sånn. Det er godt å ha en buffer for tilfelle rottefelle. 

Ellers høres det jo ut som du har et godt nettverk rundt deg og gode turmuligheter og det er jo bra!

[Cocky]

Her ble det mye diskusjon om kostnader til veterinær, så jeg tenker det aspektet er dekket i svarene du allerede har fått. Ser også du har fått gode tips til å følge opp økonomien overfor NAV.

Du skriver lite om hvor mye og hvordan du aktiviserer og har aktivisert hunden/hundene du har hatt, og hvor mye dine dårlige perioder påvirker aktivitetsnivået. Samtidig nevner du gode turmuligheter og et godt hundemiljø i nærområdet, så jeg antar du bruker disse  

Å ha hund kan være både sunt og nyttig når man sliter med depresjoner. Man kommer seg ut og får fysisk aktivitet fordi man må. Det gjør godt, også for hodet. Man får masse kos ((om man har en kosehund, anbefales!  Fysisk kos utløser dopamin som bidrar til følelse av velvære. Ta med deg hunden i senga!

Orker du å aktivisere hunden med hodearbeid inne i de dårlige periodene? Hvis den ikke får mer aktivitet utendørs enn at den får gjort fra seg?

Lykke til!

 

[tillien]

7 timer siden, Wilhelmina skrev:

Når det gjelder pris så kunne jeg sikkert dratt ut på landet til en kuveterinær med metoder og utstyr fra 80-tallet og betalt en brøkdel av det jeg gjør i byen, men jeg er veldig opptatt av å gå til noen som gjør en skikkelig jobb.

Mulig det var henne du hintet litt til, men har du sjekket med hun uti Malangen (Mestervik)? Det er jo en del som drar ut dit og de jeg har hørt om har da vært greit fornøyd. HD og AD røntgen var i alle fall en tusenlapp billigere der da jeg sjekket...

Når det er sagt så blir jeg ikke å ta røntgen der, litt pga av usikkerheten, men det er jo en engangshendelse. Tror imidlertid jeg hadde tenkt meg om og i alle fall undersøkt ekstra nøye om det var snakk om slike ugifter som det du beskriver...

[Wilhelmina]

Akkurat nå, tillien skrev:

Mulig det var henne du hintet litt til, men har du sjekket med hun uti Malangen (Mestervik)? Det er jo en del som drar ut dit og de jeg har hørt om har da vært greit fornøyd. HD og AD røntgen var i alle fall en tusenlapp billigere der da jeg sjekket...

Når det er sagt så blir jeg ikke å ta røntgen der, litt pga av usikkerheten, men det er jo en engangshendelse. Tror imidlertid jeg hadde tenkt meg om og i alle fall undersøkt ekstra nøye om det var snakk om slike ugifter som det du beskriver...

Det er den ja. Er klar over at mange er fornøyd med henne. Jeg kan dessverre ikke fortelle hvorfor jeg aldri kommer til å dra dit pga. taushetsplikt (føler jeg egentlig ikke burde skrive dette heller). 

[tillien]

Hvis du har hund som du vet du klarer å ta vare på i dag, så kan jeg ikke skjønne annet enn at helsen din ikke burde være noen hindring. Personlig får jeg mer negative tanker når det gjelder økonomien, men der har man jo forskjellig toleranse og vaner. Om du ser at du har minst en tusenlapp i måneden til å bruke på hund, så burde det vel gå greit. Men du er vel avhengig av å ha en relativt småspist hund, og ha slingringsmon nok til at du kan kjøpe tilpasset fôr dersom rimeligere standardfôr ikke går overens med hunden.

Kanskje ikke rette plassen å ta det på, men klarer ikke å unngå å stille spørsmålstegn ved det beløpet du nevner. Jeg trodde eneste «langvarig økonomisk bistand» som man får innvilget i Norge var uføretrygd (i allefall når man snakker om resten av livet), og minstesatsen der er så vidt jeg husker på ca 2.5 G for enslige, noe lavere om du er samboende/gift. Det skulle gi en utbetaling på drøye 15 000,- kroner. Men her kan det selvsagt være noe jeg ikke helt skjønner med akkurat din situasjon. Du trenger ikke svare på det her, men kanskje det kan gi deg en grunn til å undersøke litt. Evt kan du sende meg en PM.

[tillien]

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det er den ja. Er klar over at mange er fornøyd med henne. Jeg kan dessverre ikke fortelle hvorfor jeg aldri kommer til å dra dit pga. taushetsplikt (føler jeg egentlig ikke burde skrive dette heller). 

Huffda! Da lar vi den ligge

[Truls]

Det var mange flere svar en forventet.

 

Spørsmålene om økonomi og NAV:

Når det kommer til den økonomiske situasjonene så er det uføretrygd det er snakk om, siden sykdom inntraff i pubertet så får jeg innvilget ung uføre som er på 2.91 G. Når jeg skulle fylle ut papirene hos NAV sa veileder at jeg skulle skrive "Hvor mye jeg trodde jeg kanskje kunne klare å tjene" på posten der jeg oppga hvor mye jeg kom til å tjene etter jeg ble uføre. Jeg svarte at jeg ikke ante hvor mye jeg kunne klare å tjene på de strøjobbene som jeg kan ta og som klaffer med periodene jeg er oppegående. Han svarte meg videre "Det er uansett ikke viktig hvilket beløp du fører opp, hvis du ikke klarer å tjene så mye så kommer du bare innom å sier ifra så retter vi på det". Jeg førte da opp 100.000kr som en symbolsk beløp på den posten, dette førte til at forvaltningen kalkulerte min økonomiske kompenasjon til 62.5% istede for 100%.
Dette var i Februar i år, nå for ca en uke siden så gikk jeg innom NAV for å informere at jeg bare har klart å tjene ca halvparten av det jeg håpet på. Svaret jeg fikk var "summen er skrevet i stein, du kan søke om uføretrygd på nytt men du blir å få avslag".
Jeg kjenner ingen plass at jeg har det i meg til å ta opp kampen mot NAV igjen.

Spørsmålene om vetrinærutgifter:

Siden jeg har hatt to hunder nå i 11år så er jeg jo klar over at det kan komme utgifter, i år så har jeg betalt ca 15.000kr i undersøkelser og behandling. Jeg har en økonomisk buffer som jeg bruker til vetrinærutgifter, strategiske innkjøp(når forbruksvarer er på tilbud, f.eks dagligvarer og ting som slites) og lignende. Det jeg har til overs på slutten av måneden blir spart opp, akurat hvor mye jeg har spart opp føler jeg ikke for å dele.

Spørsmålene om hvordan hundene har hatt det mens jeg har vært syk:
Her føler jeg ikke at jeg er habil til å svare, mine observeringsevner er jo under kompromiss når jeg er syk. Siden jeg har hatt to så har de aktivisert hverandre en del i periodene jeg er syk. Jeg går bare en tur ut på åkeren ved siden av huset og er der en stund når de skal gjøre fra seg å da brukte dem og å løpe av litt energi. Dagsturen bruker jeg å ta tidlig på morgenen når jeg er syk, så tidlig som mulig sålenge det har blitt lyst ute. Da er det enda stille og lite ferdsel langs veiene. Untaket er hvis jeg trenger å handle, da går vi hjemmefra slik at jeg er på dagligvaren akurat klokken 7 når de åpner, slik slipper jeg å møte og forholde meg til mer folk en nødvendig.
Normalt sett så er dagsturen fra 15min til 1.5 time, avhengig av vær og entusiasmen til hunden/e.

Hundene har alltid fått lov til å være i senga når dem ønsker, så de har sovet i samme seng som meg siden jeg fikk dem. Å somregel så er en Whippet ganske så fornøyd når de får ligge under dynen å strekke seg. Når jeg sier at jeg sover mye så betyr det ikke at jeg er i en lang sammenhengende koma, det er mer 14-16 timer med søvn fordelt på to eller tre "økter" i døgnet.
De dagene med mye søvn og sterk latergi har det blitt færre av siden jeg fikk fjærnet stresskildene i livet mitt, det å være sikret penger til mat og husly, det å vite at jeg er syk og at det er hjelp å få bidrar til indre ro.

 

Nå ser jeg at dette ble en vegg med tekst, noe jeg ikke planla når jeg startet innlegge. Derimot så hjelper det meg å se ting fra et annet perspektiv når jeg leser det jeg selv har skrevet.
 

[Carpediem]

Jeg tenker at du kjenner best på hva som fungerer for deg. Om en hund gir deg glede og støtte i dagene, så ville jeg ikke vært i tvil.
Har selv ME og var delvis sengeliggende en periode. Jeg fikk interessen for hundetrening, og bestemte meg får å kjøpe hund ( vi hadde allerede hund, som min samboer trente). Har hatt så mye glede i hunden og jeg klarer nå mye mer pga den. Jeg må også ut selv om formen er dårlig, men det har blitt et godt avbrekk fra en dritt kropp som lager bråk.
Så min erfaring er at en hund kan gi så mye mye mer enn mange tror, til og med når det kommer til helsa.

Masse lykke til uansett hva du velger