Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthund eller ikke jakthunder.


Recommended Posts

Skrevet

Er det sånn generelt at selvskapshunder i gruppe 9 og gjeterhundene i gruppe 1 og noen få av spisshundene i gruppe 5 (eurasier, Keeshond, tysk spitz, japansk spisshund osv.) og noen få gruppe 2 som feks. er de ekstra store hundene som Berner sennen, nuffe, sant bernard, landseer ol. som har minst jaktinstinkt? De andre gruppene er jo terriere, dachs og drivende sporhunder, stående fuglehunder, apporterende hunder og mynder med mye jaktinstinkt i. Eller er det jeg som er helt på jordet her? Nå tenker jeg kun sånn generelt...

Skrevet

Hos terriere har du feks westie, cairn, skotte. Hos dachshundgruppa har du i grunn alle rasene utenom kort og strihår normal, i gr 6 finner du jo både dalmatiner og basset hound, i stående er det vel mest de litt odde rasene som bracco og spinone, som skylder jaktlyst. Apporterende inneholder jo mange raser som kun jobber etter skuddet, og i kontakt med fører (alle retriverene) i myndegruppa har vel de fleste en form for jaktlyst. Men hos feks italiensk mynde, er det nok ikke mye igjen...

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det kan vel alle bikkjer gjøre :)

Sant nok men det er nok mer uvanlig at italienere gjør det :ahappy: Eller, jeg vil tro at sjansen for at en chihuahua greier å drepe en katt, er heller minimal..

En annen ting er jo at denne italieneren fullførte. Mange hunder , inkludert mine, jakter også på husets katter men de fullfører ikke. 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Sant nok men det er nok mer uvanlig at italienere gjør det :ahappy: Eller, jeg vil tro at sjansen for at en chihuahua greier å drepe en katt, er heller minimal..

En annen ting er jo at denne italieneren fullførte. Mange hunder , inkludert mine, jakter også på husets katter men de fullfører ikke. 

Det er jo hyggelig at det finnes individer med byttebevissthet i behold, men det er, som du sier, ikke så vanlig?

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Tja..si ikke det..Jeg vet om en som drepte en av husets katter..:P

Jeg vet om tibetansk terrier som har drept katt også, det er jo ikke jakthund opprinnelig engang. De var gjetere og varslere, og er ikke SÅ mye større enn en stor huskatt.

Skrevet
20 minutter siden, Pringlen skrev:

Det er jo hyggelig at det finnes individer med byttebevissthet i behold, men det er, som du sier, ikke så vanlig?

Ikke så vanlig at italenere tar katter? Nei, det tror jeg nok ikke. En annen sak er jo at det er vel er relativt få som får  sjansen til å jakte på noe. Mange blir jo holdt omtrent som chihuahua..som pynt til eieren.:getlost:

Noen får gått på bane men det  er jo ikke jakt.

  • Like 1
Skrevet
29 minutter siden, QUEST skrev:

Ikke så vanlig at italenere tar katter? Nei, det tror jeg nok ikke. En annen sak er jo at det er vel er relativt få som får  sjansen til å jakte på noe. Mange blir jo holdt omtrent som chihuahua..som pynt til eieren.:getlost:

Noen får gått på bane men det  er jo ikke jakt.

Jeg tror kanskje min eldste whippet kunne vært truendes til å drepe en katt om hun fikk sjansen og ikke var tilvent katten skikkelig først. Hun har hilst på flere katter, men det er med skrekkblandet fryd hos henne at hun gjør det. Foreldrene mine har en gammel katt som nesten bare ligger på trappa og som er sånn tålig vant med hund. Den gidder sjeldent å gå vekk når vi kommer, og begge mine pleier å lukte på den når vi går forbi. Den ene dagen tok min eldste tak i ryggskinnet til pus med tennene, ganske forsiktig da, men likevel. Stoppet henne med en gang. Er dog ikke fremmed for at hun kunne har gjort mer i en faktisk jaktsituasjon, kontra denne gangen når pus sitter i ro på trappa.

Skrevet
7 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg tror kanskje min eldste whippet kunne vært truendes til å drepe en katt om hun fikk sjansen og ikke var tilvent katten skikkelig først. Hun har hilst på flere katter, men det er med skrekkblandet fryd hos henne at hun gjør det. Foreldrene mine har en gammel katt som nesten bare ligger på trappa og som er sånn tålig vant med hund. Den gidder sjeldent å gå vekk når vi kommer, og begge mine pleier å lukte på den når vi går forbi. Den ene dagen tok min eldste tak i ryggskinnet til pus med tennene, ganske forsiktig da, men likevel. Stoppet henne med en gang. Er dog ikke fremmed for at hun kunne har gjort mer i en faktisk jaktsituasjon, kontra denne gangen når pus sitter i ro på trappa.

Spørsmålet er jo om hun ville  fullført hvis hun fikk sjansen til å jage katten? :) Jeg har jo katter selv og mine jakter med iver, også på husets egne. Men ikkno svinn på kattesiden her pga det :P 

Helt OT egentlig men jeg blir litt imponert over hvor tålmodige kattene kan være med hundene og da særlig hvalper. Jeg syns det ser litt voldsomt ut til tider men det ser ut til at kattene har god styring på situasjonene, når de har fått nok, så får hundene en smekk med labben, eventuellt fresing hvis noen ikke tar beskjeden.  Ingen skader på hverken katter eller hunder etter slike herjestunder. :) 

Skrevet
9 timer siden, Pringlen skrev:

Hos terriere har du feks westie, cairn, skotte. Hos dachshundgruppa har du i grunn alle rasene utenom kort og strihår normal, i gr 6 finner du jo både dalmatiner og basset hound, i stående er det vel mest de litt odde rasene som bracco og spinone, som skylder jaktlyst. Apporterende inneholder jo mange raser som kun jobber etter skuddet, og i kontakt med fører (alle retriverene) i myndegruppa har vel de fleste en form for jaktlyst. Men hos feks italiensk mynde, er det nok ikke mye igjen...

Rettelse, Dalmatineren skal ha jaktinnstinkter ? Noen mer, noen mindre... Men kan ikke regnes som en rase uten jaktinnstinkter. Står til og med i rasestandard under atferd/temperament ?

Screenshot_20171109-091208.png

Skrevet

Jeg har gruppe 1. hund nå, og han har mer jaktinnstinkt og større radius enn det f.eks tollerne mine hadde. Så at det er en gruppe 1. hund betyr ikke nødvendigvis at du får en hund uten jaktlyst, tvert i mot, så er det vel jaktinnstinktet som er grunnlaget for gjeterinnstinktet, om jeg ikke tar helt feil. 

Det som er mer avgjørende for hvordan jaktinnstinktet påvirker f.eks rasevalg, er vel hvordan hunden jakter. Min kan stikke på spor og jakter også til en viss grad med synet, men jeg føler meg relativt sikker på at han ikke ville bitt i eller nedlagt byttet hadde han tatt det igjen. Han har heller ikke spesielt stor radius egentlig, og er aldri ute av syne i mer enn 15-30 sekunder. Han har også alltid full kontroll på hvor jeg er. Ganske mange av rasene som er avlet for jakt, og da spesielt de stående fuglehundene vil nok ha større radius og mindre samarbeid/kontakt med fører om de slippes. 

Skrevet
14 minutter siden, MarieR skrev:

Jeg har gruppe 1. hund nå, og han har mer jaktinnstinkt og større radius enn det f.eks tollerne mine hadde. Så at det er en gruppe 1. hund betyr ikke nødvendigvis at du får en hund uten jaktlyst, tvert i mot, så er det vel jaktinnstinktet som er grunnlaget for gjeterinnstinktet, om jeg ikke tar helt feil. 

Det som er mer avgjørende for hvordan jaktinnstinktet påvirker f.eks rasevalg, er vel hvordan hunden jakter. Min kan stikke på spor og jakter også til en viss grad med synet, men jeg føler meg relativt sikker på at han ikke ville bitt i eller nedlagt byttet hadde han tatt det igjen. Han har heller ikke spesielt stor radius egentlig, og er aldri ute av syne i mer enn 15-30 sekunder. Han har også alltid full kontroll på hvor jeg er. Ganske mange av rasene som er avlet for jakt, og da spesielt de stående fuglehundene vil nok ha større radius og mindre samarbeid/kontakt med fører om de slippes. 

Det kan jeg skrive under på :lol: 

 

De har full kontroll på hvor jeg er da, men jeg har ikke full kontroll på hvor de er, spesielt ikke Isak. Han kommer bare innom meg innimellom, mens Bris går litt mer i beina mine etter han har fått løpt fra seg en stund. Men jeg kan aldri slippe de i boligfelt, på parkeringsplasser i sentrum eller liknende, for de har ett gir, full fart. Hvis jeg skal ha de til å holde seg rett ved meg må det være en kommando og at de er "på jobb", men da må jeg passe på hele tiden. Det er naturlig for de å løpe fort, og de kommer langt på noen få sekunder,og de er veldig selvstendige. Ikke alle ES er sånn, men det er rasetypisk.

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, Pringlen said:

Og så har man nok litt ulikt syn på hva som er mye og lite jaktlyst :lol:

Og lysten til å jage/løpe etter (av nyskjerrighet) blir ofte tolket som jaktlyst. 

Og så er også jaktrasene ofte (dog ikke alltid)  spesifikk på art. Min springer har tydelig jaktlyst på fugl, og kan finne på å blokkere meg ved syn/fert av fugl. Sau, vilt og katter derimot er bare morsomt å løpe etter, og hun blokkerer ikke ved synet av denslags og lar seg lett stoppe og snu om hun løper etter for å undersøke. 

Skrevet

De fleste urhunder (som blant annet inkludrerer en del av spisshundene i gr. 5) har jo også jaktinstinkt så det holder fordi om de ikke er jakthunder. 
Men de har gjerne et bredt felt av byttedyr som er interessante riktignok. De er har jo noe jeg best kan beskrive som "uforedlet" jaktinstinkt. 

  • Like 5
Skrevet
19 timer siden, QUEST skrev:

Spørsmålet er jo om hun ville  fullført hvis hun fikk sjansen til å jage katten? :) Jeg har jo katter selv og mine jakter med iver, også på husets egne. Men ikkno svinn på kattesiden her pga det :P 

Nei, det var jo det da. Det håper jeg aldri jeg får svar på :P 

  • Like 1
Skrevet

Si en fuglehund med jaktinstinkt, og en Schæfer/"brukshund" med mye jakt, det er jo to ganske forskjellige ting, men begge har jo jaktinstinkt? Eller? Eller må de ha interessen for å spore opp, jakte på og nedlegge byttet? For det har jo flere hunder som ikke blir brukt som jakthund, som f.eks bordercollie blandingen til onkelen min som hadde et par katter på samvittigheten. Min BC "jakta" på katter, fugler osv, men hun stoppa når katten stoppa, altså, hun fullførte ikke, der f.eks en Malle hadde tatt katten uten å nøle. 

 

Jeg har alltid blitt litt forvirra av disse jaktinstinkt greiene:icon_redface:

Skrevet
Akkurat nå, giggi skrev:

Si en fuglehund med jaktinstinkt, og en Schæfer/"brukshund" med mye jakt, det er jo to ganske forskjellige ting, men begge har jo jaktinstinkt? Eller? Eller må de ha interessen for å spore opp, jakte på og nedlegge byttet? For det har jo flere hunder som ikke blir brukt som jakthund, som f.eks bordercollie blandingen til onkelen min som hadde et par katter på samvittigheten. Min BC "jakta" på katter, fugler osv, men hun stoppa når katten stoppa, altså, hun fullførte ikke, der f.eks en Malle hadde tatt katten uten å nøle. 

 

Jeg har alltid blitt litt forvirra av disse jaktinstinkt greiene:icon_redface:

Du har rett i det, jaktinstinkt finnes i flere varianter. Begge mine har jaktinstinkt, men den ene er mye lettere å stoppe og han fullfører ikke katte-jakt for eksempel da det ikke stikker så dypt hos han. Whippeten derimot jager for å fullføre og jeg har dessverre fått erfare at han faktisk fullfører (katta til moren min som fikk gjennomgå, men det gikk heldigvis bra da vi var i nærheten og fikk stoppet det).

Man må nesten treffe aktuelle raser og prate med eiere og oppdrettere for å finne ut om rasen har en type jaktinstinkt man synes er ok å leve med.

  • Like 1
Skrevet
På 9.11.2017 at 9:27 AM, Shlush skrev:

Rettelse, Dalmatineren skal ha jaktinnstinkter ? Noen mer, noen mindre... Men kan ikke regnes som en rase uten jaktinnstinkter. Står til og med i rasestandard under atferd/temperament ?

I beskrivelsen står det «jakthund-instinkter», noe som kanskje er litt upresist? Jakthund-innstikter kan jo være så mangt (spor-iver, apporteringslyst, ta stand...pluss mye mer) mens jaktinnstinkt i min bok er mer spesifikt å gå etter/jage andre dyr, formodentlig vilt av forskjellig slag.

Det kommer selvsagt an på hvordan man definerer jakthund her. Jeg tenker at alle hunder som brukes til en eller annen funksjon relatert til jakt er jakthunder. Hva skal man ellers kalle dem? Om jakthunden jakter/jager selvstendig selv blir en slags undergruppe av dette igjen.

Skrevet

På hunderasevelgere på nett som feks, kjopehund.no eller dyrebar.no 

--------Hvor har hunderasevelgeren på canis.no blitt av?----------- ny link?

så står det som oftest at alle de hunderasene som er i de andre gruppene haket av med jakthund. Men hvor mye skal man egentlig stole på disse testene egentlig?

Passer rasebeskrivelsene på hunderasen eller hunderasene dine på disse sidene?

Skrevet
13 hours ago, giggi said:

Si en fuglehund med jaktinstinkt, og en Schæfer/"brukshund" med mye jakt, det er jo to ganske forskjellige ting, men begge har jo jaktinstinkt? Eller? Eller må de ha interessen for å spore opp, jakte på og nedlegge byttet? For det har jo flere hunder som ikke blir brukt som jakthund, som f.eks bordercollie blandingen til onkelen min som hadde et par katter på samvittigheten. Min BC "jakta" på katter, fugler osv, men hun stoppa når katten stoppa, altså, hun fullførte ikke, der f.eks en Malle hadde tatt katten uten å nøle. 

 

Jeg har alltid blitt litt forvirra av disse jaktinstinkt greiene:icon_redface:

Begge rasene har jo jakt, men det har blitt foredlet forskjellig gjennom avl. :)

"Uforedlet" jaktinstinkt finner du hos f. eks polarhunder, de har som regel "hele" jaktsekvensen i behold, mens hos de andre rasene har man forsterket de delene av jakten som er forenlig med at de blir brukandes til det man ønsker å bruke det til, dvs modifisert jaktinstinkt. F. eks gjeting hos BC er jo i utgangspunktet jaktatferd. Schäferen er opprinnelig en gjeterhund, og noen få schäfere gjetes med den dag i dag, men det hadde jeg ikke turt med min hund, for å si det sånn.

Skrevet

Jeg tenker at når jeg greier å kalle inn schäferen min fra jakt på vilt, der hun gjerne har vært rett i hælene på dyret, så snakker vi ikke reelt jaktinstinkt. Det er kult å løpe etter, men jeg ville blitt overrasket om hun faktisk fullførte jakta om hun skulle fått tak i det hun løp etter. Dette "jaktinstinktet" handler nok i stor grad om at det er spennende å løpe etter og det utnyttes jo i stor grad i lek i trening.  En hund med reelt jaktinstinkt er ikke nødvendigvis så keen på jaktlek, selv om den glatt kunne løpt etter og knerta en kanin eller katt. 

Bikkja til foreldrene mine er harehund, og når hun har rådyr eller hare i nesa, så hører hun i praksis ingenting. Slipper du henne løs da, så ser du ikke den bikkja igjen før den er ferdig med jakta, og det tar fort noen timer. Da snakker man reelt jaktinstinkt, om enn bare en sekvens av det. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...