Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble for stor/liten-erstatningspliktig?


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om en av mine valpekjøpere hadde forlangt å få tilbake penger fordi hunden ble for stor så hadde jeg forlangt å få hunden tilbake og refundert hele kjøpesummen. Man kan aldri gi garanti på størrelsen

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. U

Begge mine har feil ifølge standarden, selv om den ene er C.I.B og har vært norges mestvinnende tispe. Så hvor skal grensa gå?

Posted Images

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Nå spurte du jo etter hva jeg mente uavhengig av rase. Og ja jeg mener at 50% over maks høyde burde være utenfor ethvert tilfelle av tvil. Det trenger ikke være noe problem for hunden men for en brukshund som vokser mot 3/4 meter så vil den likevel være komplett totalt ubrukelig til det formål den er avlet for. Heldigvis så kjenner jeg til et dusin oppdrettere som ikke hadde sitti på forum og kverrulert men istedet gitt full kompensasjon for sånne STORE avvik. 

Det ble vel egentlig utenfor trådens tema men jeg ser hva du mener :) Men hvis du har en rase der en viss størrelse er et kriterium for at den skal fungere til en spesiell OPPGAVE , så stiller det seg jo litt anderledes. Da har du antagelig kjøpt hunden for å bruke den til denne spesielle oppgaven og fungerer den overhodet ikke pga størrelse, så ser jeg problemet. Men la meg si at utstilling ikke går under disse tenkte oppgavene for min del.

Men for å gå tilbake til de spørsmålene eg stilte deg tidligere, om eksemplet med collien og puddelen? Og hvor små/store avvik mener du er akseptable/erstatningspliktige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler ikke bare om bruksområde her, men preferanser på størrelsen på hunden man har betalt 25 000 kroner for. Betaler man miniatyrhundpris, forventer man å få en miniatyrhund, liksom. Noen garantier må man kunne gi når man selger rasehunder til 25 lapper. Hadde det vært greit om hunden hadde vist seg å være en blanding? Kjøperen skulle jo bare ha en turhund, så strengt tatt har det ingenting å si ... 

Nei, jeg synes et prisavslag på 20 % er helt innafor, jeg, for et såpass stort størrelsesavvik. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl er ikke 1+1=2, selv om foreldredyr er godt innenfor standard, så vet man aldri hva man får av avkom til syvende og sist. Sålenge oppdretteren gjør sitt beste, med god kunnskap, for å avle innenfor standard, så ser jeg ikke at en skal stilles erstatningspliktig om et avkom skulle være avvikende. Det er ikke noe oppdretter kan styre - uansett årsak for kjøp eller ambisjoner for hunden.

Jeg satte nettopp til livs et valpekull som forhåpentligvis skal bli gjeterhunder, en kombinasjon hvor både foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og øvrig slekt er både meritterte og fungere gjeterhunder. Man har aldri noe garanti for at avkommene følger i samme fotspor, valper etter champions produserer ubrukelige gjeterhunder rett som det er. Mine valpekjøpere er vell vitende om at det ikke er noen garanti for disse egenskapene, men er ikke valpen brukbar, så får de tilbudet om jeg kan kjøpe den tilbake.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Emmy said:

Det handler ikke bare om bruksområde her, men preferanser på størrelsen på hunden man har betalt 25 000 kroner for. Betaler man miniatyrhundpris, forventer man å få en miniatyrhund, liksom. Noen garantier må man kunne gi når man selger rasehunder til 25 lapper. Hadde det vært greit om hunden hadde vist seg å være en blanding? Kjøperen skulle jo bare ha en turhund, så strengt tatt har det ingenting å si ... 

Nei, jeg synes et prisavslag på 20 % er helt innafor, jeg, for et såpass stort størrelsesavvik. 

Sånn sett håper jeg nesten det dukker opp dverg eller toy etter mine mellom, de er dyrere enn mellomvalper de, så da bør vel valpekjøpere etterbetale litt og da? De har jo tross alt fått en rasehund som er verdt mer enn de betalte for.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Akkurat nå, Line skrev:

Det er jo slik at disse er de tyngste hundene, det er ikke noe hvisomattehvisatte med det. Det er det også innen din rase og andre raser. 

Du tror ikke FTU ville satt tvil ved et sånt hypotetisk tilfelle hvor eieren ene og alene er skyld i avviket?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Sånn sett håper jeg nesten det dukker opp dverg eller toy etter mine mellom, de er dyrere enn mellomvalper de, så da bør vel valpekjøpere etterbetale litt og da? De har jo tross alt fått en rasehund som er verdt mer enn de betalte for.. 

Godt poeng! :thumbsup: Og en utmerket ide! Heretter kan jo oppdrettere selge valp for *familiehundpris* la oss si 16000,- som et snitt og skulle hunden oppnå premieringer enten på utstilling, lydighet, agility,,bruks o.s.v., så kan oppdretter kreve etterbetaling! :sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kåre Lise said:

Du tror ikke FTU ville satt tvil ved et sånt hypotetisk tilfelle hvor eieren ene og alene er skyld i avviket?

 

Hypotetisk? Hva er hypotetisk ved at det er godt trente hannhunder som er avvikende mtp vekt? Det er i alle fall uten unntak disse som er tyngst på min rase, tyngre enn de som er overvektige (som også er eiers feil).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, 2ne skrev:

Sånn sett håper jeg nesten det dukker opp dverg eller toy etter mine mellom, de er dyrere enn mellomvalper de, så da bør vel valpekjøpere etterbetale litt og da? De har jo tross alt fått en rasehund som er verdt mer enn de betalte for.. 

På de rasene det kun er størrelse som er forskjellen, blir de ikke registrert som rasen de er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Just now, Kristiin said:

På de rasene det kun er størrelse som er forskjellen, blir de ikke registrert som rasen de er?

De registeres i utgangspunktet som den varianten moren er, så kan de omregistreres til den varianten de faktisk er etter at de har fylt 15 mnd, mener jeg det er. 

Småvariantene har vært avlet om hverandre "alltid", det er ikke så lenge siden vi bare hadde stor og liten puddel, det er ikke helt urealistisk at en dverg blir en mellom eller omvendt f.eks. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
1 time siden, Line skrev:

Hypotetisk? Hva er hypotetisk ved at det er godt trente hannhunder som er avvikende mtp vekt? Det er i alle fall uten unntak disse som er tyngst på min rase, tyngre enn de som er overvektige (som også er eiers feil).

Men nå snakket du om, hvertfall forsto jeg det som at det var hunder som var trent til det ekstreme "blodtrimma og fulle av muskler" utenfor hva som er vanlig for rasen.

Dette burde jo ikke være så veldig vanskelig om man strekker seg litt utenfor barnehagegrinda. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Hvorfor er det helt umulig å diskutere? Og hvis det er helt umulig å diskutere, hvordan skal man da komme frem til en slags standard for hva som gir penger tilbake eller ikke?

Men hvis du kjøper en italiener som TURhund og den blir 10 cm for høy, så har det null å si for bruken av den. Hvorfor skal du ha igjen penger for den da?

Jeg har hatt en hund som var 6 cm over max. Det var ikke det største eksteriøre problemet på den bikkja. Det var et større problem at han ikke hadde vinkler hverken i front eller i bakpart. Det gjør jo noe med funksjon, det er ikke en eksterør bagatell. Skal man refundere for det og, da? Han var forøvrig en generelt stygg terv, det burde nok vært refundert litt for det og.

om hunden bare KAN brukes som turhund grunnet størrelsen forventer jeg at prisen settes deretter. 10cm for stor italiener er diskfeil feks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg kjøpt en dvergpuddel (som skal ha høyde 28-35cm) og den ble 50% høyere (dvs 42-52cm), hadde jeg faktisk blitt litt "pissed". Greit nok at en dverg kan omregistreres til mellom, men den muligheten opphører ved 45cm, de får ikke omregistreres til stor. Og ønsker man en hund på ca 30cm er en hund på 45cm drøyt mye større. Høres kanskje ikke så ille ut på en så liten hund, men hadde det vært en storpuddel da, la oss si ca 60cm stor (veldig vanlig høyde), som ble 50% høyere...

Avvik som er så ekstreme at hunden slutter å være rasetypisk, selv i vid forstand, synes jeg helt klart bør erstattes. Det er vel i bunn og grunn en årsak til at man valgte nettopp den rasen, den størrelsen, den typen? Selv om hunden ikke skal avles på eller brukes til noe spesifikt er det jo en grunn til at man valgte akkurat den? Hadde man f.eks villet ha en hund i colliestørrelse hadde man ikke valgt en sheltie, og da kan man ikke si at det ikke spiller noen rolle om sheltien man fikk ble som en collie i størrelsen, bare fordi man ikke skal stille den ut. Eller det spiller ingen rolle at whippeten ble stor som en grey, man skal jo ikke stille uansett... Små avvik nei, men slike kjempestore som gjør at hunden ikke er rasetypisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, yurij skrev:

om hunden bare KAN brukes som turhund grunnet størrelsen forventer jeg at prisen settes deretter. 10cm for stor italiener er diskfeil feks

ok, hvis nå sier at diskvaliserende feil i forhold til rasestandard er erstatningsgrunnlag. Hvor skal vi sette grensa for hva som er godtagbart da? Hvis jeg nå kjøpte hunden som útstillingshund´er det da  tilstrekkelig at den oppnår blått eller må den minimum få flat rød, eller kanskje cert? Her vil jo enormt mye henge på både dommer og utstiller.. En hund kan jo få både BIS og blått, av samme dommer..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

1 hour ago, yurij said:

om hunden bare KAN brukes som turhund grunnet størrelsen forventer jeg at prisen settes deretter. 10cm for stor italiener er diskfeil feks

Så, som @QUEST lurer jeg og på om grensa settes ved diskfeil? Gjelder det alle diskvalifiserende feil? 

Jeg har hatt en hund som ble diskvalifiserende stor, det var hans minste eksterøre problem. Om han så hadde ligget på idealstørrelsen, ville han aldri vært noe mer enn en gulsløyfehund - men det at han skyldte vinkler og hadde et tubetryne, det får man ikke igjen penger for. Ikke enda i hvert fall. 

Ironisk at tråder om avl på et hundeforum gjør at man egentlig ikke har lyst til å drive oppdrett, og i hvert fall ikke selge til soniser.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sånne saker ser man helt tydelig hvorfor gjeldende lover ikke fungerer. I denne saken valgte jo FTU å gi erstatning på grunnlag at hunden ble for stor, men jeg sliter litt med å se hjemmelen i loven, som pussig nok denne gangen ble referert til å være kjøpsloven, ikke forbrukerkjøpsloven. De bruker setningen ""i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen" fra loven. La oss nå se på den setningen:
Art: Det er en hund, en canis lupus familiaris, ingen tvil om det. Ergo, den utgår.
Mengde: Vel, ingen forventer vel at valpen ikke skal legge på seg et gram, i så fall kan vi alle klage på valpene våre som vokser. Og jeg regner ikke med at det sto noen størrelsesgarantier i kontrakten. Altså, jeg kan ikke se at denne gjelder, heller.

Kvalitet: Voffen er frisk som en fisk, denne utgår åpenbart.
Andre egenskaper: Her er det selvfølgelig vanskelig å si hvilke egenskaper som måtte stå oppført i kontrakten, men den fungerer etter uttrykt formål, som turhund.
Innpakning: Bikkja var pakket inn i akkurat den pelsen den skal ha. Ingen issues her.

Jeg ser altså hvor de finner grunnlaget for erstatning på denne måten. Og jeg synes det er skremmende at FTU ikke tar hensyn til §18 i forbrukerkjøpsloven, spesielt andre avsnitt, andre setning.

Sitat

Ved bedømmelse av om tingen har en mangel, skal det tidspunktet da risikoen går over på forbrukeren, legges til grunn, selv om mangelen først viser seg senere.

Hvis ikke noe annet bevises, skal en mangel som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha eksistert ved risikoens overgang. Dette gjelder likevel ikke dersom formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art.

Selgeren svarer også for en mangel som oppstår senere, dersom den skyldes kontraktsbrudd fra hans eller hennes side.

Akkurat denne setningen kan anvendes i tilfeller som dette, for det ER uforenelig med varens art å kunne forutsi eller garantere størrelse, og en del andre ting som gjelder dyreungers utvikling til voksenalder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en representant for folk flest, nei vi ville aldri bedt om erstatning fordi hunden ble for stor. Rasestandard sier 36-41 cm for hannhunder, han er 48 cm. Vi kjøpte familiehund og turhund, på mange måter kan man si han fungerer bedre som turhund fordi han har lengre ben og lettere tar seg frem i både snø og lyng/kratt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Akkurat nå, Pixie skrev:

Som en representant for folk flest, nei vi ville aldri bedt om erstatning fordi hunden ble for stor. Rasestandard sier 36-41 cm for hannhunder, han er 48 cm. Vi kjøpte familiehund og turhund, på mange måter kan man si han fungerer bedre som turhund fordi han har lengre ben og lettere tar seg frem i både snø og lyng/kratt.

Nei og det er jo derfor jeg lurer på hvorfor det er så krise om oppdrettere hadde vært litt mer medgjørlige til å forholde seg til det vi har av gjeldene lovverk her i landet. De fleste vil jo ikke bare bytte sånn uten videre for filleting, det er ikke det som diskuteres så hvorfor gjøre det til en diskusjon om filleting?

48cm er og i ditt tilfelle bare 17% avvik fra maks høyde. Det er ikke disse tilfellene jeg diskuteter. Ville du sagt det samme om den var 60+ cm? kanskje du må bytte bil osv.

For det er jo det vi snakker om her, ekstreme tilfeller som gjerne må gå den unødige veien for alle parter via rettsapparet om så bare FTU. Så siden @QUEST har masa sånn ser jeg for meg noe sånt som i avvik:

0-25% sånt man må regne med.

25-50% tvilstilfeller

50% + burde virkelig ikke være noe å lure på. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kåre Lise said:

Nei og det er jo derfor jeg lurer på hvorfor det er så krise om oppdrettere hadde vært litt mer medgjørlige til å forholde seg til det vi har av gjeldene lovverk her i landet. De fleste vil jo ikke bare bytte sånn uten videre for filleting, det er ikke det som diskuteres så hvorfor gjøre det til en diskusjon om filleting?

48cm er og i ditt tilfelle bare 17% avvik fra maks høyde. Det er ikke disse tilfellene jeg diskuteter. Ville du sagt det samme om den var 60+ cm? kanskje du må bytte bil osv.

For det er jo det vi snakker om her, ekstreme tilfeller som gjerne må gå den unødige veien for alle parter via rettsapparet om så bare FTU. Så siden @QUEST har masa sånn ser jeg for meg noe sånt som i avvik:

0-25% sånt man må regne med.

25-50% tvilstilfeller

50% + burde virkelig ikke være noe å lure på. 

Jeg tror ikke du trenger å bytte bil selv om pommen ble en mittelspitz.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...