Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble for stor/liten-erstatningspliktig?


Recommended Posts

Skrevet
20 minutter siden, QUEST skrev:

Siri; hvor står dette innlegget altså det du siterer? Jeg ser det ingen plass her i tråden? :huh:

Jeg så det ikke først jeg heller, men det står altså over sitatet i posten til Kangerlussuaq.

  • Like 1
  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om en av mine valpekjøpere hadde forlangt å få tilbake penger fordi hunden ble for stor så hadde jeg forlangt å få hunden tilbake og refundert hele kjøpesummen. Man kan aldri gi garanti på størrelsen

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. U

Begge mine har feil ifølge standarden, selv om den ene er C.I.B og har vært norges mestvinnende tispe. Så hvor skal grensa gå?

Posted Images

Skrevet
Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Nå spurte du jo etter hva jeg mente uavhengig av rase. Og ja jeg mener at 50% over maks høyde burde være utenfor ethvert tilfelle av tvil. Det trenger ikke være noe problem for hunden men for en brukshund som vokser mot 3/4 meter så vil den likevel være komplett totalt ubrukelig til det formål den er avlet for. Heldigvis så kjenner jeg til et dusin oppdrettere som ikke hadde sitti på forum og kverrulert men istedet gitt full kompensasjon for sånne STORE avvik. 

Det ble vel egentlig utenfor trådens tema men jeg ser hva du mener :) Men hvis du har en rase der en viss størrelse er et kriterium for at den skal fungere til en spesiell OPPGAVE , så stiller det seg jo litt anderledes. Da har du antagelig kjøpt hunden for å bruke den til denne spesielle oppgaven og fungerer den overhodet ikke pga størrelse, så ser jeg problemet. Men la meg si at utstilling ikke går under disse tenkte oppgavene for min del.

Men for å gå tilbake til de spørsmålene eg stilte deg tidligere, om eksemplet med collien og puddelen? Og hvor små/store avvik mener du er akseptable/erstatningspliktige?

Skrevet

Det handler ikke bare om bruksområde her, men preferanser på størrelsen på hunden man har betalt 25 000 kroner for. Betaler man miniatyrhundpris, forventer man å få en miniatyrhund, liksom. Noen garantier må man kunne gi når man selger rasehunder til 25 lapper. Hadde det vært greit om hunden hadde vist seg å være en blanding? Kjøperen skulle jo bare ha en turhund, så strengt tatt har det ingenting å si ... 

Nei, jeg synes et prisavslag på 20 % er helt innafor, jeg, for et såpass stort størrelsesavvik. 

  • Like 4
Skrevet

Avl er ikke 1+1=2, selv om foreldredyr er godt innenfor standard, så vet man aldri hva man får av avkom til syvende og sist. Sålenge oppdretteren gjør sitt beste, med god kunnskap, for å avle innenfor standard, så ser jeg ikke at en skal stilles erstatningspliktig om et avkom skulle være avvikende. Det er ikke noe oppdretter kan styre - uansett årsak for kjøp eller ambisjoner for hunden.

Jeg satte nettopp til livs et valpekull som forhåpentligvis skal bli gjeterhunder, en kombinasjon hvor både foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og øvrig slekt er både meritterte og fungere gjeterhunder. Man har aldri noe garanti for at avkommene følger i samme fotspor, valper etter champions produserer ubrukelige gjeterhunder rett som det er. Mine valpekjøpere er vell vitende om at det ikke er noen garanti for disse egenskapene, men er ikke valpen brukbar, så får de tilbudet om jeg kan kjøpe den tilbake.

  • Like 3
Skrevet
Just now, Kåre Lise said:

Jeg diskuterer ikke lenger alle hvisomattehvisatte... 

Det er jo slik at disse er de tyngste hundene, det er ikke noe hvisomattehvisatte med det. Det er det også innen din rase og andre raser. 

Skrevet
Just now, Emmy said:

Det handler ikke bare om bruksområde her, men preferanser på størrelsen på hunden man har betalt 25 000 kroner for. Betaler man miniatyrhundpris, forventer man å få en miniatyrhund, liksom. Noen garantier må man kunne gi når man selger rasehunder til 25 lapper. Hadde det vært greit om hunden hadde vist seg å være en blanding? Kjøperen skulle jo bare ha en turhund, så strengt tatt har det ingenting å si ... 

Nei, jeg synes et prisavslag på 20 % er helt innafor, jeg, for et såpass stort størrelsesavvik. 

Sånn sett håper jeg nesten det dukker opp dverg eller toy etter mine mellom, de er dyrere enn mellomvalper de, så da bør vel valpekjøpere etterbetale litt og da? De har jo tross alt fått en rasehund som er verdt mer enn de betalte for.. 

Guest Kåre Lise
Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Det er jo slik at disse er de tyngste hundene, det er ikke noe hvisomattehvisatte med det. Det er det også innen din rase og andre raser. 

Du tror ikke FTU ville satt tvil ved et sånt hypotetisk tilfelle hvor eieren ene og alene er skyld i avviket?

 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Sånn sett håper jeg nesten det dukker opp dverg eller toy etter mine mellom, de er dyrere enn mellomvalper de, så da bør vel valpekjøpere etterbetale litt og da? De har jo tross alt fått en rasehund som er verdt mer enn de betalte for.. 

Godt poeng! :thumbsup: Og en utmerket ide! Heretter kan jo oppdrettere selge valp for *familiehundpris* la oss si 16000,- som et snitt og skulle hunden oppnå premieringer enten på utstilling, lydighet, agility,,bruks o.s.v., så kan oppdretter kreve etterbetaling! :sleep:

  • Like 1
Skrevet
Just now, Kåre Lise said:

Du tror ikke FTU ville satt tvil ved et sånt hypotetisk tilfelle hvor eieren ene og alene er skyld i avviket?

 

Hypotetisk? Hva er hypotetisk ved at det er godt trente hannhunder som er avvikende mtp vekt? Det er i alle fall uten unntak disse som er tyngst på min rase, tyngre enn de som er overvektige (som også er eiers feil).

Skrevet
13 minutter siden, 2ne skrev:

Sånn sett håper jeg nesten det dukker opp dverg eller toy etter mine mellom, de er dyrere enn mellomvalper de, så da bør vel valpekjøpere etterbetale litt og da? De har jo tross alt fått en rasehund som er verdt mer enn de betalte for.. 

På de rasene det kun er størrelse som er forskjellen, blir de ikke registrert som rasen de er?

Skrevet

 

Just now, Kristiin said:

På de rasene det kun er størrelse som er forskjellen, blir de ikke registrert som rasen de er?

De registeres i utgangspunktet som den varianten moren er, så kan de omregistreres til den varianten de faktisk er etter at de har fylt 15 mnd, mener jeg det er. 

Småvariantene har vært avlet om hverandre "alltid", det er ikke så lenge siden vi bare hadde stor og liten puddel, det er ikke helt urealistisk at en dverg blir en mellom eller omvendt f.eks. 

Guest Kåre Lise
Skrevet
1 time siden, Line skrev:

Hypotetisk? Hva er hypotetisk ved at det er godt trente hannhunder som er avvikende mtp vekt? Det er i alle fall uten unntak disse som er tyngst på min rase, tyngre enn de som er overvektige (som også er eiers feil).

Men nå snakket du om, hvertfall forsto jeg det som at det var hunder som var trent til det ekstreme "blodtrimma og fulle av muskler" utenfor hva som er vanlig for rasen.

Dette burde jo ikke være så veldig vanskelig om man strekker seg litt utenfor barnehagegrinda. 

Skrevet
2 timer siden, 2ne skrev:

Hvorfor er det helt umulig å diskutere? Og hvis det er helt umulig å diskutere, hvordan skal man da komme frem til en slags standard for hva som gir penger tilbake eller ikke?

Men hvis du kjøper en italiener som TURhund og den blir 10 cm for høy, så har det null å si for bruken av den. Hvorfor skal du ha igjen penger for den da?

Jeg har hatt en hund som var 6 cm over max. Det var ikke det største eksteriøre problemet på den bikkja. Det var et større problem at han ikke hadde vinkler hverken i front eller i bakpart. Det gjør jo noe med funksjon, det er ikke en eksterør bagatell. Skal man refundere for det og, da? Han var forøvrig en generelt stygg terv, det burde nok vært refundert litt for det og.

om hunden bare KAN brukes som turhund grunnet størrelsen forventer jeg at prisen settes deretter. 10cm for stor italiener er diskfeil feks

Skrevet

Hadde jeg kjøpt en dvergpuddel (som skal ha høyde 28-35cm) og den ble 50% høyere (dvs 42-52cm), hadde jeg faktisk blitt litt "pissed". Greit nok at en dverg kan omregistreres til mellom, men den muligheten opphører ved 45cm, de får ikke omregistreres til stor. Og ønsker man en hund på ca 30cm er en hund på 45cm drøyt mye større. Høres kanskje ikke så ille ut på en så liten hund, men hadde det vært en storpuddel da, la oss si ca 60cm stor (veldig vanlig høyde), som ble 50% høyere...

Avvik som er så ekstreme at hunden slutter å være rasetypisk, selv i vid forstand, synes jeg helt klart bør erstattes. Det er vel i bunn og grunn en årsak til at man valgte nettopp den rasen, den størrelsen, den typen? Selv om hunden ikke skal avles på eller brukes til noe spesifikt er det jo en grunn til at man valgte akkurat den? Hadde man f.eks villet ha en hund i colliestørrelse hadde man ikke valgt en sheltie, og da kan man ikke si at det ikke spiller noen rolle om sheltien man fikk ble som en collie i størrelsen, bare fordi man ikke skal stille den ut. Eller det spiller ingen rolle at whippeten ble stor som en grey, man skal jo ikke stille uansett... Små avvik nei, men slike kjempestore som gjør at hunden ikke er rasetypisk?

Skrevet
7 minutter siden, yurij skrev:

om hunden bare KAN brukes som turhund grunnet størrelsen forventer jeg at prisen settes deretter. 10cm for stor italiener er diskfeil feks

ok, hvis nå sier at diskvaliserende feil i forhold til rasestandard er erstatningsgrunnlag. Hvor skal vi sette grensa for hva som er godtagbart da? Hvis jeg nå kjøpte hunden som útstillingshund´er det da  tilstrekkelig at den oppnår blått eller må den minimum få flat rød, eller kanskje cert? Her vil jo enormt mye henge på både dommer og utstiller.. En hund kan jo få både BIS og blått, av samme dommer..:P

Skrevet

 

1 hour ago, yurij said:

om hunden bare KAN brukes som turhund grunnet størrelsen forventer jeg at prisen settes deretter. 10cm for stor italiener er diskfeil feks

Så, som @QUEST lurer jeg og på om grensa settes ved diskfeil? Gjelder det alle diskvalifiserende feil? 

Jeg har hatt en hund som ble diskvalifiserende stor, det var hans minste eksterøre problem. Om han så hadde ligget på idealstørrelsen, ville han aldri vært noe mer enn en gulsløyfehund - men det at han skyldte vinkler og hadde et tubetryne, det får man ikke igjen penger for. Ikke enda i hvert fall. 

Ironisk at tråder om avl på et hundeforum gjør at man egentlig ikke har lyst til å drive oppdrett, og i hvert fall ikke selge til soniser.. 

Skrevet

I sånne saker ser man helt tydelig hvorfor gjeldende lover ikke fungerer. I denne saken valgte jo FTU å gi erstatning på grunnlag at hunden ble for stor, men jeg sliter litt med å se hjemmelen i loven, som pussig nok denne gangen ble referert til å være kjøpsloven, ikke forbrukerkjøpsloven. De bruker setningen ""i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen" fra loven. La oss nå se på den setningen:
Art: Det er en hund, en canis lupus familiaris, ingen tvil om det. Ergo, den utgår.
Mengde: Vel, ingen forventer vel at valpen ikke skal legge på seg et gram, i så fall kan vi alle klage på valpene våre som vokser. Og jeg regner ikke med at det sto noen størrelsesgarantier i kontrakten. Altså, jeg kan ikke se at denne gjelder, heller.

Kvalitet: Voffen er frisk som en fisk, denne utgår åpenbart.
Andre egenskaper: Her er det selvfølgelig vanskelig å si hvilke egenskaper som måtte stå oppført i kontrakten, men den fungerer etter uttrykt formål, som turhund.
Innpakning: Bikkja var pakket inn i akkurat den pelsen den skal ha. Ingen issues her.

Jeg ser altså hvor de finner grunnlaget for erstatning på denne måten. Og jeg synes det er skremmende at FTU ikke tar hensyn til §18 i forbrukerkjøpsloven, spesielt andre avsnitt, andre setning.

Sitat

Ved bedømmelse av om tingen har en mangel, skal det tidspunktet da risikoen går over på forbrukeren, legges til grunn, selv om mangelen først viser seg senere.

Hvis ikke noe annet bevises, skal en mangel som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha eksistert ved risikoens overgang. Dette gjelder likevel ikke dersom formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art.

Selgeren svarer også for en mangel som oppstår senere, dersom den skyldes kontraktsbrudd fra hans eller hennes side.

Akkurat denne setningen kan anvendes i tilfeller som dette, for det ER uforenelig med varens art å kunne forutsi eller garantere størrelse, og en del andre ting som gjelder dyreungers utvikling til voksenalder.

Skrevet
Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Men hvor vanlig er egentlig slike saker?

Ser saken det linkes til her er 5 år gammel.

Forhåpentligvis ikke så vanlige.. 'Folk flest' krever antagelig ikke erstatning for slike feil..

Skrevet

Som en representant for folk flest, nei vi ville aldri bedt om erstatning fordi hunden ble for stor. Rasestandard sier 36-41 cm for hannhunder, han er 48 cm. Vi kjøpte familiehund og turhund, på mange måter kan man si han fungerer bedre som turhund fordi han har lengre ben og lettere tar seg frem i både snø og lyng/kratt.

Guest Kåre Lise
Skrevet
Akkurat nå, Pixie skrev:

Som en representant for folk flest, nei vi ville aldri bedt om erstatning fordi hunden ble for stor. Rasestandard sier 36-41 cm for hannhunder, han er 48 cm. Vi kjøpte familiehund og turhund, på mange måter kan man si han fungerer bedre som turhund fordi han har lengre ben og lettere tar seg frem i både snø og lyng/kratt.

Nei og det er jo derfor jeg lurer på hvorfor det er så krise om oppdrettere hadde vært litt mer medgjørlige til å forholde seg til det vi har av gjeldene lovverk her i landet. De fleste vil jo ikke bare bytte sånn uten videre for filleting, det er ikke det som diskuteres så hvorfor gjøre det til en diskusjon om filleting?

48cm er og i ditt tilfelle bare 17% avvik fra maks høyde. Det er ikke disse tilfellene jeg diskuteter. Ville du sagt det samme om den var 60+ cm? kanskje du må bytte bil osv.

For det er jo det vi snakker om her, ekstreme tilfeller som gjerne må gå den unødige veien for alle parter via rettsapparet om så bare FTU. Så siden @QUEST har masa sånn ser jeg for meg noe sånt som i avvik:

0-25% sånt man må regne med.

25-50% tvilstilfeller

50% + burde virkelig ikke være noe å lure på. 

 

Skrevet
Just now, Kåre Lise said:

Nei og det er jo derfor jeg lurer på hvorfor det er så krise om oppdrettere hadde vært litt mer medgjørlige til å forholde seg til det vi har av gjeldene lovverk her i landet. De fleste vil jo ikke bare bytte sånn uten videre for filleting, det er ikke det som diskuteres så hvorfor gjøre det til en diskusjon om filleting?

48cm er og i ditt tilfelle bare 17% avvik fra maks høyde. Det er ikke disse tilfellene jeg diskuteter. Ville du sagt det samme om den var 60+ cm? kanskje du må bytte bil osv.

For det er jo det vi snakker om her, ekstreme tilfeller som gjerne må gå den unødige veien for alle parter via rettsapparet om så bare FTU. Så siden @QUEST har masa sånn ser jeg for meg noe sånt som i avvik:

0-25% sånt man må regne med.

25-50% tvilstilfeller

50% + burde virkelig ikke være noe å lure på. 

Jeg tror ikke du trenger å bytte bil selv om pommen ble en mittelspitz.. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...