Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble for stor/liten-erstatningspliktig?


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om en av mine valpekjøpere hadde forlangt å få tilbake penger fordi hunden ble for stor så hadde jeg forlangt å få hunden tilbake og refundert hele kjøpesummen. Man kan aldri gi garanti på størrelsen

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. U

Begge mine har feil ifølge standarden, selv om den ene er C.I.B og har vært norges mestvinnende tispe. Så hvor skal grensa gå?

Posted Images

Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Nå spurte du jo etter hva jeg mente uavhengig av rase. Og ja jeg mener at 50% over maks høyde burde være utenfor ethvert tilfelle av tvil. Det trenger ikke være noe problem for hunden men for en brukshund som vokser mot 3/4 meter så vil den likevel være komplett totalt ubrukelig til det formål den er avlet for. Heldigvis så kjenner jeg til et dusin oppdrettere som ikke hadde sitti på forum og kverrulert men istedet gitt full kompensasjon for sånne STORE avvik. 

Det ble vel egentlig utenfor trådens tema men jeg ser hva du mener :) Men hvis du har en rase der en viss størrelse er et kriterium for at den skal fungere til en spesiell OPPGAVE , så stiller det seg jo litt anderledes. Da har du antagelig kjøpt hunden for å bruke den til denne spesielle oppgaven og fungerer den overhodet ikke pga størrelse, så ser jeg problemet. Men la meg si at utstilling ikke går under disse tenkte oppgavene for min del.

Men for å gå tilbake til de spørsmålene eg stilte deg tidligere, om eksemplet med collien og puddelen? Og hvor små/store avvik mener du er akseptable/erstatningspliktige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler ikke bare om bruksområde her, men preferanser på størrelsen på hunden man har betalt 25 000 kroner for. Betaler man miniatyrhundpris, forventer man å få en miniatyrhund, liksom. Noen garantier må man kunne gi når man selger rasehunder til 25 lapper. Hadde det vært greit om hunden hadde vist seg å være en blanding? Kjøperen skulle jo bare ha en turhund, så strengt tatt har det ingenting å si ... 

Nei, jeg synes et prisavslag på 20 % er helt innafor, jeg, for et såpass stort størrelsesavvik. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl er ikke 1+1=2, selv om foreldredyr er godt innenfor standard, så vet man aldri hva man får av avkom til syvende og sist. Sålenge oppdretteren gjør sitt beste, med god kunnskap, for å avle innenfor standard, så ser jeg ikke at en skal stilles erstatningspliktig om et avkom skulle være avvikende. Det er ikke noe oppdretter kan styre - uansett årsak for kjøp eller ambisjoner for hunden.

Jeg satte nettopp til livs et valpekull som forhåpentligvis skal bli gjeterhunder, en kombinasjon hvor både foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og øvrig slekt er både meritterte og fungere gjeterhunder. Man har aldri noe garanti for at avkommene følger i samme fotspor, valper etter champions produserer ubrukelige gjeterhunder rett som det er. Mine valpekjøpere er vell vitende om at det ikke er noen garanti for disse egenskapene, men er ikke valpen brukbar, så får de tilbudet om jeg kan kjøpe den tilbake.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Emmy said:

Det handler ikke bare om bruksområde her, men preferanser på størrelsen på hunden man har betalt 25 000 kroner for. Betaler man miniatyrhundpris, forventer man å få en miniatyrhund, liksom. Noen garantier må man kunne gi når man selger rasehunder til 25 lapper. Hadde det vært greit om hunden hadde vist seg å være en blanding? Kjøperen skulle jo bare ha en turhund, så strengt tatt har det ingenting å si ... 

Nei, jeg synes et prisavslag på 20 % er helt innafor, jeg, for et såpass stort størrelsesavvik. 

Sånn sett håper jeg nesten det dukker opp dverg eller toy etter mine mellom, de er dyrere enn mellomvalper de, så da bør vel valpekjøpere etterbetale litt og da? De har jo tross alt fått en rasehund som er verdt mer enn de betalte for.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Akkurat nå, Line skrev:

Det er jo slik at disse er de tyngste hundene, det er ikke noe hvisomattehvisatte med det. Det er det også innen din rase og andre raser. 

Du tror ikke FTU ville satt tvil ved et sånt hypotetisk tilfelle hvor eieren ene og alene er skyld i avviket?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Sånn sett håper jeg nesten det dukker opp dverg eller toy etter mine mellom, de er dyrere enn mellomvalper de, så da bør vel valpekjøpere etterbetale litt og da? De har jo tross alt fått en rasehund som er verdt mer enn de betalte for.. 

Godt poeng! :thumbsup: Og en utmerket ide! Heretter kan jo oppdrettere selge valp for *familiehundpris* la oss si 16000,- som et snitt og skulle hunden oppnå premieringer enten på utstilling, lydighet, agility,,bruks o.s.v., så kan oppdretter kreve etterbetaling! :sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kåre Lise said:

Du tror ikke FTU ville satt tvil ved et sånt hypotetisk tilfelle hvor eieren ene og alene er skyld i avviket?

 

Hypotetisk? Hva er hypotetisk ved at det er godt trente hannhunder som er avvikende mtp vekt? Det er i alle fall uten unntak disse som er tyngst på min rase, tyngre enn de som er overvektige (som også er eiers feil).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, 2ne skrev:

Sånn sett håper jeg nesten det dukker opp dverg eller toy etter mine mellom, de er dyrere enn mellomvalper de, så da bør vel valpekjøpere etterbetale litt og da? De har jo tross alt fått en rasehund som er verdt mer enn de betalte for.. 

På de rasene det kun er størrelse som er forskjellen, blir de ikke registrert som rasen de er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Just now, Kristiin said:

På de rasene det kun er størrelse som er forskjellen, blir de ikke registrert som rasen de er?

De registeres i utgangspunktet som den varianten moren er, så kan de omregistreres til den varianten de faktisk er etter at de har fylt 15 mnd, mener jeg det er. 

Småvariantene har vært avlet om hverandre "alltid", det er ikke så lenge siden vi bare hadde stor og liten puddel, det er ikke helt urealistisk at en dverg blir en mellom eller omvendt f.eks. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
1 time siden, Line skrev:

Hypotetisk? Hva er hypotetisk ved at det er godt trente hannhunder som er avvikende mtp vekt? Det er i alle fall uten unntak disse som er tyngst på min rase, tyngre enn de som er overvektige (som også er eiers feil).

Men nå snakket du om, hvertfall forsto jeg det som at det var hunder som var trent til det ekstreme "blodtrimma og fulle av muskler" utenfor hva som er vanlig for rasen.

Dette burde jo ikke være så veldig vanskelig om man strekker seg litt utenfor barnehagegrinda. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Hvorfor er det helt umulig å diskutere? Og hvis det er helt umulig å diskutere, hvordan skal man da komme frem til en slags standard for hva som gir penger tilbake eller ikke?

Men hvis du kjøper en italiener som TURhund og den blir 10 cm for høy, så har det null å si for bruken av den. Hvorfor skal du ha igjen penger for den da?

Jeg har hatt en hund som var 6 cm over max. Det var ikke det største eksteriøre problemet på den bikkja. Det var et større problem at han ikke hadde vinkler hverken i front eller i bakpart. Det gjør jo noe med funksjon, det er ikke en eksterør bagatell. Skal man refundere for det og, da? Han var forøvrig en generelt stygg terv, det burde nok vært refundert litt for det og.

om hunden bare KAN brukes som turhund grunnet størrelsen forventer jeg at prisen settes deretter. 10cm for stor italiener er diskfeil feks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg kjøpt en dvergpuddel (som skal ha høyde 28-35cm) og den ble 50% høyere (dvs 42-52cm), hadde jeg faktisk blitt litt "pissed". Greit nok at en dverg kan omregistreres til mellom, men den muligheten opphører ved 45cm, de får ikke omregistreres til stor. Og ønsker man en hund på ca 30cm er en hund på 45cm drøyt mye større. Høres kanskje ikke så ille ut på en så liten hund, men hadde det vært en storpuddel da, la oss si ca 60cm stor (veldig vanlig høyde), som ble 50% høyere...

Avvik som er så ekstreme at hunden slutter å være rasetypisk, selv i vid forstand, synes jeg helt klart bør erstattes. Det er vel i bunn og grunn en årsak til at man valgte nettopp den rasen, den størrelsen, den typen? Selv om hunden ikke skal avles på eller brukes til noe spesifikt er det jo en grunn til at man valgte akkurat den? Hadde man f.eks villet ha en hund i colliestørrelse hadde man ikke valgt en sheltie, og da kan man ikke si at det ikke spiller noen rolle om sheltien man fikk ble som en collie i størrelsen, bare fordi man ikke skal stille den ut. Eller det spiller ingen rolle at whippeten ble stor som en grey, man skal jo ikke stille uansett... Små avvik nei, men slike kjempestore som gjør at hunden ikke er rasetypisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, yurij skrev:

om hunden bare KAN brukes som turhund grunnet størrelsen forventer jeg at prisen settes deretter. 10cm for stor italiener er diskfeil feks

ok, hvis nå sier at diskvaliserende feil i forhold til rasestandard er erstatningsgrunnlag. Hvor skal vi sette grensa for hva som er godtagbart da? Hvis jeg nå kjøpte hunden som útstillingshund´er det da  tilstrekkelig at den oppnår blått eller må den minimum få flat rød, eller kanskje cert? Her vil jo enormt mye henge på både dommer og utstiller.. En hund kan jo få både BIS og blått, av samme dommer..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

1 hour ago, yurij said:

om hunden bare KAN brukes som turhund grunnet størrelsen forventer jeg at prisen settes deretter. 10cm for stor italiener er diskfeil feks

Så, som @QUEST lurer jeg og på om grensa settes ved diskfeil? Gjelder det alle diskvalifiserende feil? 

Jeg har hatt en hund som ble diskvalifiserende stor, det var hans minste eksterøre problem. Om han så hadde ligget på idealstørrelsen, ville han aldri vært noe mer enn en gulsløyfehund - men det at han skyldte vinkler og hadde et tubetryne, det får man ikke igjen penger for. Ikke enda i hvert fall. 

Ironisk at tråder om avl på et hundeforum gjør at man egentlig ikke har lyst til å drive oppdrett, og i hvert fall ikke selge til soniser.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sånne saker ser man helt tydelig hvorfor gjeldende lover ikke fungerer. I denne saken valgte jo FTU å gi erstatning på grunnlag at hunden ble for stor, men jeg sliter litt med å se hjemmelen i loven, som pussig nok denne gangen ble referert til å være kjøpsloven, ikke forbrukerkjøpsloven. De bruker setningen ""i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen" fra loven. La oss nå se på den setningen:
Art: Det er en hund, en canis lupus familiaris, ingen tvil om det. Ergo, den utgår.
Mengde: Vel, ingen forventer vel at valpen ikke skal legge på seg et gram, i så fall kan vi alle klage på valpene våre som vokser. Og jeg regner ikke med at det sto noen størrelsesgarantier i kontrakten. Altså, jeg kan ikke se at denne gjelder, heller.

Kvalitet: Voffen er frisk som en fisk, denne utgår åpenbart.
Andre egenskaper: Her er det selvfølgelig vanskelig å si hvilke egenskaper som måtte stå oppført i kontrakten, men den fungerer etter uttrykt formål, som turhund.
Innpakning: Bikkja var pakket inn i akkurat den pelsen den skal ha. Ingen issues her.

Jeg ser altså hvor de finner grunnlaget for erstatning på denne måten. Og jeg synes det er skremmende at FTU ikke tar hensyn til §18 i forbrukerkjøpsloven, spesielt andre avsnitt, andre setning.

Sitat

Ved bedømmelse av om tingen har en mangel, skal det tidspunktet da risikoen går over på forbrukeren, legges til grunn, selv om mangelen først viser seg senere.

Hvis ikke noe annet bevises, skal en mangel som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha eksistert ved risikoens overgang. Dette gjelder likevel ikke dersom formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art.

Selgeren svarer også for en mangel som oppstår senere, dersom den skyldes kontraktsbrudd fra hans eller hennes side.

Akkurat denne setningen kan anvendes i tilfeller som dette, for det ER uforenelig med varens art å kunne forutsi eller garantere størrelse, og en del andre ting som gjelder dyreungers utvikling til voksenalder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en representant for folk flest, nei vi ville aldri bedt om erstatning fordi hunden ble for stor. Rasestandard sier 36-41 cm for hannhunder, han er 48 cm. Vi kjøpte familiehund og turhund, på mange måter kan man si han fungerer bedre som turhund fordi han har lengre ben og lettere tar seg frem i både snø og lyng/kratt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Akkurat nå, Pixie skrev:

Som en representant for folk flest, nei vi ville aldri bedt om erstatning fordi hunden ble for stor. Rasestandard sier 36-41 cm for hannhunder, han er 48 cm. Vi kjøpte familiehund og turhund, på mange måter kan man si han fungerer bedre som turhund fordi han har lengre ben og lettere tar seg frem i både snø og lyng/kratt.

Nei og det er jo derfor jeg lurer på hvorfor det er så krise om oppdrettere hadde vært litt mer medgjørlige til å forholde seg til det vi har av gjeldene lovverk her i landet. De fleste vil jo ikke bare bytte sånn uten videre for filleting, det er ikke det som diskuteres så hvorfor gjøre det til en diskusjon om filleting?

48cm er og i ditt tilfelle bare 17% avvik fra maks høyde. Det er ikke disse tilfellene jeg diskuteter. Ville du sagt det samme om den var 60+ cm? kanskje du må bytte bil osv.

For det er jo det vi snakker om her, ekstreme tilfeller som gjerne må gå den unødige veien for alle parter via rettsapparet om så bare FTU. Så siden @QUEST har masa sånn ser jeg for meg noe sånt som i avvik:

0-25% sånt man må regne med.

25-50% tvilstilfeller

50% + burde virkelig ikke være noe å lure på. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kåre Lise said:

Nei og det er jo derfor jeg lurer på hvorfor det er så krise om oppdrettere hadde vært litt mer medgjørlige til å forholde seg til det vi har av gjeldene lovverk her i landet. De fleste vil jo ikke bare bytte sånn uten videre for filleting, det er ikke det som diskuteres så hvorfor gjøre det til en diskusjon om filleting?

48cm er og i ditt tilfelle bare 17% avvik fra maks høyde. Det er ikke disse tilfellene jeg diskuteter. Ville du sagt det samme om den var 60+ cm? kanskje du må bytte bil osv.

For det er jo det vi snakker om her, ekstreme tilfeller som gjerne må gå den unødige veien for alle parter via rettsapparet om så bare FTU. Så siden @QUEST har masa sånn ser jeg for meg noe sånt som i avvik:

0-25% sånt man må regne med.

25-50% tvilstilfeller

50% + burde virkelig ikke være noe å lure på. 

Jeg tror ikke du trenger å bytte bil selv om pommen ble en mittelspitz.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...