Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg bli når jeg blir stor?


Recommended Posts

Skrevet

Takk for gode svar og inspill. Jeg heller nok mest mot sykepleier, sosionom eller barnevernspedagog. Vernepleier kan også være aktuelt. 

Ang arbeid når jeg er utdannet i forhold til ankelen er det noe jeg har sett på og vil se nærmere på før jeg søker. :)

  • Like 1
Skrevet
9 hours ago, Sprettballen said:

Og det kan ikke en vernepleier? :huh:

Vernepleie er en forholdvis ny utdanning, spesielt sett opp mot sykepleiernes historie. Det jobbes med å promotere allsidigheten til vernepleiere, men det har nok ikke kommet like godt fram alle steder. Her i området, så søkes det i hovedsak etter vernepleiere/sykepleiere til de samme stillingene, med noen få unntak(som sengepost på sykehus f.eks.(utenom psykiatri). 

Jeg føler etterspørselen er større etter vernepleiere enn sosionomer og barnevernspedagoger. Fordi vi både har en ganske bred sosialfaglig kompetanse OG helsefaglig kompetanse. Med opplæring kan vi gjøre alt en sykepleier gjør. Vi har bare ikke en like omfattende helsefaglig opplæring på studie. Fordi de fleste vernepleiere ender opp med jobber som ikke krever så mye helsefaglig kompetanse, men mer sosialfaglig kompetanse. Vi skal vite hvordan vi setter sprøyter(aktuelt for f.eks. å sette depot eller andre medisiner), vi skal forsvarlig kunne legge, dele ut og gi medisiner. Vi skal også ha en viss kunnskap om sår og sårstell samt generelt stell. Ut over det kan vi lære det meste en sykepleier gjør, som er relevant for arbeidsplassen.

Som en såpass bred utdanning må man velge litt hva som skal med, og da tar de med det de mener er helt nødvendig helsefag. I et bofellesskap, på en demensavdeling, på skolen, barnehagen, NAV, psykiatrien, rusomsorgen etc. MÅ jeg ikke kunne hvordan jeg tar blodprøver, sette veneflon, inngående anatomiske kunnskaper og mye mer helsefag. Det jeg evt. må kunne, kan jeg lære. Som regel har disse arbeidsplassene både sykepleiere og vernepleiere. Noe jeg synes er kjempeviktig fordi vi utfyller hverandre veldig bra synes jeg. Vi har brukt for begge profesjoner. Vi har forskjellige styrker og svakheter. 

Har tydeligvis tråkket på vernepleiertær og det beklager jeg virkelig! Har tatt utgangspunkt i egen landsdel (aldri møtt vernepleier i somatikken) og (manglende) kunnskap om hvor vernepleiere jobber tydeligvis. Tilgitt?

Skrevet
1 time siden, mara skrev:

Har tydeligvis tråkket på vernepleiertær og det beklager jeg virkelig! Har tatt utgangspunkt i egen landsdel (aldri møtt vernepleier i somatikken) og (manglende) kunnskap om hvor vernepleiere jobber tydeligvis. Tilgitt?

Du har ikke tråkket på noen tær :) Vernepleie er på vei opp og fram. Det blir mer og mer kunnskap om at vernepleiere kan gjøre annet enn å jobbe med utviklingshemmede, heldigvis! Da jeg fikk jobben jeg har i dag, så de spesifikt etter vernepleiere :) Jeg jobber i et bofellesskap for rusavhengige med psykiske lidelser. Her har vi også sykepleiere, sosionomer og helsefagarbeidere. Målet er at det alltid skal være en sykepleier eller vernepleier på vakt og de er likestilte både ift. lønn og arbeidsoppgaver hos oss. 

Nå er nok kanskje bruk av vernepleiere i "sykepleierstillinger" kommet et stykke lengre her enn andre steder, siden vi har utdanningsinstitusjon for vernepleiere i nærområde. Det kan nok ha noe å si. 

Skrevet
På 27.10.2017 at 2:57 PM, mara skrev:

Det finnes utrolig mange arenaer for sykepleiere, ikke alle krever spes god fysikk. Sykehjem/sengepost sykehus er antakelig utelukket, men det finnes så mye mer! Sykepleier er nok en mer allsidig utdanning enn vernepleier. MEN om man ønsker jobbe miljøterapeutisk hovedsaklig - da er nok vernepleier vel så bra. 

Ja, det gjør jo det. Sykepleiere har et stort marked! Problemet er vel at det i praksis ikke alltid lar seg gjøre å få den stillingen som kroppen tåler. Det kommer vel helt an på jobbmarkedet og stedet man bor på, samt arbeidsgivers mulighet og vilje til tilrettelegging. Så ja, man har mange muligheter, men det kommer veldig an på hvor man bor og hva som er ledig. 

Skrevet
På 27.10.2017 at 7:22 PM, mara skrev:

Jeg mente da virkelig ikke å drive "profesjonskamp", da leser du meg veldig feil. Mente påpeke et større (trodde jeg) mangfold i sykepleie, spes da man både har somatikken med sine prosedyrer osv osv. i tillegg til psykiatri. Ser ikke poenget med å sidestille to ulike yrker som jobber fint sammen. Man trenger begge og det er en bachelorgrad begge to osv, jeg driver virkelig ikke noe nedsnakking her.

Du er tilgitt :) Vi vernepleiere er bare vant til å måtte kjempe for hva vi kan og kjempe for at vi er likestite med sykepleierne når det kommer til stillinger og ansvar. På sykehjem feks er det mange steder slik at om om det er en vernepleier på jobb og resten fagarbeidere/assistenter, så må de ha en sykepleier i bakvakt, og at vernepleiere ikke kan ha ansvarsvakter. Dette er bare bullshit og misforståelser, en vernepleier kan gjøre det en sykepleier gjør (forutsatt opplæring), og vernepleiere kan ha ansvar for medisiner på lik linje med en sykepleier. Det er ikke profesjonsavhengig, men det er visse faglige kriterier som må oppfylles, i følge loven (og det gjør sykepleiere OG vernepleiere).

På min utdannelse hadde vi mye helsefaglig arbeid, og vi trente også på å sette veneflon, vi øvde på katerisering og øvde mye på å sette sprøyter. Sykepleierne får enda mer praksis og trening på dette enn oss vernepleiere, men vi hadde feks det samme pensumet i anatomi, fysiologi, farmakologi og medikamentregning som sykepleierstudentene på samme skole.

Det vi mener med at de yrkene stidestilles er at de kan ha samme ansvar. de er helt klart forskjellige, men begge har medisinkompetanse, begge kan ansettes i de samme stillingene og vi kan si de er på samme "nivå" rent faglig, og at den ene profesjonen utfyller den andre på områder de er svakere på. Feks på sykehjem så kan vernepleier ha samme funksjon som en sykepleier. Da jeg var i praksis var min veileder på sykehjemmet en vernepleier, og hun hadde det samme ansvaret som alle sykepleierne.

Angående muligheter og variasjon tror jeg ikke det er mindre muligheter for vernepleiere enn sykepleiere. Man kan jobbe stort sett overalt, skole, boliger, sykehjem, rus/psykiatri osv.

 

  • Like 1
Skrevet

Ikke mulig med tilpasset praksis i sykepleierutdanningen så hvis jeg ikke klarer praksis vil jeg bli veiledet ut av studiet. Så da utgår den :(

 

Skrevet

Tenker siden du nevner barnevernspedagog i første innlegget men er redd for å "ta med jobben hjem".. det er jo noe man til en viss grad kan lære med profesjonalitet og erfaring, da. Hvis det er noe du virkelig brenner for så kanskje ikke utelukk det helt? :) 

Guest Mira2.0
Skrevet
1 time siden, Ozzy skrev:

Ikke mulig med tilpasset praksis i sykepleierutdanningen så hvis jeg ikke klarer praksis vil jeg bli veiledet ut av studiet. Så da utgår den :(

 

Jeg utdannet meg som vernepleier som voksen. Kronisk syk, hadde ett barn og fikk ett til under utdannelsen. (gikk samlingsbasert deltid). Jeg fikk tilrettelagt praksis med tanke på fysikken. 

Jeg elsker yrket mitt, særlig fordi jeg kan passe på mange hyller. 

(er litt vrang av natur heldigvis, og elsker å studere - noe som gjorde studiene til noe jeg elsket på veien til en jobb jeg kan stå i over tid)

 

Skrevet
8 timer siden, Mirai skrev:

Tenker siden du nevner barnevernspedagog i første innlegget men er redd for å "ta med jobben hjem".. det er jo noe man til en viss grad kan lære med profesjonalitet og erfaring, da. Hvis det er noe du virkelig brenner for så kanskje ikke utelukk det helt? :) 

Ja, men så er det om jeg klarer det da. Jeg er alltid redd for å ikke få til noe, selv om det sikkert går fint med tiden :P Utelukket helt er det nok ikke enda :)

Sosionomer jobber vel også i barnevernet men har flere felt man kan jobbe i? Men jeg vet ikke helt om de to har forskjellige stillinger i barnevernet. 

8 timer siden, Mira2.0 skrev:

Jeg utdannet meg som vernepleier som voksen. Kronisk syk, hadde ett barn og fikk ett til under utdannelsen. (gikk samlingsbasert deltid). Jeg fikk tilrettelagt praksis med tanke på fysikken. 

Jeg elsker yrket mitt, særlig fordi jeg kan passe på mange hyller. 

(er litt vrang av natur heldigvis, og elsker å studere - noe som gjorde studiene til noe jeg elsket på veien til en jobb jeg kan stå i over tid)

 

Hvor er man utplassert som vernepleier og hva gjør man der?  Og hvor jobber man som vernepleier utenom  med eldre eller psykisk utviklingshemmede? 

Guest Mira2.0
Skrevet
28 minutter siden, Ozzy skrev:

Hvor er man utplassert som vernepleier og hva gjør man der?  Og hvor jobber man som vernepleier utenom  med eldre eller psykisk utviklingshemmede? 

Vernepleiere jobber med rus, psykiatri, sykehus, nav, skole osv. De færreste jeg studerte med havnet i eldre omsorg eller miljøtjeneste. 

Vi hadde tre utplasseringer: en med psykisk utviklingshemmede (bolig, avlastning, vta o.l), en med sykehjem (omsorgsbolig, psykiatri osv med fokus på legemidler, injeksjoner osv) og en valgfri. Jeg hadde siste i videregående skole, jobbet mye med elever som ikke fikset skolehverdagen. 

Mulighetene er mange! Nå jobber jeg i miljøtjeneste, med både barn og voksne. Deler av jobben på kontor. 

Skrevet

Bioingeniør er ikke samme type "helsefag" som en del an yrker. Det er i utgangspunktet laboratoriearbeid og lite eller ingen pasientkontakt. Det er like mye kjemi og teknisk som helse :) 

 

hilsen Bioingeniøren ;) 

Skrevet

Bioingeniører har liten og pasientkontakt ? Hallo, hvem tror du traver rundt og tar alle prøvene som skal analyseres ? Det kommer selvsagt an på hvilket lab du jobber, men prøvene må taes. Og det er bioing. som tar dem.

 

Skrevet
Akkurat nå, patricia skrev:

Bioingeniører har liten og pasientkontakt ? Hallo, hvem tror du traver rundt og tar alle prøvene som skal analyseres ? Det kommer selvsagt an på hvilket lab du jobber, men prøvene må taes. Og det er bioing. som tar dem.

 

Nei, en del sykehus har omorganisert dette slik at sykepleiere tar prøvene.

feks st Olavs så er det sykepleiere på sengepostene som tar og sender det avgårde med rørpost. På de polikliske prøvetakningsstedene er det bioingeniører som sitter.. 

Skrevet
6 timer siden, Ozzy skrev:

Hvor er man utplassert som vernepleier og hva gjør man der?  Og hvor jobber man som vernepleier utenom  med eldre eller psykisk utviklingshemmede? 

Første året hadde jeg praksis på en barneskole, 2. trinn, der jeg jobbet 1:1 med en gutt med utfordringer. Veldig spennende!(det var egentlig praksis med fokus på utviklingshemning, men det var ikke nok praksissteder). Andre året var jeg på sykehjem, skjermet avdeling(med pasienter med langtkommet demens). og tredje året var jeg i et bofellesskap for unge med lett utviklingshemning. I tredjeårspraksisen var også mange utplassert på rus/psykiatri institusjoner. Den er ikke valgfri per def(ikke hos oss hvert fall), men du har flere alternativer du kan ønske deg. Til syvende og sist er det skolen som bestemmer. 

Med tanke på at grunnverdien i vernepleie er tilrettlegging og å fokusere på den enkeltes ressurser, så håper og tror jeg at skolen er villig til å tilrettelegge praksis om man har utfordringer selv. Det er ikke sånn at alle arbeidsplasser krever så veldig mye fysisk. Der jeg jobbet mens jeg studerte og der jeg jobber nå er det veldig rolig. Brukerne greier seg mye selv(ikke stell etc.). Mye går på å være der for de, være en god samtalepartner og å passe på at de får den helsemessige tilsynet de trenger. Jeg jobber med sterkt rusavhengige, og der inngår blant annet sårstell. Pga. oss så lever de antagelig lenger, fordi vi fanger opp ting de ikke tenker over selv. Vi har f.eks. fått brukeren fort nok til sykehus, så vedkommende slapp unna blodforgiftning. 

Skrevet
På 31.10.2017 at 7:38 AM, Ozzy skrev:

 

Sosionomer jobber vel også i barnevernet men har flere felt man kan jobbe i? Men jeg vet ikke helt om de to har forskjellige stillinger i barnevernet. 

 

Sosionomer og barnevernspedagoger får de samme stillingene i barnevernet. :) 

  • 1 year later...
Skrevet (endret)

Ble det tatt et valg her? Gammel tråd :)

Jeg er vernepleier, og jobber daglig som veileder på saker i skole og barnevern, samt noe foreldreveiledning. Jobber tett med lærere og andre rundt elever med lærevansker eller andre utfordringer (ofte atferdsproblematikk).

Har praksis og annen erfaring fra bolig med utviklingshemmede, psykiatri, videregående skole og spesialisthelsetjenesten (Habiliteringstjenesten i Oppland). Og sykehjem, men det nevner jeg sjelden, for det må jeg innrømme var dønn kjedelig (all respekt til de som jobber med det!). 

Formelt sett er det nok flere videreutdanninger for sykepleier (altså videretudanninger som er forbeholdt sykepleiere), men vernepleiere har en annen kompetanse som jeg mener savnes på flere arenaer. Kanskje spesielt i skolen. Det handler om et syn på læring som er et litt annet enn det pedagogene som oftest jobber etter, og etter mitt syn et mer optimistisk syn på hva som kan læres, uavhengig av hvem det gjelder. (Våre metoder gjelder alle mennesker, ikke bare mennesker med utviklingshemming eller autisme!)

Jeg tar selv videreutdanning (master) i læringspsykologi/atferdsanalyse, og kommer nok til å spisse min kompetanse opp mot læring generelt. På sikt vil jeg jobbe mest med med barn med lærevansker. Et alternativ er å ta pedagogikk etter jeg er ferdig med masteren, og jobbe i skolen. Jeg håper å se flere miljøterapeuter i skolen i fremtiden, behovet er stort!

Endret av Hermes
  • Like 1
  • 10 months later...
Skrevet
På 1/6/2019 at 6:54 PM, Hermes skrev:

Ble det tatt et valg her? Gammel tråd :)

Jeg er vernepleier, og jobber daglig som veileder på saker i skole og barnevern, samt noe foreldreveiledning. Jobber tett med lærere og andre rundt elever med lærevansker eller andre utfordringer (ofte atferdsproblematikk).

Har praksis og annen erfaring fra bolig med utviklingshemmede, psykiatri, videregående skole og spesialisthelsetjenesten (Habiliteringstjenesten i Oppland). Og sykehjem, men det nevner jeg sjelden, for det må jeg innrømme var dønn kjedelig (all respekt til de som jobber med det!). 

Formelt sett er det nok flere videreutdanninger for sykepleier (altså videretudanninger som er forbeholdt sykepleiere), men vernepleiere har en annen kompetanse som jeg mener savnes på flere arenaer. Kanskje spesielt i skolen. Det handler om et syn på læring som er et litt annet enn det pedagogene som oftest jobber etter, og etter mitt syn et mer optimistisk syn på hva som kan læres, uavhengig av hvem det gjelder. (Våre metoder gjelder alle mennesker, ikke bare mennesker med utviklingshemming eller autisme!)

Jeg tar selv videreutdanning (master) i læringspsykologi/atferdsanalyse, og kommer nok til å spisse min kompetanse opp mot læring generelt. På sikt vil jeg jobbe mest med med barn med lærevansker. Et alternativ er å ta pedagogikk etter jeg er ferdig med masteren, og jobbe i skolen. Jeg håper å se flere miljøterapeuter i skolen i fremtiden, behovet er stort!

Hei! Ja, det ble tatt et valg! Ble barnevernspedagog, går andre året nå og stortrives! Er i praksis på en institusjon for ungdom nå, og føler virkelig jeg har truffet blink. Elsker det. ?

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...