Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg bli når jeg blir stor?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg må finne ut hva jeg vil bli hvis jeg skal på høgskole neste år. Jeg vil helst bli sykepleier, men ettersom at jeg har en ankel som jeg ikke vet om blir bra så da kan det fort bli problematisk med praksis i utdanningen. Jeg kan ikke løpe eller stå lenge slik som ting er i dag. Også tenkt på toller og fengselsbetjent, men det innebærer også en kropp som fungerer..  Snust litt på barnevernspedagog men er litt redd for å ikke kunne klare å legge fra meg jobben hjemme og at det kan bli et problem. 

Jeg ønsker å jobbe med mennesker, men ønsker ikke å jobbe på eldresenter, barnehage, som helsesekretær eller i skole. Jeg kan godt ha noe kontor, men ikke kun det.. Variasjon i hverdagen :)

Finnes så mange yrker, og det er vanskelig å finne frem i jungelen. Noen som har noen forslag? Kanskje et bortgjemt yrke :P Eller som har erfaring med nevnte yrker som vil fortelle litt, enten her eller pm :)

Skrevet

Hva med sosionom? Jeg har ingen personlig erfaring annet enn ei venninne som er det og jobber i rusomsorg. Kanskje noen andre her inne har?

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

  • Like 4
Skrevet
Akkurat nå, mushi skrev:

Hva med sosionom? Jeg har ingen personlig erfaring annet enn ei venninne som er det og jobber i rusomsorg. Kanskje noen andre her inne har?

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk
 

Det var min tanke også! Man har et utrolig bredt arbeidsmarked som sosionom også. 

  • Like 2
Skrevet

Hva med vernepleier? De sidestilles i mange tilfeller med sykepleiere. Rent utdanningsmessig retter vernepleie seg mer mot miljøarbeid og tilrettelegging rundt menneskene man jobber med. En mer sosialfaglig utdanning med en dæsj helsefag(slik at du kan dele ut og legge medisiner på lik linje med sykepleiere). Det er et veldig bredt fagfelt og du kan få jobb innen det meste egentlig. Alt fra sykehjem, barnehage, skole, rusomsorg, psykiatri, utviklingshemmede mm. 

Jeg er jo litt inhabil som har denne utdanningen selv, men må si jeg er veldig fornøyd med valget av yrke :)

  • Like 5
Skrevet

Hvis du vil bli sykepleier - bli sykepleier! (Hilsen sykepleier). Vil tro noe tilrettelegging kan gjøres i praksis. Man har ikke samme arbeidsbelastning under utdanningen som f eks ved en vanlig, travel sykehuspost. 

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, Ozzy skrev:

Jeg må finne ut hva jeg vil bli hvis jeg skal på høgskole neste år. Jeg vil helst bli sykepleier, men ettersom at jeg har en ankel som jeg ikke vet om blir bra så da kan det fort bli problematisk med praksis i utdanningen.

Har du undersøkt hvilke muligheter som ligger når det gjelder tilrettelegging dersom du har fysiske begrensninger? Normalt sett strekker norske utdanninger seg veldig langt når det gjelder slikt. Jeg vet til og med om en blind fysioterapeut. Når jeg tenker meg om så mener jeg han var døv også.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er ferdig utdannet sosionom nå til jul, og jeg tenkte også på sosionom (bachelor i sosialt arbeid) :) Mange sosionomer som jobber innenfor barnevern, så om barnevern er noe du kunne tenkt deg, er det en mulighet. Samtidig som du har større muligheter i forhold til å jobbe på mange forskjellige steder.

 

Men må si meg enig med mara - hvis det er sykepleier du øsker å bli, undersøk mulighetene der :) 

  • Like 1
Skrevet

Vernepleier! Som vernepleier kan du jobbe med somatikk og atferd, du kan løpe i gangene på sykehus eller ha en rolig kontorjobb på et saksbehandlerkontor. Det er et yrke som kan tilpasses etter kroppen, samtidig som du kan jobbe med alle aldersgrupper og alle mulige arbeidsplasser. Skole med lærervilkår, turnus i bolig/sykehjem/sykehus, på aktivitetssenter og ASVO, saksbehandler i barnevern/NAV/tildelingskontor. Det vil ikke være like attraktivt å jobbe helg og turnus hele livet, og det er du i stor grad nødt til som sykepleier, og i starten for å få brukt det du har lært i praksis pleier sykehus å være første stopp for mange, og der er det høyt tempo og vanskelig å få 100%. Venninnene mine som er sosionomer og barnevernspedagoger sliter med å få relevant jobb, og søker i mange tilfeller på jobber der vernepleiere prioriteres.

  • Like 4
Skrevet

Takk for svar :) Ja sosionom kan absolutt være noe! Vernepleier også. :)

11 timer siden, mara skrev:

Hvis du vil bli sykepleier - bli sykepleier! (Hilsen sykepleier). Vil tro noe tilrettelegging kan gjøres i praksis. Man har ikke samme arbeidsbelastning under utdanningen som f eks ved en vanlig, travel sykehuspost. 

 

11 timer siden, tillien skrev:

Har du undersøkt hvilke muligheter som ligger når det gjelder tilrettelegging dersom du har fysiske begrensninger? Normalt sett strekker norske utdanninger seg veldig langt når det gjelder slikt. Jeg vet til og med om en blind fysioterapeut. Når jeg tenker meg om så mener jeg han var døv også.

Nei jeg har ikke undersøkt, men skal be om møte på høgskolen og høre om det kan være mulig. Jeg har egentlig bare regna med at det ikke går ann :P

Skrevet
8 timer siden, puddellover skrev:

Vernepleier! Som vernepleier kan du jobbe med somatikk og atferd, du kan løpe i gangene på sykehus eller ha en rolig kontorjobb på et saksbehandlerkontor. Det er et yrke som kan tilpasses etter kroppen, samtidig som du kan jobbe med alle aldersgrupper og alle mulige arbeidsplasser. Skole med lærervilkår, turnus i bolig/sykehjem/sykehus, på aktivitetssenter og ASVO, saksbehandler i barnevern/NAV/tildelingskontor. Det vil ikke være like attraktivt å jobbe helg og turnus hele livet, og det er du i stor grad nødt til som sykepleier, og i starten for å få brukt det du har lært i praksis pleier sykehus å være første stopp for mange, og der er det høyt tempo og vanskelig å få 100%. Venninnene mine som er sosionomer og barnevernspedagoger sliter med å få relevant jobb, og søker i mange tilfeller på jobber der vernepleiere prioriteres.

Men er det å få jobb som vernepleier som ikke innebærer turnus så lett da? Kommer kanskje an på hvor man bor, men her er det nesten umulig. Nesten alle jobber er turnusjobber, og de som ikke er det, vokser ikke på trær her for å si det sånn. 

Skrevet
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Men er det å få jobb som vernepleier som ikke innebærer turnus så lett da? Kommer kanskje an på hvor man bor, men her er det nesten umulig. Nesten alle jobber er turnusjobber, og de som ikke er det, vokser ikke på trær her for å si det sånn. 

Det er i hvertfall enklere enn om man blir sykepleier. Jeg jobber turnus på grunn av lønn og behov for å sove lenger innimellom, men jeg har blitt bedt om å søke lærerstilling som vernepleier (men jeg orker ikke ennå... for høyt tempo). På Østlandet er det i hvertfall ikke problematisk når man har noen år med erfaring (for å eksempelvis blir saksbehandler).

  • Like 1
Skrevet

En ting er vel å få tilrettelagt under studiene, noe annet når du er ute i jobb eller forsåvidt også under praksisen på studiet. Jeg kjenner noen sykepleiere som plages med kroppen og det gikk forsåvidt bra da de studerte, sånn ca på hengende håret under praksisperiodene, mens i jobb gikk det ikke. Som nyutdannet tok de den stillingen de fikk, dvs ikke den som var mest hensynsfull til kroppen og ble etter hvert mer plaget og noe sykemeldt. Nå har de byttet stilling til jobber som ikke er like krevende fysisk og det går veldig bra for hvert fall en av dem.

Jeg tror jeg ville hørt med fagforeningen deres og hørt hvordan det faktisk er.

Om du vil bli sykepleier fordi det sykepleierfaglige er interessant, vil vel vernepleier være det som er nærmest. Sosionom og barnevernsped har ikke like mye somatikk, men mer sosialt og psykologi i sin fagkrets. Greit å synes det faglige i jobben sin er interessant :)

  • Like 5
Skrevet
20 timer siden, Ozzy skrev:

 

Finnes så mange yrker, og det er vanskelig å finne frem i jungelen. Noen som har noen forslag? Kanskje et bortgjemt yrke :P Eller som har erfaring med nevnte yrker som vil fortelle litt, enten her eller pm :)

Om du er villig til å flytte på deg; ta en titt på audiograf. Der får du en god blanding av arbeid med mennesker, teknikk og kontor/papirarbeid. Det kryr ikke av stillinger, mest på Østlandet, men som sagt; er man ikke stedsbunden er det ikke noe problem. Ingen turnus og stort sett bare arbeid på dagtid.

Skrevet
3 hours ago, Poter said:

En ting er vel å få tilrettelagt under studiene, noe annet når du er ute i jobb eller forsåvidt også under praksisen på studiet. Jeg kjenner noen sykepleiere som plages med kroppen og det gikk forsåvidt bra da de studerte, sånn ca på hengende håret under praksisperiodene, mens i jobb gikk det ikke. Som nyutdannet tok de den stillingen de fikk, dvs ikke den som var mest hensynsfull til kroppen og ble etter hvert mer plaget og noe sykemeldt. Nå har de byttet stilling til jobber som ikke er like krevende fysisk og det går veldig bra for hvert fall en av dem.

Jeg tror jeg ville hørt med fagforeningen deres og hørt hvordan det faktisk er.

Om du vil bli sykepleier fordi det sykepleierfaglige er interessant, vil vel vernepleier være det som er nærmest. Sosionom og barnevernsped har ikke like mye somatikk, men mer sosialt og psykologi i sin fagkrets. Greit å synes det faglige i jobben sin er interessant :)

Det finnes utrolig mange arenaer for sykepleiere, ikke alle krever spes god fysikk. Sykehjem/sengepost sykehus er antakelig utelukket, men det finnes så mye mer! Sykepleier er nok en mer allsidig utdanning enn vernepleier. MEN om man ønsker jobbe miljøterapeutisk hovedsaklig - da er nok vernepleier vel så bra. 

Skrevet
Akkurat nå, mara skrev:

Det finnes utrolig mange arenaer for sykepleiere, ikke alle krever spes god fysikk. Sykehjem/sengepost sykehus er antakelig utelukket, men det finnes så mye mer! Sykepleier er nok en mer allsidig utdanning enn vernepleier. MEN om man ønsker jobbe miljøterapeutisk hovedsaklig - da er nok vernepleier vel så bra. 

Nå ble jeg litt nysgjerrig på hva du mener! Utdyp:P

  • Like 3
Skrevet
2 hours ago, puddellover said:

Nå ble jeg litt nysgjerrig på hva du mener! Utdyp:P

Kanskje jeg brukte ordet veldig feil... Mener vel å si at en sykepleier kan, med eller uten videreutdanning, jobbe i mer variert felt enn en vernepleier? Er jeg på jordet? For meg er vernepleier en som driver miljøarbeid i all hovedsak. Sykepleiere kan jo jobbe både i somatikk, psykiatri, utdanningsinstitusjoner, forebyggende helsearbeid, rehabilitering, administrasjon osv. 

Når jeg leser stillingsannonser opplever jeg at det til enhver tid er større etterspørsel etter sykepleiere, og også at mulighetene for videreutdanning er flere. Men dette er kanskje litt på siden. I stand corrected.

Skrevet
1 time siden, mara skrev:

Kanskje jeg brukte ordet veldig feil... Mener vel å si at en sykepleier kan, med eller uten videreutdanning, jobbe i mer variert felt enn en vernepleier? Er jeg på jordet? For meg er vernepleier en som driver miljøarbeid i all hovedsak. Sykepleiere kan jo jobbe både i somatikk, psykiatri, utdanningsinstitusjoner, forebyggende helsearbeid, rehabilitering, administrasjon osv. 

Når jeg leser stillingsannonser opplever jeg at det til enhver tid er større etterspørsel etter sykepleiere, og også at mulighetene for videreutdanning er flere. Men dette er kanskje litt på siden. I stand corrected.

Det er absolutt mange flere videreutdanninger å ta for sykepleieren, og i mange tilfeller fører det til noe litt mer spennende enn for vernepleieren (sett fra et somatisk perspektiv). Ut over det kan sykepleiere og vernepleiere stort sett jobbe side om side, og jeg opplever at sykepleierne utfyller det jeg ikke strekker helt til på (fordi de har enda bedre  somatisk fordypelse og praksis enn vernepleieren). Tror egentlig det på mange måter heller bør sidestilles enn å gjøre det til en profesjonskamp. Om du velger å bli sykepleier, @Ozzy, så vil du stå med mange valgmuligheter og det samme for vernepleie. Som @Poter skriver, så er det en ting å få tilrettelagt under studiene for arbeidslivet gir ikke alltid mange valg: for meg var det lite til ingen vilje fra høgskolens side til å tilrettelegge for hørselstap. Heldigvis fungerte studiesituasjonen for meg, og heldigvis gjør arbeidslivet det (men, det er ikke alle steder som passer for meg med tanke på støy). Mitt beste tips må være å velge sikkert, omskolering er en gullsjanse som du ikke må gamble med!

  • Like 2
Skrevet
17 timer siden, puddellover skrev:

Venninnene mine som er sosionomer og barnevernspedagoger sliter med å få relevant jobb, og søker i mange tilfeller på jobber der vernepleiere prioriteres.

 

Kanskje avhengig av hvor en bor?

De aller, aller fleste jeg studerte sammen med, som leverte bachelor nå i mai har fått relevante jobber innen privat barnevern, offentlig barnevern, på NAV, noen i frivillige organisasjoner, på krisesenter ++.  Var for eksempel fem studenter i praksis på NAV her, hvor samtlige fikk jobbtilbud i etterkant.

Skrevet

Jeg mente da virkelig ikke å drive "profesjonskamp", da leser du meg veldig feil. Mente påpeke et større (trodde jeg) mangfold i sykepleie, spes da man både har somatikken med sine prosedyrer osv osv. i tillegg til psykiatri. Ser ikke poenget med å sidestille to ulike yrker som jobber fint sammen. Man trenger begge og det er en bachelorgrad begge to osv, jeg driver virkelig ikke noe nedsnakking her.

Skrevet
41 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

 

Kanskje avhengig av hvor en bor?

De aller, aller fleste jeg studerte sammen med, som leverte bachelor nå i mai har fått relevante jobber innen privat barnevern, offentlig barnevern, på NAV, noen i frivillige organisasjoner, på krisesenter ++.  Var for eksempel fem studenter i praksis på NAV her, hvor samtlige fikk jobbtilbud i etterkant.

Det har du nok helt rett i! Og kanskje litt også kontaktene man har og får med seg underveis i studiet :)

41 minutter siden, mara skrev:

Jeg mente da virkelig ikke å drive "profesjonskamp", da leser du meg veldig feil. Mente påpeke et større (trodde jeg) mangfold i sykepleie, spes da man både har somatikken med sine prosedyrer osv osv. i tillegg til psykiatri. Ser ikke poenget med å sidestille to ulike yrker som jobber fint sammen. Man trenger begge og det er en bachelorgrad begge to osv, jeg driver virkelig ikke noe nedsnakking her.

Jeg tror nok at svaret mitt virker krassere enn det er, men sånn blir det dessverre over nett hvor man ikke har annet enn teksten å basere svaret sitt på:P 

  • Like 2
Skrevet
15 timer siden, Smartingen skrev:

Fysioterapaut :)

Fysioterapi er en fin utdanning, er fysioterapeut selv, men er hun bekymret grunnet fysiske begrensninger når det gjelder sykepleie så er ikke fysioterapi noe bedre. Nå tror jeg personlig at det er mulig å få tilrettelagt for begge utdanningene, men det er en annen sak.

Tenkte på ergoterapeut, men der kommer man nok litt i samme klemma (reell eller ikke) som med sykepleie og fysio. To andre helsefag som ikke er nevnt er bioingeniør og radiograf. Her burde en vond ankel være helt uproblematisk både under utdanning og senere yrkesliv, men man jobber jo ikke så tett med mennesker der om det var viktigst. Logoped er en annen mulighet, men en litt lengre (master) og kanskje mer kronglete/usikker vei å gå? Man må kombinere en av flere 3-årige bachelorutdanninger med en 2-årig master. Her får man i alle fall jobbet veldig tett med mennesker med eller uten fungerende ankler.

Skrevet
7 timer siden, mara skrev:

Kanskje jeg brukte ordet veldig feil... Mener vel å si at en sykepleier kan, med eller uten videreutdanning, jobbe i mer variert felt enn en vernepleier? Er jeg på jordet? For meg er vernepleier en som driver miljøarbeid i all hovedsak. Sykepleiere kan jo jobbe både i somatikk, psykiatri, utdanningsinstitusjoner, forebyggende helsearbeid, rehabilitering, administrasjon osv. 

Når jeg leser stillingsannonser opplever jeg at det til enhver tid er større etterspørsel etter sykepleiere, og også at mulighetene for videreutdanning er flere. Men dette er kanskje litt på siden. I stand corrected.

Og det kan ikke en vernepleier? :huh:

Vernepleie er en forholdvis ny utdanning, spesielt sett opp mot sykepleiernes historie. Det jobbes med å promotere allsidigheten til vernepleiere, men det har nok ikke kommet like godt fram alle steder. Her i området, så søkes det i hovedsak etter vernepleiere/sykepleiere til de samme stillingene, med noen få unntak(som sengepost på sykehus f.eks.(utenom psykiatri). 

Jeg føler etterspørselen er større etter vernepleiere enn sosionomer og barnevernspedagoger. Fordi vi både har en ganske bred sosialfaglig kompetanse OG helsefaglig kompetanse. Med opplæring kan vi gjøre alt en sykepleier gjør. Vi har bare ikke en like omfattende helsefaglig opplæring på studie. Fordi de fleste vernepleiere ender opp med jobber som ikke krever så mye helsefaglig kompetanse, men mer sosialfaglig kompetanse. Vi skal vite hvordan vi setter sprøyter(aktuelt for f.eks. å sette depot eller andre medisiner), vi skal forsvarlig kunne legge, dele ut og gi medisiner. Vi skal også ha en viss kunnskap om sår og sårstell samt generelt stell. Ut over det kan vi lære det meste en sykepleier gjør, som er relevant for arbeidsplassen.

Som en såpass bred utdanning må man velge litt hva som skal med, og da tar de med det de mener er helt nødvendig helsefag. I et bofellesskap, på en demensavdeling, på skolen, barnehagen, NAV, psykiatrien, rusomsorgen etc. MÅ jeg ikke kunne hvordan jeg tar blodprøver, sette veneflon, inngående anatomiske kunnskaper og mye mer helsefag. Det jeg evt. må kunne, kan jeg lære. Som regel har disse arbeidsplassene både sykepleiere og vernepleiere. Noe jeg synes er kjempeviktig fordi vi utfyller hverandre veldig bra synes jeg. Vi har brukt for begge profesjoner. Vi har forskjellige styrker og svakheter. 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...