Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg bli når jeg blir stor?


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Jeg må finne ut hva jeg vil bli hvis jeg skal på høgskole neste år. Jeg vil helst bli sykepleier, men ettersom at jeg har en ankel som jeg ikke vet om blir bra så da kan det fort bli problematisk med praksis i utdanningen. Jeg kan ikke løpe eller stå lenge slik som ting er i dag. Også tenkt på toller og fengselsbetjent, men det innebærer også en kropp som fungerer..  Snust litt på barnevernspedagog men er litt redd for å ikke kunne klare å legge fra meg jobben hjemme og at det kan bli et problem. 

Jeg ønsker å jobbe med mennesker, men ønsker ikke å jobbe på eldresenter, barnehage, som helsesekretær eller i skole. Jeg kan godt ha noe kontor, men ikke kun det.. Variasjon i hverdagen :)

Finnes så mange yrker, og det er vanskelig å finne frem i jungelen. Noen som har noen forslag? Kanskje et bortgjemt yrke :P Eller som har erfaring med nevnte yrker som vil fortelle litt, enten her eller pm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med vernepleier? De sidestilles i mange tilfeller med sykepleiere. Rent utdanningsmessig retter vernepleie seg mer mot miljøarbeid og tilrettelegging rundt menneskene man jobber med. En mer sosialfaglig utdanning med en dæsj helsefag(slik at du kan dele ut og legge medisiner på lik linje med sykepleiere). Det er et veldig bredt fagfelt og du kan få jobb innen det meste egentlig. Alt fra sykehjem, barnehage, skole, rusomsorg, psykiatri, utviklingshemmede mm. 

Jeg er jo litt inhabil som har denne utdanningen selv, men må si jeg er veldig fornøyd med valget av yrke :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vil bli sykepleier - bli sykepleier! (Hilsen sykepleier). Vil tro noe tilrettelegging kan gjøres i praksis. Man har ikke samme arbeidsbelastning under utdanningen som f eks ved en vanlig, travel sykehuspost. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Ozzy skrev:

Jeg må finne ut hva jeg vil bli hvis jeg skal på høgskole neste år. Jeg vil helst bli sykepleier, men ettersom at jeg har en ankel som jeg ikke vet om blir bra så da kan det fort bli problematisk med praksis i utdanningen.

Har du undersøkt hvilke muligheter som ligger når det gjelder tilrettelegging dersom du har fysiske begrensninger? Normalt sett strekker norske utdanninger seg veldig langt når det gjelder slikt. Jeg vet til og med om en blind fysioterapeut. Når jeg tenker meg om så mener jeg han var døv også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ferdig utdannet sosionom nå til jul, og jeg tenkte også på sosionom (bachelor i sosialt arbeid) :) Mange sosionomer som jobber innenfor barnevern, så om barnevern er noe du kunne tenkt deg, er det en mulighet. Samtidig som du har større muligheter i forhold til å jobbe på mange forskjellige steder.

 

Men må si meg enig med mara - hvis det er sykepleier du øsker å bli, undersøk mulighetene der :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vernepleier! Som vernepleier kan du jobbe med somatikk og atferd, du kan løpe i gangene på sykehus eller ha en rolig kontorjobb på et saksbehandlerkontor. Det er et yrke som kan tilpasses etter kroppen, samtidig som du kan jobbe med alle aldersgrupper og alle mulige arbeidsplasser. Skole med lærervilkår, turnus i bolig/sykehjem/sykehus, på aktivitetssenter og ASVO, saksbehandler i barnevern/NAV/tildelingskontor. Det vil ikke være like attraktivt å jobbe helg og turnus hele livet, og det er du i stor grad nødt til som sykepleier, og i starten for å få brukt det du har lært i praksis pleier sykehus å være første stopp for mange, og der er det høyt tempo og vanskelig å få 100%. Venninnene mine som er sosionomer og barnevernspedagoger sliter med å få relevant jobb, og søker i mange tilfeller på jobber der vernepleiere prioriteres.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Ja sosionom kan absolutt være noe! Vernepleier også. :)

11 timer siden, mara skrev:

Hvis du vil bli sykepleier - bli sykepleier! (Hilsen sykepleier). Vil tro noe tilrettelegging kan gjøres i praksis. Man har ikke samme arbeidsbelastning under utdanningen som f eks ved en vanlig, travel sykehuspost. 

 

11 timer siden, tillien skrev:

Har du undersøkt hvilke muligheter som ligger når det gjelder tilrettelegging dersom du har fysiske begrensninger? Normalt sett strekker norske utdanninger seg veldig langt når det gjelder slikt. Jeg vet til og med om en blind fysioterapeut. Når jeg tenker meg om så mener jeg han var døv også.

Nei jeg har ikke undersøkt, men skal be om møte på høgskolen og høre om det kan være mulig. Jeg har egentlig bare regna med at det ikke går ann :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, puddellover skrev:

Vernepleier! Som vernepleier kan du jobbe med somatikk og atferd, du kan løpe i gangene på sykehus eller ha en rolig kontorjobb på et saksbehandlerkontor. Det er et yrke som kan tilpasses etter kroppen, samtidig som du kan jobbe med alle aldersgrupper og alle mulige arbeidsplasser. Skole med lærervilkår, turnus i bolig/sykehjem/sykehus, på aktivitetssenter og ASVO, saksbehandler i barnevern/NAV/tildelingskontor. Det vil ikke være like attraktivt å jobbe helg og turnus hele livet, og det er du i stor grad nødt til som sykepleier, og i starten for å få brukt det du har lært i praksis pleier sykehus å være første stopp for mange, og der er det høyt tempo og vanskelig å få 100%. Venninnene mine som er sosionomer og barnevernspedagoger sliter med å få relevant jobb, og søker i mange tilfeller på jobber der vernepleiere prioriteres.

Men er det å få jobb som vernepleier som ikke innebærer turnus så lett da? Kommer kanskje an på hvor man bor, men her er det nesten umulig. Nesten alle jobber er turnusjobber, og de som ikke er det, vokser ikke på trær her for å si det sånn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kaisen skrev:

Men er det å få jobb som vernepleier som ikke innebærer turnus så lett da? Kommer kanskje an på hvor man bor, men her er det nesten umulig. Nesten alle jobber er turnusjobber, og de som ikke er det, vokser ikke på trær her for å si det sånn. 

Det er i hvertfall enklere enn om man blir sykepleier. Jeg jobber turnus på grunn av lønn og behov for å sove lenger innimellom, men jeg har blitt bedt om å søke lærerstilling som vernepleier (men jeg orker ikke ennå... for høyt tempo). På Østlandet er det i hvertfall ikke problematisk når man har noen år med erfaring (for å eksempelvis blir saksbehandler).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er vel å få tilrettelagt under studiene, noe annet når du er ute i jobb eller forsåvidt også under praksisen på studiet. Jeg kjenner noen sykepleiere som plages med kroppen og det gikk forsåvidt bra da de studerte, sånn ca på hengende håret under praksisperiodene, mens i jobb gikk det ikke. Som nyutdannet tok de den stillingen de fikk, dvs ikke den som var mest hensynsfull til kroppen og ble etter hvert mer plaget og noe sykemeldt. Nå har de byttet stilling til jobber som ikke er like krevende fysisk og det går veldig bra for hvert fall en av dem.

Jeg tror jeg ville hørt med fagforeningen deres og hørt hvordan det faktisk er.

Om du vil bli sykepleier fordi det sykepleierfaglige er interessant, vil vel vernepleier være det som er nærmest. Sosionom og barnevernsped har ikke like mye somatikk, men mer sosialt og psykologi i sin fagkrets. Greit å synes det faglige i jobben sin er interessant :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Ozzy skrev:

 

Finnes så mange yrker, og det er vanskelig å finne frem i jungelen. Noen som har noen forslag? Kanskje et bortgjemt yrke :P Eller som har erfaring med nevnte yrker som vil fortelle litt, enten her eller pm :)

Om du er villig til å flytte på deg; ta en titt på audiograf. Der får du en god blanding av arbeid med mennesker, teknikk og kontor/papirarbeid. Det kryr ikke av stillinger, mest på Østlandet, men som sagt; er man ikke stedsbunden er det ikke noe problem. Ingen turnus og stort sett bare arbeid på dagtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Poter said:

En ting er vel å få tilrettelagt under studiene, noe annet når du er ute i jobb eller forsåvidt også under praksisen på studiet. Jeg kjenner noen sykepleiere som plages med kroppen og det gikk forsåvidt bra da de studerte, sånn ca på hengende håret under praksisperiodene, mens i jobb gikk det ikke. Som nyutdannet tok de den stillingen de fikk, dvs ikke den som var mest hensynsfull til kroppen og ble etter hvert mer plaget og noe sykemeldt. Nå har de byttet stilling til jobber som ikke er like krevende fysisk og det går veldig bra for hvert fall en av dem.

Jeg tror jeg ville hørt med fagforeningen deres og hørt hvordan det faktisk er.

Om du vil bli sykepleier fordi det sykepleierfaglige er interessant, vil vel vernepleier være det som er nærmest. Sosionom og barnevernsped har ikke like mye somatikk, men mer sosialt og psykologi i sin fagkrets. Greit å synes det faglige i jobben sin er interessant :)

Det finnes utrolig mange arenaer for sykepleiere, ikke alle krever spes god fysikk. Sykehjem/sengepost sykehus er antakelig utelukket, men det finnes så mye mer! Sykepleier er nok en mer allsidig utdanning enn vernepleier. MEN om man ønsker jobbe miljøterapeutisk hovedsaklig - da er nok vernepleier vel så bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, mara skrev:

Det finnes utrolig mange arenaer for sykepleiere, ikke alle krever spes god fysikk. Sykehjem/sengepost sykehus er antakelig utelukket, men det finnes så mye mer! Sykepleier er nok en mer allsidig utdanning enn vernepleier. MEN om man ønsker jobbe miljøterapeutisk hovedsaklig - da er nok vernepleier vel så bra. 

Nå ble jeg litt nysgjerrig på hva du mener! Utdyp:P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, puddellover said:

Nå ble jeg litt nysgjerrig på hva du mener! Utdyp:P

Kanskje jeg brukte ordet veldig feil... Mener vel å si at en sykepleier kan, med eller uten videreutdanning, jobbe i mer variert felt enn en vernepleier? Er jeg på jordet? For meg er vernepleier en som driver miljøarbeid i all hovedsak. Sykepleiere kan jo jobbe både i somatikk, psykiatri, utdanningsinstitusjoner, forebyggende helsearbeid, rehabilitering, administrasjon osv. 

Når jeg leser stillingsannonser opplever jeg at det til enhver tid er større etterspørsel etter sykepleiere, og også at mulighetene for videreutdanning er flere. Men dette er kanskje litt på siden. I stand corrected.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, mara skrev:

Kanskje jeg brukte ordet veldig feil... Mener vel å si at en sykepleier kan, med eller uten videreutdanning, jobbe i mer variert felt enn en vernepleier? Er jeg på jordet? For meg er vernepleier en som driver miljøarbeid i all hovedsak. Sykepleiere kan jo jobbe både i somatikk, psykiatri, utdanningsinstitusjoner, forebyggende helsearbeid, rehabilitering, administrasjon osv. 

Når jeg leser stillingsannonser opplever jeg at det til enhver tid er større etterspørsel etter sykepleiere, og også at mulighetene for videreutdanning er flere. Men dette er kanskje litt på siden. I stand corrected.

Det er absolutt mange flere videreutdanninger å ta for sykepleieren, og i mange tilfeller fører det til noe litt mer spennende enn for vernepleieren (sett fra et somatisk perspektiv). Ut over det kan sykepleiere og vernepleiere stort sett jobbe side om side, og jeg opplever at sykepleierne utfyller det jeg ikke strekker helt til på (fordi de har enda bedre  somatisk fordypelse og praksis enn vernepleieren). Tror egentlig det på mange måter heller bør sidestilles enn å gjøre det til en profesjonskamp. Om du velger å bli sykepleier, @Ozzy, så vil du stå med mange valgmuligheter og det samme for vernepleie. Som @Poter skriver, så er det en ting å få tilrettelagt under studiene for arbeidslivet gir ikke alltid mange valg: for meg var det lite til ingen vilje fra høgskolens side til å tilrettelegge for hørselstap. Heldigvis fungerte studiesituasjonen for meg, og heldigvis gjør arbeidslivet det (men, det er ikke alle steder som passer for meg med tanke på støy). Mitt beste tips må være å velge sikkert, omskolering er en gullsjanse som du ikke må gamble med!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, puddellover skrev:

Venninnene mine som er sosionomer og barnevernspedagoger sliter med å få relevant jobb, og søker i mange tilfeller på jobber der vernepleiere prioriteres.

 

Kanskje avhengig av hvor en bor?

De aller, aller fleste jeg studerte sammen med, som leverte bachelor nå i mai har fått relevante jobber innen privat barnevern, offentlig barnevern, på NAV, noen i frivillige organisasjoner, på krisesenter ++.  Var for eksempel fem studenter i praksis på NAV her, hvor samtlige fikk jobbtilbud i etterkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente da virkelig ikke å drive "profesjonskamp", da leser du meg veldig feil. Mente påpeke et større (trodde jeg) mangfold i sykepleie, spes da man både har somatikken med sine prosedyrer osv osv. i tillegg til psykiatri. Ser ikke poenget med å sidestille to ulike yrker som jobber fint sammen. Man trenger begge og det er en bachelorgrad begge to osv, jeg driver virkelig ikke noe nedsnakking her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

 

Kanskje avhengig av hvor en bor?

De aller, aller fleste jeg studerte sammen med, som leverte bachelor nå i mai har fått relevante jobber innen privat barnevern, offentlig barnevern, på NAV, noen i frivillige organisasjoner, på krisesenter ++.  Var for eksempel fem studenter i praksis på NAV her, hvor samtlige fikk jobbtilbud i etterkant.

Det har du nok helt rett i! Og kanskje litt også kontaktene man har og får med seg underveis i studiet :)

41 minutter siden, mara skrev:

Jeg mente da virkelig ikke å drive "profesjonskamp", da leser du meg veldig feil. Mente påpeke et større (trodde jeg) mangfold i sykepleie, spes da man både har somatikken med sine prosedyrer osv osv. i tillegg til psykiatri. Ser ikke poenget med å sidestille to ulike yrker som jobber fint sammen. Man trenger begge og det er en bachelorgrad begge to osv, jeg driver virkelig ikke noe nedsnakking her.

Jeg tror nok at svaret mitt virker krassere enn det er, men sånn blir det dessverre over nett hvor man ikke har annet enn teksten å basere svaret sitt på:P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Smartingen skrev:

Fysioterapaut :)

Fysioterapi er en fin utdanning, er fysioterapeut selv, men er hun bekymret grunnet fysiske begrensninger når det gjelder sykepleie så er ikke fysioterapi noe bedre. Nå tror jeg personlig at det er mulig å få tilrettelagt for begge utdanningene, men det er en annen sak.

Tenkte på ergoterapeut, men der kommer man nok litt i samme klemma (reell eller ikke) som med sykepleie og fysio. To andre helsefag som ikke er nevnt er bioingeniør og radiograf. Her burde en vond ankel være helt uproblematisk både under utdanning og senere yrkesliv, men man jobber jo ikke så tett med mennesker der om det var viktigst. Logoped er en annen mulighet, men en litt lengre (master) og kanskje mer kronglete/usikker vei å gå? Man må kombinere en av flere 3-årige bachelorutdanninger med en 2-årig master. Her får man i alle fall jobbet veldig tett med mennesker med eller uten fungerende ankler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, mara skrev:

Kanskje jeg brukte ordet veldig feil... Mener vel å si at en sykepleier kan, med eller uten videreutdanning, jobbe i mer variert felt enn en vernepleier? Er jeg på jordet? For meg er vernepleier en som driver miljøarbeid i all hovedsak. Sykepleiere kan jo jobbe både i somatikk, psykiatri, utdanningsinstitusjoner, forebyggende helsearbeid, rehabilitering, administrasjon osv. 

Når jeg leser stillingsannonser opplever jeg at det til enhver tid er større etterspørsel etter sykepleiere, og også at mulighetene for videreutdanning er flere. Men dette er kanskje litt på siden. I stand corrected.

Og det kan ikke en vernepleier? :huh:

Vernepleie er en forholdvis ny utdanning, spesielt sett opp mot sykepleiernes historie. Det jobbes med å promotere allsidigheten til vernepleiere, men det har nok ikke kommet like godt fram alle steder. Her i området, så søkes det i hovedsak etter vernepleiere/sykepleiere til de samme stillingene, med noen få unntak(som sengepost på sykehus f.eks.(utenom psykiatri). 

Jeg føler etterspørselen er større etter vernepleiere enn sosionomer og barnevernspedagoger. Fordi vi både har en ganske bred sosialfaglig kompetanse OG helsefaglig kompetanse. Med opplæring kan vi gjøre alt en sykepleier gjør. Vi har bare ikke en like omfattende helsefaglig opplæring på studie. Fordi de fleste vernepleiere ender opp med jobber som ikke krever så mye helsefaglig kompetanse, men mer sosialfaglig kompetanse. Vi skal vite hvordan vi setter sprøyter(aktuelt for f.eks. å sette depot eller andre medisiner), vi skal forsvarlig kunne legge, dele ut og gi medisiner. Vi skal også ha en viss kunnskap om sår og sårstell samt generelt stell. Ut over det kan vi lære det meste en sykepleier gjør, som er relevant for arbeidsplassen.

Som en såpass bred utdanning må man velge litt hva som skal med, og da tar de med det de mener er helt nødvendig helsefag. I et bofellesskap, på en demensavdeling, på skolen, barnehagen, NAV, psykiatrien, rusomsorgen etc. MÅ jeg ikke kunne hvordan jeg tar blodprøver, sette veneflon, inngående anatomiske kunnskaper og mye mer helsefag. Det jeg evt. må kunne, kan jeg lære. Som regel har disse arbeidsplassene både sykepleiere og vernepleiere. Noe jeg synes er kjempeviktig fordi vi utfyller hverandre veldig bra synes jeg. Vi har brukt for begge profesjoner. Vi har forskjellige styrker og svakheter. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...