Gå til innhold
Hundesonen.no

Selvrensende pels hunderaser


Recommended Posts

Skrevet

Spørs hva du legger i selvrensende? Etter min erfaring så er de fleste hunpelser "selvrensende" i den forstand at skitt og sånt preller av etterhvert som de tørker. (Krøllete hunder er kanskje unntaket? De har jeg ikke erfaring med) 

Jeg som allergisk sliter mest med fett/talgoppbygging i huden, det må man nesten vaske bort med jevne mellomrom. 

Skrevet

Polarhundpels ? spisshundene generelt er vel å regne som selvrensende (sikkert noen unntak).

Jeg har hatt golden retriever, og jeg syns ikke hennes pels var selvrensende i forhold til polarhundpelsen for å si det sånn :P skitten satt godt fast i pelsen i dagevis om jeg ikke vaska eller fikk børste det bort (mange av de elsker jo gjørme.. min inkludert). 

Skrevet

Kooikerhund:) Ivertfall de med god pels (pelskvaliteten er litt varierende). Min var ren igjen på en time (ordentlig ren, det eneste som var litt vanskeligere å få bort var tiss som farget akkurat pelsen rundt tissen) etter en ordentlig søletur (også den hvite delen av han). Han hadde generelt veldig "god" pels også, vannavstøtende, og veldig luktfri, så han trengte sjelden å dusjes (bare litt vask av tidligere nevnte tissepels før utstilling). Goldenen som jeg har nå er grå i flere dager etter en sølete tur, og når jeg dusjer henne (for det må jeg av og til, for hun lukter en del hund) så ser jeg alltid hvor hvit hun egentlig skal være...:blink:

Skrevet

Whippetpels og polarhundpels er det jeg vil påstå er selvrensende pels. Langhåret border collie pels er definitivt ikke selvrensende :P de drar med seg minst 50 ganger mer drit inn i huset enn en whippet gjør :P

 

  • Like 1
Skrevet

Som allerede nevnt, det kommer jo an på hva man mener med selvrensende :) Jeg tenker da på en pelstype som ikke behøver bading/dusjing for å lukte godt/lite.  ( så lenge hunden er frisk, syke hunder lukter gjerne) 

Skrevet

Stabijhoun :)  De kan være så møkkete som bare det, men når pelsen tørker så faller alt av.  Det hvite er like hvitt igjen.  Det lukter dessuten ingenting av stabijen; det er nok av hunder som virkelig lukter ille når de blir våte.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror det er stor variabel på definisjonen av selvrensende pels:P Min erfaring er størst med kooikerhund og shetland sheepdog. Vi hadde kooikerhunden først, og fikk høre at de hadde selvrensende pels. Det betyr at om vi går feks skogstur eller hunden blir grå/møkkete, så er den som oftest ren igjen innen vi kommer hjem. Det hvite blir hvitt, og pelsen trenger i teorien aldri å vaskes (men jeg liker å gjøre det før utstilling, så pelsen ser ut som den kunne ha vært på et kosedyr:icon_redface:). Da vi kjøpte sheltie fikk vi høre at de også hadde selvrensende pels, men:teehe:Den blir fin og ren igjen, men det tar SÅ mye lengre tid, og det er så mye mer grus/møkk som setter seg under buken:teehe:

Sheltieeierne hadde ikke skrytt SÅ mye av pelsen, om de hadde hatt en kooiker først:icon_redface:

Og sånn tipper jeg det er med de fleste raser. Mange er selvrensende, men i variabel grad:) Noen mer enn andre. 

  • Like 5
Skrevet

Hva legger man egentlig i selvrensende? Jeg tenker ikke at korthårede hunder med tydelig fett pels er selvrensende, selvsagt detter skitt fort av, men hunden er jo fortsatt 'skitten' av seg selv :lol: 

Mine border collies har selvrensende pels, eneste grunnen til at de spyles etter gjørmebad og arbeid er pga. mine preferanser at det ikke faller av i sofa og tepper. De blir ikke fettete i pelsen av å ikke få bad, skitt og fuktighet forsvinner fort og ved røyting trenger de strengt talt ikke børsting fordi pelsen faller av selv (ikke i slike polarhund-dotter).

Nå er jeg spent på valpen som trolig blir korthåret, om det er samme situasjon :) 

Skrevet

Dalmatiner synes jeg er selvrensende. Borzoien også (regner med at rensing for kvist ikke teller med? :P), rakk ikke bade Dita før utstilling i helga - hu hadde rulla seg i masser av stink og gjørme dagen før, men hun fikk skryt for utmerket pelskondisjon alikevel :)

Skrevet

Jeg tror egentlig at selvrensende pels er en myte hunder har kommet opp med selv for å slippe å dusje :P 

  • Like 10
Skrevet

Jeg har en med og uten.

Uten: Hun må faktisk vaskes med jevne mellomrom, vis ikke får hun skitten, feit og fæl pels. Jeg blir svart på tuppene om jeg driver med pelsstell uten å ha vasket henne på lenge. Skitt og lort henger mye bedre fast i pelsen hennes - men det detter jo av - til slutt. Hun tørker også sakte om hun er blaut. (Forøvrig "røytefri" pels)

Med: Hun trenger absolutt ikke å vaskes for å ha topp pelskondisjon. Like myk, fin og blank uavhengig av vasking. Skitt preller bort av henne uten at jeg gjør noe tiltak. Hun tørker også mye kjappere enn hun uten - likevel om hun har både mer og tykkere pels.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...