Gå til innhold
Hundesonen.no

Kifani's Nandipa Navabi By Philip


Sunlily
 Share

Recommended Posts

Navabi har jo vært hjemme en stund, men jeg har ikke fått somlet meg til å lage en egen tråd til henne. Nå er det kanskje på høy tid å få presentert henne ordentlig :)

Som ikke alle vet, så har ridgebacken alltid vært en av mine hjerteraser, og jeg har egentlig drømt om en ridgeback siden jeg omtrent visste hva en hund var. Jeg er ikke dum, og vet at når jeg har et ønske om å konkurrere og kanskje en dag også få være oppi de høyeste klassene, så er ikke ridgeback det første du skaffer deg. Derfor har det alltid vært rasen jeg har ønsket meg, men som jeg aldri har følt at har passet å ha fordi jeg har vært så sabla uheldig med hundene mine og fortsatt den dag i dag enda trener klasse 1 øvelser med unge hunder. Så kom den dagen hvor det ble publisert at min favorittispe skulle ha sitt trolig siste kull, og det var litt type nå eller aldri...

Så da kom hun da. Min etterlengtede ridgeback. Jeg som ikke skulle ha noen valp hjemme i år i det hele tatt - ikke engang fra mitt eget kull. Heldigvis er oppdretterne mine veldig greie og har vært veldig behjelpelige med pass og støtte både under valpekullet og også rundt Navabi selv. Så alt i alt har det hele gått over all forventning. Vi har allerede vært på et par utstillinger, stort sett med gode kritikker, men vi har enda til overs å bli plassert fremst, der står gjerne kullsøsteren som oppdretterne beholdte hjemme selv. 

Selv om hun er en ridgeback, er det ingen unnskyldning til å ikke trene og jobbe, vi har bare ikke nødvendigvis samme ambisjoner som aussiejentene :) Jeg trener mye av det samme med henne som de andre, så jeg satser på å få prøvd henne litt fram i både lydighet, rally og kanskje til og med bruksen, men vi får se... Jeg skal jo rekke alt sammen også :P Blodspor skal vi hvert fall kare oss til å få gått litt, og da kan vi jo like gjerne jobbe litt med både feltsøk og vanlig spor også når vi er så godt i gang ;)

Navnet har hun fått fra karakteren Spesial agent Samar Navabi i TV-serien Blacklist. :) 

Rase: Rhodesian Ridgeback
Født: 04.04.2017
Kjønn: Tispe
Navn: Kifani's Nandipa Navabi By Philip 
Kallenavn: Navabi
Far: CH Kangelani's Pride And Joy 
Mor: CH Kifani's Kamilis Eros' Binti Nandi

IMG_2431.thumb.jpg.3e6bf241540b0dc48e488ee1ac7a357b.jpg

IMG_2463.thumb.jpg.1650fbd5d1bdc8055e4463ad5978bea4.jpg

IMG_2662.thumb.jpg.665b647af25e83b9cae682320e2a17d6.jpg

IMG_3610.thumb.jpg.bfb359bc91816e069c753869587e3535.jpg

IMG_4454.thumb.jpg.8e31cee9731c93905a2ce50265ff79b8.jpg

IMG_4585.thumb.jpg.162edccf8b67583266a1a34a68f520be.jpg

IMG_4820.thumb.jpg.aa272b2bff52647ce97a0d11bc374f79.jpg

IMG_5609.thumb.jpg.a2a5d2ee8eb35876ebdbefedbd27e438.jpg

IMG_5804.thumb.jpg.08a2d698e705d9ec402ad3e83fae763b.jpg

IMG_9258.thumb.jpg.9320a7c12afb66d50bcce7b737f65852.jpg

IMG_9093-Edit.thumb.jpg.fa7e55edc3ed0b0703adaf68805e5617.jpg

20960916_10155894377471029_1198714393_o.thumb.jpg.7c3d060c0ad422b0ec3a1986f4bb9410.jpg
Bildet er tatt av Helle Green :)

Hun vokser så utrolig mye, og allerede nå begynner hun å ligne en voksen hund, enda hun ikke er fylt 6 måneder engang :)
IMG_5134.thumb.jpg.108d87d281f0047fad1b22a9e34a473f.jpg

IMG_5179.thumb.jpg.8716c8104a769ab1dcfea1eab9f7bcac.jpg

Men fortsatt er hun ganske valpete og barnslig mentalt, heldigvis, men med det er det også mye armer og bein :P Og hun er jo ganske hengslete enn så lenge ;)

IMG_5204.thumb.jpg.13c0b0f3aea368b67162a1147de1d0d6.jpg

IMG_5215.thumb.jpg.ce1f552d11f7c39b08bd16f19297fc68.jpg

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Debbie said:

Grattis. RR er en utrolig vakker rase. Og jeg vet om noen som konkurrerer også særlig rally er poppis med RR:)

Så klart er det mange som kan jobbe, det er ikke det jeg sier :) men man skaffer seg ikke en ridgeback dersom man drømmer om å konkurrere i FCI3, selv om det ikke er umulig. Det handler om at veien dit blir betraktelig lengre og tyngre enn dersom man velger en omtrent hvilken som helst hund fra gruppe-1 eller gruppe-7 som jobber fordi de liker å jobbe med eieren sin, og som kan jobbe med mye pirkearbeid uten å gå lei. Rally er jo en mye greiere sport å konkurrere i og noe som de fleste raser kan trives med, men det er ikke det samme som LP eller bruks :)

10 hours ago, ipadda said:

Hun der er ikke ulik Pappaen altså :wub: 
Phillip er jo en av mine store favoritter, etter Thanzi :)
Håper hun svarer til forventningene - jeg er bittelitt sjalu på deg :P RR har alltid vært en stor drøm - det har bare ikke passet helt enda :P

Det er mange som sier det :) Vi som kjenner Nandi godt ser MYE av henne i henne, men så er både Philip og Nandi veldig like :)

Forøvrig er jo mormoren hennes Malaika - INT NORD FIN DE VDH UCH
World Winner 12 DK W-10-11 DKVW-15 SEWV-15

Kangelani's Gentle Malaika by Clay, så stamtavlen hennes er full av mine drømmehunder :wub:

 

Tusen takk alle sammen :) Jeg er kjempefornøyd med henne og hun er bare en kjempeglad hund som elsker livet. I følge oppdretterne så er hun en av de mer aktive ridgebackene de har møtt, men det er nok litt fordi hun har vokst opp med de gale bompedyrene :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navabi har rukket  å bli 6 mnd, så vi måtte feire med litt bilder :) Fortsatt er det mye som skal vokse til på henne, og fortsatt må hun lære seg at hun er tildelt fire bein av en grunn så et oppstillingsbilde er overhode ikke enkelt å få til verken for henne, for handler eller fotograf :teehe:

 

IMG_6336.thumb.jpg.da4c01879528108a8269116335a29264.jpg

IMG_6338.thumb.jpg.03ba899fdf952f26c8e0a7dd26731575.jpg

IMG_6371.thumb.jpg.0332d992b3ad3dce7fce9e9ae6c017b2.jpg

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 4 months later...

Lille Navabi har rukket å fylle 1 år allerede og hun sprer så mye glede og latter hver dag :wub: Hun er slettes ikke så liten lenger og veier over 30 kg, selv om hun selv bare tror hun ligger på 10 kg der hun kommer dundrende for å sitte på fanget eller løper mellom beina på meg på tur :P

IMG_5941.thumb.jpg.cf5573db2e866836943a7a0f525ca5ed.jpg

IMG_5947.thumb.jpg.2dd896243b4951ff2729a390067448f8.jpg

IMG_5983.thumb.jpg.85383dac830a8c6b8a2fb7f477cb1fa8.jpg

IMG_5990.thumb.jpg.9f0f02bda38c7726af1520c47040278c.jpg

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...