Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå September!


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er så lykkelig nå! Det første som møtte meg da jeg og søsteren min dro for å lete i dag var nøklene mine som hang på et gjerde rett ved bilen!!! [emoji3][emoji3][emoji3] Hadde egentlig mistet håpe

SÅH letta nå! Det var far og yngste sønn som var her, de likte Uno kjempegodt! Uno oppførte seg fint, selv om han stjal en sko... De var inne og kosa litt, så gikk vi ute en liten runde og kasta litt

Hjemme fra jobbintervju - kryss fingrene for at de andre 5 som var til intervju har driti seg ut...

Posted Images

1 time siden, MarieR skrev:

@SFX Har du mulighet til å endre når du jobber for å se om det øker arbeidsevnen din? Vet ikke hvordan du jobber nå da, men jeg merker veldig godt at egen arbeidsevne avhenger veldig av om jeg jobber tre dager på rappen eller om jeg har en eller to fridager mellom. Om jeg jobber mandag,onsdag og fredag har jeg for eksempel mer å gi enn om jeg jobber onsdag, torsdag og fredag. Ikke la det gå innpå deg de kommentarene om å være lat i alle fall, det er jo ikke det som er tilfellet. :console: Enklere sagt enn gjort, but still :) 

Jeg jobber i utgangspunktet mandag, tirsdag og torsdag - nettopp for å få en hviledag mellom. Jeg synes egentlig det er greit med to dager på rad for å få litt kontinuitet, og det gir flere ulike oppgaver til meg. Stort sett er den arbeidsmengden innenfor min kapasitet nå, men jeg sliter med å få gjort så mye mer de dagene - tur med hundene og litt husarbeid bør det være greit å forvente at en orker etter jobb. Nå fungerer fridagene som oppsamlingsheat, hvor jeg får unna noe av det folk flest gjør med sine hjem. 

34 minutter siden, 2ne skrev:

Det er kanskje ingen trøst, men jeg får også hint om at jeg bare må ta meg sammen og være mindre lat. Jeg løste det ved å ikke snakke mer enn absolutt nødvendig med vedkommende, og det er overraskende og befriende lite som er absolutt nødvendig, heldigvis. Vi trenger ikke sånn negativ shit i livene våre! :aww: 

Det der er bare uforståelig - jeg vet at mental helse er spooky og litt sånn utenomjordisk og uforklarlig for mange. Men kreft trodde jeg folk respekterte! Idiots, the lot of them... Good riddance!

Sitat

Fredag er jo flere dager til, da har du god tid :aww: 

Uka flyr fort, særlig når de kommer på formiddagen. Men nå er det meste av oppvasken borte. Det kom en kommentar om hundehår, men jeg har røyteberner og det er mitt hus. Jeg støvsuger fredag morgen, det får duge. Da er det bare vaske badet igjen, og all oppussingen de forventer å se fullført. Fordi de ikke forstår at jeg ikke bare kan pusse, grunne og male et par skapdører når jeg er tom.

Sitat

Trenger du egentlig å bevise noe som helst? :) Forøvrig, du kan jo si du lider av fatigue i stedet for å si sliten. Det høres mer alvorlig ut :aww: 

Jeg trenger kanskje ikke rent rasjonelt, men jeg føler veldig på det.

Fatigue minner om en lærer på barneskolen som ble langtidssykemeldt på grunn av franske nerver. Det var i hvert fall det vi fikk høre. Det høres antagelig mer fancy ut enn stress, angst, overarbeidet eller hva hun egentlig feilte.

Akkurat nå, Tonje skrev:

Et lite middagstips; Chili con carne er lett å lage mye av og det er sunt, godt og nokså billig :)

Takk for tips! Jeg har aldri laget det, men setter det på lista over ting jeg skal teste.

Akkurat nå, Tonje skrev:

Jeg fikk nokså øm korsrygg i går og tenkte at å sette systemet i bevegelse ville hjelpe så jeg prøvde meg på joggetur. Det hjalp ikke for å si det sånn og nå er det vondt både i korsrygg og nedover beina. 

God bedring! Om kroppen ikke er god, er det jo ikke rart om kondisen svikter også :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SFX jeg tror mange som aldri har vært syke selv sliter med å forstå hvordan sykdom og særlig kronisk sykdom arter seg. Og de kommer med de mest usensitive kommentarer uten noensinne å tenke over at det er som å be deg gjøre vann til vin... 

Jeg synes du skal ignorere alle teite kommentarer, jeg er lat og jeg er i full jobb (de to tingene ser magisk nok ikke ut til å ha noe med hverandre å gjøre :P , jeg sliter også med å gjøre husarbeid etter jobb altså, for jeg er relativt dau etter å jobb og hund også hater jeg husarbeid, derfor blir det skippertak i helgene). Selv om jeg nå har funnet ut at lydbok hjelper på husarbeid, men nå er lydboka så spennende at jeg ikke tørr høre på den, jeg må lese den istedet for da kan jeg hoppe over noen av ordene... Sandmannen av Lars Keppler.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

 

Takk for tips! Jeg har aldri laget det, men setter det på lista over ting jeg skal teste.

God bedring! Om kroppen ikke er god, er det jo ikke rart om kondisen svikter også :hug:

Jeg synes det er kjempegodt i hvert fall og man kan endre på oppskrifta etter egne ønsker, feks hvilken type kjøtt/kjøttdeig eller vegetar, hvilke bønner, løk osv. 

Takk for det :) Det går nok over så jeg får bare smøre meg med tålmodighet. 

Også glemte jeg nesten; Gratulerer med dagen, @LØJ :flowers:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Turb said:

@SFX jeg tror mange som aldri har vært syke selv sliter med å forstå hvordan sykdom og særlig kronisk sykdom arter seg. Og de kommer med de mest usensitive kommentarer uten noensinne å tenke over at det er som å be deg gjøre vann til vin.

Og overraskende mange som har vært/er syke selv som ikke skjønner at andre ikke har det likt. At det ikke er "bare å..." Både når det gjelder psykisk og fysisk sykdom. Helt utrolig hva folk får seg til å si. :gaah:  

Heier på deg @SFX :) Og meg selv. :aww: 

Nekter å være med på middagspratet deres, for jeg er i ferd med å sette ny verdens rekord i dårlig matvaner som følge av ikkeeksisterende matlyst. Fint med slankekur som bivirkning altså, men djeez da, greit om man kan ha noe sult og NOE matlyst før jeg ser stjerner og planeter. For jeg spiser jo bare mindre, og overhodet ikke sunnere. Enklere å ta seg sjokolade/noe dritt når man bare er fullstendig tom nemlig, enn å lage noe sunt og spise før man går fullstendig tom når man ikke har matlyst i det heletatt. 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Og overraskende mange som har vært/er syke selv som ikke skjønner at andre ikke har det likt. At det ikke er "bare å..." Både når det gjelder psykisk og fysisk sykdom. Helt utrolig hva folk får seg til å si. :gaah:  

Heier på deg @SFX :) Og meg selv. :aww: 

Nekter å være med på middagspratet deres, for jeg er i ferd med å sette ny verdens rekord i dårlig matvaner som følge av ikkeeksisterende matlyst. Fint med slankekur som bivirkning altså, men djeez da, greit om man kan ha noe sult og NOE matlyst før jeg ser stjerner og planeter. For jeg spiser jo bare mindre, og overhodet ikke sunnere. Enklere å ta seg sjokolade/noe dritt når man bare er fullstendig tom nemlig, enn å lage noe sunt og spise før man går fullstendig tom når man ikke har matlyst i det heletatt. 

 

 

 

Kanskje det kan hjelpe om du begynner å sette opp faste spisetider? Innen 30 minutter etter du står opp skal du ha spist frokost. Fire timer etter frokost skal du ha et lite mellommåltid. Fire timer etter det igjen, middag. (intervall tilpasses etter deres hverdagsliv selvsagt, poenget er bare å ha fastsatte spisetider). Spør fastlegen om å få næringsdrikker på resept, de er gull verdt men koster litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pixie said:

Kanskje det kan hjelpe om du begynner å sette opp faste spisetider? Innen 30 minutter etter du står opp skal du ha spist frokost. Fire timer etter frokost skal du ha et lite mellommåltid. Fire timer etter det igjen, middag. (intervall tilpasses etter deres hverdagsliv selvsagt, poenget er bare å ha fastsatte spisetider). Spør fastlegen om å få næringsdrikker på resept, de er gull verdt men koster litt.

Jeg spiser når jeg står opp, stort sett. Klarer ikke faste spisetider nå, for jeg blir bare uvell av å prøve å spise om jeg ikke er sulten. Så problemet er å klare å kjenne når jeg begynner å gå tom, og gjøre noe med det FØR jeg går helt tom, for når jeg er helt tom så orker jeg jo ikke lage noe ordentlig. I dag var det to kvikklunsj før jeg slukna på sofa, da var jeg jo mett da, så Bonden og barnet spiste Pytt i panne da de kom hjem en time senere, mens jeg sov på sofa. Vektmessig er det ingen krise før om - tja 40 kg eller noe sånt :lol: Men dagen i dag har jeg spist totalt to brødskiver og nesten to kvikklunsj - wuhu! Kjempefornuftig! spesielt kvikklunsjene. :aww:  Er veldig vanlig bivirkning av topimax at man mister matlyst, så er ikke noe galt med meg, bare jeg som er svamp for bivirkninger. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, SFX skrev:

Tusen takk! :hug: Jeg vil jo selvfølgelig aller helst være i fast jobb med egen inntekt, og ikke være avhengig av NAV. Det tar bare lengre tid å komme dit enn forventet. Det er så vanskelig å forklare andre hvordan jeg har det, for mange virker det som om det å være sliten er noe som kan ristes av seg om en bare tar seg sammen, eller går over med en kopp kaffe. Jeg hadde trodd at enkelte snart forsto at jeg trenger mer enn som så. Men jeg må vel bare passe på meg selv først, og heller såre noen i prosessen.

Folk som aldri har slitt på noe som helst vis kommer aldri til å forstå. Fordi de ser ikke problemet. For dem så er det faktisk veldig enkelt å bare ta seg sammen. Det bare er sånn i følge dem, og det er de av oss som sliter til tider som må skjerpe oss og slutte å synes synd på oss selv :rolleyes: 

Mannen var også litt der at han ikke forstod hva jeg var så sliten for og hva som var så vanskelig med å bare gjøre ting. Helt til jeg fikk nok av dumme kommentarer som kom av manglende kunnskap og bombarderte ham med linker, brosjyrer, blogger, og diverse :lol: 
Nå skjønner han forskjellen, og er faktisk kommet dit at han er i stand til å være med og hente meg inn til og med før jeg selv skjønner hva som er på gang. Kunnskap er viktig. Det, og viljen til å faktisk tilegne seg den. De fleste som uttaler seg om den slags uten å vite hva de snakker om er ikke helt der. :aww: 

 

1 time siden, mokken skrev:

Det er rett og slett ikke alt jeg vil vite...:lol:

Edit: så dukker denne opp på fb, hva galt har jeg gjort egentlig?! Screenshot_2017-09-27-19-14-27-1.thumb.png.6b42046e04628632be03fd7617183e1b.png

 

:lol: 

Basert på det bildet der så kan man jo begynne å lure :P 
 

37 minutter siden, SFX skrev:

Det der er bare uforståelig - jeg vet at mental helse er spooky og litt sånn utenomjordisk og uforklarlig for mange. Men kreft trodde jeg folk respekterte! Idiots, the lot of them... Good riddance!

 

Mental helse er jo noe som bare sitter i hodet i følge folk som ikke kan noe om det. 
Men at folk ikke skjønner hvor kraftig redusert man kan bli av alvorlig sykdom og ettervirkninger av det... Herregud altså. Slike folk burde få seg sko med borrelås. Og medfølgende instruksjoner! 

De er hva man kan kalle huer type brød :aww: 

31 minutter siden, Turb skrev:

@SFX jeg tror mange som aldri har vært syke selv sliter med å forstå hvordan sykdom og særlig kronisk sykdom arter seg. Og de kommer med de mest usensitive kommentarer uten noensinne å tenke over at det er som å be deg gjøre vann til vin... 

Jeg synes du skal ignorere alle teite kommentarer, jeg er lat og jeg er i full jobb (de to tingene ser magisk nok ikke ut til å ha noe med hverandre å gjøre :P , jeg sliter også med å gjøre husarbeid etter jobb altså, for jeg er relativt dau etter å jobb og hund også hater jeg husarbeid, derfor blir det skippertak i helgene). Selv om jeg nå har funnet ut at lydbok hjelper på husarbeid, men nå er lydboka så spennende at jeg ikke tørr høre på den, jeg må lese den istedet for da kan jeg hoppe over noen av ordene... Sandmannen av Lars Keppler.

 

Keppler er farlige greier! 
Jeg gir dem skylden for at jeg har vært våken til 2-3 på natta når jeg faktisk har funnet senga allerede før midnatt. 
Dumme bøker... :lol: 

7 minutter siden, Raksha skrev:

Og overraskende mange som har vært/er syke selv som ikke skjønner at andre ikke har det likt. At det ikke er "bare å..." Både når det gjelder psykisk og fysisk sykdom. Helt utrolig hva folk får seg til å si. :gaah:  

Å joda. Det er bare å ta seg sammen. Slutte å synes synd på seg selv. Man er bare bortskjemte. Man har jo ingenting å klage på, og er bare lat. 
Hilsen min bror jeg brått kuttet helt ut etter jeg fikk både dette og diverse andre karakteristikker slengt etter meg fordi jeg var lei av å bli gjort til den store stygge ulven. At jeg så meg lei på løgner fra opphavet som ble spredd rundt og bestemte meg for å gi klar og tydelig beskjed om hvor angst, PTSD, og depresjoner kommer i fra falt ikke i god jord akkurat. 
Og det lever jeg helt greit med, så ble jeg kvitt enda flere negative elementer jeg strengt tatt ikke hadde bruk for :) 


Det ble over 2 timer tur i dag. 11 km la vi bak oss, og Sjef er sliten. Jeg begynner å bli trøtt også nå. Jeg skal bare se de siste to episodene av Zoo, og så blir det leggetid. 
Eller rettere sagt skal jeg finne senga etterpå, finne fram boka og lese en times tid før jeg sovner. Hvis jeg klarer å lese en time da. Engelsk er langt tyngre å lese når man er trøtt enn norsk merkelig nok :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, Raksha said:

Jeg spiser når jeg står opp, stort sett. Klarer ikke faste spisetider nå, for jeg blir bare uvell av å prøve å spise om jeg ikke er sulten. Så problemet er å klare å kjenne når jeg begynner å gå tom, og gjøre noe med det FØR jeg går helt tom, for når jeg er helt tom så orker jeg jo ikke lage noe ordentlig. I dag var det to kvikklunsj før jeg slukna på sofa, da var jeg jo mett da, så Bonden og barnet spiste Pytt i panne da de kom hjem en time senere, mens jeg sov på sofa. Vektmessig er det ingen krise før om - tja 40 kg eller noe sånt :lol: Men dagen i dag har jeg spist totalt to brødskiver og nesten to kvikklunsj - wuhu! Kjempefornuftig! spesielt kvikklunsjene. :aww:  Er veldig vanlig bivirkning av topimax at man mister matlyst, så er ikke noe galt med meg, bare jeg som er svamp for bivirkninger.

Djises christ, den tabeletten var jo bare en milelang avhandling av bivirkninger. Er det virkelig bedre å ta den og få alt fra depresjoner til insomi, spiseforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, språkproblemer, tåkesyn og ... ALT - enn å ha migrene? :console: Altså, svaret er vel egentlig ja siden du går på det, men yikes. Noen ganger er det absurd når medisiner mot depresjon (f.eks) gir selvmordsrisiko, f.eks. Eller noe annet absurd, ala det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg vurderte også pannekaker i dag. Noen må ha nevnt pannekaker på sonen i går! Hvem er skyldig?

Hvis du var innom middagstråden i går, er kanskje jeg den skyldige:icon_redface::lol:

GLEDER meg til neste uke er over. I morgen begynner en ganske heavy periode hvor jeg skal jobbe 9 dager i strekk, hvor 2 av dagene er 13 timersvakter. Så blir det 9 timer i morgen istedet for 5... så med de 13 timersene tilsvarer det vel nesten 11 arb.dager. trøster meg med at jeg trenger pengene:sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Djises christ, den tabeletten var jo bare en milelang avhandling av bivirkninger. Er det virkelig bedre å ta den og få alt fra depresjoner til insomi, spiseforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, språkproblemer, tåkesyn og ... ALT - enn å ha migrene? :console: Altså, svaret er vel egentlig ja siden du går på det, men yikes. Noen ganger er det absurd når medisiner mot depresjon (f.eks) gir selvmordsrisiko, f.eks. Eller noe annet absurd, ala det...

Tja, foreløpig så virker den ikke heller :aww:  :gaah: Men OM jeg kommer opp i høy nok dose til at den funker så er det verdt det, for migrenen min er såpass alvorlig at den er invalidiserende. Jeg kan ikke planlegge noe. Kan ikke love noe, kan ikke forvente å kunne holde avtaler. Jeg har 3-4 store anfall i uka; hvor jeg ikke ser, kaster opp, fungerer ikke - nødt til å bare legge meg, og jeg kan ikke da anfallsmedisin mer enn 2 ganger fast i uka, maks 4 om det er krise, for å redusere risikoen for medisinindusert migrene. Og anfallsmedisinen er heller ikke noe mirakelkur for man blir fryktelig hangover og utslitt av anfallet uansett om man rekker å ta anfallsmedisin og den virker... For å ikke snakke om de festlige 3døgnsanfallene som kommer med ugjevne mellomrom hvor absolutt ingenting virker...   Ekstremt kompatibelt med å prøve å ha et liv.

Nå skal det sies at foreløpig så har jeg "bare" matvegring, kvalme og episoder med nummenhet i huden, som bivirkning av topimaxen. Så blir det ikke verre så kan jeg leve med bivirkingene om de reduserer anfallene. Men jeg tåler dårlig medisiner, såh ja - vi tar det rooooooolig på opptrappingen. Nevrologen river seg i håret, og tror kanskje han begynner å vurdere forslaget mitt om lobotomering :lol: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Tja, foreløpig så virker den ikke heller :aww:  :gaah: Men OM jeg kommer opp i høy nok dose til at den funker så er det verdt det, for migrenen min er såpass alvorlig at den er invalidiserende. Jeg kan ikke planlegge noe. Kan ikke love noe, kan ikke forvente å kunne holde avtaler. Jeg har 3-4 store anfall i uka; hvor jeg ikke ser, kaster opp, fungerer ikke - nødt til å bare legge meg, og jeg kan ikke da anfallsmedisin mer enn 2 ganger fast i uka, maks 4 om det er krise, for å redusere risikoen for medisinindusert migrene. Og anfallsmedisinen er heller ikke noe mirakelkur for man blir fryktelig hangover og utslitt av anfallet uansett om man rekker å ta anfallsmedisin og den virker... For å ikke snakke om de festlige 3døgnsanfallene som kommer med ugjevne mellomrom hvor absolutt ingenting virker...   Ekstremt kompatibelt med å prøve å ha et liv.

Nå skal det sies at foreløpig så har jeg "bare" matvegring, kvalme og episoder med nummenhet i huden, som bivirkning av topimaxen. Så blir det ikke verre så kan jeg leve med bivirkingene om de reduserer anfallene. Men jeg tåler dårlig medisiner, såh ja - vi tar det rooooooolig på opptrappingen. Nevrologen river seg i håret, og tror kanskje han begynner å vurdere forslaget mitt om lobotomering :lol: 

 

Skrekk og gru da. Jeg visste jo at du var ille plaget, men det der er jo bare ... :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Tja, foreløpig så virker den ikke heller :aww:  :gaah: Men OM jeg kommer opp i høy nok dose til at den funker så er det verdt det, for migrenen min er såpass alvorlig at den er invalidiserende. Jeg kan ikke planlegge noe. Kan ikke love noe, kan ikke forvente å kunne holde avtaler. Jeg har 3-4 store anfall i uka; hvor jeg ikke ser, kaster opp, fungerer ikke - nødt til å bare legge meg, og jeg kan ikke da anfallsmedisin mer enn 2 ganger fast i uka, maks 4 om det er krise, for å redusere risikoen for medisinindusert migrene. Og anfallsmedisinen er heller ikke noe mirakelkur for man blir fryktelig hangover og utslitt av anfallet uansett om man rekker å ta anfallsmedisin og den virker... For å ikke snakke om de festlige 3døgnsanfallene som kommer med ugjevne mellomrom hvor absolutt ingenting virker...   Ekstremt kompatibelt med å prøve å ha et liv.

Nå skal det sies at foreløpig så har jeg "bare" matvegring, kvalme og episoder med nummenhet i huden, som bivirkning av topimaxen. Så blir det ikke verre så kan jeg leve med bivirkingene om de reduserer anfallene. Men jeg tåler dårlig medisiner, såh ja - vi tar det rooooooolig på opptrappingen. Nevrologen river seg i håret, og tror kanskje han begynner å vurdere forslaget mitt om lobotomering :lol: 

 

Huff det der hørtes ikke mye godt ut... har du vurdert daith piercing i øret? Vet at det har resusert anfallene og styrken på anfallene til ganske mange :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Symra&Pippin said:

Skrekk og gru da. Jeg visste jo at du var ille plaget, men det der er jo bare ... :hug:

Huff nå hørtes det ut som jeg var ute etter å høste sympati, det var ikke det altså - men takk :hug: Var bare for å forklare hvorfor jeg prøver medisinen som @Kangerlussuaq helt korrekt nevner har en absurd liste med bivirkninger. 

Migrene er ikke farlig da, det er jo en liten trøst. Så bare vi finner riktig medisin/triggerbegrensning-kombinasjon som kan kombineres med en ok livskvalitet, så blir det sikkert bra. 

Just now, Kaisen said:

Huff det der hørtes ikke mye godt ut... har du vurdert daith piercing i øret? Vet at det har resusert anfallene og styrken på anfallene til ganske mange :)

Har vurdert, og kommer nok til å prøve, men jeg tenker at jeg skal ta en ting om gangen. :) Nevrologen har ingen tro på at jeg blir anfallsfri av medisiner, men vi kan nok kaaanskje halvere frekvensen. Så kommer vi dit, så kan jeg prøve piercing og se om det kan ta noe mer. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Huff nå hørtes det ut som jeg var ute etter å høste sympati, det var ikke det altså - men takk :hug: Var bare for å forklare hvorfor jeg prøver medisinen som @Kangerlussuaq helt korrekt nevner har en absurd liste med bivirkninger. 

Migrene er ikke farlig da, det er jo en liten trøst. Så bare vi finner riktig medisin/triggerbegrensning-kombinasjon som kan kombineres med en ok livskvalitet, så blir det sikkert bra. 

 

Satser på at de finner noe som virkelig hjelper snart! Det skjer jo noe nytt hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres helt forjævlig ut @Raksha :hug:men man prøver jo alt om det kan tenkes å hjelpe... Håper virkelig du finner noe som funker snart! 

Jeg finner det også smått absurd at selvmordstanker er en ganske vanlig bivirkning under oppstart av antidepressiva, spesielt hos unge. Det er jo gjerne i oppstartsfasen at man har det verst uansett, så skal man enda et hakk ned før det kan bli bedre?  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...