Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå September!


Recommended Posts

Skrevet

Gratulerer med dagen @LØJ !


Jeg er i litt "leseboble" for tiden. Eksamen på fredag. Skal bli alright å være ferdig med den. Siste vanlige eksamen i studiet. Etter denne er det praksis og praksiseksamen + bacheloroppgave. :)



 

  • Like 1
  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

SÅH letta nå! Det var far og yngste sønn som var her, de likte Uno kjempegodt! Uno oppførte seg fint, selv om han stjal en sko... De var inne og kosa litt, så gikk vi ute en liten runde og kasta litt

Jeg er så lykkelig nå! Det første som møtte meg da jeg og søsteren min dro for å lete i dag var nøklene mine som hang på et gjerde rett ved bilen!!! [emoji3][emoji3][emoji3] Hadde egentlig mistet håpe

Hjemme fra jobbintervju - kryss fingrene for at de andre 5 som var til intervju har driti seg ut...

Posted Images

Skrevet
1 time siden, MarieR skrev:

@SFX Har du mulighet til å endre når du jobber for å se om det øker arbeidsevnen din? Vet ikke hvordan du jobber nå da, men jeg merker veldig godt at egen arbeidsevne avhenger veldig av om jeg jobber tre dager på rappen eller om jeg har en eller to fridager mellom. Om jeg jobber mandag,onsdag og fredag har jeg for eksempel mer å gi enn om jeg jobber onsdag, torsdag og fredag. Ikke la det gå innpå deg de kommentarene om å være lat i alle fall, det er jo ikke det som er tilfellet. :console: Enklere sagt enn gjort, but still :) 

Jeg jobber i utgangspunktet mandag, tirsdag og torsdag - nettopp for å få en hviledag mellom. Jeg synes egentlig det er greit med to dager på rad for å få litt kontinuitet, og det gir flere ulike oppgaver til meg. Stort sett er den arbeidsmengden innenfor min kapasitet nå, men jeg sliter med å få gjort så mye mer de dagene - tur med hundene og litt husarbeid bør det være greit å forvente at en orker etter jobb. Nå fungerer fridagene som oppsamlingsheat, hvor jeg får unna noe av det folk flest gjør med sine hjem. 

34 minutter siden, 2ne skrev:

Det er kanskje ingen trøst, men jeg får også hint om at jeg bare må ta meg sammen og være mindre lat. Jeg løste det ved å ikke snakke mer enn absolutt nødvendig med vedkommende, og det er overraskende og befriende lite som er absolutt nødvendig, heldigvis. Vi trenger ikke sånn negativ shit i livene våre! :aww: 

Det der er bare uforståelig - jeg vet at mental helse er spooky og litt sånn utenomjordisk og uforklarlig for mange. Men kreft trodde jeg folk respekterte! Idiots, the lot of them... Good riddance!

Sitat

Fredag er jo flere dager til, da har du god tid :aww: 

Uka flyr fort, særlig når de kommer på formiddagen. Men nå er det meste av oppvasken borte. Det kom en kommentar om hundehår, men jeg har røyteberner og det er mitt hus. Jeg støvsuger fredag morgen, det får duge. Da er det bare vaske badet igjen, og all oppussingen de forventer å se fullført. Fordi de ikke forstår at jeg ikke bare kan pusse, grunne og male et par skapdører når jeg er tom.

Sitat

Trenger du egentlig å bevise noe som helst? :) Forøvrig, du kan jo si du lider av fatigue i stedet for å si sliten. Det høres mer alvorlig ut :aww: 

Jeg trenger kanskje ikke rent rasjonelt, men jeg føler veldig på det.

Fatigue minner om en lærer på barneskolen som ble langtidssykemeldt på grunn av franske nerver. Det var i hvert fall det vi fikk høre. Det høres antagelig mer fancy ut enn stress, angst, overarbeidet eller hva hun egentlig feilte.

Akkurat nå, Tonje skrev:

Et lite middagstips; Chili con carne er lett å lage mye av og det er sunt, godt og nokså billig :)

Takk for tips! Jeg har aldri laget det, men setter det på lista over ting jeg skal teste.

Akkurat nå, Tonje skrev:

Jeg fikk nokså øm korsrygg i går og tenkte at å sette systemet i bevegelse ville hjelpe så jeg prøvde meg på joggetur. Det hjalp ikke for å si det sånn og nå er det vondt både i korsrygg og nedover beina. 

God bedring! Om kroppen ikke er god, er det jo ikke rart om kondisen svikter også :hug:

  • Like 1
Skrevet

@SFX jeg tror mange som aldri har vært syke selv sliter med å forstå hvordan sykdom og særlig kronisk sykdom arter seg. Og de kommer med de mest usensitive kommentarer uten noensinne å tenke over at det er som å be deg gjøre vann til vin... 

Jeg synes du skal ignorere alle teite kommentarer, jeg er lat og jeg er i full jobb (de to tingene ser magisk nok ikke ut til å ha noe med hverandre å gjøre :P , jeg sliter også med å gjøre husarbeid etter jobb altså, for jeg er relativt dau etter å jobb og hund også hater jeg husarbeid, derfor blir det skippertak i helgene). Selv om jeg nå har funnet ut at lydbok hjelper på husarbeid, men nå er lydboka så spennende at jeg ikke tørr høre på den, jeg må lese den istedet for da kan jeg hoppe over noen av ordene... Sandmannen av Lars Keppler.

 

Skrevet
Akkurat nå, SFX skrev:

 

Takk for tips! Jeg har aldri laget det, men setter det på lista over ting jeg skal teste.

God bedring! Om kroppen ikke er god, er det jo ikke rart om kondisen svikter også :hug:

Jeg synes det er kjempegodt i hvert fall og man kan endre på oppskrifta etter egne ønsker, feks hvilken type kjøtt/kjøttdeig eller vegetar, hvilke bønner, løk osv. 

Takk for det :) Det går nok over så jeg får bare smøre meg med tålmodighet. 

Også glemte jeg nesten; Gratulerer med dagen, @LØJ :flowers:

  • Like 1
Skrevet
Just now, Turb said:

@SFX jeg tror mange som aldri har vært syke selv sliter med å forstå hvordan sykdom og særlig kronisk sykdom arter seg. Og de kommer med de mest usensitive kommentarer uten noensinne å tenke over at det er som å be deg gjøre vann til vin.

Og overraskende mange som har vært/er syke selv som ikke skjønner at andre ikke har det likt. At det ikke er "bare å..." Både når det gjelder psykisk og fysisk sykdom. Helt utrolig hva folk får seg til å si. :gaah:  

Heier på deg @SFX :) Og meg selv. :aww: 

Nekter å være med på middagspratet deres, for jeg er i ferd med å sette ny verdens rekord i dårlig matvaner som følge av ikkeeksisterende matlyst. Fint med slankekur som bivirkning altså, men djeez da, greit om man kan ha noe sult og NOE matlyst før jeg ser stjerner og planeter. For jeg spiser jo bare mindre, og overhodet ikke sunnere. Enklere å ta seg sjokolade/noe dritt når man bare er fullstendig tom nemlig, enn å lage noe sunt og spise før man går fullstendig tom når man ikke har matlyst i det heletatt. 

 

 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Og overraskende mange som har vært/er syke selv som ikke skjønner at andre ikke har det likt. At det ikke er "bare å..." Både når det gjelder psykisk og fysisk sykdom. Helt utrolig hva folk får seg til å si. :gaah:  

Heier på deg @SFX :) Og meg selv. :aww: 

Nekter å være med på middagspratet deres, for jeg er i ferd med å sette ny verdens rekord i dårlig matvaner som følge av ikkeeksisterende matlyst. Fint med slankekur som bivirkning altså, men djeez da, greit om man kan ha noe sult og NOE matlyst før jeg ser stjerner og planeter. For jeg spiser jo bare mindre, og overhodet ikke sunnere. Enklere å ta seg sjokolade/noe dritt når man bare er fullstendig tom nemlig, enn å lage noe sunt og spise før man går fullstendig tom når man ikke har matlyst i det heletatt. 

 

 

 

Kanskje det kan hjelpe om du begynner å sette opp faste spisetider? Innen 30 minutter etter du står opp skal du ha spist frokost. Fire timer etter frokost skal du ha et lite mellommåltid. Fire timer etter det igjen, middag. (intervall tilpasses etter deres hverdagsliv selvsagt, poenget er bare å ha fastsatte spisetider). Spør fastlegen om å få næringsdrikker på resept, de er gull verdt men koster litt.

Skrevet
Just now, Pixie said:

Kanskje det kan hjelpe om du begynner å sette opp faste spisetider? Innen 30 minutter etter du står opp skal du ha spist frokost. Fire timer etter frokost skal du ha et lite mellommåltid. Fire timer etter det igjen, middag. (intervall tilpasses etter deres hverdagsliv selvsagt, poenget er bare å ha fastsatte spisetider). Spør fastlegen om å få næringsdrikker på resept, de er gull verdt men koster litt.

Jeg spiser når jeg står opp, stort sett. Klarer ikke faste spisetider nå, for jeg blir bare uvell av å prøve å spise om jeg ikke er sulten. Så problemet er å klare å kjenne når jeg begynner å gå tom, og gjøre noe med det FØR jeg går helt tom, for når jeg er helt tom så orker jeg jo ikke lage noe ordentlig. I dag var det to kvikklunsj før jeg slukna på sofa, da var jeg jo mett da, så Bonden og barnet spiste Pytt i panne da de kom hjem en time senere, mens jeg sov på sofa. Vektmessig er det ingen krise før om - tja 40 kg eller noe sånt :lol: Men dagen i dag har jeg spist totalt to brødskiver og nesten to kvikklunsj - wuhu! Kjempefornuftig! spesielt kvikklunsjene. :aww:  Er veldig vanlig bivirkning av topimax at man mister matlyst, så er ikke noe galt med meg, bare jeg som er svamp for bivirkninger. 

 

Skrevet
2 timer siden, SFX skrev:

Tusen takk! :hug: Jeg vil jo selvfølgelig aller helst være i fast jobb med egen inntekt, og ikke være avhengig av NAV. Det tar bare lengre tid å komme dit enn forventet. Det er så vanskelig å forklare andre hvordan jeg har det, for mange virker det som om det å være sliten er noe som kan ristes av seg om en bare tar seg sammen, eller går over med en kopp kaffe. Jeg hadde trodd at enkelte snart forsto at jeg trenger mer enn som så. Men jeg må vel bare passe på meg selv først, og heller såre noen i prosessen.

Folk som aldri har slitt på noe som helst vis kommer aldri til å forstå. Fordi de ser ikke problemet. For dem så er det faktisk veldig enkelt å bare ta seg sammen. Det bare er sånn i følge dem, og det er de av oss som sliter til tider som må skjerpe oss og slutte å synes synd på oss selv :rolleyes: 

Mannen var også litt der at han ikke forstod hva jeg var så sliten for og hva som var så vanskelig med å bare gjøre ting. Helt til jeg fikk nok av dumme kommentarer som kom av manglende kunnskap og bombarderte ham med linker, brosjyrer, blogger, og diverse :lol: 
Nå skjønner han forskjellen, og er faktisk kommet dit at han er i stand til å være med og hente meg inn til og med før jeg selv skjønner hva som er på gang. Kunnskap er viktig. Det, og viljen til å faktisk tilegne seg den. De fleste som uttaler seg om den slags uten å vite hva de snakker om er ikke helt der. :aww: 

 

1 time siden, mokken skrev:

Det er rett og slett ikke alt jeg vil vite...:lol:

Edit: så dukker denne opp på fb, hva galt har jeg gjort egentlig?! Screenshot_2017-09-27-19-14-27-1.thumb.png.6b42046e04628632be03fd7617183e1b.png

 

:lol: 

Basert på det bildet der så kan man jo begynne å lure :P 
 

37 minutter siden, SFX skrev:

Det der er bare uforståelig - jeg vet at mental helse er spooky og litt sånn utenomjordisk og uforklarlig for mange. Men kreft trodde jeg folk respekterte! Idiots, the lot of them... Good riddance!

 

Mental helse er jo noe som bare sitter i hodet i følge folk som ikke kan noe om det. 
Men at folk ikke skjønner hvor kraftig redusert man kan bli av alvorlig sykdom og ettervirkninger av det... Herregud altså. Slike folk burde få seg sko med borrelås. Og medfølgende instruksjoner! 

De er hva man kan kalle huer type brød :aww: 

31 minutter siden, Turb skrev:

@SFX jeg tror mange som aldri har vært syke selv sliter med å forstå hvordan sykdom og særlig kronisk sykdom arter seg. Og de kommer med de mest usensitive kommentarer uten noensinne å tenke over at det er som å be deg gjøre vann til vin... 

Jeg synes du skal ignorere alle teite kommentarer, jeg er lat og jeg er i full jobb (de to tingene ser magisk nok ikke ut til å ha noe med hverandre å gjøre :P , jeg sliter også med å gjøre husarbeid etter jobb altså, for jeg er relativt dau etter å jobb og hund også hater jeg husarbeid, derfor blir det skippertak i helgene). Selv om jeg nå har funnet ut at lydbok hjelper på husarbeid, men nå er lydboka så spennende at jeg ikke tørr høre på den, jeg må lese den istedet for da kan jeg hoppe over noen av ordene... Sandmannen av Lars Keppler.

 

Keppler er farlige greier! 
Jeg gir dem skylden for at jeg har vært våken til 2-3 på natta når jeg faktisk har funnet senga allerede før midnatt. 
Dumme bøker... :lol: 

7 minutter siden, Raksha skrev:

Og overraskende mange som har vært/er syke selv som ikke skjønner at andre ikke har det likt. At det ikke er "bare å..." Både når det gjelder psykisk og fysisk sykdom. Helt utrolig hva folk får seg til å si. :gaah:  

Å joda. Det er bare å ta seg sammen. Slutte å synes synd på seg selv. Man er bare bortskjemte. Man har jo ingenting å klage på, og er bare lat. 
Hilsen min bror jeg brått kuttet helt ut etter jeg fikk både dette og diverse andre karakteristikker slengt etter meg fordi jeg var lei av å bli gjort til den store stygge ulven. At jeg så meg lei på løgner fra opphavet som ble spredd rundt og bestemte meg for å gi klar og tydelig beskjed om hvor angst, PTSD, og depresjoner kommer i fra falt ikke i god jord akkurat. 
Og det lever jeg helt greit med, så ble jeg kvitt enda flere negative elementer jeg strengt tatt ikke hadde bruk for :) 


Det ble over 2 timer tur i dag. 11 km la vi bak oss, og Sjef er sliten. Jeg begynner å bli trøtt også nå. Jeg skal bare se de siste to episodene av Zoo, og så blir det leggetid. 
Eller rettere sagt skal jeg finne senga etterpå, finne fram boka og lese en times tid før jeg sovner. Hvis jeg klarer å lese en time da. Engelsk er langt tyngre å lese når man er trøtt enn norsk merkelig nok :P 

Skrevet

Vi skal også ha pannekaker i dag! Veldig snart, må bare slappe av bittelitt til først :P

Edit; her er det ikke sonen sin feil da. Med mindre samboer snikleser her inne, det var nemlig han som bestemte middagen i dag :lol:

  • Like 1
Skrevet
7 minutes ago, Raksha said:

Jeg spiser når jeg står opp, stort sett. Klarer ikke faste spisetider nå, for jeg blir bare uvell av å prøve å spise om jeg ikke er sulten. Så problemet er å klare å kjenne når jeg begynner å gå tom, og gjøre noe med det FØR jeg går helt tom, for når jeg er helt tom så orker jeg jo ikke lage noe ordentlig. I dag var det to kvikklunsj før jeg slukna på sofa, da var jeg jo mett da, så Bonden og barnet spiste Pytt i panne da de kom hjem en time senere, mens jeg sov på sofa. Vektmessig er det ingen krise før om - tja 40 kg eller noe sånt :lol: Men dagen i dag har jeg spist totalt to brødskiver og nesten to kvikklunsj - wuhu! Kjempefornuftig! spesielt kvikklunsjene. :aww:  Er veldig vanlig bivirkning av topimax at man mister matlyst, så er ikke noe galt med meg, bare jeg som er svamp for bivirkninger.

Djises christ, den tabeletten var jo bare en milelang avhandling av bivirkninger. Er det virkelig bedre å ta den og få alt fra depresjoner til insomi, spiseforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, språkproblemer, tåkesyn og ... ALT - enn å ha migrene? :console: Altså, svaret er vel egentlig ja siden du går på det, men yikes. Noen ganger er det absurd når medisiner mot depresjon (f.eks) gir selvmordsrisiko, f.eks. Eller noe annet absurd, ala det...

Skrevet
3 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg vurderte også pannekaker i dag. Noen må ha nevnt pannekaker på sonen i går! Hvem er skyldig?

Hvis du var innom middagstråden i går, er kanskje jeg den skyldige:icon_redface::lol:

GLEDER meg til neste uke er over. I morgen begynner en ganske heavy periode hvor jeg skal jobbe 9 dager i strekk, hvor 2 av dagene er 13 timersvakter. Så blir det 9 timer i morgen istedet for 5... så med de 13 timersene tilsvarer det vel nesten 11 arb.dager. trøster meg med at jeg trenger pengene:sleep:

  • Like 1
Skrevet
Just now, Kangerlussuaq said:

Djises christ, den tabeletten var jo bare en milelang avhandling av bivirkninger. Er det virkelig bedre å ta den og få alt fra depresjoner til insomi, spiseforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, språkproblemer, tåkesyn og ... ALT - enn å ha migrene? :console: Altså, svaret er vel egentlig ja siden du går på det, men yikes. Noen ganger er det absurd når medisiner mot depresjon (f.eks) gir selvmordsrisiko, f.eks. Eller noe annet absurd, ala det...

Tja, foreløpig så virker den ikke heller :aww:  :gaah: Men OM jeg kommer opp i høy nok dose til at den funker så er det verdt det, for migrenen min er såpass alvorlig at den er invalidiserende. Jeg kan ikke planlegge noe. Kan ikke love noe, kan ikke forvente å kunne holde avtaler. Jeg har 3-4 store anfall i uka; hvor jeg ikke ser, kaster opp, fungerer ikke - nødt til å bare legge meg, og jeg kan ikke da anfallsmedisin mer enn 2 ganger fast i uka, maks 4 om det er krise, for å redusere risikoen for medisinindusert migrene. Og anfallsmedisinen er heller ikke noe mirakelkur for man blir fryktelig hangover og utslitt av anfallet uansett om man rekker å ta anfallsmedisin og den virker... For å ikke snakke om de festlige 3døgnsanfallene som kommer med ugjevne mellomrom hvor absolutt ingenting virker...   Ekstremt kompatibelt med å prøve å ha et liv.

Nå skal det sies at foreløpig så har jeg "bare" matvegring, kvalme og episoder med nummenhet i huden, som bivirkning av topimaxen. Så blir det ikke verre så kan jeg leve med bivirkingene om de reduserer anfallene. Men jeg tåler dårlig medisiner, såh ja - vi tar det rooooooolig på opptrappingen. Nevrologen river seg i håret, og tror kanskje han begynner å vurdere forslaget mitt om lobotomering :lol: 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Tja, foreløpig så virker den ikke heller :aww:  :gaah: Men OM jeg kommer opp i høy nok dose til at den funker så er det verdt det, for migrenen min er såpass alvorlig at den er invalidiserende. Jeg kan ikke planlegge noe. Kan ikke love noe, kan ikke forvente å kunne holde avtaler. Jeg har 3-4 store anfall i uka; hvor jeg ikke ser, kaster opp, fungerer ikke - nødt til å bare legge meg, og jeg kan ikke da anfallsmedisin mer enn 2 ganger fast i uka, maks 4 om det er krise, for å redusere risikoen for medisinindusert migrene. Og anfallsmedisinen er heller ikke noe mirakelkur for man blir fryktelig hangover og utslitt av anfallet uansett om man rekker å ta anfallsmedisin og den virker... For å ikke snakke om de festlige 3døgnsanfallene som kommer med ugjevne mellomrom hvor absolutt ingenting virker...   Ekstremt kompatibelt med å prøve å ha et liv.

Nå skal det sies at foreløpig så har jeg "bare" matvegring, kvalme og episoder med nummenhet i huden, som bivirkning av topimaxen. Så blir det ikke verre så kan jeg leve med bivirkingene om de reduserer anfallene. Men jeg tåler dårlig medisiner, såh ja - vi tar det rooooooolig på opptrappingen. Nevrologen river seg i håret, og tror kanskje han begynner å vurdere forslaget mitt om lobotomering :lol: 

 

Skrekk og gru da. Jeg visste jo at du var ille plaget, men det der er jo bare ... :hug:

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Tja, foreløpig så virker den ikke heller :aww:  :gaah: Men OM jeg kommer opp i høy nok dose til at den funker så er det verdt det, for migrenen min er såpass alvorlig at den er invalidiserende. Jeg kan ikke planlegge noe. Kan ikke love noe, kan ikke forvente å kunne holde avtaler. Jeg har 3-4 store anfall i uka; hvor jeg ikke ser, kaster opp, fungerer ikke - nødt til å bare legge meg, og jeg kan ikke da anfallsmedisin mer enn 2 ganger fast i uka, maks 4 om det er krise, for å redusere risikoen for medisinindusert migrene. Og anfallsmedisinen er heller ikke noe mirakelkur for man blir fryktelig hangover og utslitt av anfallet uansett om man rekker å ta anfallsmedisin og den virker... For å ikke snakke om de festlige 3døgnsanfallene som kommer med ugjevne mellomrom hvor absolutt ingenting virker...   Ekstremt kompatibelt med å prøve å ha et liv.

Nå skal det sies at foreløpig så har jeg "bare" matvegring, kvalme og episoder med nummenhet i huden, som bivirkning av topimaxen. Så blir det ikke verre så kan jeg leve med bivirkingene om de reduserer anfallene. Men jeg tåler dårlig medisiner, såh ja - vi tar det rooooooolig på opptrappingen. Nevrologen river seg i håret, og tror kanskje han begynner å vurdere forslaget mitt om lobotomering :lol: 

 

Huff det der hørtes ikke mye godt ut... har du vurdert daith piercing i øret? Vet at det har resusert anfallene og styrken på anfallene til ganske mange :)

Skrevet
Just now, Symra&Pippin said:

Skrekk og gru da. Jeg visste jo at du var ille plaget, men det der er jo bare ... :hug:

Huff nå hørtes det ut som jeg var ute etter å høste sympati, det var ikke det altså - men takk :hug: Var bare for å forklare hvorfor jeg prøver medisinen som @Kangerlussuaq helt korrekt nevner har en absurd liste med bivirkninger. 

Migrene er ikke farlig da, det er jo en liten trøst. Så bare vi finner riktig medisin/triggerbegrensning-kombinasjon som kan kombineres med en ok livskvalitet, så blir det sikkert bra. 

Just now, Kaisen said:

Huff det der hørtes ikke mye godt ut... har du vurdert daith piercing i øret? Vet at det har resusert anfallene og styrken på anfallene til ganske mange :)

Har vurdert, og kommer nok til å prøve, men jeg tenker at jeg skal ta en ting om gangen. :) Nevrologen har ingen tro på at jeg blir anfallsfri av medisiner, men vi kan nok kaaanskje halvere frekvensen. Så kommer vi dit, så kan jeg prøve piercing og se om det kan ta noe mer. 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Huff nå hørtes det ut som jeg var ute etter å høste sympati, det var ikke det altså - men takk :hug: Var bare for å forklare hvorfor jeg prøver medisinen som @Kangerlussuaq helt korrekt nevner har en absurd liste med bivirkninger. 

Migrene er ikke farlig da, det er jo en liten trøst. Så bare vi finner riktig medisin/triggerbegrensning-kombinasjon som kan kombineres med en ok livskvalitet, så blir det sikkert bra. 

 

Satser på at de finner noe som virkelig hjelper snart! Det skjer jo noe nytt hele tiden.

Skrevet
Just now, Symra&Pippin said:

Satser på at de finner noe som virkelig hjelper snart! Det skjer jo noe nytt hele tiden.

Lobotomering :aww:  :lol: 

 

Skrevet

Det høres helt forjævlig ut @Raksha :hug:men man prøver jo alt om det kan tenkes å hjelpe... Håper virkelig du finner noe som funker snart! 

Jeg finner det også smått absurd at selvmordstanker er en ganske vanlig bivirkning under oppstart av antidepressiva, spesielt hos unge. Det er jo gjerne i oppstartsfasen at man har det verst uansett, så skal man enda et hakk ned før det kan bli bedre?  

  • Like 1
Skrevet
Just now, Symra&Pippin said:

:lol: 

Jeg skrev et par ekstreme forslag her, men fant t at det ble litt for usmakelig. :lol:

 

 

:lol: Ikke for meg - kom med dem! 

 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...