Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå September!


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er så lykkelig nå! Det første som møtte meg da jeg og søsteren min dro for å lete i dag var nøklene mine som hang på et gjerde rett ved bilen!!! [emoji3][emoji3][emoji3] Hadde egentlig mistet håpe

SÅH letta nå! Det var far og yngste sønn som var her, de likte Uno kjempegodt! Uno oppførte seg fint, selv om han stjal en sko... De var inne og kosa litt, så gikk vi ute en liten runde og kasta litt

Hjemme fra jobbintervju - kryss fingrene for at de andre 5 som var til intervju har driti seg ut...

Posted Images

1 time siden, MarieR skrev:

@SFX Har du mulighet til å endre når du jobber for å se om det øker arbeidsevnen din? Vet ikke hvordan du jobber nå da, men jeg merker veldig godt at egen arbeidsevne avhenger veldig av om jeg jobber tre dager på rappen eller om jeg har en eller to fridager mellom. Om jeg jobber mandag,onsdag og fredag har jeg for eksempel mer å gi enn om jeg jobber onsdag, torsdag og fredag. Ikke la det gå innpå deg de kommentarene om å være lat i alle fall, det er jo ikke det som er tilfellet. :console: Enklere sagt enn gjort, but still :) 

Jeg jobber i utgangspunktet mandag, tirsdag og torsdag - nettopp for å få en hviledag mellom. Jeg synes egentlig det er greit med to dager på rad for å få litt kontinuitet, og det gir flere ulike oppgaver til meg. Stort sett er den arbeidsmengden innenfor min kapasitet nå, men jeg sliter med å få gjort så mye mer de dagene - tur med hundene og litt husarbeid bør det være greit å forvente at en orker etter jobb. Nå fungerer fridagene som oppsamlingsheat, hvor jeg får unna noe av det folk flest gjør med sine hjem. 

34 minutter siden, 2ne skrev:

Det er kanskje ingen trøst, men jeg får også hint om at jeg bare må ta meg sammen og være mindre lat. Jeg løste det ved å ikke snakke mer enn absolutt nødvendig med vedkommende, og det er overraskende og befriende lite som er absolutt nødvendig, heldigvis. Vi trenger ikke sånn negativ shit i livene våre! :aww: 

Det der er bare uforståelig - jeg vet at mental helse er spooky og litt sånn utenomjordisk og uforklarlig for mange. Men kreft trodde jeg folk respekterte! Idiots, the lot of them... Good riddance!

Sitat

Fredag er jo flere dager til, da har du god tid :aww: 

Uka flyr fort, særlig når de kommer på formiddagen. Men nå er det meste av oppvasken borte. Det kom en kommentar om hundehår, men jeg har røyteberner og det er mitt hus. Jeg støvsuger fredag morgen, det får duge. Da er det bare vaske badet igjen, og all oppussingen de forventer å se fullført. Fordi de ikke forstår at jeg ikke bare kan pusse, grunne og male et par skapdører når jeg er tom.

Sitat

Trenger du egentlig å bevise noe som helst? :) Forøvrig, du kan jo si du lider av fatigue i stedet for å si sliten. Det høres mer alvorlig ut :aww: 

Jeg trenger kanskje ikke rent rasjonelt, men jeg føler veldig på det.

Fatigue minner om en lærer på barneskolen som ble langtidssykemeldt på grunn av franske nerver. Det var i hvert fall det vi fikk høre. Det høres antagelig mer fancy ut enn stress, angst, overarbeidet eller hva hun egentlig feilte.

Akkurat nå, Tonje skrev:

Et lite middagstips; Chili con carne er lett å lage mye av og det er sunt, godt og nokså billig :)

Takk for tips! Jeg har aldri laget det, men setter det på lista over ting jeg skal teste.

Akkurat nå, Tonje skrev:

Jeg fikk nokså øm korsrygg i går og tenkte at å sette systemet i bevegelse ville hjelpe så jeg prøvde meg på joggetur. Det hjalp ikke for å si det sånn og nå er det vondt både i korsrygg og nedover beina. 

God bedring! Om kroppen ikke er god, er det jo ikke rart om kondisen svikter også :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SFX jeg tror mange som aldri har vært syke selv sliter med å forstå hvordan sykdom og særlig kronisk sykdom arter seg. Og de kommer med de mest usensitive kommentarer uten noensinne å tenke over at det er som å be deg gjøre vann til vin... 

Jeg synes du skal ignorere alle teite kommentarer, jeg er lat og jeg er i full jobb (de to tingene ser magisk nok ikke ut til å ha noe med hverandre å gjøre :P , jeg sliter også med å gjøre husarbeid etter jobb altså, for jeg er relativt dau etter å jobb og hund også hater jeg husarbeid, derfor blir det skippertak i helgene). Selv om jeg nå har funnet ut at lydbok hjelper på husarbeid, men nå er lydboka så spennende at jeg ikke tørr høre på den, jeg må lese den istedet for da kan jeg hoppe over noen av ordene... Sandmannen av Lars Keppler.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

 

Takk for tips! Jeg har aldri laget det, men setter det på lista over ting jeg skal teste.

God bedring! Om kroppen ikke er god, er det jo ikke rart om kondisen svikter også :hug:

Jeg synes det er kjempegodt i hvert fall og man kan endre på oppskrifta etter egne ønsker, feks hvilken type kjøtt/kjøttdeig eller vegetar, hvilke bønner, løk osv. 

Takk for det :) Det går nok over så jeg får bare smøre meg med tålmodighet. 

Også glemte jeg nesten; Gratulerer med dagen, @LØJ :flowers:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Turb said:

@SFX jeg tror mange som aldri har vært syke selv sliter med å forstå hvordan sykdom og særlig kronisk sykdom arter seg. Og de kommer med de mest usensitive kommentarer uten noensinne å tenke over at det er som å be deg gjøre vann til vin.

Og overraskende mange som har vært/er syke selv som ikke skjønner at andre ikke har det likt. At det ikke er "bare å..." Både når det gjelder psykisk og fysisk sykdom. Helt utrolig hva folk får seg til å si. :gaah:  

Heier på deg @SFX :) Og meg selv. :aww: 

Nekter å være med på middagspratet deres, for jeg er i ferd med å sette ny verdens rekord i dårlig matvaner som følge av ikkeeksisterende matlyst. Fint med slankekur som bivirkning altså, men djeez da, greit om man kan ha noe sult og NOE matlyst før jeg ser stjerner og planeter. For jeg spiser jo bare mindre, og overhodet ikke sunnere. Enklere å ta seg sjokolade/noe dritt når man bare er fullstendig tom nemlig, enn å lage noe sunt og spise før man går fullstendig tom når man ikke har matlyst i det heletatt. 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Og overraskende mange som har vært/er syke selv som ikke skjønner at andre ikke har det likt. At det ikke er "bare å..." Både når det gjelder psykisk og fysisk sykdom. Helt utrolig hva folk får seg til å si. :gaah:  

Heier på deg @SFX :) Og meg selv. :aww: 

Nekter å være med på middagspratet deres, for jeg er i ferd med å sette ny verdens rekord i dårlig matvaner som følge av ikkeeksisterende matlyst. Fint med slankekur som bivirkning altså, men djeez da, greit om man kan ha noe sult og NOE matlyst før jeg ser stjerner og planeter. For jeg spiser jo bare mindre, og overhodet ikke sunnere. Enklere å ta seg sjokolade/noe dritt når man bare er fullstendig tom nemlig, enn å lage noe sunt og spise før man går fullstendig tom når man ikke har matlyst i det heletatt. 

 

 

 

Kanskje det kan hjelpe om du begynner å sette opp faste spisetider? Innen 30 minutter etter du står opp skal du ha spist frokost. Fire timer etter frokost skal du ha et lite mellommåltid. Fire timer etter det igjen, middag. (intervall tilpasses etter deres hverdagsliv selvsagt, poenget er bare å ha fastsatte spisetider). Spør fastlegen om å få næringsdrikker på resept, de er gull verdt men koster litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pixie said:

Kanskje det kan hjelpe om du begynner å sette opp faste spisetider? Innen 30 minutter etter du står opp skal du ha spist frokost. Fire timer etter frokost skal du ha et lite mellommåltid. Fire timer etter det igjen, middag. (intervall tilpasses etter deres hverdagsliv selvsagt, poenget er bare å ha fastsatte spisetider). Spør fastlegen om å få næringsdrikker på resept, de er gull verdt men koster litt.

Jeg spiser når jeg står opp, stort sett. Klarer ikke faste spisetider nå, for jeg blir bare uvell av å prøve å spise om jeg ikke er sulten. Så problemet er å klare å kjenne når jeg begynner å gå tom, og gjøre noe med det FØR jeg går helt tom, for når jeg er helt tom så orker jeg jo ikke lage noe ordentlig. I dag var det to kvikklunsj før jeg slukna på sofa, da var jeg jo mett da, så Bonden og barnet spiste Pytt i panne da de kom hjem en time senere, mens jeg sov på sofa. Vektmessig er det ingen krise før om - tja 40 kg eller noe sånt :lol: Men dagen i dag har jeg spist totalt to brødskiver og nesten to kvikklunsj - wuhu! Kjempefornuftig! spesielt kvikklunsjene. :aww:  Er veldig vanlig bivirkning av topimax at man mister matlyst, så er ikke noe galt med meg, bare jeg som er svamp for bivirkninger. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, SFX skrev:

Tusen takk! :hug: Jeg vil jo selvfølgelig aller helst være i fast jobb med egen inntekt, og ikke være avhengig av NAV. Det tar bare lengre tid å komme dit enn forventet. Det er så vanskelig å forklare andre hvordan jeg har det, for mange virker det som om det å være sliten er noe som kan ristes av seg om en bare tar seg sammen, eller går over med en kopp kaffe. Jeg hadde trodd at enkelte snart forsto at jeg trenger mer enn som så. Men jeg må vel bare passe på meg selv først, og heller såre noen i prosessen.

Folk som aldri har slitt på noe som helst vis kommer aldri til å forstå. Fordi de ser ikke problemet. For dem så er det faktisk veldig enkelt å bare ta seg sammen. Det bare er sånn i følge dem, og det er de av oss som sliter til tider som må skjerpe oss og slutte å synes synd på oss selv :rolleyes: 

Mannen var også litt der at han ikke forstod hva jeg var så sliten for og hva som var så vanskelig med å bare gjøre ting. Helt til jeg fikk nok av dumme kommentarer som kom av manglende kunnskap og bombarderte ham med linker, brosjyrer, blogger, og diverse :lol: 
Nå skjønner han forskjellen, og er faktisk kommet dit at han er i stand til å være med og hente meg inn til og med før jeg selv skjønner hva som er på gang. Kunnskap er viktig. Det, og viljen til å faktisk tilegne seg den. De fleste som uttaler seg om den slags uten å vite hva de snakker om er ikke helt der. :aww: 

 

1 time siden, mokken skrev:

Det er rett og slett ikke alt jeg vil vite...:lol:

Edit: så dukker denne opp på fb, hva galt har jeg gjort egentlig?! Screenshot_2017-09-27-19-14-27-1.thumb.png.6b42046e04628632be03fd7617183e1b.png

 

:lol: 

Basert på det bildet der så kan man jo begynne å lure :P 
 

37 minutter siden, SFX skrev:

Det der er bare uforståelig - jeg vet at mental helse er spooky og litt sånn utenomjordisk og uforklarlig for mange. Men kreft trodde jeg folk respekterte! Idiots, the lot of them... Good riddance!

 

Mental helse er jo noe som bare sitter i hodet i følge folk som ikke kan noe om det. 
Men at folk ikke skjønner hvor kraftig redusert man kan bli av alvorlig sykdom og ettervirkninger av det... Herregud altså. Slike folk burde få seg sko med borrelås. Og medfølgende instruksjoner! 

De er hva man kan kalle huer type brød :aww: 

31 minutter siden, Turb skrev:

@SFX jeg tror mange som aldri har vært syke selv sliter med å forstå hvordan sykdom og særlig kronisk sykdom arter seg. Og de kommer med de mest usensitive kommentarer uten noensinne å tenke over at det er som å be deg gjøre vann til vin... 

Jeg synes du skal ignorere alle teite kommentarer, jeg er lat og jeg er i full jobb (de to tingene ser magisk nok ikke ut til å ha noe med hverandre å gjøre :P , jeg sliter også med å gjøre husarbeid etter jobb altså, for jeg er relativt dau etter å jobb og hund også hater jeg husarbeid, derfor blir det skippertak i helgene). Selv om jeg nå har funnet ut at lydbok hjelper på husarbeid, men nå er lydboka så spennende at jeg ikke tørr høre på den, jeg må lese den istedet for da kan jeg hoppe over noen av ordene... Sandmannen av Lars Keppler.

 

Keppler er farlige greier! 
Jeg gir dem skylden for at jeg har vært våken til 2-3 på natta når jeg faktisk har funnet senga allerede før midnatt. 
Dumme bøker... :lol: 

7 minutter siden, Raksha skrev:

Og overraskende mange som har vært/er syke selv som ikke skjønner at andre ikke har det likt. At det ikke er "bare å..." Både når det gjelder psykisk og fysisk sykdom. Helt utrolig hva folk får seg til å si. :gaah:  

Å joda. Det er bare å ta seg sammen. Slutte å synes synd på seg selv. Man er bare bortskjemte. Man har jo ingenting å klage på, og er bare lat. 
Hilsen min bror jeg brått kuttet helt ut etter jeg fikk både dette og diverse andre karakteristikker slengt etter meg fordi jeg var lei av å bli gjort til den store stygge ulven. At jeg så meg lei på løgner fra opphavet som ble spredd rundt og bestemte meg for å gi klar og tydelig beskjed om hvor angst, PTSD, og depresjoner kommer i fra falt ikke i god jord akkurat. 
Og det lever jeg helt greit med, så ble jeg kvitt enda flere negative elementer jeg strengt tatt ikke hadde bruk for :) 


Det ble over 2 timer tur i dag. 11 km la vi bak oss, og Sjef er sliten. Jeg begynner å bli trøtt også nå. Jeg skal bare se de siste to episodene av Zoo, og så blir det leggetid. 
Eller rettere sagt skal jeg finne senga etterpå, finne fram boka og lese en times tid før jeg sovner. Hvis jeg klarer å lese en time da. Engelsk er langt tyngre å lese når man er trøtt enn norsk merkelig nok :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, Raksha said:

Jeg spiser når jeg står opp, stort sett. Klarer ikke faste spisetider nå, for jeg blir bare uvell av å prøve å spise om jeg ikke er sulten. Så problemet er å klare å kjenne når jeg begynner å gå tom, og gjøre noe med det FØR jeg går helt tom, for når jeg er helt tom så orker jeg jo ikke lage noe ordentlig. I dag var det to kvikklunsj før jeg slukna på sofa, da var jeg jo mett da, så Bonden og barnet spiste Pytt i panne da de kom hjem en time senere, mens jeg sov på sofa. Vektmessig er det ingen krise før om - tja 40 kg eller noe sånt :lol: Men dagen i dag har jeg spist totalt to brødskiver og nesten to kvikklunsj - wuhu! Kjempefornuftig! spesielt kvikklunsjene. :aww:  Er veldig vanlig bivirkning av topimax at man mister matlyst, så er ikke noe galt med meg, bare jeg som er svamp for bivirkninger.

Djises christ, den tabeletten var jo bare en milelang avhandling av bivirkninger. Er det virkelig bedre å ta den og få alt fra depresjoner til insomi, spiseforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, språkproblemer, tåkesyn og ... ALT - enn å ha migrene? :console: Altså, svaret er vel egentlig ja siden du går på det, men yikes. Noen ganger er det absurd når medisiner mot depresjon (f.eks) gir selvmordsrisiko, f.eks. Eller noe annet absurd, ala det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg vurderte også pannekaker i dag. Noen må ha nevnt pannekaker på sonen i går! Hvem er skyldig?

Hvis du var innom middagstråden i går, er kanskje jeg den skyldige:icon_redface::lol:

GLEDER meg til neste uke er over. I morgen begynner en ganske heavy periode hvor jeg skal jobbe 9 dager i strekk, hvor 2 av dagene er 13 timersvakter. Så blir det 9 timer i morgen istedet for 5... så med de 13 timersene tilsvarer det vel nesten 11 arb.dager. trøster meg med at jeg trenger pengene:sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Djises christ, den tabeletten var jo bare en milelang avhandling av bivirkninger. Er det virkelig bedre å ta den og få alt fra depresjoner til insomi, spiseforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, språkproblemer, tåkesyn og ... ALT - enn å ha migrene? :console: Altså, svaret er vel egentlig ja siden du går på det, men yikes. Noen ganger er det absurd når medisiner mot depresjon (f.eks) gir selvmordsrisiko, f.eks. Eller noe annet absurd, ala det...

Tja, foreløpig så virker den ikke heller :aww:  :gaah: Men OM jeg kommer opp i høy nok dose til at den funker så er det verdt det, for migrenen min er såpass alvorlig at den er invalidiserende. Jeg kan ikke planlegge noe. Kan ikke love noe, kan ikke forvente å kunne holde avtaler. Jeg har 3-4 store anfall i uka; hvor jeg ikke ser, kaster opp, fungerer ikke - nødt til å bare legge meg, og jeg kan ikke da anfallsmedisin mer enn 2 ganger fast i uka, maks 4 om det er krise, for å redusere risikoen for medisinindusert migrene. Og anfallsmedisinen er heller ikke noe mirakelkur for man blir fryktelig hangover og utslitt av anfallet uansett om man rekker å ta anfallsmedisin og den virker... For å ikke snakke om de festlige 3døgnsanfallene som kommer med ugjevne mellomrom hvor absolutt ingenting virker...   Ekstremt kompatibelt med å prøve å ha et liv.

Nå skal det sies at foreløpig så har jeg "bare" matvegring, kvalme og episoder med nummenhet i huden, som bivirkning av topimaxen. Så blir det ikke verre så kan jeg leve med bivirkingene om de reduserer anfallene. Men jeg tåler dårlig medisiner, såh ja - vi tar det rooooooolig på opptrappingen. Nevrologen river seg i håret, og tror kanskje han begynner å vurdere forslaget mitt om lobotomering :lol: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Tja, foreløpig så virker den ikke heller :aww:  :gaah: Men OM jeg kommer opp i høy nok dose til at den funker så er det verdt det, for migrenen min er såpass alvorlig at den er invalidiserende. Jeg kan ikke planlegge noe. Kan ikke love noe, kan ikke forvente å kunne holde avtaler. Jeg har 3-4 store anfall i uka; hvor jeg ikke ser, kaster opp, fungerer ikke - nødt til å bare legge meg, og jeg kan ikke da anfallsmedisin mer enn 2 ganger fast i uka, maks 4 om det er krise, for å redusere risikoen for medisinindusert migrene. Og anfallsmedisinen er heller ikke noe mirakelkur for man blir fryktelig hangover og utslitt av anfallet uansett om man rekker å ta anfallsmedisin og den virker... For å ikke snakke om de festlige 3døgnsanfallene som kommer med ugjevne mellomrom hvor absolutt ingenting virker...   Ekstremt kompatibelt med å prøve å ha et liv.

Nå skal det sies at foreløpig så har jeg "bare" matvegring, kvalme og episoder med nummenhet i huden, som bivirkning av topimaxen. Så blir det ikke verre så kan jeg leve med bivirkingene om de reduserer anfallene. Men jeg tåler dårlig medisiner, såh ja - vi tar det rooooooolig på opptrappingen. Nevrologen river seg i håret, og tror kanskje han begynner å vurdere forslaget mitt om lobotomering :lol: 

 

Skrekk og gru da. Jeg visste jo at du var ille plaget, men det der er jo bare ... :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Tja, foreløpig så virker den ikke heller :aww:  :gaah: Men OM jeg kommer opp i høy nok dose til at den funker så er det verdt det, for migrenen min er såpass alvorlig at den er invalidiserende. Jeg kan ikke planlegge noe. Kan ikke love noe, kan ikke forvente å kunne holde avtaler. Jeg har 3-4 store anfall i uka; hvor jeg ikke ser, kaster opp, fungerer ikke - nødt til å bare legge meg, og jeg kan ikke da anfallsmedisin mer enn 2 ganger fast i uka, maks 4 om det er krise, for å redusere risikoen for medisinindusert migrene. Og anfallsmedisinen er heller ikke noe mirakelkur for man blir fryktelig hangover og utslitt av anfallet uansett om man rekker å ta anfallsmedisin og den virker... For å ikke snakke om de festlige 3døgnsanfallene som kommer med ugjevne mellomrom hvor absolutt ingenting virker...   Ekstremt kompatibelt med å prøve å ha et liv.

Nå skal det sies at foreløpig så har jeg "bare" matvegring, kvalme og episoder med nummenhet i huden, som bivirkning av topimaxen. Så blir det ikke verre så kan jeg leve med bivirkingene om de reduserer anfallene. Men jeg tåler dårlig medisiner, såh ja - vi tar det rooooooolig på opptrappingen. Nevrologen river seg i håret, og tror kanskje han begynner å vurdere forslaget mitt om lobotomering :lol: 

 

Huff det der hørtes ikke mye godt ut... har du vurdert daith piercing i øret? Vet at det har resusert anfallene og styrken på anfallene til ganske mange :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Symra&Pippin said:

Skrekk og gru da. Jeg visste jo at du var ille plaget, men det der er jo bare ... :hug:

Huff nå hørtes det ut som jeg var ute etter å høste sympati, det var ikke det altså - men takk :hug: Var bare for å forklare hvorfor jeg prøver medisinen som @Kangerlussuaq helt korrekt nevner har en absurd liste med bivirkninger. 

Migrene er ikke farlig da, det er jo en liten trøst. Så bare vi finner riktig medisin/triggerbegrensning-kombinasjon som kan kombineres med en ok livskvalitet, så blir det sikkert bra. 

Just now, Kaisen said:

Huff det der hørtes ikke mye godt ut... har du vurdert daith piercing i øret? Vet at det har resusert anfallene og styrken på anfallene til ganske mange :)

Har vurdert, og kommer nok til å prøve, men jeg tenker at jeg skal ta en ting om gangen. :) Nevrologen har ingen tro på at jeg blir anfallsfri av medisiner, men vi kan nok kaaanskje halvere frekvensen. Så kommer vi dit, så kan jeg prøve piercing og se om det kan ta noe mer. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Huff nå hørtes det ut som jeg var ute etter å høste sympati, det var ikke det altså - men takk :hug: Var bare for å forklare hvorfor jeg prøver medisinen som @Kangerlussuaq helt korrekt nevner har en absurd liste med bivirkninger. 

Migrene er ikke farlig da, det er jo en liten trøst. Så bare vi finner riktig medisin/triggerbegrensning-kombinasjon som kan kombineres med en ok livskvalitet, så blir det sikkert bra. 

 

Satser på at de finner noe som virkelig hjelper snart! Det skjer jo noe nytt hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres helt forjævlig ut @Raksha :hug:men man prøver jo alt om det kan tenkes å hjelpe... Håper virkelig du finner noe som funker snart! 

Jeg finner det også smått absurd at selvmordstanker er en ganske vanlig bivirkning under oppstart av antidepressiva, spesielt hos unge. Det er jo gjerne i oppstartsfasen at man har det verst uansett, så skal man enda et hakk ned før det kan bli bedre?  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...