Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor vanlig er din hunderase der hvor du bor?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herfra er det 6 mil til nærmeste borzoi som bor i Kristiansand . Der bor det 2 stk. Derfra må man til Rogaland for å finne neste og Telemark andre veien

Nææh, dårlig med salukier og basenjier i nordøsterdalen gitt   Gråhunder, settere, noen harebikkjer og alaskahuskyer har vi masser av.

Her regner det cavalierer  

Tja, det kommer vel litt an på hvordan jeg definerer hvor jeg bor og hvilken rase jeg har.

På den lille øya hvor jeg bor eller i nabobygda (til sammen 7-800 mennesker) er det ingen Golden Retrievere.

I kommunen, som også inneholder Tromsø by hvor jeg fremdeles føler jeg hører til (jobb, hundemiljø, sosialt, butikker ... det meste egentlig) så er det en god del Golden Retrievere, men jeg har en følelse av at de ikke er riktig så vanlige som de en gang var. Og så ligner de mindre og mindre på det jeg bestandig har tenkt på som Golden Retrievere i det de stort sett er kliss hvite, men det er nå en diskusjon i seg selv. Når det gjelder Jaktgolden så vet jeg om to andre stykker. Broren til min og en til. Så er det garantert noen jeg ikke vet om, men neppe mer enn et par-tre-fire til. Det er i alle fall ingen av alle hundemennesker jeg har truffet på (bortsett fra instruktører og raseklubb) som har skjønt hvilken rase det er snakk om. Inkludert veterinæren! Så veldig vanlig er de ikke her oppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Havanais er nok ganske vanlig. Er nok i overkant av 15 havanaiser i kommunen/nabokommunane. I min kommune er mine to finske lapphunder nr 1 og 2 i kommunen. Søstra til mi yngste er nr 3 i kommunen. Elles veit eg det er rundt 20 andre i nabokommunane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fødes mange berner sennenhunder i løpet av et år, og avdeling Hedmark og Oppland er en aktiv avdeling med mange medlemmer.

Det betyr ikke at jeg ser så mange i hverdagen :P 

Men nå går jeg mest tur der ikke så mange andre går. Her i bygda har jeg møtt andre hunder en håndfull ganger. En gang kom noen med en staff, mens jeg satt på knærne og forsøkte å få kjettinger på bilen 400 meter fra huset mitt. De stoppet for å se på, idioter. Den andre gangen hadde jeg spent mine to til sparken og skulle på trekktur i allmenningen, da vi ble tatt igjen av et huskyspann, som lagde fenomenal fart på mine to for en liten stund. Det spannet har jeg møtt et par ganger før, uten spark, men da har jeg sett og hørt dem i tide så vi har trukket unna for å slippe kollisjon på smal vei.

Ellers har naboene hund, men det tells ikke som "møter". Jeg inkluderer heller ikke klubbarrangement, det er jo åpenbart at en treffer hunder da :P 

Ifølge Wikipedia var det i 2005 191 innbyggere i bygda, så det er ikke rart at det tok halvannet år før jeg møtte noen andre mennesker på tur, dog uten hund. Det er riktignok en del hytteturister her, men jeg tror ikke de sliter ut skogen heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I nabolaget her hjemme så er det ingen whippeter eller pointere. Men vet det bor en del flere whippeter her i Fredrikstad, pointere er jeg usikker på, men fattern har hvertfall 3 stk, og så har de som har hytta bak han 2 pointere (slekta), men ellers er det ikke ofte man møter på pointere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...