Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunden din noen sinne grepet inn og hjulpet deg i en truende situasjon?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Jeg tror veldig få hunder som ikke er trent, vil gå i et reelt forsvar i en situasjon. Avhengig av hvordan angriperen oppfører seg, men er det noen som kan litt hund, tror jeg de fleste hunder vil vike unna. At de bjeffer og gjør skinnangrep er det nok mange som vil gjøre, men virkelig å gå i forsvar så lenge de har et valg om å gå unna, er det nok få som gjør. 

Jeg husker jeg så et videoklipp hvor det var gjort en test, og ingen av de hundene forsvarte hverken folk eller hjem, såfremt de ikke var trent. Skal se om jeg finner den.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dogoen var en sånn en som skjønte forskjell på alvor og ikke. Det var verdens snilleste bikkje. Men hun sjekket alltid ut hvem som kom, og det var alltid greit. Nesten. En gang var det en gutt som var her på en fest, som lekte med en laserpenn på veggen. Jeg og ei annen så prikken på veggen, og skjønte ikke en dritt og ble litt halvredde. Bikkja, derimot, skjønte hvor det kom fra, gikk bort til gutten, stilte seg foran ham og knurret (det var eneste gangen i sitt liv den hunden knurret på et menneske!!) Så fort jeg skjønte hva som skjedde, så løste bikkja opp, og alt var greit.

En annen gang hadde jeg med dogoen i bilen når jeg skulle hente gubben hjem fra julebord. Dogoen hadde ikke bur i bilen, men en fast plass mellom forsetene. Mens jeg står og venter, river en full fyr opp døra  og prøver å sette seg inn. Han forsvant fort ut, for å si det sånn :P

Men jeg visste tidlig at dette var en spesiell hund mtp å forstå og avreagere. Fra før et års alder kunne hun reagere på skikkelser/lyder ute i mørket (skjedde noen få ganger, når jeg reagerte) For så å sjekke raskt ut på egenhånd, og konkludere med at alt var greit. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, Pringlen skrev:

Dogoen var en sånn en som skjønte forskjell på alvor og ikke. Det var verdens snilleste bikkje. Men hun sjekket alltid ut hvem som kom, og det var alltid greit. Nesten. En gang var det en gutt som var her på en fest, som lekte med en laserpenn på veggen. Jeg og ei annen så prikken på veggen, og skjønte ikke en dritt og ble litt halvredde. Bikkja, derimot, skjønte hvor det kom fra, gikk bort til gutten, stilte seg foran ham og knurret (det var eneste gangen i sitt liv den hunden knurret på et menneske!!) Så fort jeg skjønte hva som skjedde, så løste bikkja opp, og alt var greit.

En annen gang hadde jeg med dogoen i bilen når jeg skulle hente gubben hjem fra julebord. Dogoen hadde ikke bur i bilen, men en fast plass mellom forsetene. Mens jeg står og venter, river en full fyr opp døra  og prøver å sette seg inn. Han forsvant fort ut, for å si det sånn :P

Men jeg visste tidlig at dette var en spesiell hund mtp å forstå og avreagere. Fra før et års alder kunne hun reagere på skikkelser/lyder ute i mørket (skjedde noen få ganger, når jeg reagerte) For så å sjekke raskt ut på egenhånd, og konkludere med at alt var greit. 

Merkelig det der :lol:

Har ikke havnet i en direkte truende situasjon med hundene og håper jeg slipper det også. :) Er jo begrenset hvor mange ganger her i livet man er direkte truet på den måten, ihvertfall med hunden med (spesielt de jeg har, da er man passe dum) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hm Jeg har en ulempe med mine. Fyrer som sjekker meg opp blir fryst ut av hundene. Nå er jeg da såpass gammel at det ikke er så stort problem men ja det har skjedd med mange av de hundene jeg har hatt. Men dog det er ikke knurring eller tenner med i bildet hundene bruker bare blikket og det å plassere seg rett i forhold til meg og den som jeg blir sjekket opp av

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har opplevd det to ganger av ikke skarptrente hunder. Det ene var schaferhunden min som var så stødig på test at han ikke ble patruljehund. Han lot seg ikke provosere til aggresjon. Den dagen jeg fikk en fot etter meg så tror jeg den personen skal være glad jeg faktisk holdt i halsbåndet til hunden, for han skulle ta denne personen og mente det i ramme alvor. Han tror jeg forsto at situasjonen var farlig så vi kom oss unna og 3 politifolk la han i bakken kort tid etterpå.

Den andre vet jeg faktisk ikke om kan telle som "forsvar" på samme måte som tenkt her. Hingsten på gården var på vei igjennom gjerde når jeg red ut her for en uke siden sammen med Talli. Han hadde faktisk ingen planer om å la gjerdet stoppe han i dag for å ta den hesten jeg satt oppå. 17 kg holdt på fly rett i tryne på hingsten og han stoppet før han da tenkte han skulle ta Talli..

Heldigvis lot hun seg bryte og kom seg ut av gården da han har drept hund før.  Han hater nå Talli og Talli spaserer forbi han som om ingenting har skjedd selv om han flyr truer henne langs gjerde. Han er luft i hennes verden :lol: Jeg tror hun leste situasjonen der så alvorlig at hun følte hun måtte forsvare flokken sin og stoppe den hingsten. At hun har mot vet jeg fra før av, men det er helt tydelig at når det gjelder så går hun inn. Og hun klarer avbrytes. Hun har aldri flydd i hester eller vist på noen måte interesse for det eller redsel for de og syns det er kjempe kule, men det er helt klart at den situasjonen der var noe helt annet. 

Hingsten flyr liksom alltid og truer langs gjerde om man rir den veien, så det er liksom ikke noe nytt at han kommer flyvende. Men det var noe med han akkurat da. (og ja, det er ett solid hingstegjerde med ekstra høyde og strøm. :P ) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, HHH said:

Jeg tror veldig få hunder som ikke er trent, vil gå i et reelt forsvar i en situasjon. Avhengig av hvordan angriperen oppfører seg, men er det noen som kan litt hund, tror jeg de fleste hunder vil vike unna. At de bjeffer og gjør skinnangrep er det nok mange som vil gjøre, men virkelig å gå i forsvar så lenge de har et valg om å gå unna, er det nok få som gjør. 

Det tror jeg og, men det er ikke så veldig mange som kan hund i den grad at de er villige til å sjanse på at en hund som står og brøler og hopper mot de bare er svære i kjeften. Det er det Nora satser på, i hvert fall :rolleyes: Når det er sagt, så har hun blitt ****** utrivelig å gå inn til for besøkende, hun møter de med et brøl og hun går helt innpå dem når hun gjør det. Så som sagt - kommer det en mer skumle hensikter her, så er jeg litt usikker på om de sjanser på at hun bare er stor i kjeften :) Det er forøvrig noe hun ikke får lov til, så det stoppes når jeg kan/rekker det. 

Det var en gang jeg ble fotfulgt av en av de fastboende på bo- og behandlingssenteret vi hadde som "nabo", han var neppe farlig, men han gikk så tett på og var fast bestemt på at vi skulle ha en samtale at jeg begynte å synes det var litt ubehagelig at han hadde tenkt å følge meg helt til døra. Da snudde tervhannen jeg hadde den gangen seg, stoppa og knurra fra dypet av magen. Det var tydelig nok til at mannen med alternativ virkelighetsoppfatning skjønte poenget hans. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har en trygg hund med naturlig vokt trenger ikke den å måtte være trent for å reagere i truende situasjoner tror jeg da. Det er jo det som er naturlig for dem. Jeg møtte på en gal jente en gang jeg var ute å gikk tur med hannbikkja mi. Jeg ble irritert på henne fordi hun hadde tre løse hunder ute av kontroll. Når jeg ble irritert klikka det for henne og hun slo meg i bakhodet så jeg datt. Jeg hold i kobbelet til Damien hele tiden. Da jeg lå på bakken hørte jeg at han bjeffa mørkt og truende en gang. Da forsvant både bikkjene og dama rimelig kjapt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri vært i noen reelle truende situasjoner, men jeg så at det var tak i schäferdyret når HUN vurderte en situasjon som truende. Hun var normalt sett veldig glad for besøk. Hun viste generelt sett lite interesse for folk ute, men kom de på besøk til oss var hun fra seg av lykke. Hun bjeffet når de kom, men du hørte at det var rene varselbjeff, ikke noe mer. Når vi åpna døra og slapp besøkende inn, så kasta hun seg over de i pur lykke, skulle sitte på fanget og det hele. 

En gang hadde vi fått beskjed av huseier om at det skulle komme en elektriker for å fikse noe ute. Jeg var hjemme med dyra og elektrikeren ringte på døra og sa et par ord til meg, før han gikk ut for å jobbe. Flere timer senere var han ferdig og kom rett inn døra hos oss uten å banke på. Da ble det fart i schäferdyret. Hun løp ut på gangen og stoppa rett foran elektrikeren, knurra fra dypt nede i magen, full bust i nakken og bjeffa med bjeff du hørte det var tyngde i. Det var klar tale "se å kom deg til H vekk herfra!". Elektrikeren stakkar, holdt på å tisse i buksa han :blink:. Jeg ble litt satt ut, men gikk ut etter henne og sa at det var greit, hun kunne slippe han inn. Da helomvendte bikkja, slutta med bråket sitt og lot han komme inn med en gang uten noe tull. Han ble dog ikke innlemmet i "velkommen til oss!"-ekstasen som folk normalt sett får :P Etter det sa jeg til folk at de aldri måtte finne på å komme inn til oss uten å banke på.

Da vi gikk MH så viste hun ingen trusselatferd på noe som helst. Hun la seg ned og tygget på en pinne når spøkelsene kom mot oss :P Det var helt tydelig at hun skjønte at dette bare var på tull. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker godt forskjell på akitaen når det er noe han er usikker på kontra forsvarer meg for noe, det siste har han kun gjort en gang (tre om man regner MH og naboen)

Om han er usikker på noe vil han stoppe opp og boffe/arroooe på dette fram til vi får gått fram for å lukte på. Da havner han gjerne bak meg eller på siden. 

Første gang han passet på meg var da en uteligger vi ofte slo av en prat med var blitt helt borte i hodet. Han ble ganske innpåslitnen og ekkel og da tok Nuki å stilte seg opp i mellom oss og kom med dype magelyder. Fyren spratt et par meter bakover og unnskyldte seg. Neste gang vi passerte han var det ingen reaksjon fra Tanuki. 

På MH boffet han og trampet i bakken på det spøkelset som beveget seg mot oss. Fornøyd når det stoppet, men passet på å holde seg mellom det av de to som enhver tid var i bevegelse og meg. Så snart de snudde seg og stod i ro var de ok.

Tredje var engang naboen var på ferie og det var en fremmed mann på verandran deres som oppførte seg rart, både jeg og typen reagerte litt på han. Da starta det med lave boff og ble etterhvert høye vovovo desto nærmere vi kom. Viste seg å være en annen nabo som tok inn posten for de. Går kanskje ikke inn under å forsvare meg, men at han kan plukke ut ting som vi synes er annerledes.

Åh, da vi bodde i Oslo stod det plutselig en mann i gangen vår. Nuki løp bort til denne og bjeffet høyt, ca en meters avstand. Han ville nok ikke gjort noe mer enn å bjeffe, heldigvis, men er effektivt nok det. Sambo fikk loset mannen ut og alt var vel.

Så sist helg lå jeg på hotell, plutselig spretter en femåring eller no slikt inn døra (jeg burde lære meg å låse). Han ser på Nuki, Nuki ser på han og vipper litt med halen, gutten lukter saaakte døra igjen og løper videre nedover gangen. 

Selv er jeg meget fornøyd med at han og jeg stort sett er enige om når det er greit å passe på. Han leser nok meg i ganske stor grad trur jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidi elsker alt og alle, men det er av og til nok det og :lol: Jeg bodde i et strøk med mye narkomane før. Venninnen min luftet hundene en dag da det kom en narkoman bort for å spørre om hun hadde fyr. Tidi skulle til å overøse han med sin kelpie kjærlighet, da snudde mannen og løp avgårde og ropte til venninnen min at det gikk fint, han trengte ikke fyr likevel :lol:. Jeg merker stor forskjell på å gå med Blondie og Tidi. Folk vil helst bort å hilse på Blondie. Folk flest vil ikke hilse på en større hund som er mørk i pelsen. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutes ago, MegaMarie said:

Jeg merker stor forskjell på å gå med Blondie og Tidi. Folk vil helst bort å hilse på Blondie. Folk flest vil ikke hilse på en større hund som er mørk i pelsen. 

:lol: Folk som ikke kjenner Pøbel, går gjerne omveier/i gaten. Jeg tror det er fordi han er stor og ikke minst, svart. Det er'ke en panther jeg går med, altså. :aww:

aG1X4DK_460s.jpg

Men nei, jeg tror ikke Pøbel hadde forsvart meg. Men hans gladhet (dom de ikke vet om) er kanskje nok til at folk vil la meg være? :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, MerlePerle skrev:

Sånn slitt spin-off fra tråden om vokt.

Har noen opplevd en reell ubehagelig/farlig/skremmende situasjon hvor hunden din har gått imellom for deg?

Hei! 

Har opplevd det 2 ganger med to forskjellige hunder! Første gangen trodde jeg neimen med ikke mine egne øyne! Hadde ei schæfertispe.. hun var på ingen måte ei tøff tispe. Konkurrerte med henne i LP og agility, ellers var hun familiehund, sønnen min var rundt 4-5 år den gangen, og hun var snill, lydig som få! Men så kom det den gangen hun forsvarte meg! Jeg var i et voldelig forhold i mange år. Min EX og jeg hadde kanskje bodd sammen i snaut 1 år. Men det hun gjorde var å fly i beinet på han og beit seg fast! At hun mente alvor.. ja det var tydelig!  Hadde helt seriøs ikke forventet dette i fra henne! 

En annen gang var med min 4 år gamle rottweiler hanhund. Det skal også sies her at jeg konkurrerte aktivt med med både i lydighet samt bruks (rundering), og når han var rundt 3 år ble han godkjent tjenestehund i det vaktselskapet jeg jobbet. Så her blir det annerledes i forhold til den voktingen/forsvaret da han var trent til det! Men 1 gang opplevde jeg noe som jeg opplevde som fryktelig ubehagelig i Tønsberg by da en sterkt beruset mann var i overkant pågående, dette senset helt klart bikkja og han voktet (kall det gjerne bevoktet denne mannen) til min lettelse så jeg kom meg bort. Men bikkja rørte aldri denne mannen så ingen skade skjedd! 

Var en god følelse å tenke at bikkjene kan steppe opp dersom ubehagelige situasjoner! Men han staffen jeg har nå.. vel han tror jeg "står bak meg om en evt. trussel og tenker som så: ehhhh muttern.. står bak her og følger med jeg... eh eh.. ok... så ordner DU opp!!" ) He he...

Så er ikke god å si på han, men tror ikke han hadde gjort så voldsomt mye ved en eventuell hendelse! Stoler på han 100% med barn og andre! Men.. sa det samme om schæfertispa mi også! Så en vet aldri! :-)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, HHH skrev:

Jeg tror veldig få hunder som ikke er trent, vil gå i et reelt forsvar i en situasjon. Avhengig av hvordan angriperen oppfører seg, men er det noen som kan litt hund, tror jeg de fleste hunder vil vike unna. At de bjeffer og gjør skinnangrep er det nok mange som vil gjøre, men virkelig å gå i forsvar så lenge de har et valg om å gå unna, er det nok få som gjør. 

Jeg husker jeg så et videoklipp hvor det var gjort en test, og ingen av de hundene forsvarte hverken folk eller hjem, såfremt de ikke var trent. Skal se om jeg finner den.

Amen!

Hører til stadighet folk som snakker om hvor mye hundene deres vil stå i mot og at de vil forsvare eierne sine i en reell situasjon. Den såre sannheten er nok for de fleste at hundene ikke ville gjort det. Og i Disneyhund-samfunnet Norge er heller ikke de hundene som faktisk vil stå i mot en skikkelig trussel ønskelig, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, JeanetteH skrev:

Jeg har opplevd det to ganger av ikke skarptrente hunder. Det ene var schaferhunden min som var så stødig på test at han ikke ble patruljehund. Han lot seg ikke provosere til aggresjon. Den dagen jeg fikk en fot etter meg så tror jeg den personen skal være glad jeg faktisk holdt i halsbåndet til hunden, for han skulle ta denne personen og mente det i ramme alvor. Han tror jeg forsto at situasjonen var farlig så vi kom oss unna og 3 politifolk la han i bakken kort tid etterpå.

Den andre vet jeg faktisk ikke om kan telle som "forsvar" på samme måte som tenkt her. Hingsten på gården var på vei igjennom gjerde når jeg red ut her for en uke siden sammen med Talli. Han hadde faktisk ingen planer om å la gjerdet stoppe han i dag for å ta den hesten jeg satt oppå. 17 kg holdt på fly rett i tryne på hingsten og han stoppet før han da tenkte han skulle ta Talli..

Heldigvis lot hun seg bryte og kom seg ut av gården da han har drept hund før.  Han hater nå Talli og Talli spaserer forbi han som om ingenting har skjedd selv om han flyr truer henne langs gjerde. Han er luft i hennes verden :lol: Jeg tror hun leste situasjonen der så alvorlig at hun følte hun måtte forsvare flokken sin og stoppe den hingsten. At hun har mot vet jeg fra før av, men det er helt tydelig at når det gjelder så går hun inn. Og hun klarer avbrytes. Hun har aldri flydd i hester eller vist på noen måte interesse for det eller redsel for de og syns det er kjempe kule, men det er helt klart at den situasjonen der var noe helt annet. 

Hingsten flyr liksom alltid og truer langs gjerde om man rir den veien, så det er liksom ikke noe nytt at han kommer flyvende. Men det var noe med han akkurat da. (og ja, det er ett solid hingstegjerde med ekstra høyde og strøm. :P ) 

Hei JeanetteK!

Var bare noe jeg reagerte på av det du skrev!! SITAT: " Det ene var schaferhunden min som var så stødig på test at han ikke ble patruljehund"!! Sorry men her skurrer det for meg!:-) En hund som er tenkt til enten patruljehund eller tjenesthund i politi/vakttjeneste går igjennom en såkalt Funksjonsanalyse, der man bestått eller ikke bestått, enkelt og greit! Men når du sier at hunden din var "FOR" stødig..så er det ikke noe som heter det! 

En stødig hund for meg er den tryggeste hund å kunne utdanne, nettopp til tjeneste og evt. i skarpe situasjoner!  Og grunnen til det er at en mentalt stødig hund får 4 eller 5 i mot (alle poeng givningene er alt mellom 1-5)

Jeg er  utdannet lydighets instruktør, figurant- og testleder i K-test, MH og FA. Leder og trener av hundegruppa i det vaktselskapet jeg jobbet i over 6 år, og tør og påstå at jeg har endel erfaring om akkurat dette temaet..!! UTEN å være noe form for verdensmester... for det er jeg ikke!! MEN trygge hunder er et must i slik tjeneste. Jeg skal ikke "synse" for mye når det gjaldt din hund, men det må finnes et mer korrekt ord for den adferden din hund viste. Skulle gjerne vist hva de forskjellige poengene hunden din fikk i de forskjellige momentene i testen! :-D Send meg de gjerne!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koda har en gang stilt seg opp foran meg, da vi møtte på en tydelig beruset person midt på natten, som begynte å følge etter oss. Da gikk han i mellom, og knurret dypt (han er egentlig godt over middels menneskeglad). Jeg ble mildt sagt ganske overrasket.
Men jeg tror at det ville stoppet der. Hadde det oppstått en reell farlig situasjon, hadde det neppe vært noe hjelp i ham. Mulig han hadde løpt i sirkler eller stått på avstand og bjeffet, i beste fall [emoji14] Dette er også en hund som kaster seg lykkelig over alle som kommer inn døra, og ikke har laget et varselbjeff i hele sitt liv. Han er tross alt avlet for å gjete sau, ikke passe på hus og folk.
Men jeg tenker jo at bare det at jeg har med meg hund når jeg går, i teorien bør gjøre at eventuelle skumle mennesker velger nestemann på stien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper jeg aldri havner i en situasjon hvor hunden min griper inn. Det er jo berømmelig og "koselig" teoretisk, at hunden skal beskytte oss - men å ha en hund som selv går fram og tar ansvar vil jeg ikke ha. Da har vi BETYDELIG senket grensen for neste gang, og neste gang. Og da er det kanskje ikke en ekte trussel, men en funksjonshemmet, et barn, ettellerannet... Det er jeg som skal bestemme reaksjon til alle mennesker og situasjoner vi havner i, ellers har jeg en hund som potensielt kan skade andre i samfunnet.

Oddsen for at det er et barn eller noen andre som brått kommer ut av skogen og sier "HEIA! :D " er større enn at en voldtektsmann kommer ut av skogen og ikke sier noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, staffgirl skrev:

Hei JeanetteK!

Var bare noe jeg reagerte på av det du skrev!! SITAT: " Det ene var schaferhunden min som var så stødig på test at han ikke ble patruljehund"!! Sorry men her skurrer det for meg!:-) En hund som er tenkt til enten patruljehund eller tjenesthund i politi/vakttjeneste går igjennom en såkalt Funksjonsanalyse, der man bestått eller ikke bestått, enkelt og greit! Men når du sier at hunden din var "FOR" stødig..så er det ikke noe som heter det! 

En stødig hund for meg er den tryggeste hund å kunne utdanne, nettopp til tjeneste og evt. i skarpe situasjoner!  Og grunnen til det er at en mentalt stødig hund får 4 eller 5 i mot (alle poeng givningene er alt mellom 1-5)

Jeg er  utdannet lydighets instruktør, figurant- og testleder i K-test, MH og FA. Leder og trener av hundegruppa i det vaktselskapet jeg jobbet i over 6 år, og tør og påstå at jeg har endel erfaring om akkurat dette temaet..!! UTEN å være noe form for verdensmester... for det er jeg ikke!! MEN trygge hunder er et must i slik tjeneste. Jeg skal ikke "synse" for mye når det gjaldt din hund, men det må finnes et mer korrekt ord for den adferden din hund viste. Skulle gjerne vist hva de forskjellige poengene hunden din fikk i de forskjellige momentene i testen! :-D Send meg de gjerne!

Så en hund kan ikke være stødig med 3 i mot? Og det er kun motet som sier noe om stødigheten? 

 

-------

jeg har aldri vært i en reell situasjon der jeg har følt meg truet. Men jeg har vært i flere situasjoner der hunden har tolket det som ren trussel og jeg trengte beskyttelse.. og ja, det kom forsvar og ene gangen gikk hun rett på vedkommende også, og markerte tydelig i hånda at hun mente alvor.. 

så der var det jeg som stoppet leken ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Red Merle skrev:

Yoshi, neeh... Gay and friendly, så lenge det ikke er snakk om fremmende hanner. Da smeller det.

Er ikke det litt lite gay? :D 

***

Jeg vet ikke hvordan "truende situasjon" skal defineres i denne tråden, men jeg har hatt en opplevelse som jeg synes kan gå innunder tråden.

Jeg var på paringsferd til Danmark, og hadde med høyløpsk tispe og hennes datter. Dette er hunder som er/var vant til å reise, bo på ulike steder, og tilpasser seg kjapt og slår seg til ro ethvert sted jeg setter fra meg kofferten. Denne gangen bodde vi på en B&B, hvor det var felles nøkkel til inngangsdøra i kjelleretasjen, med to rom til utleie i hver sin ende av en L-formet gang. Du måtte altså svinge 90 grader til venstre for det ene rommet, og passere kjøkkenkroken rett fram for å komme til det andre (hvor vi bodde). Rommene kunne ikke låses, men det var jo ikke akkurat et sted det kunne bli mye trafikk.

En eller annen gang i løpet av den første natta våkner jeg av en lyd, og da står tispene på hver side av meg i dobbeltsenga, i fotenden, med strake bein og dype knurr. I døra står en tilsynelatende full mann, som mumler noe om "nice doggies, good doggies". Jeg forsøker å si til ham at han må gå ut, vi sover her, du bor sikkert på det andre rommet, men han har fått det veldig for seg at han skal hilse på disse hundene. Han tar et steg lenger inn i rommet, og da øker trommel-lyden på i hvert fall den eldste tispa. Jeg sier rett ut og i blank løgn med rolig stemme og simpel engelsk at "no, they are not good doggies, bad doggies, dangerous doggies, get out." Jeg var i ferd med å prøve å komme meg ut av dyna for å gripe tak i hundene just in case, men jeg var drit-trøtt, fortumlet og halvnaken, så det tok sin tid. Mannen tar til vettet, smiler og vinker til hundene, og forlater rommet.

Jeg var aldri redd, bare trøtt og forvirret, og jeg tviler på at han var en voldtekstmann eller noe, jeg tror han var full og tok feil dør, og syntes det så ut som trivelige hunder med 42 hvite tenner hver... Jeg vet jo ikke hva som ville skjedd om han hadde kommet lenger inn i rommet, om jeg hadde vist hundene at jeg var redd, eller det hadde tatt lenger tid - jeg tenker det hele tok maks to minutter, selv om det føltes som en evighet.

Jeg visste at det var meninger og en viss grad av mot i eldstetispa, så godt kjente jeg henne og hun hadde vist det på MH og i virkeligheten før, men samtidig er det annerledes når det skjer brått på mens jeg er "bevisstløs". At datteren hennes, som da var knappe to, var like tøff, det hadde jeg ikke forventet, hun virket jo bare "happy go lucky" - men hun sto fram når det gjaldt. Men det er klart, hun hadde støtte i mora si. Jeg er sikker på at mora ville reagert likt om hun var alene, men jeg vet ikke om datter ville ha gjort det da. 

Jeg føler meg aldri utrygg når jeg er på reise og har med hundene, for folk flest kødder ikke med deg når du kommer med to-tre bernere, selv om mange synes de ser ut som koselige bamser. I natt drømte jeg faktisk at jeg hadde kjøpt konsertbillett til en konsert jeg gjerne vil på i Praha (og det er sant at det er en konsert der jeg vil på, jeg har bare ikke billett), men at jeg gruet meg til å komme meg fra konsertlokalet til hotellet på kvelden alene i mørket - så jeg hadde bundet hannhunden min til konsertlokalet, og han satt og ventet på meg til showet var over og vi gikk sammen tilbake til hotellet. Fullstendig random drøm, men likevel en interessant parallell. Jeg bor alene i et gammelt hus langt ut på landet, og jeg ville trolig skremt meg selv halvgal om jeg bodde alene, men vissheten om at jeg har noen hunder i huset med meg gjør at jeg bare er redd for hoggormen her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...