Gå til innhold
Hundesonen.no

Mops: nå uten nese?


Gjest
 Share

Recommended Posts

26 minutes ago, Lene_S said:

Jeg forebeholder meg faktisk retten til å fordømme at en hund lider, uansett årsak til at eieren har akkurat den hunden der og da. 

Om den av en eller annen årsak ikke kan opereres, så burde jeg faktisk aldri sett den bikkja i live, da burde den fått slippe. Slik ganske mange av disse hundene burde...

Nå er det stor forskjell på en hund som har misdannelser, og en hund som har blitt tjukk av en eller annen årsak. Jeg kan dog innrømme at jeg nok sikkert fort faller i fella, og tenker mitt om feite hunder, spesielt innenfor visse raser, inkludert chihuahua. Og jeg ville nok hatt min indre mening om en hund var så feit at den ikke kunne fungere skikkelig. Om årsaken bare var overfôring og lite trim, så går det an å fikse, men om det umulig å gjøre noe med, så burde igjen hunden få slippe. 

Eh, det jeg sa var kun fakta alle med ører fikk med seg. At bikkja ikke hadde plass til å puste skikkelig var ingen fordømmelse, det hørte alle, selv om eieren sikkert er så vant til det at hun ikke la merke til det (igjen, ikke fordømmelse, men sånn det bare er, ellers ville ingen klart å leve med disse hundene).

Så hvis noe er fakta, så er det greit å si høyt? Ville du sagt "stakkars deg, du var feit du!" til et menneske? Eller "stakkars deg, som har en stygg hund" (dersom hunden er mindre pen).

Det er mye som er fakta, som man likevel velger å ikke si i all offentlighet.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 158
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

v.oldemort, is that you?          

Ja, men vi må fortsette å la oppdretterne få en sjanse til å ordne opp i dette problemet selv, eller hva? Jeg sier som jeg har sagt i alle år: forby avl på disse rasene, oppdretterne endrer seg jo

Hva er poenget med å dra inn alle andre raser? Må alle skrive at de ikke er fornøyd med sin egen rase også for at de skal få lov til å ha noe i mot mopseavlen i dag? Helt unødvendig måte å diskutere p

Posted Images

4 timer siden, Tuvane skrev:

Så hvis noe er fakta, så er det greit å si høyt? Ville du sagt "stakkars deg, du var feit du!" til et menneske? Eller "stakkars deg, som har en stygg hund" (dersom hunden er mindre pen).

Det er mye som er fakta, som man likevel velger å ikke si i all offentlighet.

Jeg har riktignok en lei tendens til å si ting uten å tenke meg om, men jeg har ikke for vane å kalle folk feite. For det første, så er jeg ikke akkurat smal selv, og for det andre så skjønner folk generelt norsk bedre enn det hunder gjør. Hva som er stygt eller pent er subjektivt, og dermed aldri fakta, så nei, jeg ville ikke sagt det sånn. Men jeg kunne godt sagt at utseende på den eller den hunden ikke tiltaler meg. Om folk tar ulik smak som en personlig fornærmelse, er det dem som har et problem, ikke jeg.

Vel, hva du velger å si i all offentlighet er din rettighet. Akkurat som jeg velger hva jeg sier. Blir man fornærma av fakta, vel, for å sitere x antall brukere av dette forumet: Sånt må man regne med. Spesielt når man velger å traske rundt med dyreplageri i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
På 14.6.2017 at 3:46 PM, Lene_S skrev:

I går var jeg hos vet'n for å få Ayla sjekket for luftrørskollaps (som hun heldigvis ikke har :thumbs:). Mens vi satt på venterommet, var det en stor og kraftig bulldoghann der samtidig. Han pesa jo verre, selvfølgelig, med munnen på vidt gap, og da fikk jeg kikka bak i svelget på han. Jeg ramla nesten av stolen min, for hullet enden av luftrøret var ikke større enn et kronestykke, omringet av en vegg av bløtvev på minst 10 cm i diameter. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å synes det er greit. Må innrømme at jeg fikk umiddelbart lyst til å smelle til dama som eide hunden, men nøyde meg med å si nokså høyt: Stakars deg da, bulldogen, har du ikke plass til å pusten engang, du da? 

Dette må stoppe, og det litt forbanna fort :sint_01:

Hadde noen sagt noe slikt til meg når jeg satt med papillonen som ja, hadde luftrørskollaps og skulle avlives pga PL så hadde jeg vært så forbanna at jeg vet ikke hva jeg hadde gjort altså! Enkelte ting gjør man bare ikke, og dette er en av de tingene! 

Det samme med mopsen som mannen kjøpte som viste seg å ha ødelagte T-celler, og derfor fikk flere autoimmune sykdommer. 
Hva man tenker og mener er en ting. Hva man sier høyt ment som en spydighet mot eier er en helt annen. 

Jeg og tenker mitt når jeg ser smellfeite hunder. Jeg synes synd på dem, og ser at det der er misforstått snillhet fra eiers side. Men jeg ruller da ikke ned bilvinduet og roper ut at daakars lille feite vovven. 

4 timer siden, Tuvane skrev:

Så hvis noe er fakta, så er det greit å si høyt? Ville du sagt "stakkars deg, du var feit du!" til et menneske? Eller "stakkars deg, som har en stygg hund" (dersom hunden er mindre pen).

Det er mye som er fakta, som man likevel velger å ikke si i all offentlighet.

Enig. Det blir akkurat det samme. Det blir som å slenge ut noe slikt til tilfeldige foreldre om barna deres... 

Hvis noen spør meg om hva jeg mener så er jeg ærlig om hva jeg tenker om avlen. Er det noe som legges ut av artikler og liknende så deler jeg det gjerne på FB og sier hva jeg mener om det. 
Men å slenge ut direkte og konkret til eiere kun for å rakke ned på dem det blir for dumt. 

Skal man opplyse folk så bør man holde seg saklig, og ikke være ufin mot verken eiere eller potensielle valpekjøpere. Man kommer lengre med å vise frem kunnskap og fakta på seriøs måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, *Kat84* skrev:

Hadde noen sagt noe slikt til meg når jeg satt med papillonen som ja, hadde luftrørskollaps og skulle avlives pga PL så hadde jeg vært så forbanna at jeg vet ikke hva jeg hadde gjort altså! Enkelte ting gjør man bare ikke, og dette er en av de tingene! 

Det samme med mopsen som mannen kjøpte som viste seg å ha ødelagte T-celler, og derfor fikk flere autoimmune sykdommer. 
Hva man tenker og mener er en ting. Hva man sier høyt ment som en spydighet mot eier er en helt annen. 

Jeg og tenker mitt når jeg ser smellfeite hunder. Jeg synes synd på dem, og ser at det der er misforstått snillhet fra eiers side. Men jeg ruller da ikke ned bilvinduet og roper ut at daakars lille feite vovven. 

Enig. Det blir akkurat det samme. Det blir som å slenge ut noe slikt til tilfeldige foreldre om barna deres... 

Hvis noen spør meg om hva jeg mener så er jeg ærlig om hva jeg tenker om avlen. Er det noe som legges ut av artikler og liknende så deler jeg det gjerne på FB og sier hva jeg mener om det. 
Men å slenge ut direkte og konkret til eiere kun for å rakke ned på dem det blir for dumt. 

Skal man opplyse folk så bør man holde seg saklig, og ikke være ufin mot verken eiere eller potensielle valpekjøpere. Man kommer lengre med å vise frem kunnskap og fakta på seriøs måte. 

Nå hadde ikke jeg sagt noe sånt bare på mistanken heller, så du hadde ikke fått den fra meg i den situasjonen du beskriver. Men her så jeg altså det bitte lille hullet den stakkars hunden hadde å puste gjennom, og klarte ikke å dy meg. Det skjer ikke ofte på denne måten, jeg foretrekker å være direkte. For å være helt ærlig, så driter jeg en lang en i om eieren ble furten og fornærma, hun var der for å få resept på ormekurer til bikkja og kattene sine. Altså, ingen fare for at bikkja skulle avlives den dagen. Jeg vet ikke engang om eieren hørte meg, men det blåser jeg faktisk i. Det var verken tid eller sted for å komme med kunnskap og fakta på en seriøs måte, og de færreste er villig til å høre på det for å måtte innrømme at bikkja deres lider (det var dette med blindhet). Ja, jeg sendte et stikk, for jeg håpet at kanskje det ville i hvert fall få eieren til å legge merke til pesingen, noe de færreste faktisk gjøre. Man blir vant til de sykeste ting. 

Jeg har ikke for vane å rulle ned bilvinduet for å gaule ting til de vi kjører forbi, jeg heller.

Generelt er jeg enig med deg i at man skal være saklig og bruke kunnskap. Og du aner ikke hvor mange ganger jeg nesten har bitt av meg tunga når jeg har forsøkt å overtale folk til å kastrere kattene sine. Men sånt klarer jeg fordi det er til dyra beste. Det er det jeg bryr meg om, ikke hvorvidt voksne folk blir fornærma og furtne, for det driter jeg faktisk i, for å være helt ærlig. Jeg vil alltid prioritere dyrs velferd fremfor menneskers følelser, og ja, da hisser jeg på meg noen innimellom, men det får så være. Jeg starter alltid på et vennlig nivå, og tilbyr hjelp der jeg kan, men når en katteeier nekter å kastrere katten som stadig vandrer hjem til oss, eller naboen lar bikkja vimse fritt så den holder på å bli påkjørt på daglig basis, så mister jeg tålmodigheten, og da gir jeg blanke i om de blir snurt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutes ago, Lene_S said:

Nå hadde ikke jeg sagt noe sånt bare på mistanken heller, så du hadde ikke fått den fra meg i den situasjonen du beskriver. Men her så jeg altså det bitte lille hullet den stakkars hunden hadde å puste gjennom, og klarte ikke å dy meg. Det skjer ikke ofte på denne måten, jeg foretrekker å være direkte. For å være helt ærlig, så driter jeg en lang en i om eieren ble furten og fornærma, hun var der for å få resept på ormekurer til bikkja og kattene sine. Altså, ingen fare for at bikkja skulle avlives den dagen. Jeg vet ikke engang om eieren hørte meg, men det blåser jeg faktisk i. Det var verken tid eller sted for å komme med kunnskap og fakta på en seriøs måte, og de færreste er villig til å høre på det for å måtte innrømme at bikkja deres lider (det var dette med blindhet). Ja, jeg sendte et stikk, for jeg håpet at kanskje det ville i hvert fall få eieren til å legge merke til pesingen, noe de færreste faktisk gjøre. Man blir vant til de sykeste ting. 

Jeg har ikke for vane å rulle ned bilvinduet for å gaule ting til de vi kjører forbi, jeg heller.

Generelt er jeg enig med deg i at man skal være saklig og bruke kunnskap. Og du aner ikke hvor mange ganger jeg nesten har bitt av meg tunga når jeg har forsøkt å overtale folk til å kastrere kattene sine. Men sånt klarer jeg fordi det er til dyra beste. Det er det jeg bryr meg om, ikke hvorvidt voksne folk blir fornærma og furtne, for det driter jeg faktisk i, for å være helt ærlig. Jeg vil alltid prioritere dyrs velferd fremfor menneskers følelser, og ja, da hisser jeg på meg noen innimellom, men det får så være. Jeg starter alltid på et vennlig nivå, og tilbyr hjelp der jeg kan, men når en katteeier nekter å kastrere katten som stadig vandrer hjem til oss, eller naboen lar bikkja vimse fritt så den holder på å bli påkjørt på daglig basis, så mister jeg tålmodigheten, og da gir jeg blanke i om de blir snurt. 

Så du vil ta i mot sånne "velmente" råd ang egen hund også da, antar jeg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Uansett så stemmer jeg for impulskontroll og respekt for mennesker uansett hvilke valg de tar så sant det er innenfor loven. 

Men alle kan ha en dårlig dag og miste selvkontroll, for all del.

Men utover akkurat den hendelsen er jeg enig med deg altså. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Så du vil ta i mot sånne "velmente" råd ang egen hund også da, antar jeg? 

Hvilke "velmente" råd sikter du til? 

1 time siden, *Kat84* skrev:

Uansett så stemmer jeg for impulskontroll og respekt for mennesker uansett hvilke valg de tar så sant det er innenfor loven. 

Men alle kan ha en dårlig dag og miste selvkontroll, for all del.

Men utover akkurat den hendelsen er jeg enig med deg altså. 

Vel, vi er ikke alle like godt utstyrt hva gjelder kobling mellom huet og kjeft ;) Og dessverre så er det enkelte folk jeg bare ikke klarer å respektere, uansett hvor lovlig valgene deres er. Fellestrekk er at deres valg går utover andre skapninger. Som f.eks. folk som lar katta få kull etter kull, puppy millere og folk som oppbevarer gnagere i bur på størrelse med skoesker, for å nevne noe. Jeg har heller ikke respekt for foreldre som ser så lite til unga sine at de knapt husker hva de heter, folk som fordømmer, trakasserer og skader andre basert på ting som ikke går utover noen, som religion, legning, hudfarge osv, og folk som tror de eier verden på bekostning av andre (type "jeg kan parkere deg inne, for jeg er viktigere enn deg").

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lene_S skrev:

Nå hadde ikke jeg sagt noe sånt bare på mistanken heller, så du hadde ikke fått den fra meg i den situasjonen du beskriver. Men her så jeg altså det bitte lille hullet den stakkars hunden hadde å puste gjennom, og klarte ikke å dy meg. Det skjer ikke ofte på denne måten, jeg foretrekker å være direkte. For å være helt ærlig, så driter jeg en lang en i om eieren ble furten og fornærma, hun var der for å få resept på ormekurer til bikkja og kattene sine. Altså, ingen fare for at bikkja skulle avlives den dagen. Jeg vet ikke engang om eieren hørte meg, men det blåser jeg faktisk i. Det var verken tid eller sted for å komme med kunnskap og fakta på en seriøs måte, og de færreste er villig til å høre på det for å måtte innrømme at bikkja deres lider (det var dette med blindhet). Ja, jeg sendte et stikk, for jeg håpet at kanskje det ville i hvert fall få eieren til å legge merke til pesingen, noe de færreste faktisk gjøre. Man blir vant til de sykeste ting. 

Jeg har ikke for vane å rulle ned bilvinduet for å gaule ting til de vi kjører forbi, jeg heller.

Generelt er jeg enig med deg i at man skal være saklig og bruke kunnskap. Og du aner ikke hvor mange ganger jeg nesten har bitt av meg tunga når jeg har forsøkt å overtale folk til å kastrere kattene sine. Men sånt klarer jeg fordi det er til dyra beste. Det er det jeg bryr meg om, ikke hvorvidt voksne folk blir fornærma og furtne, for det driter jeg faktisk i, for å være helt ærlig. Jeg vil alltid prioritere dyrs velferd fremfor menneskers følelser, og ja, da hisser jeg på meg noen innimellom, men det får så være. Jeg starter alltid på et vennlig nivå, og tilbyr hjelp der jeg kan, men når en katteeier nekter å kastrere katten som stadig vandrer hjem til oss, eller naboen lar bikkja vimse fritt så den holder på å bli påkjørt på daglig basis, så mister jeg tålmodigheten, og da gir jeg blanke i om de blir snurt. 

Og hva mener du at du oppnår med å fornærme folk? Tror du at de tenker, "ja, det er noe i det hun sier" eller kan det hende de går rett i forsvar istedenfor? For folk som føler seg angrepet gjør gjerne det. Tror du for eksempel at jeg som jobber på dyreklinikk, klarer å overbevise kundene om å kastrere kattene sine,  dersom jeg innleder en samtale med en salve "rett fra levra"? 

Det går an å formidle meningene sine uten å være svær i kjeften. Og noen meninger kan man til og med holde tilbake i ny og ne. For hvem er det du hjelper om du kommer med surmaga stikk til folk? Hunden? Den er jo allerede født. Og har den respirasjonsutfordringer, så er det kanskje veterinæren sin oppgave å formidle dette til eieren? Med mindre du har en alldeles snedig måte å presentere bekymringene dine på, slik at eieren faktisk ikke føler seg satt til veggs. Først da kan vi snakke om hensiktsmessig dialog og ikke bare et utbrudd i selvhevdelse og mangel på impulskontroll. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Og hva mener du at du oppnår med å fornærme folk? Tror du at de tenker, "ja, det er noe i det hun sier" eller kan det hende de går rett i forsvar istedenfor? For folk som føler seg angrepet gjør gjerne det. Tror du for eksempel at jeg som jobber på dyreklinikk, klarer å overbevise kundene om å kastrere kattene sine,  dersom jeg innleder en samtale med en salve "rett fra levra"? 

Det går an å formidle meningene sine uten å være svær i kjeften. Og noen meninger kan man til og med holde tilbake i ny og ne. For hvem er det du hjelper om du kommer med surmaga stikk til folk? Hunden? Den er jo allerede født. Og har den respirasjonsutfordringer, så er det kanskje veterinæren sin oppgave å formidle dette til eieren? Med mindre du har en alldeles snedig måte å presentere bekymringene dine på, slik at eieren faktisk ikke føler seg satt til veggs. Først da kan vi snakke om hensiktsmessig dialog og ikke bare et utbrudd i selvhevdelse og mangel på impulskontroll. 

Altså, Emilie, det er lov å lese hele innlegget. Da får du med deg detaljer som:

2 timer siden, Lene_S skrev:

du aner ikke hvor mange ganger jeg nesten har bitt av meg tunga når jeg har forsøkt å overtale folk til å kastrere kattene sine.

Og:

2 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg starter alltid på et vennlig nivå, og tilbyr hjelp der jeg kan

Igjen da, siden det var mitt lille utbrudd som tydeligvis var det interessante, ikke den stakkars hunden som led noe helt ******: dette var en spesiell situasjon, en enkeltsituasjon, der det ramlet ut av meg uten annen baktanke enn å kanskje kunne minne eieren på at den stakkars hunden led noe helt ******. Det var ikke et forsøk på noe spesielt intelligent eller gjennomtenkt dialog med noen, det var en impulsiv reaksjon etter å ha sett hvor inni gamperæva lite hull den hunden hadde å puste gjennom. Beklager at det sjokkerte meg såpass at jeg ikke tenkte 100% klart, og beklager så meget at jeg åpenbart har fornærmet, provosert og såret så forferdelig med Hundesonen-følelser at det til de grader overskygger det faktum at den stakkars hunden led noe helt ******. Sånn, fornøyde da?

Da kan kanskje jeg få uttrykke sjokk, provokasjon og andre plagsomme følelser over at min lille indiskresjon faktisk er det dere henger dere opp i, ikke den stakkars hunden som led noe helt ******, og som antakelig burde fått slippe å leve. Dere burde skamme dere, hele gjengen, over prioriteringene deres, når den ene lille setningen er det som betyr noe, hva eieren måtte føle pga mitt lille passiv-aggressive utsagn sagt i affekt er det som er viktig for dere. Er det rart hundeavlen går til ******* i en håndveske når hundefolket prioriterer sånn? Makan :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...