Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
26 minutes ago, Lene_S said:

Jeg forebeholder meg faktisk retten til å fordømme at en hund lider, uansett årsak til at eieren har akkurat den hunden der og da. 

Om den av en eller annen årsak ikke kan opereres, så burde jeg faktisk aldri sett den bikkja i live, da burde den fått slippe. Slik ganske mange av disse hundene burde...

Nå er det stor forskjell på en hund som har misdannelser, og en hund som har blitt tjukk av en eller annen årsak. Jeg kan dog innrømme at jeg nok sikkert fort faller i fella, og tenker mitt om feite hunder, spesielt innenfor visse raser, inkludert chihuahua. Og jeg ville nok hatt min indre mening om en hund var så feit at den ikke kunne fungere skikkelig. Om årsaken bare var overfôring og lite trim, så går det an å fikse, men om det umulig å gjøre noe med, så burde igjen hunden få slippe. 

Eh, det jeg sa var kun fakta alle med ører fikk med seg. At bikkja ikke hadde plass til å puste skikkelig var ingen fordømmelse, det hørte alle, selv om eieren sikkert er så vant til det at hun ikke la merke til det (igjen, ikke fordømmelse, men sånn det bare er, ellers ville ingen klart å leve med disse hundene).

Så hvis noe er fakta, så er det greit å si høyt? Ville du sagt "stakkars deg, du var feit du!" til et menneske? Eller "stakkars deg, som har en stygg hund" (dersom hunden er mindre pen).

Det er mye som er fakta, som man likevel velger å ikke si i all offentlighet.

  • Like 6
  • Svar 158
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

v.oldemort, is that you?          

Ja, men vi må fortsette å la oppdretterne få en sjanse til å ordne opp i dette problemet selv, eller hva? Jeg sier som jeg har sagt i alle år: forby avl på disse rasene, oppdretterne endrer seg jo

Hva er poenget med å dra inn alle andre raser? Må alle skrive at de ikke er fornøyd med sin egen rase også for at de skal få lov til å ha noe i mot mopseavlen i dag? Helt unødvendig måte å diskutere p

Posted Images

Skrevet
4 timer siden, Tuvane skrev:

Så hvis noe er fakta, så er det greit å si høyt? Ville du sagt "stakkars deg, du var feit du!" til et menneske? Eller "stakkars deg, som har en stygg hund" (dersom hunden er mindre pen).

Det er mye som er fakta, som man likevel velger å ikke si i all offentlighet.

Jeg har riktignok en lei tendens til å si ting uten å tenke meg om, men jeg har ikke for vane å kalle folk feite. For det første, så er jeg ikke akkurat smal selv, og for det andre så skjønner folk generelt norsk bedre enn det hunder gjør. Hva som er stygt eller pent er subjektivt, og dermed aldri fakta, så nei, jeg ville ikke sagt det sånn. Men jeg kunne godt sagt at utseende på den eller den hunden ikke tiltaler meg. Om folk tar ulik smak som en personlig fornærmelse, er det dem som har et problem, ikke jeg.

Vel, hva du velger å si i all offentlighet er din rettighet. Akkurat som jeg velger hva jeg sier. Blir man fornærma av fakta, vel, for å sitere x antall brukere av dette forumet: Sånt må man regne med. Spesielt når man velger å traske rundt med dyreplageri i bånd.

Guest *Kat84*
Skrevet
På 14.6.2017 at 3:46 PM, Lene_S skrev:

I går var jeg hos vet'n for å få Ayla sjekket for luftrørskollaps (som hun heldigvis ikke har :thumbs:). Mens vi satt på venterommet, var det en stor og kraftig bulldoghann der samtidig. Han pesa jo verre, selvfølgelig, med munnen på vidt gap, og da fikk jeg kikka bak i svelget på han. Jeg ramla nesten av stolen min, for hullet enden av luftrøret var ikke større enn et kronestykke, omringet av en vegg av bløtvev på minst 10 cm i diameter. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å synes det er greit. Må innrømme at jeg fikk umiddelbart lyst til å smelle til dama som eide hunden, men nøyde meg med å si nokså høyt: Stakars deg da, bulldogen, har du ikke plass til å pusten engang, du da? 

Dette må stoppe, og det litt forbanna fort :sint_01:

Hadde noen sagt noe slikt til meg når jeg satt med papillonen som ja, hadde luftrørskollaps og skulle avlives pga PL så hadde jeg vært så forbanna at jeg vet ikke hva jeg hadde gjort altså! Enkelte ting gjør man bare ikke, og dette er en av de tingene! 

Det samme med mopsen som mannen kjøpte som viste seg å ha ødelagte T-celler, og derfor fikk flere autoimmune sykdommer. 
Hva man tenker og mener er en ting. Hva man sier høyt ment som en spydighet mot eier er en helt annen. 

Jeg og tenker mitt når jeg ser smellfeite hunder. Jeg synes synd på dem, og ser at det der er misforstått snillhet fra eiers side. Men jeg ruller da ikke ned bilvinduet og roper ut at daakars lille feite vovven. 

4 timer siden, Tuvane skrev:

Så hvis noe er fakta, så er det greit å si høyt? Ville du sagt "stakkars deg, du var feit du!" til et menneske? Eller "stakkars deg, som har en stygg hund" (dersom hunden er mindre pen).

Det er mye som er fakta, som man likevel velger å ikke si i all offentlighet.

Enig. Det blir akkurat det samme. Det blir som å slenge ut noe slikt til tilfeldige foreldre om barna deres... 

Hvis noen spør meg om hva jeg mener så er jeg ærlig om hva jeg tenker om avlen. Er det noe som legges ut av artikler og liknende så deler jeg det gjerne på FB og sier hva jeg mener om det. 
Men å slenge ut direkte og konkret til eiere kun for å rakke ned på dem det blir for dumt. 

Skal man opplyse folk så bør man holde seg saklig, og ikke være ufin mot verken eiere eller potensielle valpekjøpere. Man kommer lengre med å vise frem kunnskap og fakta på seriøs måte. 

Skrevet
17 minutter siden, *Kat84* skrev:

Hadde noen sagt noe slikt til meg når jeg satt med papillonen som ja, hadde luftrørskollaps og skulle avlives pga PL så hadde jeg vært så forbanna at jeg vet ikke hva jeg hadde gjort altså! Enkelte ting gjør man bare ikke, og dette er en av de tingene! 

Det samme med mopsen som mannen kjøpte som viste seg å ha ødelagte T-celler, og derfor fikk flere autoimmune sykdommer. 
Hva man tenker og mener er en ting. Hva man sier høyt ment som en spydighet mot eier er en helt annen. 

Jeg og tenker mitt når jeg ser smellfeite hunder. Jeg synes synd på dem, og ser at det der er misforstått snillhet fra eiers side. Men jeg ruller da ikke ned bilvinduet og roper ut at daakars lille feite vovven. 

Enig. Det blir akkurat det samme. Det blir som å slenge ut noe slikt til tilfeldige foreldre om barna deres... 

Hvis noen spør meg om hva jeg mener så er jeg ærlig om hva jeg tenker om avlen. Er det noe som legges ut av artikler og liknende så deler jeg det gjerne på FB og sier hva jeg mener om det. 
Men å slenge ut direkte og konkret til eiere kun for å rakke ned på dem det blir for dumt. 

Skal man opplyse folk så bør man holde seg saklig, og ikke være ufin mot verken eiere eller potensielle valpekjøpere. Man kommer lengre med å vise frem kunnskap og fakta på seriøs måte. 

Nå hadde ikke jeg sagt noe sånt bare på mistanken heller, så du hadde ikke fått den fra meg i den situasjonen du beskriver. Men her så jeg altså det bitte lille hullet den stakkars hunden hadde å puste gjennom, og klarte ikke å dy meg. Det skjer ikke ofte på denne måten, jeg foretrekker å være direkte. For å være helt ærlig, så driter jeg en lang en i om eieren ble furten og fornærma, hun var der for å få resept på ormekurer til bikkja og kattene sine. Altså, ingen fare for at bikkja skulle avlives den dagen. Jeg vet ikke engang om eieren hørte meg, men det blåser jeg faktisk i. Det var verken tid eller sted for å komme med kunnskap og fakta på en seriøs måte, og de færreste er villig til å høre på det for å måtte innrømme at bikkja deres lider (det var dette med blindhet). Ja, jeg sendte et stikk, for jeg håpet at kanskje det ville i hvert fall få eieren til å legge merke til pesingen, noe de færreste faktisk gjøre. Man blir vant til de sykeste ting. 

Jeg har ikke for vane å rulle ned bilvinduet for å gaule ting til de vi kjører forbi, jeg heller.

Generelt er jeg enig med deg i at man skal være saklig og bruke kunnskap. Og du aner ikke hvor mange ganger jeg nesten har bitt av meg tunga når jeg har forsøkt å overtale folk til å kastrere kattene sine. Men sånt klarer jeg fordi det er til dyra beste. Det er det jeg bryr meg om, ikke hvorvidt voksne folk blir fornærma og furtne, for det driter jeg faktisk i, for å være helt ærlig. Jeg vil alltid prioritere dyrs velferd fremfor menneskers følelser, og ja, da hisser jeg på meg noen innimellom, men det får så være. Jeg starter alltid på et vennlig nivå, og tilbyr hjelp der jeg kan, men når en katteeier nekter å kastrere katten som stadig vandrer hjem til oss, eller naboen lar bikkja vimse fritt så den holder på å bli påkjørt på daglig basis, så mister jeg tålmodigheten, og da gir jeg blanke i om de blir snurt. 

Skrevet
13 minutes ago, Lene_S said:

Nå hadde ikke jeg sagt noe sånt bare på mistanken heller, så du hadde ikke fått den fra meg i den situasjonen du beskriver. Men her så jeg altså det bitte lille hullet den stakkars hunden hadde å puste gjennom, og klarte ikke å dy meg. Det skjer ikke ofte på denne måten, jeg foretrekker å være direkte. For å være helt ærlig, så driter jeg en lang en i om eieren ble furten og fornærma, hun var der for å få resept på ormekurer til bikkja og kattene sine. Altså, ingen fare for at bikkja skulle avlives den dagen. Jeg vet ikke engang om eieren hørte meg, men det blåser jeg faktisk i. Det var verken tid eller sted for å komme med kunnskap og fakta på en seriøs måte, og de færreste er villig til å høre på det for å måtte innrømme at bikkja deres lider (det var dette med blindhet). Ja, jeg sendte et stikk, for jeg håpet at kanskje det ville i hvert fall få eieren til å legge merke til pesingen, noe de færreste faktisk gjøre. Man blir vant til de sykeste ting. 

Jeg har ikke for vane å rulle ned bilvinduet for å gaule ting til de vi kjører forbi, jeg heller.

Generelt er jeg enig med deg i at man skal være saklig og bruke kunnskap. Og du aner ikke hvor mange ganger jeg nesten har bitt av meg tunga når jeg har forsøkt å overtale folk til å kastrere kattene sine. Men sånt klarer jeg fordi det er til dyra beste. Det er det jeg bryr meg om, ikke hvorvidt voksne folk blir fornærma og furtne, for det driter jeg faktisk i, for å være helt ærlig. Jeg vil alltid prioritere dyrs velferd fremfor menneskers følelser, og ja, da hisser jeg på meg noen innimellom, men det får så være. Jeg starter alltid på et vennlig nivå, og tilbyr hjelp der jeg kan, men når en katteeier nekter å kastrere katten som stadig vandrer hjem til oss, eller naboen lar bikkja vimse fritt så den holder på å bli påkjørt på daglig basis, så mister jeg tålmodigheten, og da gir jeg blanke i om de blir snurt. 

Så du vil ta i mot sånne "velmente" råd ang egen hund også da, antar jeg? 

Guest *Kat84*
Skrevet

Uansett så stemmer jeg for impulskontroll og respekt for mennesker uansett hvilke valg de tar så sant det er innenfor loven. 

Men alle kan ha en dårlig dag og miste selvkontroll, for all del.

Men utover akkurat den hendelsen er jeg enig med deg altså. 

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Så du vil ta i mot sånne "velmente" råd ang egen hund også da, antar jeg? 

Hvilke "velmente" råd sikter du til? 

1 time siden, *Kat84* skrev:

Uansett så stemmer jeg for impulskontroll og respekt for mennesker uansett hvilke valg de tar så sant det er innenfor loven. 

Men alle kan ha en dårlig dag og miste selvkontroll, for all del.

Men utover akkurat den hendelsen er jeg enig med deg altså. 

Vel, vi er ikke alle like godt utstyrt hva gjelder kobling mellom huet og kjeft ;) Og dessverre så er det enkelte folk jeg bare ikke klarer å respektere, uansett hvor lovlig valgene deres er. Fellestrekk er at deres valg går utover andre skapninger. Som f.eks. folk som lar katta få kull etter kull, puppy millere og folk som oppbevarer gnagere i bur på størrelse med skoesker, for å nevne noe. Jeg har heller ikke respekt for foreldre som ser så lite til unga sine at de knapt husker hva de heter, folk som fordømmer, trakasserer og skader andre basert på ting som ikke går utover noen, som religion, legning, hudfarge osv, og folk som tror de eier verden på bekostning av andre (type "jeg kan parkere deg inne, for jeg er viktigere enn deg").

Skrevet
2 timer siden, Lene_S skrev:

Nå hadde ikke jeg sagt noe sånt bare på mistanken heller, så du hadde ikke fått den fra meg i den situasjonen du beskriver. Men her så jeg altså det bitte lille hullet den stakkars hunden hadde å puste gjennom, og klarte ikke å dy meg. Det skjer ikke ofte på denne måten, jeg foretrekker å være direkte. For å være helt ærlig, så driter jeg en lang en i om eieren ble furten og fornærma, hun var der for å få resept på ormekurer til bikkja og kattene sine. Altså, ingen fare for at bikkja skulle avlives den dagen. Jeg vet ikke engang om eieren hørte meg, men det blåser jeg faktisk i. Det var verken tid eller sted for å komme med kunnskap og fakta på en seriøs måte, og de færreste er villig til å høre på det for å måtte innrømme at bikkja deres lider (det var dette med blindhet). Ja, jeg sendte et stikk, for jeg håpet at kanskje det ville i hvert fall få eieren til å legge merke til pesingen, noe de færreste faktisk gjøre. Man blir vant til de sykeste ting. 

Jeg har ikke for vane å rulle ned bilvinduet for å gaule ting til de vi kjører forbi, jeg heller.

Generelt er jeg enig med deg i at man skal være saklig og bruke kunnskap. Og du aner ikke hvor mange ganger jeg nesten har bitt av meg tunga når jeg har forsøkt å overtale folk til å kastrere kattene sine. Men sånt klarer jeg fordi det er til dyra beste. Det er det jeg bryr meg om, ikke hvorvidt voksne folk blir fornærma og furtne, for det driter jeg faktisk i, for å være helt ærlig. Jeg vil alltid prioritere dyrs velferd fremfor menneskers følelser, og ja, da hisser jeg på meg noen innimellom, men det får så være. Jeg starter alltid på et vennlig nivå, og tilbyr hjelp der jeg kan, men når en katteeier nekter å kastrere katten som stadig vandrer hjem til oss, eller naboen lar bikkja vimse fritt så den holder på å bli påkjørt på daglig basis, så mister jeg tålmodigheten, og da gir jeg blanke i om de blir snurt. 

Og hva mener du at du oppnår med å fornærme folk? Tror du at de tenker, "ja, det er noe i det hun sier" eller kan det hende de går rett i forsvar istedenfor? For folk som føler seg angrepet gjør gjerne det. Tror du for eksempel at jeg som jobber på dyreklinikk, klarer å overbevise kundene om å kastrere kattene sine,  dersom jeg innleder en samtale med en salve "rett fra levra"? 

Det går an å formidle meningene sine uten å være svær i kjeften. Og noen meninger kan man til og med holde tilbake i ny og ne. For hvem er det du hjelper om du kommer med surmaga stikk til folk? Hunden? Den er jo allerede født. Og har den respirasjonsutfordringer, så er det kanskje veterinæren sin oppgave å formidle dette til eieren? Med mindre du har en alldeles snedig måte å presentere bekymringene dine på, slik at eieren faktisk ikke føler seg satt til veggs. Først da kan vi snakke om hensiktsmessig dialog og ikke bare et utbrudd i selvhevdelse og mangel på impulskontroll. 

  • Like 7
Skrevet
Akkurat nå, Emilie skrev:

Og hva mener du at du oppnår med å fornærme folk? Tror du at de tenker, "ja, det er noe i det hun sier" eller kan det hende de går rett i forsvar istedenfor? For folk som føler seg angrepet gjør gjerne det. Tror du for eksempel at jeg som jobber på dyreklinikk, klarer å overbevise kundene om å kastrere kattene sine,  dersom jeg innleder en samtale med en salve "rett fra levra"? 

Det går an å formidle meningene sine uten å være svær i kjeften. Og noen meninger kan man til og med holde tilbake i ny og ne. For hvem er det du hjelper om du kommer med surmaga stikk til folk? Hunden? Den er jo allerede født. Og har den respirasjonsutfordringer, så er det kanskje veterinæren sin oppgave å formidle dette til eieren? Med mindre du har en alldeles snedig måte å presentere bekymringene dine på, slik at eieren faktisk ikke føler seg satt til veggs. Først da kan vi snakke om hensiktsmessig dialog og ikke bare et utbrudd i selvhevdelse og mangel på impulskontroll. 

Altså, Emilie, det er lov å lese hele innlegget. Da får du med deg detaljer som:

2 timer siden, Lene_S skrev:

du aner ikke hvor mange ganger jeg nesten har bitt av meg tunga når jeg har forsøkt å overtale folk til å kastrere kattene sine.

Og:

2 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg starter alltid på et vennlig nivå, og tilbyr hjelp der jeg kan

Igjen da, siden det var mitt lille utbrudd som tydeligvis var det interessante, ikke den stakkars hunden som led noe helt ******: dette var en spesiell situasjon, en enkeltsituasjon, der det ramlet ut av meg uten annen baktanke enn å kanskje kunne minne eieren på at den stakkars hunden led noe helt ******. Det var ikke et forsøk på noe spesielt intelligent eller gjennomtenkt dialog med noen, det var en impulsiv reaksjon etter å ha sett hvor inni gamperæva lite hull den hunden hadde å puste gjennom. Beklager at det sjokkerte meg såpass at jeg ikke tenkte 100% klart, og beklager så meget at jeg åpenbart har fornærmet, provosert og såret så forferdelig med Hundesonen-følelser at det til de grader overskygger det faktum at den stakkars hunden led noe helt ******. Sånn, fornøyde da?

Da kan kanskje jeg få uttrykke sjokk, provokasjon og andre plagsomme følelser over at min lille indiskresjon faktisk er det dere henger dere opp i, ikke den stakkars hunden som led noe helt ******, og som antakelig burde fått slippe å leve. Dere burde skamme dere, hele gjengen, over prioriteringene deres, når den ene lille setningen er det som betyr noe, hva eieren måtte føle pga mitt lille passiv-aggressive utsagn sagt i affekt er det som er viktig for dere. Er det rart hundeavlen går til ******* i en håndveske når hundefolket prioriterer sånn? Makan :no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...