Gå til innhold
Hundesonen.no

Når noen du kjenner velger et hundenavn som likner på din hund sitt


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer på hva slags "uskrevne regler" som finnes her...
ER det respektløst å gi hunden sin et navn som likner på et navn noen andre har brukt? (For min del har jeg ikke møtt vedkommende (ennå) og det skiller 1 bokstav på navnet (forbokstav).)

Dersom det var et navn som du hadde tenkt lenge på og som var viktig for deg, ville du latt noen andre bestemme at du ikke kunne velge dette navnet fordi det var for likt deres?
Er det frekt av meg å drite i hennes ønsker og velge navnet allikevel? Vi bor i samme område men trener ikke i samme klubb, har ikke samme rase..

Litt lost... :no: Er det egoistisk av meg å fremdeles vurdere navnet? :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 164
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, jeg ser nå at jeg gjentar meg selv. Men jeg tenker som så at når man får muligheten til å skrive fåreleppesyltetøy og sauetrutmarmelade i ett og samme innlegg, så kan man ikke la sjansen gå ifra s

Det er jo litt trist at du tenker sånn da, for foreksempel Nagini vurderte jeg på riesendyret mitt i 2008. Alle som har lest HP har jo lest navnet... Jeg skjønner ikke helt hvordan navn fra "pop-litte

Jeg oppdaget forresten for et par år siden at noen i hundeklubben har ei tispe som heter Yasmine. Det var jo egentlig bare litt morsomt, og jeg følte liksom et lite fellesskap med dem etter at jeg fan

Guest Snusmumrikk

Nei, det er egoistisk av vedkommende å bli sur for at du velger et lignende navn. Jeg styrer unna samme navn som nære venner og folk jeg omgås mye, men det er mest av praktiske grunner. Om vedkommene trente samme sport med samme rase på samme sted kan det også hende jeg hadde styrt unna av praktiske årsaker, men eller, nei. Folk eier ikke navn :) Hva folk jeg knapt kjenner kaller hundene sine bryr jeg meg overhode ikke om når jeg skal velge hundenavn.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke samme rase, ikke samme klubb, ikke omgås normalt sett. Da hadde jeg blåst fint i at hun har en hund med lignende navn :) 

Dersom det var samme klubb, og/eller jeg omgås ofte så hadde jeg tenkt litt mer over det. Mest fordi det er upraktisk med Molly og Holly i samme treningsgruppe på mange måter. Nå aner jeg jo ikke hvilket navn du har tenkt på, men etter hva jeg forstod så var det ca like likt som Molly og Holly? 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Snøfrost skrev:

Ikke samme rase, ikke samme klubb, ikke omgås normalt sett. Da hadde jeg blåst fint i at hun har en hund med lignende navn :) 

Dersom det var samme klubb, og/eller jeg omgås ofte så hadde jeg tenkt litt mer over det. Mest fordi det er upraktisk med Molly og Holly i samme treningsgruppe på mange måter. Nå aner jeg jo ikke hvilket navn du har tenkt på, men etter hva jeg forstod så var det ca like likt som Molly og Holly? 

 

Ja, ca like likt som Molly og Holly. TO VIDT forskjellige raser og forskjellige hundeklubber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I din situasjon ville jeg ikke brydd meg, og gitt hunden det navnet jeg ønsket. [emoji4]

Selv trener jeg regelmessig med ei som har samme rase som meg, og som har en hund med en del likt i navnet som min kommende valp. Skiller to konsonanter. Jeg har tenkt over det, men velger å kalle hunden min som planlagt likevel. Navnet er ikke likt, selv om det likner, og vi treffes kun på treninger (kanskje en gang i uka i gjennomsnitt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei tispe som heter Aiko. Det er et enormt vanlig shibanavn (noe jeg ikke visste da jeg fikk henne), så om noen velger å kalle hunden sin det, så vær så god. :) Det finnes en annen Imouto i Norge, men det skrives litt annerledes, pluss at hun som eier henne ikke kjente meg da hun fikk shiba. Men da denne tispa fikk en valp og eier/oppdretter tenkte å kalle han Aiko, da tok jeg faktisk kontakt. :teehe:Ikke utelukkende fordi jeg synes det holder med en shibaduo i Norge som heter Aiko & Imouto, men fordi det var en hann, og om en skal bruke japanske navn, så bør de i alle fall brukes riktig. Aiko er et jentenavn. :P Så hun fant et annet, maskulint og fint navn til han. 

Jeg synes en skal velge det navnet en sjøl synes er finest. Jeg veit feks om to kullbrødre som heter Milo. :P  Hvis du bor i Vestfold og skal ha en aussie, så må du da bare kalle henne Liver sjøl om @Caroline har en River(song), feks. :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kaller dyra mine for det jeg vil, og ville faktisk blitt rimelig gretten om noen tok kontakt for å fortelle meg at jeg ikke kunne bruke det navnet fordi deres hund heter det/heter noe likt, jeg har aldri skjønt dette voldsomme forsvaret av et navn, du er neppe den første som har brukt navnet liksom, og blir neppe den siste, så hva får folk til å tro at de har enerett på det? Ærlig talt. 

Nei, kall hunden din det du vil, når det ikke engang er en hund dere omgås spiller det jo ingen rolle, og den som er frekk her er ikke du, men dama som føler hun har noe hun skulle sagt i hvilket navn du velger på din hund.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 hours ago, JeanetteH said:

Jeg og @Perfect Image har min og din Arya :lol: 

Jeg og en venn, med samme rase, har begge en Stjerne. Men hundene har aldri møttes, og vi er ikke naboer så det er jo ikke noe problem. 

Min første SH het Togo, antagelig et av de absolutt mest brukte hannhundnavnene på rasen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, Snøfrost skrev:

Jeg og en venn, med samme rase, har begge en Stjerne. Men hundene har aldri møttes, og vi er ikke naboer så det er jo ikke noe problem. 

Min første SH het Togo, antagelig et av de absolutt mest brukte hannhundnavnene på rasen. 

Hunden til naboen vår heter Luna og jeg har en Luna og det har aldri bydd på noe verdensproblemer :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
3 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg har ei tispe som heter Aiko. Det er et enormt vanlig shibanavn (noe jeg ikke visste da jeg fikk henne), så om noen velger å kalle hunden sin det, så vær så god. :) Det finnes en annen Imouto i Norge, men det skrives litt annerledes, pluss at hun som eier henne ikke kjente meg da hun fikk shiba. Men da denne tispa fikk en valp og eier/oppdretter tenkte å kalle han Aiko, da tok jeg faktisk kontakt. :teehe:Ikke utelukkende fordi jeg synes det holder med en shibaduo i Norge som heter Aiko & Imouto, men fordi det var en hann, og om en skal bruke japanske navn, så bør de i alle fall brukes riktig. Aiko er et jentenavn. :P Så hun fant et annet, maskulint og fint navn til han. 

Jeg synes en skal velge det navnet en sjøl synes er finest. Jeg veit feks om to kullbrødre som heter Milo. :P  Hvis du bor i Vestfold og skal ha en aussie, så må du da bare kalle henne Liver sjøl om @Caroline har en River(song), feks. :D 

Da jeg flytta hit var det en i hundeklubben som hadde en hund som het det samme som min eldste terv. Hun venta på en valp til som skulle hete det samme som min yngste terv. Han fikk et annet lignende navn isteden :lol: Ikke for at jeg hadde blitt sur, men hun syns nok det virka som litt vel mye herming :lol: En hund med samme navn er jo greit, men begge blir kanskje litt rart hehe. Hun har tydeligvis god smak når det kommer til navn :innocent: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kommet over to Keo'er i samme rase etter jeg fikk min Keo, en forholdsvis nært om jeg ikke husker feil. Jeg bryr meg filla at det finnes hunder med samme navn rundt om, finnes bare en gul cypriotisk øl-gutt i mine øyne :ahappy:

Jeg selv vurderte å kalle hunden min det samme som faren, da spurte jeg oppdretter og det var selvsagt OK. Navn syntes jeg er fritt frem :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutes ago, Snusmumrikk said:

Da jeg flytta hit var det en i hundeklubben som hadde en hund som het det samme som min eldste terv. Hun venta på en valp til som skulle hete det samme som min yngste terv. Han fikk et annet lignende navn isteden :lol: Ikke for at jeg hadde blitt sur, men hun syns nok det virka som litt vel mye herming :lol: En hund med samme navn er jo greit, men begge blir kanskje litt rart hehe. Hun har tydeligvis god smak når det kommer til navn :innocent: 

:lol: Det viser jo bare at vi sjelden er så geniale som vi trur når vi velger navn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

:lol: Det viser jo bare at vi sjelden er så geniale som vi trur når vi velger navn. 

Det ene av de navnene er jo veldig vanlig da. Det andre mer sjelden, men det var ikke akkurat noe forsøk på å være original :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min neste valp født hos meg får et spesielt navn. Jeg hadde glemt at en nær venn har hatt en hund med samme navn, så jeg spurte om hun syntes det ble dumt - men fikk tommelen opp.

Jeg har vanligvis lite mainstream navn på mine hunder, og unngår navn som viktige eller kjente bernere har hatt så godt jeg kan. Jeg ville aldri fått meg til å kalle en hannhund Ola, for eksempel.

Den forrige tispa mi het X'en, og jeg hadde jo stusset om femten bernertisper brått het det samme. Men dem om det. Jeg ville ikke ha sagt noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk Nora hadde @Belgerpia Noah, så det snakka vi faktisk om. Ikke fordi jeg spurte om lov eller hun ga meg tillatelse, men fordi vi er mye sammen og det kanskje ble vanskelig med en Noah og Nora. 

Men da jeg fikk Ali tenkte jeg egentlig at hun skulle hete Marte, men så slo det meg at det kanskje ble litt rart med en Noah og Nora og en Malin og Marte, så da bestemte jeg meg for Ali istedet. Vel, Ali er Malin uten M og N, så så ulikt var det :P 

Men bikkjene våre er ikke så nøye på dette med navn, de heter det samme alle sammen, bortsett fra når det er bad eller pelsstell på gang, da er det ingen som heter noe av det vi roper :teehe: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan stå frem som den eneste sære og si at jeg liker at hundene mine har litt uvanlige navn. (Eller dvs. det var få som het Ellie før istid, men etter ble det et vanlig navn.) Men sånn som Balrog og Skessa, så hadde jeg ikke likt det så godt om noen i nær relasjon kalte hunden sin nøyaktig det samme. Hadde likevel aldri sagt noe, og om noen i hundeklubben kalte hunden sin Tessa hadde jeg ikke brydd meg i det hele tatt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde syntes det var litt dust om noen med min rase hadde kalt dyret det samme (med unntak av Freya, det er jo et veldig vanlig navn), spesielt om det hadde vært noen som hadde hatt en relativt nære relasjon til meg. Bortsett fra det, who cares. Jeg forholder meg ikke til tilfeldige sine hunder sånn sett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker uvanlige navn og tror jeg har klart å velge et navn som ihvertfall ingen andre engelsk settere heter, nemlig Skau, men hadde noen andre valgt samme navn hadde det ikke gjort meg noe i det hele tatt.

Men tenker at om man føler seg usikker så kan man jo bare spørre vedkommende hva de syntes og så velge utifra tilbakemeldingen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...