Gå til innhold
Hundesonen.no

De peneste tispenavnene du vet om


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Vi tenkte først lenge på Molly, men så fikk jeg høre at ca hver 3 hund visstnok heter Molly for tiden og jeg ble derfor skeptisk til det navnet.
Jeg bryr meg ikke om at det ikke er ultrasjeldent, men vil ikke ha "det vanligste hundenavnet i gata" (det har jeg allerede på hund nr 1.. Luna)

Vi har tenkt på:

Nelia
Zelda
Nille

Men ønsker flere forslag. Skriv opp tispenavnene du synes er pene/spesielle men enkle å bruke i hverdagen :)
Dere som har tisper, hva heter den? (Hverdagsnavn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har hatt, og har, mange rare hundenavn, som sikkert ikke er noe andre ønsker å bruke  De fineste, som faktisk er ordentlige navn, synes jeg er Venka, Vaya, Lea, Yuma, Tirill og Villemo. Av de jeg

Jeg har ei boxertispe på snart 9 år som heter Lykke. Da jeg fikk henne og kom på navnet var jeg så fornøyd for jeg hadde aldri hørt det brukt før.  Nå vet jeg om mange hunder (og menneskebarn) som h

Jeg er litt imponert over at moren din er samboer med Bruce Springsteen jeg. Kan hun fikse en autograf til meg tror du? Jeg har forresten også et lager av hemmelige navn til framtidige tisper.

Posted Images

Har ikke hatt noen tisper, men noen av de navnene jeg har likt best på andres er:
Naimi, Taxi (egentlig mest fordi det er morsomt at folk står å roper det i skogen), Ayla og Scilla

Og det absolutt morsomste er det en svensk kelpie som heter: Seffaklumpen :D:D:D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke du ha en aussie? Jeg synes det er veldig kult med navn fra hundenes opprinnelsesland. :)

Jeg har jo en Aiko (kjærlighetsbarn) og en Imouto (lillesøster) fordi mine er japanske, hadde jeg hatt en kelpie skulle den hett Uluru, hadde jeg hatt en rottis skulle hun hett Mädchen osv. Du kan jo kalle henne noe som er fint på engelsk som likevel triller lett av tunga, feks et værfenomen eller fra naturen, hvis du ønsker å unngå navn alle andre har? Lykke, Molly, Happy, Luna, Zelda og generelle tostavelsesnavn er naturlig nok veldig vanlig og vanskelig å unngå at ikke "alle" har.

Kanskje får hun et navn på stamtavla det er lett å lage et hverdagsnavn av? Kanskje kan hun kalles opp etter foreldrene? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg liker (naturlig nok) navnet på tispa mi godt - Tesla :) Da jeg kom på det syns jeg det var kult, også er det litt gøy at hun både er rask og lydløs. 

Eneste med navnet hennes er at en god del personer kaller henne Teshla :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker så godt navnet Esther, drømmer om det på grey'n min. Hanna liker jeg også veldig godt. Har generelt fått veldig sansen for menneskenavn på hunder. :) Ellers har jeg blitt helt forelsket i Nora/Noora etter at Sofie kalte sin hund det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tisper har hett Sara, Lotta, Babs og Yasmine... den siste er jo et skikkelig utskudd for det er jo ikke så lett å rope eller si liksom... Jeg er ikke så himla opptatt av navn, sånn egentlig, men synes det er greit å ha navn som er lette å uttale (og dermed - sistnevnte blir jo da et lite utskudd :aww:). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine er Siberian Huskies og har navn deretter (de kan i all hovedsak knyttet opp mot rasen eller noe nordlig)
Denali, Fjellbris, Såga, Beringia, Stjerne og Huldra

og "utskuddene" Naisha og Gaia som jeg ikke har navngitt selv. 
Naisha er riktignok fra mitt oppdrett, men hun ble solgt som valp og kom tilbake som 4-åring, så hun har da det navnet hennes tidligere eier bestemte.  
Gaia fikk jeg også som voksen, og hun beholdt navnet hun hadde fra før. Hun heter Delilah på stamtavla.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt, og har, mange rare hundenavn, som sikkert ikke er noe andre ønsker å bruke :P De fineste, som faktisk er ordentlige navn, synes jeg er Venka, Vaya, Lea, Yuma, Tirill og Villemo. Av de jeg har nå er det vel Bri, Meera og Saga som har mest ordentlige/finest navn. En gang skal jeg ha en som heter Fly, det synes jeg er et fint navn, men det har aldri passet seg sånn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang jeg deler navnene jeg liker, ender noen opp med å "stjele" dem :P Så de jeg har planlagt for framtidig bruk skal spares, haha. De jeg allerede har, eller har hatt, eller brukt i avl, er Cirka (sheltie på 90-tallet), Jóga (etter sangen), Saeta, Villa, Silma, Spés, Alma, Sari, Taima, Tibra, Tonks, Moira og River Song. Jeg gir jo kallenavn til alle valpene i valpekassa også, der har jeg brukt Tia, Iora, Nigna, Spectra, Sphinx, Sóley, Seija, Satu, Suvi, Bellatrix, Kendra, Cedrella, Dorea, Isla (utt. på engelsk), Vastra, Amelia og Clara. Spectra, Bellatrix og Clara beholdt navnene sine, ellers har jeg jo de fleste av mine egne inkludert i den haugen der, de får jo navnene sine så fort jeg vet hvem jeg beholder :) Bruker litt energi på å pønske ut navn, ja :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid likt Sif godt, norrønt. Av de tradisjonelle rasenavnene er jeg svak for Floss. Nestemann blir nok en Sif eller Floss, vi får se :ahappy:

Vi har hovedsakelig hatt hanner her i hus, men frøknene heter Bonnie og Lyn (uttales Lynn) :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, maysofie said:

Jeg har alltid likt Sif godt, norrønt. Av de tradisjonelle rasenavnene er jeg svak for Floss. Nestemann blir nok en Sif eller Floss, vi får se :ahappy:

Vi har hovedsakelig hatt hanner her i hus, men frøknene heter Bonnie og Lyn (uttales Lynn) :) 

Den gangen jeg kikka på BC (ja, det har skjedd), bestemte jeg meg for navn. Det var før jeg havna på tispekjøret da, jeg skulle ha hannhund jeg, da jeg skulle ha min første egne hund (vokst opp med hannhunder). Men hvisomatte, så skulle den hett Swift. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Caroline skrev:

Hver gang jeg deler navnene jeg liker, ender noen opp med å "stjele" dem :P 

Jeg vil ikke se at andre har tatt "mine" navn jeg heller, så jeg sier de ikke - om jeg oppdager andre hunder med "mine" navn så er det i hvert fall fordi folk har samme hjerne, og ikke fordi jeg har sløst bort kreativiteten min :D Jeg har navn til de to neste tispene og den neste hannhunden klar.

Siden tidenes morgen har vi av tisper hatt Laika, Trulte, Darkie, Minnie, Tabitha, Bitten, Kelsie, Movi, Majken, Embi, X'en, og nå har jeg Foenix - samt at jeg døpte fôrtispa Gloria. Den andre fôrtispa het hos meg Punky, men fikk nytt navn da hun flyttet. Alle navnene har en historie og motivasjon - Laika var for eksempel oppkalt etter denne. Da Laika fikk sitt første kull, kalte jeg (jeg var 3.5 år) de for Minika (mini-Laika). Så tispene vi beholdt som var i rett linje etter Laika het også Minika. Jeg vurderte å bytte til Minika som kennelnavn da mine foreldre la oppdrettergjerningen på hylla og jeg fikk spørsmål om å overta deres kennelnavn, det var jo tross alt mitt forslag :D Men så ville jeg heller ha deres navn. Jeg ser dog ikke bort fra at Minika vil kunne brukes igjen en gang, for eksempel om jeg kommer til M-kullet - men vi har jo hatt seks tisper som hadde det som en del av stamtavlenavnet, så det er ikke så lett å holde det hemmelig :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, SFX said:

Jeg vil ikke se at andre har tatt "mine" navn jeg heller, så jeg sier de ikke - om jeg oppdager andre hunder med "mine" navn så er det i hvert fall fordi folk har samme hjerne, og ikke fordi jeg har sløst bort kreativiteten min :D Jeg har navn til de to neste tispene og den neste hannhunden klar.

Siden tidenes morgen har vi av tisper hatt Laika, Trulte, Darkie, Minnie, Tabitha, Bitten, Kelsie, Movi, Majken, Embi, X'en, og nå har jeg Foenix - samt at jeg døpte fôrtispa Gloria. Den andre fôrtispa het hos meg Punky, men fikk nytt navn da hun flyttet. Alle navnene har en historie og motivasjon - Laika var for eksempel oppkalt etter denne. Da Laika fikk sitt første kull, kalte jeg (jeg var 3.5 år) de for Minika (mini-Laika). Så tispene vi beholdt som var i rett linje etter Laika het også Minika. Jeg vurderte å bytte til Minika som kennelnavn da mine foreldre la oppdrettergjerningen på hylla og jeg fikk spørsmål om å overta deres kennelnavn, det var jo tross alt mitt forslag :D Men så ville jeg heller ha deres navn. Jeg ser dog ikke bort fra at Minika vil kunne brukes igjen en gang, for eksempel om jeg kommer til M-kullet - men vi har jo hatt seks tisper som hadde det som en del av stamtavlenavnet, så det er ikke så lett å holde det hemmelig :P 

Nemlig! Husker så godt da jeg vurderte navn til Avalon - han holdt jeg på å kalle Phoenix, faktisk. Da husker jeg du nevnte på at du hadde planer om at din neste tispe skulle hete det (med F, vel å merke). Og så fant jeg Avalon, og da ble han bare en Avalon. Han het London i valpekassa, og det passa overhodet ikke til ham, synes jeg. Ja apropos det. Jeg syntes River Song var rimelig spesielt, jeg. Så oppdaget jeg for noen dager siden at en amerikansk aussieoppdretter har en jevnaldrende tispe som heter akkurat det samme. Det er jo bare helt tilfeldig, og blir jo nesten bare morsomt. Hun hadde lagt ut video av sin River Song som lekte med en av ilderne sine, og hun så akkurat like morsom og smågal ut som min River Song :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Caroline skrev:

Nemlig! Husker så godt da jeg vurderte navn til Avalon - han holdt jeg på å kalle Phoenix, faktisk. Da husker jeg du nevnte på at du hadde planer om at din neste tispe skulle hete det (med F, vel å merke). Og så fant jeg Avalon, og da ble han bare en Avalon. Han het London i valpekassa, og det passa overhodet ikke til ham, synes jeg. Ja apropos det. Jeg syntes River Song var rimelig spesielt, jeg. Så oppdaget jeg for noen dager siden at en amerikansk aussieoppdretter har en jevnaldrende tispe som heter akkurat det samme. Det er jo bare helt tilfeldig, og blir jo nesten bare morsomt. Hun hadde lagt ut video av sin River Song som lekte med en av ilderne sine, og hun så akkurat like morsom og smågal ut som min River Song :P 

Navnet til Foenix hadde jeg vel klart i 2007, da jeg kjøpte mora hennes åtte uker gammel - om ikke før! Det fantes ikke noe annet aktuelt navn for meg når kennel Latruda skulle gjenoppstå som oppdretter etter at mine foreldre "pensjonerte" sin gjerning i 1998, det måtte bli en Foenix From the Ashes (siden jeg hadde et F-kull på trappene, og ikke P :P ) - jeg var ikke en gang bestemt på kjønn på den jeg beholdt, jeg skulle bare ha den beste valpen og den skulle hete Foenix. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...