Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi tenkte først lenge på Molly, men så fikk jeg høre at ca hver 3 hund visstnok heter Molly for tiden og jeg ble derfor skeptisk til det navnet.
Jeg bryr meg ikke om at det ikke er ultrasjeldent, men vil ikke ha "det vanligste hundenavnet i gata" (det har jeg allerede på hund nr 1.. Luna)

Vi har tenkt på:

Nelia
Zelda
Nille

Men ønsker flere forslag. Skriv opp tispenavnene du synes er pene/spesielle men enkle å bruke i hverdagen :)
Dere som har tisper, hva heter den? (Hverdagsnavn)

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har hatt, og har, mange rare hundenavn, som sikkert ikke er noe andre ønsker å bruke  De fineste, som faktisk er ordentlige navn, synes jeg er Venka, Vaya, Lea, Yuma, Tirill og Villemo. Av de jeg

Jeg har ei boxertispe på snart 9 år som heter Lykke. Da jeg fikk henne og kom på navnet var jeg så fornøyd for jeg hadde aldri hørt det brukt før.  Nå vet jeg om mange hunder (og menneskebarn) som h

Jeg er litt imponert over at moren din er samboer med Bruce Springsteen jeg. Kan hun fikse en autograf til meg tror du? Jeg har forresten også et lager av hemmelige navn til framtidige tisper.

Posted Images

Skrevet

Har ikke hatt noen tisper, men noen av de navnene jeg har likt best på andres er:
Naimi, Taxi (egentlig mest fordi det er morsomt at folk står å roper det i skogen), Ayla og Scilla

Og det absolutt morsomste er det en svensk kelpie som heter: Seffaklumpen :D:D:D

  • Like 1
Skrevet

Twiggy. Ikke bare fordi min nåværende hund heter det :P Er så vanskelig å komme på noe nytt med like bra "swung" syns jeg, så håper jeg har funnet noe bra innen valpen kommer om to uker!

  • Like 1
Skrevet

Min hund heter Gira, og jeg er veldig fornøyd med det navnet :) Liker navn som er litt spesielle, og som gjerne beskriver hunden litt, på en måte. Kommer ikke på så mange nå, men f.eks: Ivrig, Happy, Lykke.

 

  • Like 1
Skrevet

Skal ikke du ha en aussie? Jeg synes det er veldig kult med navn fra hundenes opprinnelsesland. :)

Jeg har jo en Aiko (kjærlighetsbarn) og en Imouto (lillesøster) fordi mine er japanske, hadde jeg hatt en kelpie skulle den hett Uluru, hadde jeg hatt en rottis skulle hun hett Mädchen osv. Du kan jo kalle henne noe som er fint på engelsk som likevel triller lett av tunga, feks et værfenomen eller fra naturen, hvis du ønsker å unngå navn alle andre har? Lykke, Molly, Happy, Luna, Zelda og generelle tostavelsesnavn er naturlig nok veldig vanlig og vanskelig å unngå at ikke "alle" har.

Kanskje får hun et navn på stamtavla det er lett å lage et hverdagsnavn av? Kanskje kan hun kalles opp etter foreldrene? 

 

Skrevet

Vi henter en liten Diva på søndag. Det var datter som fant på navnet, og jeg syns det er fint. Det passer til en liten frøken som skal matche datteren min. :)

Guest Christine
Skrevet

Jeg liker (naturlig nok) navnet på tispa mi godt - Tesla :) Da jeg kom på det syns jeg det var kult, også er det litt gøy at hun både er rask og lydløs. 

Eneste med navnet hennes er at en god del personer kaller henne Teshla :aww: 

Skrevet

Liker så godt navnet Esther, drømmer om det på grey'n min. Hanna liker jeg også veldig godt. Har generelt fått veldig sansen for menneskenavn på hunder. :) Ellers har jeg blitt helt forelsket i Nora/Noora etter at Sofie kalte sin hund det. 

Skrevet

Mine tisper har hett Sara, Lotta, Babs og Yasmine... den siste er jo et skikkelig utskudd for det er jo ikke så lett å rope eller si liksom... Jeg er ikke så himla opptatt av navn, sånn egentlig, men synes det er greit å ha navn som er lette å uttale (og dermed - sistnevnte blir jo da et lite utskudd :aww:). 

Skrevet

Jeg synes Mali er veldig fint, jeg skulle ikke ha tispe så da nevnte jeg det for en bekjent. Så fikk jeg tispe noen år senere... :P  Hun fikk da navnet Lykke. Multe synes jeg også er veldig fint :ahappy: 

Skrevet

mine er Siberian Huskies og har navn deretter (de kan i all hovedsak knyttet opp mot rasen eller noe nordlig)
Denali, Fjellbris, Såga, Beringia, Stjerne og Huldra

og "utskuddene" Naisha og Gaia som jeg ikke har navngitt selv. 
Naisha er riktignok fra mitt oppdrett, men hun ble solgt som valp og kom tilbake som 4-åring, så hun har da det navnet hennes tidligere eier bestemte.  
Gaia fikk jeg også som voksen, og hun beholdt navnet hun hadde fra før. Hun heter Delilah på stamtavla.

 

Skrevet
1 time siden, Christine skrev:

 

Eneste med navnet hennes er at en god del personer kaller henne Teshla :aww: 

Får litt fnatt hver gang noen sier det :lol::lol:

Mine heter Milla og Deli :) Kort og enkelt 

Skrevet

Jeg har hatt, og har, mange rare hundenavn, som sikkert ikke er noe andre ønsker å bruke :P De fineste, som faktisk er ordentlige navn, synes jeg er Venka, Vaya, Lea, Yuma, Tirill og Villemo. Av de jeg har nå er det vel Bri, Meera og Saga som har mest ordentlige/finest navn. En gang skal jeg ha en som heter Fly, det synes jeg er et fint navn, men det har aldri passet seg sånn.

  • Like 2
Skrevet

Syns det er vanskeligst å finne på gode tispenavn. De gode navnene jeg kommer over passer best til hanner..

Jeg har hatt 3 tisper: Hera (vanlig navn), Chanti (vanlig kanksje?) og Mynte. (ikke så vanlig)

Hvis jeg skulle hatt ny tispe måtte jeg nok ha brukt endel tid på å finne et bra et.

Skrevet

Hver gang jeg deler navnene jeg liker, ender noen opp med å "stjele" dem :P Så de jeg har planlagt for framtidig bruk skal spares, haha. De jeg allerede har, eller har hatt, eller brukt i avl, er Cirka (sheltie på 90-tallet), Jóga (etter sangen), Saeta, Villa, Silma, Spés, Alma, Sari, Taima, Tibra, Tonks, Moira og River Song. Jeg gir jo kallenavn til alle valpene i valpekassa også, der har jeg brukt Tia, Iora, Nigna, Spectra, Sphinx, Sóley, Seija, Satu, Suvi, Bellatrix, Kendra, Cedrella, Dorea, Isla (utt. på engelsk), Vastra, Amelia og Clara. Spectra, Bellatrix og Clara beholdt navnene sine, ellers har jeg jo de fleste av mine egne inkludert i den haugen der, de får jo navnene sine så fort jeg vet hvem jeg beholder :) Bruker litt energi på å pønske ut navn, ja :lol:

Skrevet

Jeg har alltid likt Sif godt, norrønt. Av de tradisjonelle rasenavnene er jeg svak for Floss. Nestemann blir nok en Sif eller Floss, vi får se :ahappy:

Vi har hovedsakelig hatt hanner her i hus, men frøknene heter Bonnie og Lyn (uttales Lynn) :) 

  • Like 1
Skrevet
Just now, maysofie said:

Jeg har alltid likt Sif godt, norrønt. Av de tradisjonelle rasenavnene er jeg svak for Floss. Nestemann blir nok en Sif eller Floss, vi får se :ahappy:

Vi har hovedsakelig hatt hanner her i hus, men frøknene heter Bonnie og Lyn (uttales Lynn) :) 

Den gangen jeg kikka på BC (ja, det har skjedd), bestemte jeg meg for navn. Det var før jeg havna på tispekjøret da, jeg skulle ha hannhund jeg, da jeg skulle ha min første egne hund (vokst opp med hannhunder). Men hvisomatte, så skulle den hett Swift. 

Skrevet
1 time siden, Caroline skrev:

Hver gang jeg deler navnene jeg liker, ender noen opp med å "stjele" dem :P 

Jeg vil ikke se at andre har tatt "mine" navn jeg heller, så jeg sier de ikke - om jeg oppdager andre hunder med "mine" navn så er det i hvert fall fordi folk har samme hjerne, og ikke fordi jeg har sløst bort kreativiteten min :D Jeg har navn til de to neste tispene og den neste hannhunden klar.

Siden tidenes morgen har vi av tisper hatt Laika, Trulte, Darkie, Minnie, Tabitha, Bitten, Kelsie, Movi, Majken, Embi, X'en, og nå har jeg Foenix - samt at jeg døpte fôrtispa Gloria. Den andre fôrtispa het hos meg Punky, men fikk nytt navn da hun flyttet. Alle navnene har en historie og motivasjon - Laika var for eksempel oppkalt etter denne. Da Laika fikk sitt første kull, kalte jeg (jeg var 3.5 år) de for Minika (mini-Laika). Så tispene vi beholdt som var i rett linje etter Laika het også Minika. Jeg vurderte å bytte til Minika som kennelnavn da mine foreldre la oppdrettergjerningen på hylla og jeg fikk spørsmål om å overta deres kennelnavn, det var jo tross alt mitt forslag :D Men så ville jeg heller ha deres navn. Jeg ser dog ikke bort fra at Minika vil kunne brukes igjen en gang, for eksempel om jeg kommer til M-kullet - men vi har jo hatt seks tisper som hadde det som en del av stamtavlenavnet, så det er ikke så lett å holde det hemmelig :P 

Skrevet
1 minute ago, SFX said:

Jeg vil ikke se at andre har tatt "mine" navn jeg heller, så jeg sier de ikke - om jeg oppdager andre hunder med "mine" navn så er det i hvert fall fordi folk har samme hjerne, og ikke fordi jeg har sløst bort kreativiteten min :D Jeg har navn til de to neste tispene og den neste hannhunden klar.

Siden tidenes morgen har vi av tisper hatt Laika, Trulte, Darkie, Minnie, Tabitha, Bitten, Kelsie, Movi, Majken, Embi, X'en, og nå har jeg Foenix - samt at jeg døpte fôrtispa Gloria. Den andre fôrtispa het hos meg Punky, men fikk nytt navn da hun flyttet. Alle navnene har en historie og motivasjon - Laika var for eksempel oppkalt etter denne. Da Laika fikk sitt første kull, kalte jeg (jeg var 3.5 år) de for Minika (mini-Laika). Så tispene vi beholdt som var i rett linje etter Laika het også Minika. Jeg vurderte å bytte til Minika som kennelnavn da mine foreldre la oppdrettergjerningen på hylla og jeg fikk spørsmål om å overta deres kennelnavn, det var jo tross alt mitt forslag :D Men så ville jeg heller ha deres navn. Jeg ser dog ikke bort fra at Minika vil kunne brukes igjen en gang, for eksempel om jeg kommer til M-kullet - men vi har jo hatt seks tisper som hadde det som en del av stamtavlenavnet, så det er ikke så lett å holde det hemmelig :P 

Nemlig! Husker så godt da jeg vurderte navn til Avalon - han holdt jeg på å kalle Phoenix, faktisk. Da husker jeg du nevnte på at du hadde planer om at din neste tispe skulle hete det (med F, vel å merke). Og så fant jeg Avalon, og da ble han bare en Avalon. Han het London i valpekassa, og det passa overhodet ikke til ham, synes jeg. Ja apropos det. Jeg syntes River Song var rimelig spesielt, jeg. Så oppdaget jeg for noen dager siden at en amerikansk aussieoppdretter har en jevnaldrende tispe som heter akkurat det samme. Det er jo bare helt tilfeldig, og blir jo nesten bare morsomt. Hun hadde lagt ut video av sin River Song som lekte med en av ilderne sine, og hun så akkurat like morsom og smågal ut som min River Song :P 

Skrevet
Akkurat nå, Caroline skrev:

Nemlig! Husker så godt da jeg vurderte navn til Avalon - han holdt jeg på å kalle Phoenix, faktisk. Da husker jeg du nevnte på at du hadde planer om at din neste tispe skulle hete det (med F, vel å merke). Og så fant jeg Avalon, og da ble han bare en Avalon. Han het London i valpekassa, og det passa overhodet ikke til ham, synes jeg. Ja apropos det. Jeg syntes River Song var rimelig spesielt, jeg. Så oppdaget jeg for noen dager siden at en amerikansk aussieoppdretter har en jevnaldrende tispe som heter akkurat det samme. Det er jo bare helt tilfeldig, og blir jo nesten bare morsomt. Hun hadde lagt ut video av sin River Song som lekte med en av ilderne sine, og hun så akkurat like morsom og smågal ut som min River Song :P 

Navnet til Foenix hadde jeg vel klart i 2007, da jeg kjøpte mora hennes åtte uker gammel - om ikke før! Det fantes ikke noe annet aktuelt navn for meg når kennel Latruda skulle gjenoppstå som oppdretter etter at mine foreldre "pensjonerte" sin gjerning i 1998, det måtte bli en Foenix From the Ashes (siden jeg hadde et F-kull på trappene, og ikke P :P ) - jeg var ikke en gang bestemt på kjønn på den jeg beholdt, jeg skulle bare ha den beste valpen og den skulle hete Foenix. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...