Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, maysofie skrev:

Hvor mange generasjoner er det normalt å stole på 'Normal gjennom foreldre' vedrørende DNA-tester? 

For å ta eksempel i min Keo, som ikke skal i avl, han er CEA/CH normal gjennom DNA-testet normal mor og far. Ville folk avlet på hans avkom igjen med utgangspunkt i at disse er normale (sett at han parres med en normal tispe, selvsagt), eller ville man testet dem før avl? Eventuelt ville man avlet utestet på normal gjennom foreldre x normal gjennom foreldre?

Selv så ville jeg testet Keo-valpene uansett da han ikke har egen status, for å være på den sikre siden, men kom over en parring i dag hvor 'Normal gjennom foreldre' var brukt i tre ledd, så undrer litt.

Spørs vel på arvgang, hvor mange gener som styres osv..

hvis det er en helt enkel dominant eller recessiv arvgang, med to gener, så er jo saken veldig enkel ;) 

  • Svar 3.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Valping 

Basse har bursdag  9 år, tenk det. 

Jeg er helt i ekstase jeg!! Hippy ble bekreftet drektig, så begynner nestingen ? Jeg burde kanskje lage egen tråd for nerdingen der, men seeee da  

Posted Images

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nope, disse folka har tungt for det. Sånn er det bare. Ganske urutinert å vente 9,5 år på bedring. Man får bare lære seg å gjøre ting sjæl, skal man oppnå noe i livet :P 

Hilsen dachshundene

Sant det, selvgjort er som oftest velgjort (iaf etter vår målestokk) :D 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Spørs vel på arvgang, hvor mange gener som styres osv..

hvis det er en helt enkel dominant eller recessiv arvgang, med to gener, så er jo saken veldig enkel ;) 

Tenker da på tilfeller med enkelt dominant/recessiv nedarving, slik som f.eks. CEA/CH hos borderne :) 

Skrevet

Om alle som har katter kunne informere dem om å gjøre fra seg langt unna der vi går tur hadde det vært flott.. Frøkna finner den bæsjen under snøen i grøftene. Hun går ut i grøfta. jeg tenker hun skal gjøre fra seg, *plops* med snuten nedi snøen og hiver i seg noe :x Åh det er ekkelt. Fatter ikke at hun gidder det der altså.

  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, maysofie skrev:

Tenker da på tilfeller med enkelt dominant/recessiv nedarving, slik som f.eks. CEA/CH hos borderne :) 

Hvis det er en enkel nedarving, så hvis mor og far er fri, så vil aldri barna få det. Hvis mor eller far er bærer, kan barna bli bærer.. 

Skrevet

Tjo hopp og hei. Når man føler seg litt pjusk er det bare å late som man er frisk- så blir man det( lever i trua)

Prima har en sløvedag i dag, og jeg lurer på om jeg jommen skal gjøre det samme. Men jeg må kjøpe inn litt fisk til en fiskemiddag.

Så håper jeg alt ordner seg for Kelpiemafian og SFX.

Men først lese ut den siste Lee Child boka.

Skrevet
9 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Forbrukermakt! Jeg har veldig stor tro på forbrukermakt. Den som betaler for varen må få medbestemmelse!

Jepp - jeg har også tro på den... stort sett :D Men ikke når det gjelder DAB-radio.. :aww: 

9 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Forøvrig blir jeg litt sjarmert av skrangleverk som gråter til de får teppe på seg. Pippin er litt sånn, men han er jo så dum. Etter å ha fått teppe på seg reiser han seg gjerne opp og spaserer omkring, med teppet slepende etter seg.

Og jeg konkluderer med at jeg ALDRI kan ha sånne korthåra pingledyr som må ha DYNE over seg for å sove... Jeg hadde gått på veggen. Takke meg til hunder med medfødt teppe :aww: 

9 timer siden, SFX skrev:

Tusen takk! Hvem skulle trodd at en ***** ørebetennelse kunne være som dette? 

Jeg sovnet på sofaen, med Foenix i armene. Jeg har en sånn ekkel følelse av at jeg mister henne. 

Men du har jo fått råd om hva som kan hjelpe da - så i stedet for katastrofetanker bør du heller ta kontakt med Jeløya og den veterinæren der som er god på denne type problemstilling :) 

8 timer siden, maysofie skrev:

Hvor mange generasjoner er det normalt å stole på 'Normal gjennom foreldre' vedrørende DNA-tester? 

For å ta eksempel i min Keo, som ikke skal i avl, han er CEA/CH normal gjennom DNA-testet normal mor og far. Ville folk avlet på hans avkom igjen med utgangspunkt i at disse er normale (sett at han parres med en normal tispe, selvsagt), eller ville man testet dem før avl? Eventuelt ville man avlet utestet på normal gjennom foreldre x normal gjennom foreldre?

Selv så ville jeg testet Keo-valpene uansett da han ikke har egen status, for å være på den sikre siden, men kom over en parring i dag hvor 'Normal gjennom foreldre' var brukt i tre ledd, så undrer litt.

Jeg har også tenkt på det der. Vi har jo også DNA-test for en øyesykdom, og jeg vet jo sånn ca hvilke hunder som er fri gjennom foreldre, men hva når det begynner å bli noen generasjoner siden disse var testet? Og er ALLE hunder så langt bak i stamtavla testet liksom? I rasens hjemland er det et krav at hunder som blir avlsklarert har DNA-test selv om de er fri gjennom sine foreldre. 

1 time siden, Krutsi skrev:

Hvis det er en enkel nedarving, så hvis mor og far er fri, så vil aldri barna få det. Hvis mor eller far er bærer, kan barna bli bærer.. 

Det vet vi jo, men hva når man ikke har testet avkommene etter DNA_testede foreldre? Disse avkommene er jo fri via foreldrene, men hvor mange generasjoner kan man basere seg på at avkom etter avkom etter avkom etter foreldre som er fri-testa er frie? Det kommer jo etter hvert inn veldig mange hunder i stamtavla (herregud - jeg får ikke til å forklare dette på en lur måte :lol:)

Skrevet
Tusen takk! Hvem skulle trodd at en ***** ørebetennelse kunne være som dette? 

Jeg sovnet på sofaen, med Foenix i armene. Jeg har en sånn ekkel følelse av at jeg mister henne. 

Ikke tenk sånn da :( Det ødelegger kanskje avlsplaner, men hunder dør vel ikke av en ørebetennelse, uansett hvor kjip den er? Og hun virker jo ikke plaget selv?

  • Like 2
Skrevet
22 minutter siden, Siri skrev:

 

Det vet vi jo, men hva når man ikke har testet avkommene etter DNA_testede foreldre? Disse avkommene er jo fri via foreldrene, men hvor mange generasjoner kan man basere seg på at avkom etter avkom etter avkom etter foreldre som er fri-testa er frie? Det kommer jo etter hvert inn veldig mange hunder i stamtavla (herregud - jeg får ikke til å forklare dette på en lur måte :lol:)

Så lenge nedarvingen er enkel, Mendelsk, vil det da per definisjon ikke følge med noe sykdomsgen når begge foreldre er fri. 
Nye mutasjoner derimot kan jo skje, dog er det sjeldent at mutasjoner både "overlever" og får klinisk relevans. 

Skrevet

Sitter med frokosten min på fanget mens jeg leser på nettbrettet, ser at katten driver å sniker. Plutselig løper han fort som fy med pølseskiven i munnen :teehe: ble lekker frokost på kattene i dag :teehe:

Skrevet
38 minutter siden, Siri skrev:

Jepp - jeg har også tro på den... stort sett :D Men ikke når det gjelder DAB-radio.. :aww: 

Og jeg konkluderer med at jeg ALDRI kan ha sånne korthåra pingledyr som må ha DYNE over seg for å sove... Jeg hadde gått på veggen. Takke meg til hunder med medfødt teppe :aww: 

Men du har jo fått råd om hva som kan hjelpe da - så i stedet for katastrofetanker bør du heller ta kontakt med Jeløya og den veterinæren der som er god på denne type problemstilling :) 

Jeg har også tenkt på det der. Vi har jo også DNA-test for en øyesykdom, og jeg vet jo sånn ca hvilke hunder som er fri gjennom foreldre, men hva når det begynner å bli noen generasjoner siden disse var testet? Og er ALLE hunder så langt bak i stamtavla testet liksom? I rasens hjemland er det et krav at hunder som blir avlsklarert har DNA-test selv om de er fri gjennom sine foreldre. 

Det vet vi jo, men hva når man ikke har testet avkommene etter DNA_testede foreldre? Disse avkommene er jo fri via foreldrene, men hvor mange generasjoner kan man basere seg på at avkom etter avkom etter avkom etter foreldre som er fri-testa er frie? Det kommer jo etter hvert inn veldig mange hunder i stamtavla (herregud - jeg får ikke til å forklare dette på en lur måte :lol:)

Som Enna sier, de vil være fri. Hunder kan ikke gi videre gener de selv ikke har ;) 

Skrevet

Jeg er trett og kvalm etter natt med frk Dachs...hun har nok spist noe annet ev noe mer enn hva en relativt nyoperert tarm tåler, så i natt har vi vært hyppige ute i hagen (i isende kulde, med vind...), samt at jeg har tørket noen dammer med diaré innendørs...sovna ca kl 04, og forsov meg til jobb med ca 40 minutter. 
 

Skrevet
37 minutter siden, enna skrev:

Så lenge nedarvingen er enkel, Mendelsk, vil det da per definisjon ikke følge med noe sykdomsgen når begge foreldre er fri. 
Nye mutasjoner derimot kan jo skje, dog er det sjeldent at mutasjoner både "overlever" og får klinisk relevans. 

 

23 minutter siden, Krutsi skrev:

Som Enna sier, de vil være fri. Hunder kan ikke gi videre gener de selv ikke har ;) 

Jeg vet det, men kan man STOLE på "fri via foreldre" i mange generasjoner? Det er ikke sånn at slike resultat nødvendigvis registreres. I Sverige registreres første-generasjon etter fritestede foreldre med "fri via foreldre", men hva med neste generasjoner? Man har jo ikke kontroll i så mange generasjoner bakover nødvendigvis. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

 

Jeg vet det, men kan man STOLE på "fri via foreldre" i mange generasjoner? Det er ikke sånn at slike resultat nødvendigvis registreres. I Sverige registreres første-generasjon etter fritestede foreldre med "fri via foreldre", men hva med neste generasjoner? Man har jo ikke kontroll i så mange generasjoner bakover nødvendigvis. 

Ja man kan stole på det. For disse genene kan ikke "hoppe over"generasjoner. Så lenge arvegangen er enkel. 
Har man en mer sammensatt arvegang kan gener "hoppe" (veldig forenklet sagt), men disse tilstandene får men haller ikke status som fri fra via foreldres status. 

Skrevet
Heldig som har en hund som spør om å få komme under dyna. Her i hus kommer der stikkende barter og kalde snuter snikende opp fra fotenden og drar med seg hele dyna [emoji38] 

[emoji16] Frekt altså [emoji38]
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

 

Jeg vet det, men kan man STOLE på "fri via foreldre" i mange generasjoner? Det er ikke sånn at slike resultat nødvendigvis registreres. I Sverige registreres første-generasjon etter fritestede foreldre med "fri via foreldre", men hva med neste generasjoner? Man har jo ikke kontroll i så mange generasjoner bakover nødvendigvis. 

Hvis man er sikker på arvgangen ja. Men det er jo ikke alle ting som er like enkle, og det har jo hendt at man har bommet på teoriene sine.. 

feks så har det kommet en gentest på rottis, JLPP, med enkel arvgang. Sykdommen er recessiv. Det skulle da i teorien være veldig easy peasy å bli kvitt, men så hender det seg det kommer en liten bisetning; de er ikke 100% sikre på at den genvariasjonen fører til sykdommen, så de ber om at affiserte valper blir sendt til de (eller noe).. 

i slike situasjoner, så betyr det da, så lenge man avler fri mot fri, at hundene i fremtiden ikke vil ha genmutasjoen (det skal sies at eneste retningslinjen er at man ikke skal parre bærer mot bærer), dukke opp i fremtiden. Men så lenge man ikke vet 100%, betyr det ikke at sykdommen ikke vil dukke opp.. nødvendigvis..

Skrevet
6 minutter siden, enna skrev:

Ja man kan stole på det. For disse genene kan ikke "hoppe over"generasjoner. Så lenge arvegangen er enkel. 
Har man en mer sammensatt arvegang kan gener "hoppe" (veldig forenklet sagt), men disse tilstandene får men haller ikke status som fri fra via foreldres status. 

Det er strengt tatt ikke det jeg lurer på - jeg vet det. Teoretisk er det selvsagt slik - men i praksis? Kan man stole på at hunder er fri via sine foreldre i mange generasjoner - så lenge resultatene ikke registreres? Da må man ta folks ord for god fisk - og det vet vi jo at man ikke kan innen hundeverdenen. DERFOR mener jeg at man jevnlig bør DNA-teste avlsdyr før de går i avl for å være sikre på at man ikke plutselig står med skjegget i postkassa. Men hvor mange generasjoner trenger man ikke å teste? Nå bare drodler jeg...  

1 minutt siden, Krutsi skrev:

Hvis man er sikker på arvgangen ja. Men det er jo ikke alle ting som er like enkle, og det har jo hendt at man har bommet på teoriene sine.. 

feks så har det kommet en gentest på rottis, JLPP, med enkel arvgang. Sykdommen er recessiv. Det skulle da i teorien være veldig easy peasy å bli kvitt, men så hender det seg det kommer en liten bisetning; de er ikke 100% sikre på at den genvariasjonen fører til sykdommen, så de ber om at affiserte valper blir sendt til de (eller noe).. 

i slike situasjoner, så betyr det da, så lenge man avler fri mot fri, at hundene i fremtiden ikke vil ha genmutasjoen (det skal sies at eneste retningslinjen er at man ikke skal parre bærer mot bærer), dukke opp i fremtiden. Men så lenge man ikke vet 100%, betyr det ikke at sykdommen ikke vil dukke opp.. nødvendigvis..

Se svar over... 

Skrevet
11 timer siden, *Kat84* skrev:

Nei, det må du ikke tenke :( Det må jo bare gå bra :hug: 

Må det?

1 time siden, Debbie skrev:

Så håper jeg alt ordner seg for Kelpiemafian og SFX.

Takk.

1 time siden, Siri skrev:

Men du har jo fått råd om hva som kan hjelpe da - så i stedet for katastrofetanker bør du heller ta kontakt med Jeløya og den veterinæren der som er god på denne type problemstilling :) 

Min veterinær anbefalte heller en annen klinikk, hvor de har to veterinærer spesialisert på øre, så da lytter jeg til det rådet.

1 time siden, Lola Pagola skrev:

Ikke tenk sånn da :( Det ødelegger kanskje avlsplaner, men hunder dør vel ikke av en ørebetennelse, uansett hvor kjip den er? Og hun virker jo ikke plaget selv?

Hunder dør under operasjoner. Og hun har blitt merkbart mer påtatt de siste tre-fire dagene.

Skrevet
10 minutter siden, SFX skrev:

Min veterinær anbefalte heller en annen klinikk, hvor de har to veterinærer spesialisert på øre, så da lytter jeg til det rådet.

OK. Krysser fingrene for at det går bra selvsagt :) 

 

Skrevet
36 minutter siden, Siri skrev:

Det er strengt tatt ikke det jeg lurer på - jeg vet det. Teoretisk er det selvsagt slik - men i praksis? Kan man stole på at hunder er fri via sine foreldre i mange generasjoner - så lenge resultatene ikke registreres? Da må man ta folks ord for god fisk - og det vet vi jo at man ikke kan innen hundeverdenen. DERFOR mener jeg at man jevnlig bør DNA-teste avlsdyr før de går i avl for å være sikre på at man ikke plutselig står med skjegget i postkassa. Men hvor mange generasjoner trenger man ikke å teste? Nå bare drodler jeg...  

Se svar over... 

Mine betenkeligheter der er mot menneskene, kunnskapen og ærligheten, ikke arvgangen til genene ;) 

  • Like 1
Skrevet
36 minutter siden, Siri skrev:

Det er strengt tatt ikke det jeg lurer på - jeg vet det. Teoretisk er det selvsagt slik - men i praksis? Kan man stole på at hunder er fri via sine foreldre i mange generasjoner - så lenge resultatene ikke registreres? Da må man ta folks ord for god fisk - og det vet vi jo at man ikke kan innen hundeverdenen. DERFOR mener jeg at man jevnlig bør DNA-teste avlsdyr før de går i avl for å være sikre på at man ikke plutselig står med skjegget i postkassa. Men hvor mange generasjoner trenger man ikke å teste? Nå bare drodler jeg...   

Jeg er litt enig her, har hørt om recessive sykdommer som plutselig har dukket opp på hunder som skulle vært heriditært frie. Viste seg at oppdretter hadde jukset og det sto feil mor på stamtavla... Man kan jo lett bli paranoid når det gjelder det her, men jeg tenker at å reteste nå og da kan være en god ide. Det er også sånn at ikke alle gentester er like gode. Leste for ikke så lenge siden om en gentest som hadde gitt falske positiver slik at flere hunder hadde blitt satt som bærere av en sykdom enn det som stemmer. Det viste seg at primeren de brukte i testen var for dårlig og bandt seg til flere steder enn planlagt... 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Turb skrev:

Jeg er litt enig her, har hørt om recessive sykdommer som plutselig har dukket opp på hunder som skulle vært heriditært frie. Viste seg at oppdretter hadde jukset og det sto feil mor på stamtavla... Man kan jo lett bli paranoid når det gjelder det her, men jeg tenker at å reteste nå og da kan være en god ide. Det er også sånn at ikke alle gentester er like gode. Leste for ikke så lenge siden om en gentest som hadde gitt falske positiver slik at flere hunder hadde blitt satt som bærere av en sykdom enn det som stemmer. Det viste seg at primeren de brukte i testen var for dårlig og bandt seg til flere steder enn planlagt... 

Det stemmer, det gjaldt hvert fall kooikere med ENM. Informasjonen kom ut i fjor høst, om at det var flere kooikere som ble testet med bærer som resultat, men som i realiteten var fri. Har ikke tilgang på informasjonen nå (gått ut av avlsrådet), men det har blitt nyutviklet bedre gen-tester hos kooikeren i fjor. Husker ikke om det var bare for ENM eller vWd også. 

Jeg synes det er fornuftig å teste hvert ledd. Men når andre land har hereditært fri som standard, så har kooikerklubben blitt enige om at det er innenfor klubbens regler å bruke hannhund med hereditært fri. Men det gjelder utelukkende når det er regelen til raseklubben i det landet hannhunden bor i. I Norge skal alle avlshunder testes.

Skrevet

Nå har jeg vært flink husmor, så nå belønner jeg meg selv med litt datatid. Frokosten ble plutslig Fjordland svinestek, da jeg så den hadde gått ut på dato i går. Vet ikke helt hvor lenge slike ting kan ligge. Og nå ble jeg plutslig oppringt av et ukjent firma for meg, som ville vite om jeg hadde kredittlån som jeg nedbetalte...Det kan de drite i.

Har sett Katie Price PonyClub- og herregud det var vittig ræl.... men ungene imponerte meg, mødrene ikke så mye.

Noen som har ide til fiskemiddag? Har inngått veddemål med en venninnne at jeg skal ha fisk min en gang i uka- og dokumentere det. Har bare godt av det, jeg spiser alt for lite fisk.

Skrevet
32 minutter siden, Krutsi skrev:

Mine betenkeligheter der er mot menneskene, kunnskapen og ærligheten, ikke arvgangen til genene ;) 

Ja, det er liksom der jeg er skeptisk. Og når man begynner å komme så langt bak som til olde- og tippoldeforeldregenerasjonen så skal det være veldig mange hunder som faktisk er testet (16 stk i oldeforeldregenerasjonen liksom). Og som nevnt - JEG stoler jo ikke på hundefolk... 

30 minutter siden, Turb skrev:

Jeg er litt enig her, har hørt om recessive sykdommer som plutselig har dukket opp på hunder som skulle vært heriditært frie. Viste seg at oppdretter hadde jukset og det sto feil mor på stamtavla... Man kan jo lett bli paranoid når det gjelder det her, men jeg tenker at å reteste nå og da kan være en god ide. Det er også sånn at ikke alle gentester er like gode. Leste for ikke så lenge siden om en gentest som hadde gitt falske positiver slik at flere hunder hadde blitt satt som bærere av en sykdom enn det som stemmer. Det viste seg at primeren de brukte i testen var for dårlig og bandt seg til flere steder enn planlagt... 

Ja, jeg tror nok jeg synes det er greit å anbefale å teste avlshunder innimellom. Vi har jo i våre avlsregler at minst en av foreldrene skal være fri (enten ved DNA-test eller via foreldre), men så er det hvor langt vi kan gå tilbake i linjene for å si at den ene hunden er fri via foreldrene da...). 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Debbie skrev:

 

Noen som har ide til fiskemiddag? Har inngått veddemål med en venninnne at jeg skal ha fisk min en gang i uka- og dokumentere det. Har bare godt av det, jeg spiser alt for lite fisk.

Putt fiskefileer i en form, tilsett grønnsaker (gulrotstaver, brokkolibuketter, purreskiver etc), salt og pepper, tøm over et par dl matfløte. Kan varieres med tomatjuice i stedet for fløte, hvit saus + ost osv.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...