Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha allergivennlig hund.


Katharina
 Share

Recommended Posts

Jeg har allergivennlig hund i tilfelle jeg en gang eller hvis jeg blir allergisk en gang i fremtiden. Det er ingenting som skal tilsi at jeg skal bli allergisk siden jeg er ikke allergisk mot noe som helst men siden jeg er en ulykkesfugl i alt annet så er jeg redd for det kan skje...

Noen flere som har allergivennlige hunder uten å være allergiske? Eller er det kanskje meg som bare er hysterisk? :blink:

Det værste som kunne skje er at hvis jeg da kjøper en hund som ikke er allergivennlig så får jeg iallfall allergi ett år etter at hunden er kommet i hus. Typisk meg det der. Og jeg hadde ikke hatt hjerte til å selge den hunden heller. 

Må bare presisere at selv om hundene er allergivennlige så er man ikke garantert at man ikke blir allergisk men prosenten er kanskje litt lavere. :blink: Håper jeg :P

Litt dumt også siden det er så mange hunderaser jeg har lyst på som ikke regnes som allergivennlig som jeg vil ha en gang. Er nok bare jeg som er overnærvøs :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om folk som har allergivennlige raser uten å selv være allergisk, men det er fordi de har lyst på den rasen, ikke fordi de er redde for å bli allergisk :P 

Så ja, jeg vil nok si du er litt overnervøs, hehe. Jeg er selv allergisk mot hund og har ikke allergivennlige hunderaser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa var allergisk som ung, det så ut til å gå over mtp hund. Vi hadde puddel i 15 år da min gudmor var oppdretter, og portis etter det kjøpt av en omgangsvenn ettersom vi vil ha ny krøllehund, begge regnes som allergivennlige, ingen dog kjøpt fordi de var allergivennlig. Portisen hadde bodd hos oss i mange år før pappa plutselig fikk kraftig tilbakefall med allergien, etter 20 år med allergivennlighund. Jeg hadde en portis til i pensjon/fôr/avlastning en stund som allergien hans heller ikke likte stort, dog skal det nevnes at denne hunden hadde hudproblemer. Portisen vår som nå er flyttet til nytt hjem er rukket å bli 14 år, han har fortsatt store allergiutslag på denne selv med medisin. Mine border collier går ålreit med allergimedisin i tillegg, Keo er dog værre enn Lyn, puddelblandingen jeg hadde var litt hips om haps, men bedre enn portisen.

Å velge allergivennlige raser av den ene grunnen at de skal være allergivennlig er for meg litt hysterisk, det blir litt som å forvente at huset skal brenne ned bare fordi man har et ildsted :lol: Allergi er vanskelig og individuelt, mange opplever aldri å ha allergi, mange lever godt med hunder av pelshårlag selv med allergi, noen tåler selv ikke de såkalt allergivennlige hårrasene, noen reagerer på det/den ene, men ikke det/den andre osv. 

Dog hvis man liker typen hund og velger deretter, så er jo en allergivennlig hund 'bare' en hund - man velger hunder man vil ha i livet sitt uansett på hvilke kriterier :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har allergivennlig hund fordi vi er allergiske. Mannen reagerer med kløe og utslett, og reagerer mest på spytt/tiss men kan reagere på pels. Jeg reagerer først og fremst på pels, med tetthet og trangpust/kløe i øyne/nese/hals. Vi merker stor forskjell på vår tibbe og svigers chow chow. Bakdelen med allergivennlig hund er jo pelsen, vi holder vår kortklipt vår/sommer/høst for at han ikke skal dra så mye pollen eller andre allergener inn. I verste pollensesongen må vi skylle av ham i dusjen etter tur. Han ligger i senga vår, men bare i fotenden og vi har sengeteppe på om dagen. Vi er også nøye med renhold hjemme og har luftrenser på soverommet.

Men mannen jobber med en som er veldig allergisk mot hund, han var inne hos oss i kanskje fem minutter før han reagerte på vår hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg tar alle sorger på forskudd så blir ikke sorgene like ille siden da har jeg forbredet på hva det værste som kan skje. Er nok bare dumt å gjøre men jeg er ikke helt riktig skrudd sammen heller egentlig :blink:

For mange år siden så hadde jeg flere marsvin og venninna mi skaffa seg også to marsvin. Hun har hatt marsvin i barndommen og ungdommen og var ikke allergisk da. Så gikk det to år og hun ble kjempeallergisk mot marsvina sånn helt plutselig og jeg fikk dem.

Jeg tenker nok bare for mye på dette ennå men gjør jo det da... Det henger nok inni meg ennå ja. Er så redd selv å bli allergisk mot mine aller beste venner. Jeg har ennå marsvin og jeg har ikke blitt allergisk. Venninna mi kan ikke komme hit uten at hun får allergi så vi er alltid hos henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo litt det samme som hvis folk tar influensa vaksine... Det er ikke sikkert de får influensa engang..

Og den svineinfluensa greia for mange år siden.  Jo alle måtte jo ta den vaksina sånn i tilfelle man får den. Er ikke sikkert man får den engang. I ettertid var den ikke så ille engang..

Må legge til her at jeg aldri har tatt en influensa vaksine i hele mitt liv og tok heller ikke svineinfluensa for mange år siden... så de sorgene tok jeg ikke på forskudd..

Men det blir noe annet at hvis man får en influensa så blir man ikke adskilt med sin beste hundevenn og hunder er de aller beste venner man kan få. Konsekvensene blir værre når hundene og dyra mine betyr så mye for meg og jeg lever for dem. Uten dem hadde verdenen ikke vært like bra sted nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det 2ne sa - jeg har portis fordi det er portis. Pappa reagerer på alle hunder, inkludert min såkalt allergivennlige hund. Jeg synes det er veldig hysterisk å kjøpe allergivennlig bare fordi. Har man ikke allergi bør man søke bredt når man leter etter "sin" rase. De fleste som er skikkelig allergiske har gjerne vært det hele livet eller vet allerede om det - voksne mennesker blir vel ikke så ofte helt plutselig allergiske? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er multiallergiker. Men planlegger ikke som om hund havner på den lista. Lite sannsynlig etter å ha vært atopiker siden 20-årene at hund plutselig skulle havne på allergi-lista mi. Og hadde den gjort det hadde jeg spist medisiner, for ikke aktuelt for min del å kvitte meg med hundene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar en del medisiner for allergien min, men heller det enn å kvitte seg med hundene. Jeg er dog mest allergisk mot husstøvmidd da, så hund er ikke så ille. Jeg har allergiutløst astma, som jeg sannsynligvis utviklet da jeg bodde i en leilighet med sopp(om jeg bare kunne gått tilbake i tid *sukk*). Det er sjeldent jeg blir dårlig på dagtid, det er i hovedsak om nettene jeg blir dårlig om jeg blir det. Jeg kan kjenne det litt om jeg har ligget på sofaen hele dager med teppe over meg eller lignende. Så jeg velger ikke rase mtp. allergivennlighet, fordi i mitt hode er ikke hundeallergien det egentlige problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som du bekymrer deg veldig over tenkte problemer, dvs problemer som ikke er reelle. :) Jeg vil tro at du vil ha det bedre dersom du jobber med dette problemet, heller enn at du kjøper deg en allergivennlig hund i tilfelle du kommer til å bli allergisk.

Du slutter vel ikke å spise nøtter i tilfelle du skulle utvikle en livsfarlig nøtteallergi?

Vil du råde andre kjøpe allergivennlige hunder, i tilfelle de skulle bli allergiske?

Sannsynligvis ikke! ;)

Jeg har akkurat lest "Sjef i eget liv" av Ingvard Wilhelmsen, og den anbefales på det sterkeste dersom du ønsker det noe fornuftig lesestoff. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Tuvane skrev:

 

Jeg har akkurat lest "Sjef i eget liv" av Ingvard Wilhelmsen, og den anbefales på det sterkeste dersom du ønsker det noe fornuftig lesestoff. :)

Den mannen er bare helt KONGE! 

Får man muligheten til å høre foredrag av han, så grip tjangsen. Jeg satt fjetret i tre timer og lo så mye og så høyt at det var vanskelig å sitte stille og jeg hadde vondt i lattermusklene en uke etterpå. Og han er dønn seriøs med kjempestor respekt for alle sine pasienter - noe han får tydelig frem i alt han sier, samtidig som han greier å formidle det absurde i det å bekymre seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, enna said:

Den mannen er bare helt KONGE! 

Får man muligheten til å høre foredrag av han, så grip tjangsen. Jeg satt fjetret i tre timer og lo så mye og så høyt at det var vanskelig å sitte stille og jeg hadde vondt i lattermusklene en uke etterpå. Og han er dønn seriøs med kjempestor respekt for alle sine pasienter - noe han får tydelig frem i alt han sier, samtidig som han greier å formidle det absurde i det å bekymre seg. 

Ja, jeg har hørt flere som har vært på foredrag med ham som har sagt at det var kjempebra. :) Jeg har bare lest noen av bøkene hans, men humrer godt for meg selv innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært allergisk mot dyr hele livet. Men har hatt både hamster, kanin, rotte, katt, fugl og hund. Med allergimedisiner har dette gått helt fint, men mtp katter og rotter så er det dyr som aldri kommer i hus igjen - for de reagerer jeg såpass på at det ikke er kos å ha de. 
Hundene har jeg aldri reagert på, men Samojedene til en venn av meg kan jeg reagere på -uten at jeg kan forklare hva som er årsaken. Om jeg skal ha puddel, så er det fordi puddler er awsome og kule, og ikke fordi de er allergivennelige. Det er forøverig ikke mange allergivennlige raser jeg har sansen for... Portis og puddel kanskje... Nok snikk snakk. Styr unna doodler og cobber-dotter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fryktelig mye allergi i familien og ungen hadde jo en allergidiagnose i noen år. 

Men eneste grunnen til at vi har en allergivennlig hund er at det er "hjerterasen " til sambo. Det var liksom puli,  briard eller komondor det måtte bli .  Puli slo meg som smartest.  De er små. 

For å veie opp den manglende røytingen til pulien har vi også husky :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allergi, og sheltie. Å ha allergivennlig rase kun i tilfellet man skulle utvikle allergi virker litt rart, og ganske bortkastet, jeg lever fint med min allergi og sheltie, mens jeg reagerer ekstremt mye mer på alt av allergivennlige raser jeg har hilst på, så man er ikke sikret at man kan beholde sin allergivennlige hund uansett. Også kommer man jo ofte langt med allergimedisiner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot alle de dyra jeg har/driver med. Hest, hund, katt. Og sannsynligvis kryssallergi mot kanin, men det er jeg sjeldent borti så det har jeg aldri testet. Så er jeg i tilegg allergisk mot pollen(timotei og bjørk) og støv.
Minst utslag hadde jeg mot støv, men det er det jeg reagerer mest på.
Tar allergimedisin året rundt og lever helt fint med det! Må tidvis bruke nesespray ved behov også, stort sett i tørrere perioder med mer støv.

Jeg har ikke planer om allergivennlig rase, det skjer først om allergien blir plagsom. Må såklart teste hvordan jeg reagerer på langår før jeg kjøper nestemann, men regner ikke med det blir et problem. Jeg reagerer pr.idag ikke mer på langhårede hunder jeg har møtt/kjenner så sant de er noenlunde rene. Nå kommer uansett rasen jeg vil ha i både lang og korthår. :)

Om allergien skulle forværre seg så blir det nok en lagotto i hus tror jeg, men det skjer ikke før jeg "ikke har et valg" mtp allergien. (Ev er drittlei røyting :aww: )

Så ja, jeg synes du er litt hysterisk. Jeg kjenner flere med allergi som lever helt fint uten allergivennlige raser, og noen av dem er som meg og oppdaget ikke allergi før de var flere år inne i et hundehold. (Jeg reagerte sånn i stall at jeg testet meg, og fikk da vite om både katte og hunde allergien. )


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergisk mot det meste, også mine dyr. Jeg reagerer med kløe på spytt og klor. Men pyttpytt [emoji2] dyra mine betyr alt i hele verden. Tar piller når det trengs, og ellers går det bra. Kan bli noe tett under verste røyteperioder, men da støvsuger jeg hver dag i stedet [emoji6]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 9 months later...
På 2/15/2017 at 7:17 AM, Maria skrev:

Det 2ne sa - jeg har portis fordi det er portis. Pappa reagerer på alle hunder, inkludert min såkalt allergivennlige hund. Jeg synes det er veldig hysterisk å kjøpe allergivennlig bare fordi. Har man ikke allergi bør man søke bredt når man leter etter "sin" rase. De fleste som er skikkelig allergiske har gjerne vært det hele livet eller vet allerede om det - voksne mennesker blir vel ikke så ofte helt plutselig allergiske? 

Det er faktisk ganske vanlig, man kan utvikle det over mange år. For min del tok det 15 år med hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...