Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når bør hunden være veloppdragen? Altså aldersmessig. 

 

Min er 8 mnd og jeg får stadig pes av familie fordi hun er så galen..  jeg syns det er vanskelig. Hun er en god snill hund, lettlært men sta. Hun kan sitt, kom her, dekk, labb, inn(inn til siden når det kommer bil), "inn i huset ditt" (inn i buret), vent og værsegod(venter sittende ved maten til jeg sier værsegod)... 

problemet er ute. Hun glemmer alt da. Nekter å høre.. hun er veldig leken og har siden hun var liten hoppet opp på folk... søtt da, men nå...  hun er begynt å bli så sterk og hun er vanskelig å holde. Har siden hun var mini øvd på å gå fint og at hun ikke skal hoppe på folk, men hun vil virkelig ikke lære dette. Har alltid godis i lommen og hun tar det med en gang. "Gå fint" sier jeg og hun går kjempe fint, så får hun godis, og så sprinter hun av sted igjen. Samme når hub ser folk hun liker, da løper hun som en Gal, med meg på slep, og hopper på dem. ?

 

Okei det er ikke så morsomt lenger... hvordan løser jeg dette..? 

Skrevet

Det er ikke unaturlig at en åtte mnd gammel hund er idiot altså. Min var et rent ******* fram til han var ett, og deretter roet det seg kraftig. Ble ganske allright da han var to og et halvt. Nå er han helt fantastisk, i en alder av (snart) fire.

Sikkert mange her som har noen fine triks på lur. Mitt er enkelt: Tålmodighet. Masse, masse tålmodighet.

  • Like 8
Skrevet

Min er 15 mnd og har først nå begynt å nærme seg noe som er "normalt". Altså litt mindre idiot. Det er fortsatt et stykke til veloppdratt :P

Skrevet

Tja, veloppdratt er jo en definisjonssak. Det kommer an på hva du legger i veloppdratt. Det er også individuelle forskjeller vil jeg si. Man kan ikke si at alle hunder er ferdig oppdratt når de er så og så gamle. 

Mi begynner å nærme seg 2 år, og har de siste par månedene begynt å vise at all treningen jeg har lagt ned i henne har glidd litt inn. Hun er mer oppmerksom på meg på tur, hun er stadig mer innom og sier hei, begynner å få noe som ligner impulskontroll etc. Hun er en veldig energisk hund, og jeg har hele tiden måttet konkurrere mot miljøet for at hun skal høre på meg, masse forstyrrelser for henne som både er veldig glad i folk og andre hunder. 

Å opprettholde en god hverdagslydighet må man jobbe med hele hundens liv er min erfaring i tillegg til at alder og modning selvfølgelig hjelper. Jeg vil også påstå det handler en del om eiers evner som trener også, at man greier å lage seg et treningsopplegg som virker for akkurat den hunden, og det kommer med erfaring, prøving og feiling. Jeg har dog ikke hatt en hund som under 1 år blir ansett som ferdig oppdratt, eller innehar så mye godt innlærte ferdigheter(og utfører dem ikke minst). 

Jeg jobber i hovedsak mye med kontakt og sug mot meg de første årene av hundens liv. Lære hunden at jeg sitter på alle godene og at det er lurt å komme til meg først, selv om det er andre ting som er spennende. Jobbe opp impulskontroll og at hunden er mer oppmerksom mot meg. Det var definitivt enklere å få til med schäferen, som naturlig syntes jeg var best i hele verden og som i tillegg ikke var så veldig interessert i andre hunder eller folk. Whippeten har jeg måttet jobbe mye mer med, det faller ikke like naturlig for henne. 

Skrevet

Jeg har hatt mange valper i løpet av mange år med hund. Jeg pleier å tenke at nesten uansett hvordan valpen/unghunden er, blir de nok som jeg vil ha dem rundt 2 år.

Det første jeg trener på, er innkalling og innkalling og kontakt,  så kommer andre ting. For de fleste er det det samme hva en trener på, bare en gjør noe som hunden liker og bruker tid. På tur har jeg alltid godbiter, som de får når de kommer innom meg. Ikke hver gang, men det vet de ikke. Godbiter får de alle om de er et år eller 12.

Jeg forventer aldri at en valp skal være ferdig oppdratt når de er 8 mndr.

  • Like 2
Skrevet

Spørs helt hvem du spør - hadde du spurt noen i nær familie med litt erfaring og sine metoder innen hundehold, er ikke min oppdragen i det hele tatt, spør du andre folk, med og uten hund, er han alt fra "ikke så gal" til "kjempeflink!". Jeg selv mener han er midt på treet, men poenget er at det spørs på øyet som ser...

8 mnd er egentlig litt drittalder; døv og pubertal hund som tester grenser. Så ikke legg noe i akkurat det. Ift at hun kan diverse kommandoer, veldig fint, men hun "kan" dem jo ikke om hun ikke hører utendørs. Mange, inkludert meg selv, gjør den feilen at de innlærer atferd og triks uten å generalisere. At hunden kan "sitt" inne, betyr ikke at h*n kan det i hagen, på tur, på gangsti, i byen. Øv inn med gradvise forstyrrelser - men, tiden for intensiv trening med forventning om resultater er nok ikke akkurat i den perioden hun er i nå.

Følte at min hadde en pubertet som varte fra 6 mnd til 2,5 år, men det er nok en overdrivelse. Jeg vet at han var bedre i 15-20 mnd perioden ;) Han viste en markant forskjell etter fylte 2,5 år, og igjen har han vist en markant forskjell fra 2,5 år til 5,5 år.... Om han blir voksen og veloppdragen? Tja.. Spørs hvem du spør ;) Senk skuldrene, og lykke til! :) 

 

Skrevet

Jeg har ikke veloppdragne hunder, og de er 8, 5 og 2 år gamle :lol: 

De er visst lydige da, morsomt nok. Jeg syns ikke de er spesielt uoppdragne, men det syns folk vi møter - de hopper på folk og ligger i møbler og tigger skamløst (særlig av folk som gir til de - merkelig sammentreff, det der). De samme folkene syns dog at de er lydige, fordi de kommer når jeg roper på dem og kan kommandoer som sitt og dekk, mens jeg syns de er forholdsvis ulydige - den lydige hunden min har bestemt seg for at hun er voksen nok til å bestemme selv når hun vil utføre kommandoene hun får, og de to andre er dårlig/ikke trent :teehe: 

Skrevet

Min hund var på sitt mest veloppdragne og lydige når hun var ca 3 år - 6 år. Med økende alder bevilget hun seg selv flere og flere privilegier, og nå (som 9-åring) mener hun bestemt at hun selv kan avgjøre om mine beskjeder er verdt å lytte til. Heldigvis er hun en grei hund :P 

Guest Klematis
Skrevet

Min er to og ikke veloppdragen, men det behøver hun ikke være heller. Hun er lydig nok til at det fungerer fint for meg og at hun ikke er mer lydig er fordi jeg ikke har giddet å trene mer. Hun var helt sprø frem til hun var godt over året. Nå er hun en drøm å være sammen med. Fortsatt litt vanskeligheter med å beherske gleden sin over ting som er innmari gøy,men hun er veldig veldig søt og sjarmerende nå. 

Skrevet

Hva legger man i begrepet "veloppdragen"? 
Om det betyr hunder som ikke har egen vilje eller evne til å tenke litt selv, mangler kreativitet og egeninitiativ, som alltid ligger stille i kroken sin, ikke tigger ved bordet, aldri hopper opp på noen , aldri stjeler fra bordet, alltid gjør som eieren sier... da vil ikke jeg ha en veloppdragen hund :aww: 

  • Like 9
Skrevet

Kjenner meg igjen, ja.

Om hunden er veldig sterk så kjøp ett magebelte og en sele til hunden som den kan trekke i, da blir ting litt lettere når man har en trekkhund. Min trekker som om han skulle løpt i Finnmarksløpet og tur ble 1000 ganger lettere da.

Ellers er jeg enig i at tålmodighet er tingen. Da min var 8mnd. ringte jeg pappa og gråt at jeg ville kaste hundlørva ut av leiligheten og aldri mer se han. Da lo pappa litt og sa at om jeg holder ut får jeg igjen for det. Og det har jeg gjort. Han er fremdeles ganske så uoppdragen ute, men det kommer seg hele tiden. 

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Hva legger man i begrepet "veloppdragen"? 
Om det betyr hunder som ikke har egen vilje eller evne til å tenke litt selv, mangler kreativitet og egeninitiativ, som alltid ligger stille i kroken sin, ikke tigger ved bordet, aldri hopper opp på noen , aldri stjeler fra bordet, alltid gjør som eieren sier... da vil ikke jeg ha en veloppdragen hund :aww: 

Det jeg legger i veloppdragen, er en hund som kan det jeg ønsker mine voksne hunder skal kunne for at hundeholdet mitt skal være så behagelig som mulig. Inne så er det å legge seg når de får beskjed og slutte å leke når jeg sier det. Ute er det å gå sånn noenlunde pent i bånd, passere andre hunder/folk pent og komme på innkalling(selv om det er andre hunder/folk som de heller vil hilse på). 

Hva som er veloppdragen er jo en definisjonssak, for det jeg synes er en veloppdragen hund, synes kanskje ikke andre er det. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...