Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, det er ikke noe spørsmål, det er rett og slett en liten historie rundt det å være førstereis og ha tilgang til google, forum, venner og valium. 

Etter to års leting, pønsking, forkasting og forventninger, så hadde jeg omsider funnet "min" hannhund. Vi har lett høyt og lavt etter en kjekk gutt til Nix, og på unghundsieger i Tyskland, dukker han opp. En helt komplett hannhund av ypperste type, litt feil og mangler, men jeg må svelge noen kameler. Han har ikke vinklene jeg ønsker meg, men han har temperamentet og helsen, og min oppdretter forguder han. Han har en korrekt front og ikke for stor. Når han jobber, jobber han med hele seg og viser glede og entusiasme. En helt klar kandidat til å få lov å være far til Nix sine valper. Så, da var det bare å sette seg ned å vente på løpetid. Hun røyter helt ned, ja hun ser mer grusom ut enn ellers, og jeg venter på løpetiden. Herregud, som jeg ventet på den! Jeg følte at den aldri kom og kanskje, i følge google, så kunne hun ha mistet den. Kanskje har hun livmorhalsbetennelse med nyrestein? Google! Nei, google sier ikke det, men det kan være kreft! Hun er faktisk døende!! Absolutt alle tispene rundt meg får løpetid, hun gjør ikke annet enn å miste ennå mer pels og jeg googler ... "pelsmangel", det er så mye alvorlige sykdommer man kan gasse seg med der, dere aner ikke. Søk på engelsk å, og vips du har døende hund igjen, og nå er det ikke bare nyresten, livmorhalsbetennelse og kreft, nei nei, nå ender det straks med utstopping og tøfler. Så etter å ha sjekket ut urner, og muligheter for å få laget smykke av asken hennes, så ser vi første bloddråpe på selveste julaften! For en fin gave!! Men eh, hun blør jo nesten ikke! Vi googler igjen og mannen truer med tvangsinnleggelse. Oppdretter begynner å bli skikkelig lei meg og sier, dra å få tatt den testen da, for gud's skyld, hold fred i ett døgn!! Første gang, hun skylder progestron ... åh da er vi sikkert for sene! Alt for sene, hvordan kan de vite at hun er på vei opp eller ned! Google! Katastrofe!!! Hun kommer nok ikke i eggløsning, hun er a-b-c seksuell! Håpet steg når jeg neste gang fikk 1. Jey! Den stiger! Nå puster jeg ørlite granne med maven og gleder meg litt til fredagen, for da skal vi ta en ny. Brått er den på 7 og Ragnar veterinær sier, hun er klar til paring på mandag. Så da var det jo bare å kaste seg på telefon til sjefen selv, han kan ikke reise og jeg må trygle en venn om å dra med meg. Han stiller opp, men forlanger at jeg skal sørge for ferje, overnatting, piller *sluker valium*, pass og bikkje og ja, gudene vet ikke hva jeg måtte fikse. Rimelig stolt av meg, var vi klare for avreise til Tyskland på søndagen. Jeg var noe usikker, for mavefølelsen min sa at det var kanskje en dag for tidlig, det mener oppdretter av både Nix og Zitan også. Vi velger likevel å høre på eksperten og stiller klare opp på kennelanlegget der Zitan står. 

Nix ble paret og vi reiser hjem igjen. Nå var det bare å vente IGJEN!! Jeg er ikke skapt til å vente, overhodet IKKE og google burde vært nedlagt og straffet, saksøkt og slettet fra internett! Jeg svinger herlig mye fra å være sikker på valper, ser tegn som ikke er der, og ser mangel på tegn som helt sikkert er der og det er helt sikkert ingen valper der. Vi parret for tidlig og kanskje hun har kreft likevel *google* Er dere klar over alt som kan gå galt i forhold til paring og drektighet? Det er MYE!! Velger jeg å la være å søke på google? Nei! Jeg melder meg inn i oppdretter forum på facebook i stedet, kjempelurt, ja faktisk helt genialt! Nei ... alt var så mye enklere når Uta var drektig. Jeg viste ikke mye, jeg viste faktisk ikke om alt som kunne gå galt, jeg var lykkelig uvitende forvert som gledet meg til små søte schæfervalper. Nå bare engster jeg meg! Hele tiden! *sluke valium* Etter to uker er jeg bombesikker på at hun er tom, men velger å bestille UL, sånn i tilfelle. 

Vi parret mandag og jeg bestemmer meg for at litt over 3 uker er en fin fin tid. Jeg prøver å ikke glede meg, jeg prøver å si til meg selv at hun er tom. Jeg forsøker etter beste evne å forvente det verste, men håpe på det beste. Jeg skjelver og er helt kvalm, klarer ikke å tenke på annet og er faktisk døden nær. Valiumen ligger svett i lomma, men jeg kan ikke ete det nå, jeg kjører jo tross alt bil! Veterinæren sier at vi nok er ett døgn for tidlig ute, men det skulle ikke ha noe å si. Så vi kjører på med sprit og gel (nei jeg fikk ikke lov å drikke sprit :o ) Hun sier ingen ting, leter og leter, og sier ingenting. Jeg blir bare mer og mer motløs og lei meg. Hun kunne se litt væske, men ingen fosterblærer. Herregud så lei meg jeg ble, hele verden raste litt sammen og jeg døde nok litt i det øyeblikket. Hun ville jeg skulle komme tilbake neste torsdag for som hun sa "mirakler har skjedd tidligere", men hun var med 90% sikkerhet sikker på at det var fint lite der. Min venninne gjorde sitt beste for å trøste, men jeg klarte ikke engang å nyte røyken jeg unnet meg etterpå. Jeg ville bare hjem til valium, sprit, google og en fremtid i sorg og elendighet.

På kvelden er Nix litt stillere ... Jeg reagerer på det og tenker at oida, så slitsomt er det da ikke å ta UL. Dagen etter fikk Asti være helt i fred for deng og sleng, og hun bare snakket med litt høy stemme ute på tur. Halve turen lusket hun bak meg. Øh? Syk? Google!! Døende ja, og innbilt! Innbilt!? Det var da som f***, enten så får du være tom og vanlig, det er ikke greit å drive med lurespill! Da sprenger jeg gappayballene hennes i ørsmå biter og stør de utover! Farvel til det morsomste du vet! Tispeskinn!  Eller så får du være drektig! Dagene går og hun forandrer seg til å være en hund jeg aldri før har sett i mitt hus. Hun er rolig, hun er som en 9 år gammel schæfer som er svært mett av dage. Nå er jeg en skikkelig pain på messenger. Jeg plager venner, bekjente og uvenner, med spørsmål og det meste. Oppdretteren min har gitt meg opp og garantert blokkert meg på messenger! Alle de andre bare svarer litt sånn dann og vann. 

Jeg er nå på veldig god vei til å måtte på avvening og rehab, mens jeg ligger med tvangstrøye på Gaustad lukket avd. 

Nå er jeg her i tankene: Google er forbudt! Brukes kun til å søke veganske oppskrifter! Siden vi alle mistenkte at det var en dag eller to for tidlig for paring, så var det alt for tidlig i forhold til UL. Jeg har avbestilt UL, og drar til oppdretter på lørdag. Hun har hatt valper siden tidenes morgen og kan nok kjenne litt på henne. Om jeg skal si noe om saken, så er dette tegn jeg tror jeg ser; Hun er litt tyngre i buken på en måte. Det er jo bare små erter der, men det er som om hun har "falt" litt ned. Hun er fortsatt rolig, men har kommet seg litt. Hun er også sulten, veldig sulten! 

Så det kan være 1 av tre: Drektig, innbilt eller blitt voksen. 

Jeg håper på en lykkelig slutt rundt ca 9 mars, da kommer det påfyll av engstelse og høyt valiumbruk, da har hun i det minste produsert noe jeg kan bekymre meg for! Google er forbudt frem til juni. 

Følte bare for å dele, jeg er nevrotisk og det ble ikke bedre av dette :P Kanskje jeg kan si på lørdag at vi kjente noe der, eller så blir denne tråden kort ... Skulle ønske jeg kunne slappe av, jeg kan ikke gjøre noe til eller fra! *sint på seg selv* 

Zitan.PNG

Den håpefulle far! 

(jeg er ikke pilleavhengig og alkoholiker. Ennå) 

  • Like 29
  • Haha 1
Skrevet

:lol: unnskyld at jeg ler, men:lol: 
Jeg er der selv for tiden, og veksler mellom nei, tispeskinnet er tomt for ørtende gang, til *iiiih*, hva har jeg gjort:frantics::frantics: og tilbake til "nei, det er bare å satse på hybelkaniner og frimerker:icon_cry:"
Krysser fingrene for Nixen:D:D

  • Like 3
Skrevet
4 minutter siden, Ganzie skrev:

:lol: unnskyld at jeg ler, men:lol: 
Jeg er der selv for tiden, og veksler mellom nei, tispeskinnet er tomt for ørtende gang, til *iiiih*, hva har jeg gjort:frantics::frantics: og tilbake til "nei, det er bare å satse på hybelkaniner og frimerker:icon_cry:"
Krysser fingrene for Nixen:D:D

Vi må le litt å oppe i dette! Vi får lide oss igjennom dette sammen, eller egentlig ikke, for nå blir vi gående å tenke på at det er helt sikkert smittsomt å gå tom :frantics:

Skrevet

:lol: 

 

1 time siden, simira skrev:

Enda en god grunn til å ha hannhund og ikke tispe? :D

Lykke til!

Det er ikke særlig bedre skal jeg si deg..... Får forespørsel fra tispeeier i Tsjekkia.... vil ha fersk sperm - om et par dager - kanskje!!! Finne noen med løpsk tispe som kan stille opp på litt usikkert tidspunkt - avtale med Thomassen, fikse papirer, tappe bikkje, håpe på at fraktselskapet ikke driter på draget, få oppdretter til å hente ut spermen så fort som mulig - og alt dette må times sånn at det IKKE blir sendt for tidlig, men heller ikke for seint - og håpe på at helg eller helligdager kommer i veien... Det ble ikke valper - inseminert for tidlig, trolig. Nytt forsøk et halvt år etter - da med skikkelig paring. På 1 dags varsel reise til Danmark for å møte oppdretter på halvveien - full klaff og to kjappe paringer. Puhhhhh... 

Neste gang - franskmann som vil ha fersk sperm - typisk nok ifm 1. mai og inneklemte dager og helg... Thomassen nekter - det kommer ikke til å gå pga helligdager og sendrektig tollbehandling i Frankrike.

Tyskere som reiser hele vegen hit - og hannhundeier som har prestasjonsangst på vegne av bikkja si.. bikkja er uinteressert i den lekre dama som byr seg fram.. både første dag, andre dag, tredje dag og fjerde dag.... FEMTE dagen er det en viss interesse og det blir en paring... dagen etter ingen interesse.. så etter 7 (!) dager blir det skikkelig action - og hannhundeier kan puste lettet ut.

Så er det ventetida... ble det valper? Og håpe for oppdretters skyld at det blir et høvelig stort kull slik at de ikke går dundrende underskudd.... og etter et år: hvordan blir HD-status på valpene??? 

.... nei - det æ'kke enkelt å være hannhundeier heller sjø... :aww: 

  • Like 13
Skrevet

Så utrolig spennende! Gleder meg veldig til fortsettelsen her :D Krysser alt for at det kommer noen små, nydelige schæfere (og det er farlig.. for schæfer er en gammel drøm) :wub:

  • Like 1
Skrevet

Føler med deg!
Og PS: Gaustad, lukket og med eller uten tvangstrøye har ikke tilgjengelig behandling for denslags som du lider av. Det er "beyond" helbredelse.... :D

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hm..der røk den teorien om at det å ha hund, skal være befordrende for den psykiske helsen..:P

Finnes ikke bra for psyken overhodet! 

  • Like 1
Skrevet

Haha :lol: Krysser fingrene og håper det finnes noen små inni der :) Del gjerne mer info om kullet (eller venter du til du vet om det ble noe kanskje?). Spennende uansett :D 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Haha :lol: Krysser fingrene og håper det finnes noen små inni der :) Del gjerne mer info om kullet (eller venter du til du vet om det ble noe kanskje?). Spennende uansett :D 

Venter litt :)

  • Like 1
Skrevet

Hahaha jeg ler! 

Er i samme valsen selv nå, men er helt motsatt. Dyrlegen mente tispa var klar på en helg, vel neppe. Så jeg dro første tur til hannhund onsdagen etter, og det var en dag for tidlig :P 

Etter parring ble hunden sendt til forvert igjen. Enda usikker på om jeg skal være med på UL eller om forvert og sønnene skal få dra selv, for de er VELDIG engasjert :lol: 

Jeg har ikke engang presentert hannhunden enda engang jeg i annonseringen :P Vurderer kanskje å lage tråd på sonen da, kanskje :lol: 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...