Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
6 minutter siden, Siri skrev:

Hva folk gjør bryr meg ikke stort, men jeg synes det er meningsløst å skulle ha et eget begrep for noe de fleste bare ser på som å "ligge rundt". 

Vel, alle ser ikke på det som å ligge rundt, så det er vel derfor man har et eget begrep for det. Polyamorøse kjenner ikke igjen det å ligge rundt med den samlivsformen de har valgt og jeg har ingen grunn til å ikke tro dem på det. For dem er det kjærlighetsforhold på lik linje med parforhold, bare med flere deltakere. Så jeg forstår ikke helt hvorfor din definisjon skal være bestemmende over de som faktisk lever i denne type forhold? Kan det ikke være de som får styre hva begrepet skal inneholde, når det tross alt er de som kjenner samlivsformen best? Jeg synes ikke du helt uten videre kan snakke for "de fleste" heller jeg, men hva vet vel jeg.  

Du bryr deg tydeligvis nok om hva folk gjør innenfor sine fire vegger til å mene at det handler om promiskuitet og griskhet (eller å få i pose og sekk som du sa). Jeg driter i hvem folk er glad i og hva de kaller det, så lenge de er voksne og alle er med på moroa. Ikke er det min business heller heldigvis. 

Når det ikke går ut over deg på noe slags vis, hvorfor plager det deg at noen har satt ord på det? Det er et helt oppriktig spørsmål.

Sitat

Men jeg kan godt komme med argumenter mot et slikt samliv, for det er jo ikke sikkert alle parter her er like begeistret for dette selv om de aksepterer det, sant? Det er ikke så uvanlig at det er en dominerende part i et forhold, og den andre dermed lett går med på ting bare for å få være i forholdet med den man elsker. Vil en slik person f eks akseptere det om partneren ikke synes det er greit? 

Dette er ikke noe unikt for polyamori, så det er ikke legitime argumenter for meg. Dominerende parter finnes i parforhold. Man kan være "lite begeistret for, men akseptere" ting i parforhold også. Det du isåfall argumenterer mot er usunne maktposisjoner i samlivsforhold, og da er jeg selvsagt helt enig med deg i at samlivsdynamikker bør være basert på informert og geniunt samtykke fra alle parter. Jeg tror ikke polyamorøse forhold er noe bedre enn parforhold, det er helt sikkert utfordringer der i likhet med tradisjonelle parforhold. Men essensen er jo helt lik, man har selv personlig ansvar for å vareta sin egen integritet når man bestemmer seg for hva man ønsker å leve med i sitt samliv. Dette gjelder i alle typer kjærlighetsforhold. 

  • Like 3
  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han bestod både praktisk og teoretisk eksamen,  flinkeste Bonden min!

Gjett hvem sin lille fineste Fettergutt som har A-hofter og 0-albuer?  

Iskaldt her i dag! Ikke så mange kuldegradene, men sterk og sur vind. Brrr!! Noen som har lyst å se bilde av mitt kommende gull? Synes det er lenge å vente og glede seg "alene", så det må da gå b

Posted Images

Skrevet
29 minutter siden, Pringlen skrev:

Jeg ville bare sagt at "vet du, vi trenger virkelig ikke noe av det og det. Men xxx eller xx kunne jo vært kjekt. (så er det bare å finne ut hva dere trenger. Pulk, feks :lol: )

Har prøvd å si dette? men neida..

Skrevet
1 minutt siden, Wildlife skrev:

Har prøvd å si dette? men neida..

Men hvis du ikke sier hva slags kjøkkenting dere "ønsker" dere, kjøper de bare noe tilfeldig ræl da?

Eller så kan du jo smøre på med ny komfyr, kjøleskap etc.

Skrevet

Apropos polyamorøse forhold... Svogeren min er i et forhold med et ektepar, hvor han fungerer som "kjæledyr" til fruen :P Mer spesifikt, en rev, tror jeg... Vet ikke så mye om sånne forhold på generell basis, men synes i dette tilfelle at han blir grovt utnyttet. Virker som om "kjæresten" hans ikke klarer å være alene, og må ha en kjæreste på dagtid, og en på kveldstid.

Skrevet
1 time siden, Wildlife skrev:

Trennger noen innspill kjære sonen.

Vi giftet jo oss i nov uten å feire det mer enn kun oss to. Så nå vil min mor og mormor kjøpe bryllupsgave. Har sagt vi ikke trenger noe men de insisterer. Så "krever" hun å få vite hva vi ønsker oss og forstår de ønsker å kjøpe type kjøkkenutstyr/servise til oss da dette liksom er standard bryllupsgave. Jeg ønsker meg dog virkelig ikke noe slikt. Har prøvd å forklare dette på en fin måte men uten hell. Vi har hele kjøkkenet overfyllt av ting i og med at vi har kjøpt ting når vi har trengt det underveis i løp av 10 år og ting ramler bokstavelog talt ut av hyllene når jeg åpner skapene selv om jeg kaster jevnlig det vi ikke trenger og rydder i dette. (Vi har middelsstort/normalt kjøkken) i tillegg så er jeg ikke så glad i sånn fancy dyre ting fordi det bare er ting. Ikke finner jeg noe jeg synes er pent heller... vi har stor familie så får stort sett slikt til jul også. "Selskapstallerkener"  fra nille har vi og det synes jeg er helt greit. Fine er de og. Bryr meg ikke så veldig om slike ting men de vil virkelig kjøpe dette til oss (av en betydelig sum). Jeg har prøvd å hinte om at tur utstyr som sekk, sovepose og liknende er kjekt å ha og det blir vertfall brukt men de vil ikke kjøpe dette. Da ønsker jeg meg rett og slett ikke noe. Jeg vil ikke virke vanskelig og utakknemlig men vil ikke at de skal bruke mye penger på noe jeg egentlig ikke vil ha eller har plass til. Da vil jeg heller at de ikke kjøper noe for som sagt forventer jeg ikke at de skal kjøpe noe. Såå.. hva sier jeg og hva jeg jeg? Er jeg utakknemlig? ? 

Er det kun vanlig å gi slike ting i bryllupsgave? 

Ps. Jeg er første i min generasjon i slekta til å gifte seg så min mor og mormor er nok litt gammeldagse (liker gjerne godt sølvbestikk, noe jeg virkelig ikke kan fordra).

Eller du kan bare la de kjøpe sølvbestikk, og legge det i en skuff. Når jeg prøver å hinte om at jeg kanskje ikke er så giret på alt sølvbestikket jeg får, så får jeg til svar: det er greit å ha, får dere en pengeknipe kan sølvet brukes.

Skrevet
26 minutter siden, Dicte skrev:

Apropos polyamorøse forhold... Svogeren min er i et forhold med et ektepar, hvor han fungerer som "kjæledyr" til fruen :P Mer spesifikt, en rev, tror jeg... Vet ikke så mye om sånne forhold på generell basis, men synes i dette tilfelle at han blir grovt utnyttet. Virker som om "kjæresten" hans ikke klarer å være alene, og må ha en kjæreste på dagtid, og en på kveldstid.

Det som overraskar meg mest med sånne forhold, er at det er så mange som veit kva andre driver med? :P 

  • Like 2
Skrevet
32 minutter siden, Dicte skrev:

Apropos polyamorøse forhold... Svogeren min er i et forhold med et ektepar, hvor han fungerer som "kjæledyr" til fruen :P Mer spesifikt, en rev, tror jeg... Vet ikke så mye om sånne forhold på generell basis, men synes i dette tilfelle at han blir grovt utnyttet. Virker som om "kjæresten" hans ikke klarer å være alene, og må ha en kjæreste på dagtid, og en på kveldstid.

:blink::blink::lol::lol::lol:  

Skrevet
1 time siden, Dicte skrev:

Apropos polyamorøse forhold... Svogeren min er i et forhold med et ektepar, hvor han fungerer som "kjæledyr" til fruen :P Mer spesifikt, en rev, tror jeg... Vet ikke så mye om sånne forhold på generell basis, men synes i dette tilfelle at han blir grovt utnyttet. Virker som om "kjæresten" hans ikke klarer å være alene, og må ha en kjæreste på dagtid, og en på kveldstid.

Jeg klarer ikke helt å se for meg engang hvordan det der fungerer godt i praksis.. Litt samme følelse som da jeg så hun derre pornodama spille inn film med en annen mann, mens gubben hennes filmet. Hvordan er man reven til dama i ekteskap liksom? 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Dicte skrev:

Apropos polyamorøse forhold... Svogeren min er i et forhold med et ektepar, hvor han fungerer som "kjæledyr" til fruen :P Mer spesifikt, en rev, tror jeg... Vet ikke så mye om sånne forhold på generell basis, men synes i dette tilfelle at han blir grovt utnyttet. Virker som om "kjæresten" hans ikke klarer å være alene, og må ha en kjæreste på dagtid, og en på kveldstid.

:blink::|

Sånn når man er ferdig med den reaksjonen. Er det utnytting når man ønsker og velger livstilen selv? 

  • Like 2
Skrevet
10 minutter siden, Perfect Image skrev:

:blink::|

Sånn når man er ferdig med den reaksjonen. Er det utnytting når man ønsker og velger livstilen selv? 

Og hvem er det som utnytter hvem? :) 

 

  • Like 3
Skrevet

Jeg kjefta opp ei dame på tur i dag...

Det dukka plutselig opp en stor hannhund bak meg (doodlesak tror jeg) som jeg raskt så at hadde et mindre trivelig kroppspråk. Begge mine gikk løse, men kun Blaze innen synsvidde, Felix et lite stykke foran. Jeg prøvde å stoppe den fremmede bikkja i det han passerte meg med kurs mot Blaze, men jeg fikk ikke tak i ham. 

Blaze var noen meter foran meg og i det jeg ser den andre hunden stille seg over han, knurrer og deretter begynner å skal ha han i bakken så tenkte jeg at; jeg er for langt unna, biter han over Blaze nå kan det være for sent.. Deretter fikk jeg panikk, ropte på Felix og brølte mens jeg løp mot Blaze og den andre hunden. Jeg knuffa den store unna og ba han ha seg vekk, men det hadde han ingen planer om. 

Det ble noen runddanser mens Blaze prøvde å komme seg unna og løp i ring, jeg brølte enda mer og fikk inn et spark på drittbikkja, men han ga seg **** ikke. Da kom Felix endelig og løp i mellom med store bokstaver og var meget tydelig på at han skulle fjerne seg. Akkurat da ble jeg bare letta. 

Da eier kom så fikk jeg alle de kjente unnskyldningene som perler på en snor; Han er bare 1 år og valp, han vil bare leke, han er veldig snill! Da raknet det fullstendig for meg og det bare rant over med kjeft... Hun prøvde seg til og med på at vi begge hadde skyld, iom at mine også var løse. Jeg driter i om du har bikkja di løs, men ha for **** litt kontroll når han oppfører seg som en atal, ung, bøllete dritthund! 

Det endte med at hun unnskyldte seg og ba meg ha en fin tur videre, jeg greide ikke annet enn å si det samme tilbake, for da var jeg helt tom. Jeg innser jo nå at den andre hunden mest sannsynlig ikke var ute etter å skade, men jeg er ikke interessert i å beholde roen for å se det an heller, når den andre hunden er 7 ganger større. Jeg ble rett og slett dritredd for pelsballen min. Jeg har ikke nerver til å ha liten hund lenger jeg...

Skrevet
13 minutter siden, Line skrev:

Skal man døpes så får man gjøre det skikkelig! :lol: 

Nå skal jeg lage pizza tror jeg :aww: 

Jeg greier ikke se ferdig den videoen der engang. Syns det ser helt ****** ut. Og fatter ikke at noen kan synes det er morsomt. 

  • Like 8
Skrevet
2 timer siden, plutte skrev:

Det som overraskar meg mest med sånne forhold, er at det er så mange som veit kva andre driver med? :P 

Ja enig, men når man går med halsbånd i offentligheten så antar jeg at de ikke vil holde det hemmelig :P

  • Like 2
Skrevet
10 minutter siden, Wednesday skrev:

Jeg greier ikke se ferdig den videoen der engang. Syns det ser helt ****** ut. Og fatter ikke at noen kan synes det er morsomt. 

 

9 minutter siden, MarieR skrev:

Den døpe-videoen er noe av det kvalmeste jeg har sett på lenge faktisk, fatter ikke at det der er lov. Og å le av det er usmakelig ... 

Helt enig, denne er også jævl**. Fatter ikke at foreldre kan engang gjøre sånt, selv om det er en kultur ting. Hadde aldri aldri aldri klart å utsette babyen min for noe lignende. 

 

Skrevet
7 timer siden, Bananen skrev:

 

:heart: Simpsons. De har spådd mye, de ...

:lol: Ja, det er helt utrolig egentlig! 

7 timer siden, QUEST skrev:

Hehe..lurte på det samme..men tidene forandrer seg jo, så det er jo mulig det er HELT normalt nå? :P

Jeg aner ikke, heldigvis! :P 

4 timer siden, Wildlife skrev:

 

Nå har du jo fått noen innspill, men jeg hadde bare sagt at jeg ønsker meg *ramse opp*, og om mamma ikke hadde syns det var en passende gave, så hadde det vært synd for hu, rett og slett. Hvis hun ikke vil vite hva du ønsker deg, så burde hun ikke spørre om hva du ønsker deg :aww: 

1 time siden, Line skrev:

Skal man døpes så får man gjøre det skikkelig! :lol: 

Nå skal jeg lage pizza tror jeg :aww: 

WTF? :o Hva er poenget med det der? :o 

Ikke bare skremmer de ungene, men når de voksne står med ytterjakker (og pels!) på seg, så syns jo ikke jeg at det mest naturlige er å kle en baby naken og dyppe den i vann! :o 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...