Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, Wachita skrev:

Hun husket ikke hva vetrinæren het. Men det var på Lørenskog sa hun. 

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han bestod både praktisk og teoretisk eksamen,  flinkeste Bonden min!

Gjett hvem sin lille fineste Fettergutt som har A-hofter og 0-albuer?  

Iskaldt her i dag! Ikke så mange kuldegradene, men sterk og sur vind. Brrr!! Noen som har lyst å se bilde av mitt kommende gull? Synes det er lenge å vente og glede seg "alene", så det må da gå b

Posted Images

Skrevet

See den kaka da! Det er en bjørnebærsjokoladekake, for det var bursdagskaka sambo ville ha. Supersaftig, men jækla irriterende med sånne små frø som er inne i bjørnebær.

IMG_9365.JPG

  • Like 10
Skrevet
1 minutt siden, Tøfflus skrev:

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

Hvor går den filmen?  Håper morgendagen blir bedre!

 

Vi har brukt opp terrieren 

16114571_10158228671190171_8653460868038

Meg og da, for jeg sov nesten to timer på sofaen. Skulle bare hvile øya litt... :icon_redface:

  • Like 7
Skrevet
20 timer siden, Paranomia skrev:

Et kapittel er over, en herlig, vakker dame på 92 år tok sine siste åndedrag i dag :heart:
Hun har levd 91 av dem som en ordentlig sprek dame, og det var godt hun fikk slippe nå. Hun har ikke vært kontaktbar siden lørdag/søndag men har stadig hatt smerter. 

Altså, sykehjemmet der er bare helt fantastiske. Vi har blitt kjent med sikkert 20 forskjellige personer, og hver og en av dem er bare så utrolig herlig. Oppriktig interessert i pasienter, oppriktig interessert i faget og oppriktig interessert i pårørende. Aldri vært borti liknende. Ikke èn eneste en vi sitter igjen med et dårlig inntrykk av. I tillegg hadde hun fastvakt HVER eneste natt (ok,utenom en, men da satt det familie der istede) som stadig sa at vi kunne dra hjem dersom vi ønsket det, de lovet å passe godt på henne. I tillegg virket det som de hadde nok ansatte på jobb til enhver tid. Har ikke opplevd en eneste stresset ansatt på de to ukene+ vi har vært der. 

Det er nesten litt merkelig, vi har sittet der dag ut og dag inn i to uker. Hva skal man liksom finne på nå? :P Har sittet to uker og snakket med folk jeg aldri har møtt før en gang, men nå er det nesten så jeg bare vil dra hjem til dem og snakke med de, akkurat som vi har blitt en liten familie. For en fantastisk gjeng mennesker. Kommer oppriktig til å savne de, liksom. Hun hadde ingen egne barn, men likevel hadde hun minst 6 forskjellige personer innom hver dag. Sykehjemmet var helt imponert, de hadde ikke vært borti liknende oppmøte fra familie der de ikke hadde egne barn. 

De har fått kake og hver og en har fått masse skryt og takk. Det fortjener de virkelig. DIT skal jeg når jeg trenger det, altså! 

Vi fikk servert mat til alle måltider, hvis noen gikk ut og røyket kom de løpende inn på rommet for at den som satt igjen (som oftest meg, jeg røyker ikke) ikke skulle sitte alene. De spurte om det gikk bra med oss, de spurte om vi trengte noe, om det var noe de kunne gjøre. Hele tiden :wub: 

I natt skal jeg sove uten å forvente en telefon om at det har skjedd noe. Det blir godt. Har slitt meg ut i to uker så smellen kommer nok veldig straks. Men frem til det skal jeg være glad for at ting ble som de ble. Ingen lever for evig, men dette her var en verdig og flott avslutning på et flott og langt liv. 

:hug:
Er det ikke fantastisk at det finnes sånne mennesker? Jeg er helt overveldet av at noen klarer å vise så mye omsorg overfor folk de ikke kjenner. Vi hadde samme erfaring med sykehjemmet farfar var på de siste årene av sitt liv. Han var ikke mye "tilstede" (fryktelig dement), men måten de tok hånd om farmor når hun var på besøk der var helt utrolig. Farmor og Farfar hadde bryllupsdag på nyttårsaften, og de "feiret" det vel et par-tre ganger mens Farfar var på sykehjemmet, så de stelte i stand et eget bord for de to med roser og levende lys og musserende vin til Farmor, sånn litt bortenfor der de andre spiste. Så utrolig sympatisk. I dagene før Farfar døde var det alltid minst én fra familene tilstede, og de ansatte var så utrolig vennlige. Ikke for overstrømmende, men akkurat passe, og det var tre stykker som kom i begravelsen hans. Det var fint.

-

Jeg må legge meg. Men har fått akutt lakenskrekk. Problematisk.

  • Like 2
Skrevet
35 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Pippin maste og ville ut, jeg kjefta siden det ikke er lenge siden vi var ute. Han maste videre, jeg sa at han skulle holde kjeft men han ga seg ikke. Slapp han ut og han var tydeligvis veldig dårlig i magen. Veldig dårlig samvittighet. Gullebassen min. :(

 

Jeg hadde en sånn morgen for et par dager siden. Gikk ut med Uno som vanlig, han gjorde det han skulle, vi gikk og la oss igjen. Etter bare tre kvarter eller noe begynte han å mase, og jeg ble så irritert... fikk ham til å legge seg i fotenden min, der lå han i fem minutter før han begynte å pipe igjen. Sto opp og gikk ut med ham og var rett og slett ganske gretten, men fikk jo bare så dårlig samvittighet når han stressa avgårde for å finne en busk å rygge seg inn i... ikke direkte dårlig men veldig nøden, selv om han hadde gjort begge deler på første turen. Happy hund etterpå da, gikk rett og la seg da vi kom inn. Og jeg som var så sur...

  • Like 1
Skrevet

Skjønner ikke hvordan jeg alltid greier å somle sånn! Men nå er jeg endelig i seng. Nydusjet og i nypålagt sengetøy :ahappy: Er fortsatt 7 timer til jeg skal opp, så det er mer enn innafor.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenkte å finne meg et glass rødvin i kveld, men når klokken er passert 11 før jeg er klar for det, så får det heller være :aww: 

  • Like 1
Skrevet
23 minutter siden, SFX skrev:

Åh, en får så dårlig samvittighet når en har misforstått eller oversett tegn på det viset. Men de tilgir lett og fort, disse hundene.

 

Man får helt vondt inni seg. Men ja, heldigvis blir man tilgitt, han sprang logrende inn igjen. :heart:

Skrevet
1 time siden, Tøfflus skrev:

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

Vi havnet også på den filmen nå og jeg liker ikke å få vite den harde sannheten om slike saker. 

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om at slike saker blir lagd film av for å vise verden heller, for jeg synes ikke at vedkommende som gjør noe slikt skal få noe mer oppmerksomhet enn nødvendig (selv om i denne saken at han er død). 

Guest Christine
Skrevet
4 timer siden, Wachita skrev:

Hun husket ikke hva vetrinæren het. Men det var på Lørenskog sa hun. 

Takk for at du spurte! Kommer langt ved å vite hvor i landet det er også :) 

3 timer siden, Tøfflus skrev:

Sikkert Sigbjørn Storli, Evidensia, Lørenskog.

 

I kveld er en BLÆÆÆÆ og SNERRRRR kveld så da passer det å se filmen 3096 dager, den sanne historien om Natascha Kampusch, så kan jeg få ut aggresjonen min på Wolfgang Priklopil..

Takk! Søkte han opp nå, virker som om han kan sitt ifht tenner etc.

 

Så kommer spørsmålet - kontakte annen veterinær for spørsmål - er det frekt? Vil hovedsakelig fortelle om tilstanden til bikkja, og høre om han har vært borti lignende før. Eller er det like greit å ta seg fri et par dager også kjøre nedover for time?

Skrevet

Jeg kommer til å være trøtt i morgen.... det er 2 timer siden jeg la meg og jeg får ikke sove.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Man roter ikke bort døgnet med ei natt på 3-4 timers søvn.. men strengt tatt så hadde jeg ikke blitt lei meg hvis ungen fant ut at hun skulle sove et par timer (eller 5-6) til :whistle: 

  • Like 1
Skrevet
50 minutter siden, Krutsi skrev:

Man roter ikke bort døgnet med ei natt på 3-4 timers søvn.. men strengt tatt så hadde jeg ikke blitt lei meg hvis ungen fant ut at hun skulle sove et par timer (eller 5-6) til :whistle: 

Og her sitter jeg i ei seng på sykehuset og lurer på når hun skal våkne igjen. Jeg kjeder meg og får ikke sove mer :lol:

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Annik skrev:

Og her sitter jeg i ei seng på sykehuset og lurer på når hun skal våkne igjen. Jeg kjeder meg og får ikke sove mer :lol:

Stikk henne med noe skarpt, så skal du se det blir liv :poke:

  • Like 1
Skrevet

Overdriver jeg når jeg reagerer ganske kraftig på at noen skaffer seg valp for så å dra vekk på utenlandsferie etter bare en uke? Og generelt reise veldig mye vekk? Jeg vet jo ikke om det er oppdretter som passer eller andre, er det førstnevnte nå så er det jo vel ikke så ille akkurat, men personlig klarer jeg virkelig ikke helt å skjønne at ferie er viktigere enn å tilbringe tid med ny valp/hund i hus altså. 

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Stikk henne med noe skarpt, så skal du se det blir liv :poke:

Takk for tipset, det funket! :D

Neida, joda... neida... joda! Vi har nettopp tatt blodprøve :lol:

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

Takk for tipset, det funket! :D

Neida, joda... neida... joda! Vi har nettopp tatt blodprøve :lol:

Ja, jeg tenkte at du kunne unnskyldt deg med at du øvde henne opp til neste blodprøve.. :aww::lol: 

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Ja, jeg tenkte at du kunne unnskyldt deg med at du øvde henne opp til neste blodprøve.. :aww::lol: 

Det er ei rimelig uttrykksfull jordmor som er på jobb. Jeg skulle gjerne sett reaksjonen hennes om jeg hadde sagt noe slikt :lol:

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

Det er ei rimelig uttrykksfull jordmor som er på jobb. Jeg skulle gjerne sett reaksjonen hennes om jeg hadde sagt noe slikt :lol:

Men grattis da, med å ha laget et lite menneske! Føles det rart? Jeg synes det virker kjemperart, å få noe sånt i armene og bare "dette her har du LAGET INNI DEG vær så god" :huh: 

Og kjønnet ditt er ikke fullt så hemmelig nå :aww: 

Skrevet
1 minutt siden, Tinkie skrev:

Men grattis da, med å ha laget et lite menneske! Føles det rart? Jeg synes det virker kjemperart, å få noe sånt i armene og bare "dette her har du LAGET INNI DEG vær så god" :huh: 

Og kjønnet ditt er ikke fullt så hemmelig nå :aww: 

Tusen takk! :D

Og ja, det føltes veldig rart i begynnelsen. Jeg endte opp med en fødsel som varte i bare en time, så jeg rakk vel aldri helt å forberede meg på at "nå skjer det". Siste samtale med jordmor, en halv time før jeg lå på benken/en og en halv time før hun var ute, var at det nok ble baby "i morgen tidlig" :P

Men jeg er også overrasket over hvor fort det føltes helt naturlig. Det eneste som er rart nå, er at jeg kan se tærne mine igjen :D

Kanskje ikke veldig hemmelig nei :lol::lol:

 

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

Tusen takk! :D

Og ja, det føltes veldig rart i begynnelsen. Jeg endte opp med en fødsel som varte i bare en time, så jeg rakk vel aldri helt å forberede meg på at "nå skjer det". Siste samtale med jordmor, en halv time før jeg lå på benken/en og en halv time før hun var ute, var at det nok ble baby "i morgen tidlig" :P

Men jeg er også overrasket over hvor fort det føltes helt naturlig. Det eneste som er rart nå, er at jeg kan se tærne mine igjen :D

Hvis det ikke hadde føltes naturlig i tillegg så hadde nok ikke menneskeheten overlevd som art :P Tenk deg om man var i stand til å glemme igjen babyen sin et sted, liksom. Det hadde garantert jeg gjort hvis ikke det hadde vært for slike praktiske hormoner :lol: 

 

Håper tærne er som du husker dem!

Guest Klematis
Skrevet

Gikk ut med Biz for at hun bare skulle gå på do kjapt før jeg gikk på badet. Antrekket var da pysj med prikker på og kåpe lukket halvveis igjen. Håret til alle kanter mens jeg prøvde å gni søvnen ut av øynene. Da,akkurat da ser jeg en finsk lapphund og eieren hans som selvfølgelig bor i samme blokk på vei mot den døra vi står foran. Kom ikke unna å hilse da,liksom.:ahappy: haha. Jeg følte meg utrolig flott må jeg si.:P

 

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

Hvis det ikke hadde føltes naturlig i tillegg så hadde nok ikke menneskeheten overlevd som art :P Tenk deg om man var i stand til å glemme igjen babyen sin et sted, liksom. Det hadde garantert jeg gjort hvis ikke det hadde vært for slike praktiske hormoner :lol: 

 

Håper tærne er som du husker dem!

Samboeren ble glemt igjen i barnevogn utenfor butikken da han var liten, så det skjer! :lol: Svigermor hadde riktignok ikke rukket å gå veldig mange meter, men likevel :lol:

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...