Gå til innhold
Hundesonen.no

Stadig i tankeboksen


Gjest
 Share

Recommended Posts

1 hour ago, Siri said:

Og da kan jo også mellompuddel komme inn - for da klipper man den bare ned sånn enkelt :D 
Men jeg jo overhodet ikke kjenneskap til puddel, sånn egentlig, så jeg skjønner liksom ikke hvorfor JEG skal pushe det, men... den bare hørtes så akkurat passe ut til det bruket liksom :D 

 

Enig i det. Med bruk. Passe størrelse også. Og jeg liker temperamentet og energien til rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kan nå bare være så enkelt som personlig smak? Man kan jo ha møtt mange, og bare ikke liker dem rett og slett. Væremåten og hele pakken selv om den i teorien kan passe. Jeg har i teorien maaange raser

Nå er det vel heller ingen nyhet at "mye hund"  ofte egentlig er "mye diller i hodet".....

Hva med en dverg- eller mellompuddel? De er jo lette i kroppen og spretne i hvert fall. Litt ulempe med pelsen dog... men om den ikke skal stilles, så kan den jo holdes kortklipt. Jeg fikk jo en bedli

Posted Images

Jeg ville ikke anbefalt lundehund til det du skriver i første post :) Herlige små hunder absolutt, og de kaaan være trenbare men jeg synes der er urettferdig å skaffe en slik hund til ei ung jente med treningslyst og ambisjoner og de kan være litt skjøre mentalt i forhold til hva dere liker og ønsker i en hund. Flott søt familiehund, og med mye tålmodighet og en rett individ kan man nok klare de laveste klassene men det er mye om kan og kanskje.
(JEG synes personlig for min smak de er litt veike og myke i forhold til mine Collier)


  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg peiling på dem, men hva med noen av de andre spanielene? Field eller Sussex f.eks? De er vel ish innenfor medium kravet? 
Cocker og amerikansk cocker er det kanskje litt mye pels på? Ser dog for meg at de også er sånn ish innenfor medium? 

Edit: Ser forøvrig at Corgi blir nevnt en del i statene som ag hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutes ago, Wachita said:

Hva med lundehund?
Vet ikke helt hvordan de er å trene med ellernoe, men størrelsesmessig må de vel være veldig greie! Og supert å være med å hjelpe rasen fremover :) 

 

24 minutes ago, Perfect Image said:

Jeg ville ikke anbefalt lundehund til det du skriver i første post :) Herlige små hunder absolutt, og de kaaan være trenbare men jeg synes der er urettferdig å skaffe en slik hund til ei ung jente med treningslyst og ambisjoner og de kan være litt skjøre mentalt i forhold til hva dere liker og ønsker i en hund. Flott søt familiehund, og med mye tålmodighet og en rett individ kan man nok klare de laveste klassene men det er mye om kan og kanskje.
(JEG synes personlig for min smak de er litt veike og myke i forhold til mine Collier)

 

Jeg har samme opplevelse av dem,  har hatt en del lundehunder på kurs hos meg:  de er vanskelige å motivere, lite drift i dem. Så vanskelig å få fart på. Søte familiehunder som egner seg til tur, og noen av dem liker blodspor. Men ikke noen agilityhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Christine skrev:

Sånn uten å ta hensyn til alle kriteriene:

Det er en del råe engelske toy terriere på ag-banen for tiden :) 

Jaktcocker? 

Slår også ett slag for engelsk toy terrier. De jeg har sett er raske på Agilitybanen, milde mot andre hunder og korthåret.

jaktcockere er kule små hunder som gjør det bra på Agility. Gode og trygge hunder med godt språk mot andre hunder. 

Mellompudler er også ett godt valg. Kule, raske og lette i kroppen. 

Jeg ville valgt mellom disse tre til Agility om ikke sheltie er aktuelt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt ennå en diskusjon med datter -med denne tråden i bakhodet. Tok opp bla mellompuddel. Hun syntes det hørtes fristende ut, bortsett fra det med pelsstellet og utstilling..men har tenkt å finne meg noen mellompuddel-eiere/oppdrettere så hun kan bli med og hilse på hunder etter jul engang. Gjerne la henne få litt forklaring i hva som ligger i pelsstellet. Så får vi se hvordan hun tenker etter et par slike besøk. (til nød kan hun bruke lommepenger på hundefrisør før utstillinger....) Og ta samme runden med schipperke, som ingen av oss kjenner fra før.
Jaktcocker er alltid noe vi har i bakhodet, med springer i huset. Toy terrier blir i minste laget, som papillon.

Ev prøve å overtale henne til å handle andres hunder i ringen og bruke sin egen til agility. Hun har en del forespørsler om handling, så hun er ikke arbeidsledig på utstillingene akkurat. Jeg tror mellompuddel kan gå veldig greit inn i flokken her, så den tanken frister.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompuddel eller cocker var min første tanke. Kjenner ganske mange som har mellompuddel som agilityhund i Sverige. Morsomme og lettlært - hvis du forresten vil le godt av en puddelblogg så er denne http://pudeltv.se/udo/ (skrevet av mellompuddelen Udo) en fin måte å forelske seg i puddelen på. Bloggen er dessverre nedlagt, men bare begynn på starten og les deg fremover... :P 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Tricolor skrev:

Hun får en ekstra oppgave: Å drive med gjetertrening, hvis det er mulighet for det i nærmiljøet. Greier hun bruksprov, så får hun dobbel dose selvtillit OG hun kan stille hunden. Hvis jeg ikke tar altfor mye feil. 

Jeg er kanskje litt inhabil, men vi har for det meste god erfaring med rasen. Ikke bjeffehunder, med få unntak så har våre hatt en god av-knapp. 

 @maysofie har ganske sikkert peiling.

For å kunne stille en BC må de ha 2x90p i minst klasse 2 (klasse i følge NSGs avtale med NKK) i to forskjellige år, da begynner vi å nærme oss toppnivået i Norgesserien. For å få en hund som er kapabel til dette nivået så er det av typen som ikke akkurat er noe utstillingsstandard, så da utgår det litt av seg selv :)

 

Tror ikke jeg er helt enig om at en BC passer ønskene, bare for å slenge med mine tanker. Man får hunder med stress, det er ikke til å stikke under en stol. Hvis hun ikke et komfortabel med en het spaniel på agilitybanen, så tror jeg en driftig BC blir et lite mareritt - og da må man opp i klasse stor. Man må være forberedt på at man kan få en hund med sterke gjeterinstinkter som dukket opp overalt, både i hverdag og agilitybanen, som ikke nødvendigvis 'bare er å stoppe'. Ikke er det en hund å stille.

Til gjengjeld er det generelt trivelige og friske dyr som aldri sier nei til å være med og trives i høyt tempo. Somregel har de en fin av- og påknapp. De er kvikke, morsomme skapninger som gir så utrolig mye av seg selv og gjerne vil være til lags. Forholdsvis enkle å få lydige med klare rammer å gå til, så lenge man ikke får en dustete skapning. Det er dog store forskjeller innom rasen og typer.

Hvis datterbarnet dog finner ut at det er agility som er alfa omega og klar til å ta på seg hva som følger med en så aktiv hund - tutogkjør! Men da må man være helt sikker på at det er noe alle er komfortable med. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg satset BC som ung og rett ut av startblokka, selv om førstemann ikke ble helt hva jeg hadde ønsket. Men det er absolutt en Ferrari, man klarer aldri helt å innstille seg på hvordan det blir før man står der selv med en mellom fingra :lol: 

Sikkert noen som vil krangle med meg på dette, men bare så det nevnes hvis det blir aktuelt. Jeg anbefaler absolutt å eventuelt finne BC av brukstypen for å få en hund med de egenskapene den skal og vi vil ha, kontra å satse på hund av sports- og/eller utstillingstype, selv om det kan være fristende - for nei, man får ikke nødvendigvis mindre gjeting eller stress med sistnevnte typer, og det som er, er ofte 'instinkter løpt løpsk'. Det er en avlstype som holder på å ta av også her i Norge, som raseentuaiaster og raseklubben aktivt har jobbet med å unngå siden starten for å bevare rasen for det den er, en gjeterhund.

 

Pudler er morsomme skapninger!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å kunne stille en BC må de ha 2x90p i minst klasse 2 (klasse i følge NSGs avtale med NKK) i to forskjellige år, da begynner vi å nærme oss toppnivået i Norgesserien. For å få en hund som er kapabel til dette nivået så er det av typen som ikke akkurat er noe utstillingsstandard, så da utgår det litt av seg selv [emoji4]
 
Tror ikke jeg er helt enig om at en BC passer ønskene, bare for å slenge med mine tanker. Man får hunder med stress, det er ikke til å stikke under en stol. Hvis hun ikke et komfortabel med en het spaniel på agilitybanen, så tror jeg en driftig BC blir et lite mareritt - og da må man opp i klasse stor. Man må være forberedt på at man kan få en hund med sterke gjeterinstinkter som dukket opp overalt, både i hverdag og agilitybanen, som ikke nødvendigvis 'bare er å stoppe'. Ikke er det en hund å stille.
Til gjengjeld er det generelt trivelige og friske dyr som aldri sier nei til å være med og trives i høyt tempo. Somregel har de en fin av- og påknapp. De er kvikke, morsomme skapninger som gir så utrolig mye av seg selv og gjerne vil være til lags. Forholdsvis enkle å få lydige med klare rammer å gå til, så lenge man ikke får en dustete skapning. Det er dog store forskjeller innom rasen og typer.
Hvis datterbarnet dog finner ut at det er agility som er alfa omega og klar til å ta på seg hva som følger med en så aktiv hund - tutogkjør! Men da må man være helt sikker på at det er noe alle er komfortable med. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg satset BC som ung og rett ut av startblokka, selv om førstemann ikke ble helt hva jeg hadde ønsket. Men det er absolutt en Ferrari, man klarer aldri helt å innstille seg på hvordan det blir før man står der selv med en mellom fingra :lol: 
Sikkert noen som vil krangle med meg på dette, men bare så det nevnes hvis det blir aktuelt. Jeg anbefaler absolutt å eventuelt finne BC av brukstypen for å få en hund med de egenskapene den skal og vi vil ha, kontra å satse på hund av sports- og/eller utstillingstype, selv om det kan være fristende - for nei, man får ikke nødvendigvis mindre gjeting eller stress med sistnevnte typer, og det som er, er ofte 'instinkter løpt løpsk'. Det er en avlstype som holder på å ta av også her i Norge, som raseentuaiaster og raseklubben aktivt har jobbet med å unngå siden starten for å bevare rasen for det den er, en gjeterhund.
 
Pudler er morsomme skapninger!

Og jeg føler meg egentlig litt negativ som sier det, men jeg ser mye drittbikkjer (bc'er, altså) på agilitystevner. Er en del skranten mentalitet med tilhørende utaggeringer... Så jeg trår litt pent i jungelen når jeg nå leter etter neste bc [emoji28]
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buhunden kunne passet godt, men der risikerer dere å ende opp med hund over 43 cm siden tispene kan være alt fra 41-45 ifg standarden. 

Om jeg skulle hatt hund med samme kriterier som dere hadde schipperke vært et klart førstevalg her :) Små, robuste, aktive, morsomme, enkle og treningsglade hunder :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt schipperke på agilitystevne, faktisk! Veldig morsom hund, og eier virka veldig flink med den. La merke til den fordi den så ut som en shiba som hadde fått hard medfart i tørketrommelen. :teehe: Ekstremt mye bjeffing på dem vi har møtt på, det skal sies.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
1 time siden, enna skrev:

Har hatt ennå en diskusjon med datter -med denne tråden i bakhodet. Tok opp bla mellompuddel. Hun syntes det hørtes fristende ut, bortsett fra det med pelsstellet og utstilling..men har tenkt å finne meg noen mellompuddel-eiere/oppdrettere så hun kan bli med og hilse på hunder etter jul engang. Gjerne la henne få litt forklaring i hva som ligger i pelsstellet. Så får vi se hvordan hun tenker etter et par slike besøk. (til nød kan hun bruke lommepenger på hundefrisør før utstillinger....) Og ta samme runden med schipperke, som ingen av oss kjenner fra før.
Jaktcocker er alltid noe vi har i bakhodet, med springer i huset. Toy terrier blir i minste laget, som papillon.

Ev prøve å overtale henne til å handle andres hunder i ringen og bruke sin egen til agility. Hun har en del forespørsler om handling, så hun er ikke arbeidsledig på utstillingene akkurat. Jeg tror mellompuddel kan gå veldig greit inn i flokken her, så den tanken frister.

Kom på årets første stevne i utesesongen (juni) så skal hun få se/møte tøff puddel som har gått flere VM :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så veldig mange raser det er verdt å se på en bc og sheltie om man ønsker å bli best i agility? Om man skal være realistisk. Hvor mange andre raser er det som i det hele tatt hevder seg noe særlig? 

 

Og så er jeg veldig nysgjerrig på hvorfor sheltie er uaktuelt, fordi det virker som det helt innlysende valget her i grunn. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
3 timer siden, Christine skrev:

Kom på årets første stevne i utesesongen (juni) så skal hun få se/møte tøff puddel som har gått flere VM :) 

 

3 timer siden, Garp skrev:

Men er ikke schipperke for liten også da? Samme størrelse på engelsk toy terrier som papillon og Schipperke. 

Kommer du på det stevnet får du også sett og møtt disse åre engelske toy terrierne jeg og Garp snakker om :) Det kommer mest sannsynlig en del

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, tonjek skrev:


Fra Klypen?

Der har du noen, men finnes flere og :)

5 timer siden, Vilje skrev:

Er det så veldig mange raser det er verdt å se på en bc og sheltie om man ønsker å bli best i agility? Om man skal være realistisk. Hvor mange andre raser er det som i det hele tatt hevder seg noe særlig? 

 

Og så er jeg veldig nysgjerrig på hvorfor sheltie er uaktuelt, fordi det virker som det helt innlysende valget her i grunn. :)

Flere enn bare sheltie/bc som hever seg i agility, likevell om det er mange av disse. 

Pyrre (gjerne mellom poillong), puddel, kelpie, engelsk toyterrier, belgere, jackcocker ect. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...