Gå til innhold
Hundesonen.no

Stadig i tankeboksen


Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet
10 timer siden, Pringlen skrev:

Nei, men da var det kelpie igjen, da...

Jeg ville ikke anbefalt kelpie som ag-hund til ei ung jente som ikke har løpt så mye ag. Du lar ikke barnet øvelseskjøre med Ferrari om du heller har muligheten til å la barnet lære seg å kjøre Golf. 

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kan nå bare være så enkelt som personlig smak? Man kan jo ha møtt mange, og bare ikke liker dem rett og slett. Væremåten og hele pakken selv om den i teorien kan passe. Jeg har i teorien maaange raser

Nå er det vel heller ingen nyhet at "mye hund"  ofte egentlig er "mye diller i hodet".....

Hva med en dverg- eller mellompuddel? De er jo lette i kroppen og spretne i hvert fall. Litt ulempe med pelsen dog... men om den ikke skal stilles, så kan den jo holdes kortklipt. Jeg fikk jo en bedli

Posted Images

Skrevet
Just now, Christine said:

Jeg ville ikke anbefalt kelpie som ag-hund til ei ung jente som ikke har løpt så mye ag. Du lar ikke barnet øvelseskjøre med Ferrari om du heller har muligheten til å la barnet lære seg å kjøre Golf. 

Det blir IKKE kelpie:D
DET kan jeg love deg :)

Skrevet
3 timer siden, enna skrev:

Det blir IKKE kelpie:D
DET kan jeg love deg :)

Da vil jeg si at en jaktcocker også burde være av listen. den er like "ille" om ikke værre enn kelpie ? det er MYE hund.

Skrevet

En engelsk springer som henger noenlunde sammen fysisk, skal da ikke ha noen verdens problemer med ag, og oppfyller vel deres andre krav også. I Sverige er det flere som gjør det veldig bra i høye klasser (Bl.a. to vakre, store hannhunder). Får datteren din sin egen, som hun trener og starter tidlig med grunnleggende ag-øvelser, er det en fantastisk rase å prøve og feile med. Enkle, blide, med på alt, og krever ikke allverden hvis hun mister interessen og bare vil ha hund. I tillegg kan den jo selvsagt stilles hvis dere velger en valp med litt potensiale også der. 

Mine har alle vært godt bygget, og hadde jeg hatt interessen er det absolutt ikke hundene jeg hadde vært bekymret for ? Min yngste er et arbeidsjern med fantastisk kontakt og iver, og er et prakteksempel på en (hittil) sunt bygget hund med enorm kapasitet.

Skrevet
Just now, Evelzz said:

En engelsk springer som henger noenlunde sammen fysisk, skal da ikke ha noen verdens problemer med ag, og oppfyller vel deres andre krav også. I Sverige er det flere som gjør det veldig bra i høye klasser (Bl.a. to vakre, store hannhunder). Får datteren din sin egen, som hun trener og starter tidlig med grunnleggende ag-øvelser, er det en fantastisk rase å prøve og feile med. Enkle, blide, med på alt, og krever ikke allverden hvis hun mister interessen og bare vil ha hund. I tillegg kan den jo selvsagt stilles hvis dere velger en valp med litt potensiale også der. 

Mine har alle vært godt bygget, og hadde jeg hatt interessen er det absolutt ikke hundene jeg hadde vært bekymret for ? Min yngste er et arbeidsjern med fantastisk kontakt og iver, og er et prakteksempel på en (hittil) sunt bygget hund med enorm kapasitet.

Hun er for stor(høyde). Og jeg er ikke helt enig i dette med bygning og belastning (bevegelsesmekanikk er innefor min sub-spesialitet, profesjonelt) :)  Truncus på spaniels har en annen fasong enn på feks setter, som jeg mener er mer optimalt bygget for hinderhopping, rent mekanisk.

Skrevet
2 timer siden, Shlush skrev:

Da vil jeg si at en jaktcocker også burde være av listen. den er like "ille" om ikke værre enn kelpie ? det er MYE hund.

Og Pumi, oppfatter de som enda verre enn det igjen... 

Skrevet
43 minutter siden, enna skrev:

Hun er for stor(høyde). Og jeg er ikke helt enig i dette med bygning og belastning (bevegelsesmekanikk er innefor min sub-spesialitet, profesjonelt) :)  Truncus på spaniels har en annen fasong enn på feks setter, som jeg mener er mer optimalt bygget for hinderhopping, rent mekanisk.

Hvem er for stor? Lotta? 

Det er lov å være uenig, men uavhengig av spesialiteter, så har jeg sjeldent eller aldri hørt om belastningsskader på springere som har vært i mye aktivitet (jakt, snørekjøring, ag, etc.). At det kan ha noe å si hvis du har tenkt å trene beinhardt med høye hindre hver dag i årevis kan muligens være et poeng (uten at noen såvidt meg bekjent har testet det), men selvsagt tåler en springer akkurat like godt som andre raser å trene ag på hobby og normal konkurransebasis så lenge de ikke er veldig dårlig bygget eller har andre helseproblemer :)  

  • Like 3
Skrevet
2 timer siden, Shlush skrev:

Da vil jeg si at en jaktcocker også burde være av listen. den er like "ille" om ikke værre enn kelpie ? det er MYE hund.

Men antall kg er det jo en del forskjell på da. Gal hund str 10 kg er lettere å håndtere enn gal hund str 20 kg :P 

Skrevet
46 minutter siden, Vilje skrev:

Og Pumi, oppfatter de som enda verre enn det igjen... 

Pumi er ikke værre enn kelpie og jaktcocker ☺ Men Pumi bjeffer værre enn værst ??

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, Turb skrev:

Men antall kg er det jo en del forskjell på da. Gal hund str 10 kg er lettere å håndtere enn gal hund str 20 kg :P 

For å si det slik... antall kg på en jaktcocker gjør den ikke enklere å trene ? ikke når alt går i hundreoghelvette med lynkjappe bevegelser... krever sin eier å trene!

Skrevet
Akkurat nå, Shlush skrev:

For å si det slik... antall kg på en jaktcocker gjør den ikke enklere å trene ? ikke når alt går i hundreoghelvette med lynkjappe bevegelser... krever sin eier å trene!

Nei, men enklere for ei ung jente størrelsesmessig.

Skal jeg begynne med ag skal jeg ha bulldog, eller pekingneser, eller skilpadde :P 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Turb skrev:

Nei, men enklere for ei ung jente størrelsesmessig.

Skal jeg begynne med ag skal jeg ha bulldog, eller pekingneser, eller skilpadde :P 

Da bør de nok se på engelsk cocker spaniel ikke jaktlinjer ? jeg syns ikke jaktcocker egner seg for en færsk ung jente . 

 

Haha! skilpadde ??

  • Like 1
Skrevet
9 minutter siden, Shlush skrev:

Pumi er ikke værre enn kelpie og jaktcocker ☺ Men Pumi bjeffer værre enn værst ??

Jeg kjenner ikke så godt til jaktcocker, men jeg kjenner godt til kelpie, og har trent med litt pumier. Og de pumiene jeg kjenner er "verre" enn kelpiene jeg kjenner. Det kan absolutt være individbasert eller eiere som ikke helt har kontroll, og del av det er nok også at de bjeffer så fælt at det er vanskelig å holde helt fokus.  

Skrevet

Kjenner at det er dumt sheltie er uaktuelt jeg :) Det er jo en god agilityhund! Men papillon er ikke dumt, mange gode der som er kjappe i AG. Hvor egna de evt er til annen trening aner jeg dog ikke. Men mange raser liker AG fordi det er mye fart og spenning :) 

 

fikk nesten lyst på papillon selv jo! haha :P 

 

  • Like 3
Skrevet

He he ;) 
Igjen - takk for alle innspill.

Jeg har fått klaret opp i hodet ift hva som er viktig for oss å ha fokus på og hva vi kan kompromisse på. Og uansett hva vi faller ned på av rase vil noen nikke enig og andre himle med øynene. Diskusjoner rundt hvorfor våre valg blir slik eller slik er sidespor jeg ikke ser noen grunn til å følge inn på.

Så videre diskusjon rundt våre preferanser har liten hensikt.
Vi har vel egentlig i løpet av de to siste dagene funnet ut hvilke raser vi vil se ekstra på. Med en viss magefølelse for hvilken vi til slutt ender opp med. Så jeg har fått det jeg trenger ut av denne tråden :)

 

Skrevet
36 minutter siden, tonjek skrev:

Jeg lurer fælt på hvorfor sheltie er uaktuelt. Bare sånn fordi jeg er vanvittig nysgjerrig emoji16.png

Kan nå bare være så enkelt som personlig smak? Man kan jo ha møtt mange, og bare ikke liker dem rett og slett. Væremåten og hele pakken selv om den i teorien kan passe. Jeg har i teorien maaange raser som kan passe mine kriterier til hvordan vi lever vårt liv, og hva jeg ønsker å gjøre med hunden men de aller fleste hadde jeg mislikt å leve med vet jeg, etter å ha møtt rasene mye. Selv om det passer i teorien betyr ikke det at man vil trives med rasen uten at det trenger å være noe mer enn det.

  • Like 10
Skrevet
Kan nå bare være så enkelt som personlig smak? Man kan jo ha møtt mange, og bare ikke liker dem rett og slett. Væremåten og hele pakken selv om den i teorien kan passe. Jeg har i teorien maaange raser som kan passe mine kriterier til hvordan vi lever vårt liv, og hva jeg ønsker å gjøre med hunden men de aller fleste hadde jeg mislikt å leve med vet jeg, etter å ha møtt rasene mye. Selv om det passer i teorien betyr ikke det at man vil trives med rasen uten at det trenger å være noe mer enn det.

Det var ikke ment som kritikk, altså, kun nysgjerrighet [emoji14]
Skrevet
22 timer siden, tonjek skrev:


Det var ikke ment som kritikk, altså, kun nysgjerrighet emoji14.png

Jeg er også utelukkende nysgjerrig, mtp at sheltien omtrent ramses opp i første innlegg:P

Skrevet

Har dere vurdert aussie? Ei lita tispe kunne kanskje gå. Vet ikke hva som belønnes i utstillingsringen der nå, men kan jo være verdt å sjekke. Bare pass på mentaliteten. 

Skrevet

Som pumi eier kan jeg jo tipse om å møte mange pumier før dere evt går for den. Men ut i fra hva jeg leser i innleggene til TS har jeg mer magefølelse på puddel. Pumi er mye hund. Det er dårlig impulskontroll, en vanvittig rask reaksjonsevne og bikker lett over i stress. Det er mye lyd, mye egne meninger. Min har veldig god avknapp inne men en ikke eksisterende avknapp ute. Ikke uvanlig at de gjeter feks biler. Og min reagerer veldig på mitt eget stressnivå så er man lettstresset av personlighet kan man få en utfordring ?? jeg elsker rasen men har full forståelse for at det ikke er en hund for alle ? (Må kanskje presisere at selvfølgelig er ikke alle pumier som det jeg beskriver) 

Skrevet

Jeg valgte også bort sheltie for mellompuddel for noen år siden, selv om datterbarnet også hadde sheltie på ønskelista, og sheltie oppfyller kravene. Det var ikke noen spesielt god grunn til det utover at jeg ikke har sansen for sheltier. Det er også mye enklere å finne mentalt bra mellompudler enn mentalt bra sheltier - for sorry, det er mye rart på sheltien som går for å være bra nok, og bra nok er ikke bra nok for meg :aww: 

1 minutt siden, roxie88 skrev:

Som pumi eier kan jeg jo tipse om å møte mange pumier før dere evt går for den. Men ut i fra hva jeg leser i innleggene til TS har jeg mer magefølelse på puddel. Pumi er mye hund. Det er dårlig impulskontroll, en vanvittig rask reaksjonsevne og bikker lett over i stress. Det er mye lyd, mye egne meninger. Min har veldig god avknapp inne men en ikke eksisterende avknapp ute. Ikke uvanlig at de gjeter feks biler. Og min reagerer veldig på mitt eget stressnivå så er man lettstresset av personlighet kan man få en utfordring ?? jeg elsker rasen men har full forståelse for at det ikke er en hund for alle ? (Må kanskje presisere at selvfølgelig er ikke alle pumier som det jeg beskriver) 

Det er mulig jeg tråkker på noen tær eller i en salat eller noe, men det jeg har uthevet her er ikke nødvendigvis hvordan "mye hund" er. Det er hund som er dårlig sammensatt mentalt. 

Min terv reagerer også på meg, ikke nødvendigvis stressnivå, men humør, form og alt det der. Jeg mener hun er sånn fordi hun er usikker mentalt, derfor blir hun overfølsom for særlig meg men også omgivelsene våre, fordi hun trenger å føle at hun har kontroll og derfor leser alt hele tiden. Det er ikke noe jeg ser på som spesielt positivt, hverken om henne mentalt, eller for henne i dagliglivet, hun har det veldig slitsomt til tider. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...