Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå - september


Bananen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når du står midt på en idrettsplass et sted i Ungarn og griner av lykke, men du kjenner ikke en kjeft rundt deg som du kan sprette metaforiske champagneflasker med... Foenix ble internasjonal cha

Akkurat nå er jeg veldig fornøyd og litt stolt av lille store Fetter som har blitt B-godkjent redningshund på ettersøk i helgen. Flinke gutten min.  

Jaggu ble hun ikke fylkesmester og vinner av klassen også

Posted Images

1 time siden, Raksha skrev:

Vi invaderes av nattsvermere - det er helt syke mengder i år :o  Kunne vi ikke fått like mange sommerfugler heller? 

29491295941_54ab8f158e_b.jpg

Ønske meg flaggermus!

 

Har en tidligere kollega som nettopp har starta på Tynset. Fikk snap i går, hele kontortaket var dekket av nattsvermere etter at vinduene hadde stått oppe en natt :o 

 

@Malamuten :hug: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

God morgen! 

Sitter her med en kaffekopp nå. Snart en kjapp tur med Sjef før jeg hopper i dusjen og gjør meg klar til å kjøre innen klokka 6. 

Og så satser jeg på at det her ikke er til ingen nytte :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå er jeg alt annet enn våken, og jeg syns været ikke er helt på vår side. Det er alt for kaldt nemlig. Jeg er IKKE klar for høst. :aww:  Men blir nok greit når vi bare kommer i gang med sporkurset. Skal bli fint å bli pirket litt i etter å ha slurvet litt siste tiden med sporingen. *host*

Tror jeg skal drasse med noe ved også, bål høres fint ut mens man venter. :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er greien med at om man liker unger og er på bilde av de så er man automatisk verpesyk? Må man liksom misslike unger om man ikke har de selv eller ikke tenker få det? 

Frustrasjon slutt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, JeanetteH skrev:

Hva er greien med at om man liker unger og er på bilde av de så er man automatisk verpesyk? Må man liksom missliker unger om man ikke har de selv eller ikke tenker få det? 

Frustrasjon slutt...

Min konklusjon er at folk har lite å gjøre.

Jeg har fortalt at vi skal lage et soverom til i huset, fordi svært få vil kjøpe en enebolig med 2 soverom. Det betyr vist at gubben og jeg planlegger barn:huh: nei, vi planlegger ikke barn og ja vi har ikke planer om å bo her resten av livet.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Snoffe skrev:

Min konklusjon er at folk har lite å gjøre.

Jeg har fortalt at vi skal lage et soverom til i huset, fordi svært få vil kjøpe en enebolig med 2 soverom. Det betyr vist at gubben og jeg planlegger barn:huh: nei, vi planlegger ikke barn og ja vi har ikke planer om å bo her resten av livet.

 

:lol: Det også. Godt jeg kjøper meg stort hus med 4 soverom da (blir 3 da jeg tenker slå sammen to :P ) får vel bli jomfru Maria jeg da eller noe :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått mange kommentarer på jobb over at jeg ikke har unger og de sier at jeg kommer til å ville ha barn etterhvert... når jeg sier at nei, jeg tror ikke det, så ser de på meg med et litt sånn stakkars deg blikk - du vet ikke bedre du... folk...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wildlife skrev:

Vurderer å kjøpe nytt gulvteppe i dag. Kasta ut det sorte med lang lugg da det var fullt av hundehår. Har lyst på et lyst, gjerne i ull, flatvevd. Er dette bedre mtp hundehår eller blir det like fælt? :/

Har ikke prøvd selv, men ull er kanskje ikke det mest praktiske stoffet sammen med hundehår. Men antagelig bedre enn langhåret uansett. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Turb skrev:

Jeg har fått mange kommentarer på jobb over at jeg ikke har unger og de sier at jeg kommer til å ville ha barn etterhvert... når jeg sier at nei, jeg tror ikke det, så ser de på meg med et litt sånn stakkars deg blikk - du vet ikke bedre du... folk...

Du får svare at det er altfor mange som har overdreven tro på egne gener :D

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...