Erfaringer med rasen du har

[elisehole]

Kommenter deres rase og skriv fordeler og ulemper med denne rasen. 

Legg gjerne til et bilde  

Endret 5. August 2016 av Mirai
Utdypet tittel slik at det er enklere å se hva tråden handler om

[Guest Yellow]

Havanais

Min oppfatning, generelt:

Pluss: Krever lite mosjon og mental aktivisering - bare å være mye og nær "flokken" og bli med på det som skjer, og de svært kjærlige og hengivne, ofte morsomme og glade hunder. Ikke kjent for å være bråkmakere mot andre hunder overhodet og har generelt lite jaktinstinkt. Knytter seg sterkt til eierene sine.

Minus: Krever voldsomt med pelsstell og annet stell, tåler kulde veldig dårlig og er svært værsyke, ikke en hund som passer til å være etterlatt mye alene, kjent for sep.angst. Sykdommer osv som hos alle andre raser, mest utbredt er allergi, øyeproblemer, patella, short ulna, men generelt en ganske frisk rase - men mye useriøs avl pga populæritet. 

Både pluss og minus, alt etter øyne som ser: Ekstremt skyggehund, venn deg til at du ikke får gå på do eller dusje i fred med en sånn en i hus, kort radius ute. For min del er det med at de krever veldig lite et minus, foretrekker/passer bedre til noe mer aktive hunder selv om det såklart er greit at de ikke MÅ ha aktivisering hver eneste dag. Myke hunder, en del også skjøre (selv om myk i seg selv absolutt ikke trenger å bety dette). Det med at de knytter seg sterkt til eierene betyr også at deg ikke alltid er bare bare er å etterlate hunden til andre fremmede eller la andre gå tur med hunden, det kan jo være et minus for enkelte.

[laikamor]

Jeg har boxer  Kan skrive litt hva som er positivt og negativt for meg, ut fra mitt individ. Andre kan jo mene noe annet, og andre individer av rasen er gjerne helt forskjellig.

Begynner med positivt:

Meget menneskekjær. Skikkelig lykkelige hunder, jeg blir glad av å se gleden av å kose med folk. Både barn og voksne.

Lite jaktinstinkt. Min kunne ikke brydd seg mindre om man møter på fugler osv ute. Løper ikke etter katter eller noe. Kan dog trigges noe av f.eks løpende rådyr, men ikke såpass at hun ikke kommer. Dvs hun er grei å ha løs (stoler ikke helt på innkallingen i møte ved folk og hunder dog, men det står på treningen).

Lite pelsstell. Jeg dusjer min en gang i mnd, ca. Litt pga allergien, og litt pga hun elsker gjørmebad og blir derfor ekkel i pelsen. I røyteperiodene tar jeg på meg oppvaskhansker og drar av pelsen, mens hun får litt massasje

Stille hund. Dvs hun bjeffer ikke når det kommer folk osv. Hun kan dog være masete, som at hun bjeffer for oppmerksomhet osv. Men dette er nok tillært, da hun ofte får det som hun vil

Hun er veldig tilpasningsdyktig. Trenger ikke massevis av tur, men tar gjerne mot. Hun får vanligvis minst 1t langtur daglig, men ikke noe problem med mindre i perioder.

Negativt: De sliter med en del sykdom.. Min har allergi, og det er noe herk. 

Kan ha problemer med andre hunder. Har selv ei som gjerne stiller seg over andre hunder og brøler. Litt usikker på hvorfor osv, men det er nok ikke så uvanlig innenfor rasen. Virker ikke som så mye alvor, i min hvertfall, men selvfølgelig ikke noe ønskelig.

For meg litt for lite arbeidslyst. Men her vet jeg at man kan finne boxere som er mye mer glad i trening enn min. 

Og mer som gjelder min hund: hun er skikkelig pingle.. Ikke noe som er noe problem, og hun er ikke hysterisk på noe vis, bare meget skeptisk til noen ting. Men hun kan synes nye ting på tur kan være skummelt. F.eks om det står en bøtte i veikanten, som ikke har stått der før. Eller at hun ikke takler å få kjeft. Sjelden hun får uansett, men ene gangen pappa skulle kalle henne inn, hun kom ikke, pappa ble irritert... Gira ble redd, så hun løp hjem og satte seg på trappa :P Ellers ser jeg på henne som ganske trygg, og tror det er vanlig at rasen er trygg. Kan ta henne med hvor som helst uten at det er noe problem.

Innser at det ble mye individ her, og kanskje ikke så mye rase.. Men ble slik, siden jeg kun har hatt denne boxeren  

[Sprettballen]

Bruksschäfer:
Arbeidsjern til tusen. Krever en del aktivitet i hverdagen. Ikke noe jeg ville kjøpt som ren kose/familehund. De elsker å jobbe og selv om de kan være fornøyd med en aktiv hverdag, så synes jeg det er synd å ha en slik hund uten å utnytte potensialet. Selv trener jeg i hovedsak lydighet med min. Kan være utfordrende i unghundtiden før de finner seg selv. Jeg slet blant annet en del med utagering på hunder og folk da hun var ung. Dette har jeg fått plukket av henne og hun har blitt en riktig fin og herlig hund nå som voksen. Schäferen generelt har en del helseplager å være obs på. Selv har jeg en med allergi. Brukslinjene er generelt mer driftige enn utstillingsvarianten, selv om det også her finnes individuelle forskjeller. Kan være litt jobb å styre disse driftene i en fornuftig retning, avhengig av hvordan hunden er skrudd sammen i toppen. Generelt ikke en rase jeg anbefaler til gud og hvermann. Det er i hovedsak en rase man velger om man vil litt opp og fram i hundesport. Schäferen generelt kan være en dritt med andre hunder om den får styre fritt, så en dedikert eier som setter god oppdragelse i fokus fra den er ung er veldig viktig. De er snare til å ta sine egne veier og avgjørelser om man ikke lærer de hva man forventer av de. 

Whippet:
En enkel og flott familiehund etter mitt syn. Jeg er ganske ny med denne rasen, min tispe er bare 15 mnd. Hun begynner nå å lande litt mer. Har tidligere vært mye hopp og sprett og veldig aktiv. Det er en del individuelle forskjeller ift. væremåte og trenbarhet på whippeten. Noen er som min, happy go lucky, elsker alt med puls og rimelig grei å trene. Nå har jeg i hovedsak bruksschäfer å sammenligne med ift. trenbarhet osv, og det er igrunnen ganske urettferdig. Noen individer er litt mer avmålte, både ovenfor hunder og folk - men de skal ikke være usikre. Jeg liker å bruke mine hunder til mer enn bare tur og kos, så jeg har jobbet mye med lek og småtrening fra hun var liten, slik at hun skal like dette. Det synes jeg at jeg har lyktes godt med. I hovedsak trenger whippeten å få løpe løs og løpe fra seg, hvert fall noen ganger i uka. De lever og ånder for å løpe. Det er en jakthund som jakter med synet, så det er noe å være obs på når man har den løs. Selv om den generelt er flink på innkalling, er det ikke dermed sagt at den kommer om den ser noe vilt løpe forbi. 

Mitt inntrykk av rasen generelt er at de er omgjengelige hunder. Stort sett en ganske frisk rase. Det er en ideell familiehund om man kan like litt småsære hunder. De har mye egne meninger, og det er ikke sikkert de samsvarer med dine  De krever en vennlig oppdragelse basert på motivasjon og positiv forsterkning. Dette er hunder du må vise at det er verdt å gjøre noe for deg, ellers gidder de ikke. 

Men sånn bottom line, generelt veldig enkle og behagelige hunder. Bjeffer lite, ikke noe vakt, ikke spesielt stor radius på tur etc. men de krever trening på f.eks. innkalling fra de er små. Elsker å ligge i sofaen eller på varme steder. Under tepper, under dyna i sofaen etc.

[Wilhelmina]

Cavalier

Pluss:
Kan brukes til litt av hvert (min konkurrerer i rallylydighet og blodspor, og vi har tidligere også trent agility). Lettlært, førerorientert, elsker å jobbe. Glad og lykkelig stort sett hele tiden, fantastisk gemytt. Min bjeffer sånn ca. aldri, men vet ikke om det er representativt for rasen.

Minus: 
Veldig populær fordi det er kjent for å være en enkel selskapshund som ikke krever noe. Mange ender opp som overvektige "sofaputer" som aldri brukes til noe annet enn pynt. Det synes jeg er råtrist. Stor etterspørsel og dermed mye useriøs avl som fører til en del helseproblemer.

Veldig myke hunder, om det er pluss eller minus kommer vel an på øyet som ser. Men dette er i alle fall ikke en hund man trener med noe som helt annet enn positive metoder.

[Lene_S]

Kan fortelle det jeg opplever som positivt og negativt med min chihuahua Ayla, 3 år. Noe er rasetypisk, noe er ikke.

Pluss:
Aktiv, elsker å løpe, gjerne spurte ved siden av sykkel. Leken, men liker best å leke med andre små hunder (eller folk). Har dog et par større venner hun stoler på. Veldig flink med mennesker, leser folk godt, og elsker barn. Shower gjerne for litt oppmerksomhet. Er flink til å sette grenser for seg selv på en skikkelig måte. Bjeffer lite, om noe, ute på tur, og prøver aldri å bite noen. En sunn skepsis mot store hunder. Kosete, men ikke klengete. Elsker nesearbeid og mentale aktiviteter.

Minus:
Uhøflig og ufin mot andre hunder (og katter) i forhold til det hun oppfatter som ressurser, kan være en gresstust med spennende lukt på. Litt jaktinstinkt, har drept noen mus, og løper etter rådyr. Bjeffer en del inne på den minste lyd ute, og skal blande seg i alt kattene mine gjør, dvs kjefte på dem. Vanskelig å få husren, sliter fortsatt med at hun ikke sier fra når hun må på do. 

Chihuahua har flere helseproblemer, hvor Patellalukasasjon, øyeproblemer og dårlige tenner er vanlige. Et visst antall tisper må ha keisersnitt, og hos noen gror ikke den åpne fontanellen igjen. Ayla har åpen fontanell, og har slitt litt med øyene pga svingete tårekanaler og allergi.

Verken pluss eller minus for min del, men hun tåler ikke noe særlig mer enn en innedag om gangen, da blir hun destruktiv og sur.

[Wildlife]

Vi har alaskan malamute.

Han er dog vare 1 år gammel så har ikke nådd fullstendig pubertet enda. 

Men til nå kan jeg si:

Positivt:

En fantastisk hund på stort sett alle måter. Vi har små barn på 3 og 5 år. Vi har dog lært dem skikkelig om hvordan man behandler hund (les: stort sett la han være i fred, mest som valp. Nå blir det mere kos). Det er en skikkelig kosebamse av en hund inne.. koser seg gjerne i sofaen med deg og ligger stort sett og sover inne. Han er skikkelig rolig å stabil av seg og utrolig sosial. Han vil kose med alt av mennesker og leke med alt av dyr. Utrolig lettlært og voldsomt matmotivert. Har du noe spisendes i nærheten, gjør han hva som helst for deg.

Ute elsker han å jobbe. Skikkelig allsidig hund som vi bruker til trekk. Skal også brukes til kløving med tiden og så må jeg nevne at han elsker å bade og svømme. Dette la vi en del vekt på fra start av med positive opplevelser med vann. Dette er ikke rasetypisk.

Han elsker å få leke med andre hunder å løpe tulling. Det er også svært lite sykdom på rasen☺

Negativt:

Det største minuset og helst det eneste som jeg kunne vært foruten er det himmla sterke jaktinnstinkte. Og de er utrolig selvstendige på både godt og vondt. Vi kan ikke ha han løs fordi han vet han er løs da og vet han ikke må komme til tross for vi hadde en super innkalling på han i starten (til 9-10 mnd alder). Han er utrolig sta og gjør det som passer ham (rasetypisk). 

Det tar lang tid før de blir voksne så han er unghund med alt det medfører til ca 3 års alder muligens. Han hopper og spretter rundt, uten at det alltid er negativt. Som valp løp han ofte ned barna fordi han ikke helt har kontroll. Og så tok det laaaang tid før han slutta å lekebite i oss. Og han byr ofte opp til brytekamp holdt jeg på å si. Vil ofte ha siste ord og du må være tydelig i kommandoer. 

Det forventes at i løp av pubertet kommer sammkjønnsaggresjon frem, men holder figre krysset for han vil fortsette i samme tralt som nå. 

Er også utrolig vanskelig å lære de å gå pent i bånd, og de er sterke så kan være vanskelig å holde igjen.

Vi synes likevel dette er den perfekte hund for vår familie. Krever godt med aktivitet da. Glemte å si noe om det da det er blitt så innebakt i hverdagen.

Han er bare en helt fantastisk familiehund for oss i hvertfall. Men ikke for allemannsen og det er ikke noe leilighetshund. Bør bo ute for å unngå å ødelegge pelsen.

[Malamuten]

Alaskan malamute. Positivt: ekstremt godlynte(mot folk ihvertfall), tålmodige, stødige, veldig enkle sjeler på mange måter, lite som kan gå galt egentlig/lite nykker som jaging av ting med hjul, bjeffer ikke på fremmede/lyder, meget god avknapp, trenger lite utstyr som dekken, potesokker etc da de ikke fryser og har god potekvalitet. Ca null pelsstell annet enn en dusj i ny og ne samt børsting i røyteperioden. Meget god avknapp, fint lite stress i de aller aller fleste situasjoner, ikke for krevende ifht aktivitet, krever ikke noe mentaltrening, skikkelige arbeidshunder(kløv og trekk) til tunge laster og arbeid over lengre tid og den perfekte turkompis, fart er ikke deres sterke side, også er de ekstremt pene da  Også er de generelt ganske møysommelige og en relativt frisk rase..

Minus: Når de først røyter må man tåle masse pels over alt og være glad i støvsugeren, heldigvis er det relativt korte perioder det er snakk om et par ganger i året. Sterke jaktinnstinkter som sjeldent lar seg kontrollere spesielt godt, som voksne så må de stort sett holdes i bånd hele tiden. Veldig selvstendige, det er ikke noe i veien med evnen til å lære, men motivasjonen for å høre etter kan være så som så, den type hund som kommer når den selv føler for det heller enn å snu på femøringen når man kaller, om det er noe mer spennende i nærheten. Kan være skarp til andre hunder av samme kjønn, ikke nødvendigvis aggressiv i den forstand at de flyger på alt de ser, men de fyrer raskt opp og blir med på "leken" om det blåser opp til bråk. Ikke en veldig egnet hund om man vil trene lydighet eller slikt. Ikke nødvendigvis umulig, men man skal få jobbe for resultatene ihvertfall  

De har en stor tendens til å snike seg inn i hjerterota på de fleste, og det er en rase som ligger meg veldig nært, selv om de over hodet ikke passer inn i mitt hundehold, men de er alt i alt helt fantastiske. 

 

 

Belgisk fårehund malinois/Hollandsk gjeterhund korthår. To forskjellige raser på papiret, men slår de under en da de i bunn å grunn er det samme bortsett fra fargen, etter min oppfatning ihvertfall. 
 

Positivt: Arbeidsmaskiner, lettlærte, utrettelige, kjappe, tøffe, masse trøkk i alt de gjør, praktisk pels(ikke for mye, men tåler litt sånn at de ikke må kles på med en gang det blir litt surt eller kaldt), egner seg til nesten alt du kan tenke deg å gjøre med en hund, fin str. Rasen plages ikke nevneverdig med hundeaggresjon/samkjønnsaggresjon, men det kan bli stygt om det først blir bråk. Fine hunder, og får man en god/stødig en så er det ihvertfall alt jeg kan ønske meg i en hund. 

Negativt: En del kan ha my vakt/vokt og må hele tiden kontrolleres en del, det finnes en del mentale utfordringer på rasen, de skal jo ikke være sånn, men mange sliter dessverre med det sosiale, skarphet som slår litt feil ut, nerver osv, mindre hyggelige ting. Baksiden av å ha en hund som tenker kjapt, lærer raskt, har MYE av det meste i seg, jakt, lek, gjeting, kan ha tendenser til stress, vakt/vokt osv er jo da at det er en del adferdsproblemer som ligger latent til en del av dem, det kan kreve sin eier både mtp å følge med omgivelsene så man ikke får seg noen overaskelser, samt kontinuerlig jobbing med oppdragelse og oppførsel så de ikke jager biler, syklister, joggere, bjeffer på folk osv osv. Holde de litt i ørene rett og slett. De krever mye, på godt og vondt og en del sliter med veldig dårlig avknapp pga avlen, men de fleste greier å skru av når de ikke er på jobb, til tross for at de vil mye og skrur seg på lett. 

Det finnes litt forskjellige typer/linjer innad i rasene, jeg har tatt utgangspunkt i brukslinjene, som vell er de vanligste, men det finnes såkalte utstillingslinjer i begge rasene som er ganske annerledes, og alt imellom der. Tildels store forskjeller på det meste.

 

 

[Gjest]

De to jeg har nå;
Dachs, korthår, standard: Lita, snart 6 år.
Sterk jaktlyst, må alltid holdes i kobbel/langline. Får lett ferten av vilt og om hun da er løs er hun over alle hauger. Løper mye fortere enn de fleste tror en dachs kan løpe...Har greidd  snike seg ut døren og stikke av noen ganger - da har vi enten fiunnet henne langt inni skogen på spor av elg ("Er dere her også!! Så morsomt å treffe dere her!!!). Alternativt kommet hjem og satt seg på trappen nå sulten har meldt seg. Aktiv og energisk, krever en del mosjon. Rolig innendørs, vil da ligge et varmt sted, aller helst inntil/oppå/under/inni (klærne) til et familiemedlem. Glad, logrende, elsker alle tobente - en hund som jeg føler meg veldig trygg på rundt barn i alle aldre. Matvrak - kommer seg frem til de merkeligste steder på jakt etter noe å spise - går derfor i bena på meg når jeg lager mat - det KAN jo falle ned en smule...Kommer seg dit hun vil - opp på bord, kjøkkenbenken, sofaen, hyller. Aner ikke hvordan ofte - mistenker at hun har vinger gjemt inni brystbenet foran. Solid mage - har tålt alt rart hun har greidd å trøkke i seg, inkludert uante mengder sjokolade hun fant på en av sine tokter i et hus vi selv ikke bodde i, bare lånte noen dager. 
Er skeptisk til store, gjerne sorte, fremmede hunder. Da har hun kort lunte. Om ikke den andre hunden respekterer ønsket hennes om avstand og hun presses opp i et hjørne uten mulighet til å gå omveg - sparer hun ikke på tenna. Og hun gir alt fra første hugg. Vi hadde to slosskamper mellom henne og setteren vår første høsten vi hadde henne i huset (da var hun 3 år) og det var frk Dachs som skadet setteren og ikke omvendt . 

Hun er nok på mange måter typisk dachs tror jeg - intens jaktlyst, "bit først - spør-etterpå" ift farer/trusler som store svarte hunder. Kryper nedi alle hull i bakken hun finner på tur for å sjekke ut. God helse, ingen problemer med ryggen. Har flere HP på sporprøver. Datteren min jobber for tiden med å få henne godkjent som ettersøkshund. Hendig størrelse, tar liten plass i bilen. Sjarmerende personlighet med godt gemytt, alltid blid. Bakdelen med dachs er den noe økte risikoen for ryggplager sammenlignet med langbeinte raser, men jeg tenker der at det viktigste er å la henne få være aktiv og ikke tenke for mye på mulighet for skader. Bakdelen er også at hun ikke kan gå løs, og at hun er vanskelig å se i terrenget om hun greier å stikke av. Heller ikke en type hund man trener lydighet med

Engelsk springer spaniel: Lotta 2 år.

Rasen er en "enkel" rase på den måten at de fleste springere er sosiale, glade og vennlige hunder som elsker alt med puls. Enkle fordi der er lite aggresjon i rasen. Lotta er også slik, men hun er nok blandt de mer energiske innefor rasen. Der er ganske stor spredning ift aktivitetsbehov og hvor energisk hunden er, innenfor rasen. Lotta kan tendendes mot stress, så fra hun var valp har jeg jobbet mye med ro innendørs, det å styre energinivået hennes og aktiveringsnivået - hvor "høy" hun er til enhver tid. Dette begyner nå å falle på plass. Stort aktivitetsbehov, mye mosjon og mye hodetrening (Lotta, ikke nødvendigvis rasen). Vi trener lydighet, rally og smeller/spesialsøk. Hun elsker å trene, supermotivert når vi er ute sammen. Veldig førerorientert- opptatt av mor og ingen andre. Fra jeg fikk henne har jeg trent sladretrening når vi har vært ute for jeg orker ikke en hund som SKAL bort til alt og alle. Det har gitt resultater og hun bryr seg nada om andre nå når vi er ute. Hun er leken, glad i mat, jobber lenge og intenst for både godbiter og dralek med mor.

Innendørs er hun nå rolig, men hun vet alltid hvor jeg er og spretter opp om jeg reiser meg opp og beveger på meg. Hun er IKKE en hund jeg slipper sammen med barn uten at jeg er der og følger nøye med. Hun kan lett dras opp i stress og kan da nappe etter underarm ellr tykklegg, og det kan veldig lett mistolkes av både andre barn og deres foreldre. Hun er altfor energisk for datteren mi, som føler på at Lotta kan bli litt mye for henne. De har det morsomt sammen på agilitybanen, og har funnet hverandre der, så fremover kommer nok datteren min til å trene agility med henne i regulerte forhold.
Hun har jaktlyst, men lar seg avbryte (av meg)når hun er i jaktmodus. Mer opptatt av fugl enn av hårvilt. Dette har også gitt seg til kjenne under feks rallykonkurranser - der hun plutselig kan stoppe for å ta inn lukten av fugl som sitter et stykke fra banen..
Hun har god helse, har hatt en omgang med urinvegsinfeksjon og en episode med våteksem da hun var 10 mnd gammel etter at hun ble liggende våt i bilen et par timer. Pelsstellet er moderat - klipping rundt ører og bak på haser, og gjennnombørsting 1 gang per uke. Samt at hun dusjes og tørkes skikkelig etter at hun har griset seg til eller blitt våt ute på tur. Hun er moderat pelset, noe jeg syns er bra, for dritt tenderer til å sette seg fast i pelsen hennes som IKKE er selvrensende (som den var hos feks de huskiene jeg har hatt). Rasen har generelt god helse, med øreplager og hudplager som det som går igjen. Og jeg mistenker at det i stor grad skyldes mangel på stell.
 

Oppsummert: Det positive med Lotta er mye - førerorienteringen, lettlært, lite aggresjon (hun har forsvarslyst viste MH, så hun har nok mer enn forventet inneboende som hun tar ut om hun presses), elsker mat og lek, energisk. Bakdelen er dritten som henger seg fast i pelsen og som ikke faller av på egen hånd. Så hun må dusjes en del.
Jeg har ikke problemer med å anbefale springer til de som ser etter en enkel og vennlig familiehund, så lenge de er klar over at rasen også trenger mosjon og hodebry, og at der er store variasjoner mellom individer og linjer. Og husker at det ikke nødvendigvis er slik at hunden er egnet for å være alene med barn selv om det er en spaniel. Rasen og er også veldig brukendes til de fleste hundesporter så lenge man ikke har ambisjoner om å gå elitenivå i lydighet ol.
Lotta ble opprinnelig kjøpt for at datteren min skulle ha en treningskompis, men hun viste seg å være altfor energisk og "høy" for et jente som ennå ikke har kjempemye trening i å trene hunder med litt utfordringer (høy arousal, det koker over). Så dermed ble Lotta MIN treningskompis - noe som har fungert kjempebra. Nå som hun er godt grunntrent er det ikke noe i vegen for at datteren min skal evne å trene agility med henne fremover. 

 

 

 

[jma]

Perro de presa canario

Ulemper: Ganske stor og sterk rase som også ofte er dominant, noe som gjør at en bør ha god kontroll på dem/ god lydighet fra ung alder. Har ofte en del vokt, og går ofte ikke sammen med andre hunder av samme kjønn. Har ofte ressursforsvar mot andre hunder. De krever en del sosialisering og miljøtrening fra ung alder, særlig på grunn av at noen har en naturlig skeptis til fremmede (men denne skepsisen kommer ofte ikke frem før i tenåra/voksen alder) og at de er teritoriale/passer på området sitt. Rasen er fremdeles ikke helt homogen, siden den ble rekonstruert ca 1970-årene, og godkjent i 1989, og det kan være relativt store forskjeller på de forskjellige linjene. Noen av dem sikler, og rasen er utsatt for HD og AD. Blir sent voksene i hodet. Noen har mer jakt enn andre, noe man bør være obs på (vet om to som mistet katten i familien  )  

Fordeler: Rasen er svært hengiven og lojal mot sin eier og sin familie, det er den egenskapen jeg selv liker best. De er supre familiehunder og skal være flinke med barn. De egner seg ofte fint til lydighet, trekk og spor, og de har som regel en fin ro over seg når de arbeider og lærer ganske raskt. De er atletiske i forhold til størrelsen. De tilpasser seg som regel den aktivitete dem få, men noen er mer aktive og krever mer enn andre. De har en god av og på-knapp. De stikker svært sjeldent av da dem opprinnelig ble brukt til å passe på gård og familie. De skal være trygge på seg selv/selvsikre. Det er svært sjeldent dem har problemer med å være hjemme alene o.l. De krever minimalt med pelsstell. De er nok generelt sett mer atletiske og bruksvennlige enn det folk tror. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Kristiin]

Pyreneisk gjeterhund med korthåret hodet: 

Rasen er ganske lite homogen enda, men har inntrykk av at en god andel av rasen er slik som min - likevel om du også kan finne det stikk motsatte. 

Negativt: 

De er veldig mistroiske til fremmede mennesker, som kan eskalere seg til problemer med berøring og kontakt med fremmede. De har en god slump vokt i seg - og det er derfor en del lyd i en god del av de. De er sære i forhold til trening og er "what's in it for me", vil de ikke så vil de ikke. Du kan holde på lenge for og finne den rette belønningen. Ressursforsvar er også noe utbredt på rasen, på eier, leker, godbiter, mat, bur/plassen. Rasen sliter også med en dyster HD-statistikk. De kan også være veldig på vakt hele tiden, og bli din personlige skygge. 

Positivt: 

De er lekne og glade, kosete hunder, som under rette omstendigheter elsker livet. De er førerorienterte, veldig knyttet til eier. De har også en liten radius, har til gode og møte en pyrre som ikke kan være løs enda. Pelsen kan være forskjellig, men mange har den pelstypen som min har - pels med underull. Den er lettstelt, selvrensende, tørker på 1-2-3 og hun sliter verken i varmen eller i kulda.  De er kjappe, små hunder - og kan funke bra i agility om du finner riktig belønning. Likevel om de er på vakt, og relativt skvetten, bryr de seg som regel lite om miljø/lite miljøberørt.  

 

 

 

[Thea]

Eurasier:

Positivt: Sindige og rolige å ha med å gjøre, lite jakt, vokt og gjeting, går ikke langt når de er løse (fins jo unntak selvfølgelig), liker å finne på ting, har nærmest selvrensende pels. De er fine hunder som er med på alt, enten det er fjelltur eller hundesport De er ganske uinteresserte i folk, så de er lette å ha med rundt folk uten at de forstyrrer.

Negativt: Markedsføringen av dem. De som tror en eurasier ikke krever noen ting, blir ofte overrasket over at de krever både hjernetrim og mosjon. Mentaliteten er varierende, reservert kan fort bety skeptisk/nervøs/livredd. De har eksplodert i popularitet, så det avles ikke spesielt kritisk, og i det siste har jeg hørt om en del sykdom i rasen. Røytetida er ganske ille, og den varer gjerne en stund. De kunne gjerne vært mer arbeidsjern for min del. Sportseurasier burde det avles på

 

[Red Merle]

Jeg har to raser. Australian Shepherd ('aussie') og Korthåret Collie.
 

Australian Shepherd 'aussie'
Negativt:
Rasen er veldig lite homogen, dette betyr at det er store forskjeller på linjer og individer innad rasen. Rasen innehar et strekt vokter instikt, dette betyr varsling (bjeffing) og ressursforsvar, den kan vokte alt fra eieren til vanskåla. Dette er også en rase som kan ha mye stress, dårlig konsentrasjon og de kan være vimsete. Alt beror på linjene. For en erfaren eier, eller en lærenem og over gjennomssnittet interessert nybegynner, kan en aussie passe fint. Dette er ikke enkel rase i seg selv. De krever mye sosialisering, rotrening og miljøtrening for å kunne fungere i samfunnet.
Også røyter de noe helt forferdelig mye 2 ganger i året.
Desværre kan det være langt mellom hver gode individ innad rasen.
Helsa er så som så, og oppdretterene tar ikke alt særiøs. Da epilepsi og allergier blir sett i mellom fingra på.

Positivt:
Aktiv, våken, lojal og lærevillig. Kan være reservert ovenfor fremmende, men de fleste er sosiale. Arbeider mer enn gjerne, og fungerer de de aller fleste sporter. Pen og se på, en flott showhund og et arbeidsjern uten like, enkel å belønne med både lek, drakamp og mat. Et god aussie er en like flott arbeidshund som den er et familiemedlem mener jeg. Jeg synes det er positivt med vaktinstinkt, Jatzy varsler når det kommer noen, eller hvis det skjer saker rundt huset som ikke er vanlige. Jeg føler meg alltid trygg når vi går tur, hun passer på, og jeg tror ikke hun hadde nølt med å gå på om noen hadde gjort utfall mot oss. Jeg elsker lojaliteten og den klovnete være måten, en morroklomp med som kan ha endel alvor i seg.
Erfarings messig, så ser jeg at de aller fleste aussier lever som normale aktve familiehunder som er med på trening et par kvelder i uka. Dette er hunder som fungerer helt fint - i motsetning til ryktet rasen har/hadde, at den er heftig og vanskelig å eie.

Korthåret Collie 'kortis':
Negativt:
Min første negative erfaring med kortis, er helsa. Min har atopisk dermatitt (allergi) og lavt stoffskifte. Nå er ikke det synonymt med at hele rasen er syk, men det har gort meg veldig på vakt ifht helsen til de hundene som avles på. De føleste kortiser i Norge er i slekt på èn eller annen måte, og det er mange av de samme hundene som går igjen i tavlene. Det betyr at samme sykdommer kan skjule seg. Forutenom det så røyter de mye når de først røyter, hårene sitter fast i alt! De bjeffer mye, og noen kan ha endel stress.

Positivt:
Glad, vennlig og snill. Nydelig gemytt, veldig menneskekjære og skjelden hissige. Praktisk pels, den tar ikke med seg hele skogen inn. Generelt god helse på rasen, men som nevnt, noe er det. De er arbeidsomme, og veldig lettlærte. Min er veldig kvikk, og er enkel å belønne med mat, og av og til lek. De er ikke top-brukshunder, men veldig fine til de som vil trene på hobby basis og ikke satse så voldsomt stort. De kommer seg fint til elite, om man har en fra riktige linjer og er god til å trene hund. Jeg liker aktivitets nivået, de elsker å være med på tur, jogge, kløve, løpe og leke. Samtitig er de rolige og greie å ha innendørs, ikke noen utpreget vandrer eller rumpedilter. Jeg synes at kortiser er litt sånn, blir hva du vil ha de til, men de vil mer enn gjerne være med, og de krever sitt med mosjon.

[Alvira]

Bullmastiff

Negativt:

De er store, sterke, STA og egenrådige. Vil de ikke, så skjer det ikke. En bør ha god lydighet og fokus på kontroll - noe som kan være utfordrende, da de ikke er særlig førerorienterte. Egentlig lettlærte, men blir for lei. Veldig selvstendig, vanskelig å få god innkalling. Mange sikler mye.

Utsatt for en del sykdom, HD og AD, kreft og allergi. Min har allergi (atopi). Varierende grad av jakt, samkjønnsaggresjon forekommer. 

En del vokt, men er egentlig, og skal være, veldig sosiale. 

 

Poditivt: 

supersosiale omgjengelig kosegriser som gjerne vil sitte på fanget!  Krever ekstremt lite pelsstell. Vakre Stabile, rolige, fantastisk med barn. Trygge, håndterer det meste med stor ro. Krever ikke allverdens av fysisk og mental stimuli, men er likevel med på det meste. Fullt mulig å drive hundesport, jeg trener rally og lp med min.  

De sitter på rumpen, ikke på beina - noe jeg synes er helt herlig søtt  

Jeg anser også størrelsen og volten som positivt, men det gjelder jo ikke for alle. Jeg liker særlig kombinasjonen av at de er sosiale og veldig glad i folk, men likevel passer på hjemme. Jeg har skrevet selvstendig under negativt, men synes på mange måter også det er positivt med en selvstendig hund.

[Symra&Pippin]

Wheatenterrier

Positivt: Førerorientert, allsidig m.h.t. hundesport, kvikk, aktiv, robust og utholdende, sjarmerende, leken, tøff, snill og vennlig i de aller fleste situasjoner.

Negativt: Mye pelsstell, terriergemytt som gjør ham litt vel tøff i trynet i noen få situasjoner (møte med folk han ikke kjenner, hannhunder som kommer gående rett imot etc), stikker av (men det skyldes vel helst min manglende kustus).

Bearded collie

Positivt: Vennlig, sjarmerende, leken, kan gå løst uten å stikke av, robust og utholdende, allsidig mht hundesport, veldig førerorientert når hun har lyst, alle mennesker og dyr er long lost friends, med unntak av fremmede katter, de er long lost enemies.

Negativt: Mye pelsarbeid. Lydberørt, men det har blitt mye bedre med årene. (Hun har oppdaget at man ikke dør på nyttårsaften).

Edit: Glemte å nevne at begge disse er friske raser uten spesielle helseproblemer.

[marlenbli]

Rottweiler:

Positivt: En ordentlig rottis er stabil, hengiven, glad i alle, grei å ha med å gjøre. Forholdsvis greie å oppdra, men tester gjerne litt grenser i unghundalder. De passer til mange forskjellige aktiviteter og er et godt valg hvis man er litt aktiv og ikke helt tafatt når det kommer til oppdragelse. De er store og sterke, altså kan de utføre ganske tunge oppgaver og hjelpe til med mye. Digre koseklumper men der ligger fortsatt vokteregenskaper i dem som kan slå ut. Hos Woola skal det utrolig mye til før hun reagerer på noe, men når hun gjør er det alvor. Altså sorterer hun godt hvor hun skal bruke alvoret sitt. Du vil aldri få et innbrudd om du har en rottweiler avbildet utenfor huset 

Negativt: Mange er late. De kan være sta, og kan ha en slik "make me"-innstilling hvis du ber de gjøre noe. For noen er det nok sikkert negativt at de har litt vokt. De er store og sterke, altså kan de fort dra deg over ende om du ikke har kontroll, enkelte begynner å bli så store at det er uforholdsmessig og størrelsen gjør at de knapt kan jobbe. Det er en del sykdommer på rasen, HD/AD, kreft, hjertefeil. Nyresvikt er begynt å bli "vanlig". Det er nok også en del ymse mentalitet. Rasen er veldig stor i antall, og har vært det i mange år. Det fører aldri noe godt med seg. Rottweileren er en flott rase for mange, men jeg skal ikke ha flere. 

Malinois:

Positivt: Raske, kvikke hunder som gjør hva som helst for deg uten å nøle. De har litt attitude, noe som er gøy å håndtere. Det finnes ikke grenser for hvor langt du kan nå med de, det står bare på deg som fører. De er smarte og kan lære hva som helst, sålenge det er fysisk mulig for de å gjennomføre. Innmari lojale, alltid klar for å finne på noe. Førerorienterte. De er lydige med en enorm willing-to-please. Blir aldri lei. Kan være i aktivitet hele dagen og fortsatt være klar for mer når kvelden kommer. De er seriøse hunder, men kan finne på litt fjas innimellom. De er handy størrelse, lette å bære, men samtidig store nok til å kunne gjøre litt utav seg når det er ønskelig. Foreksempel til trekk eller bitearbeid, selv om enkelte hannhunder begynner å bli ganske store. De vil beskytte deg, uten og nøle og med største alvor om det skulle bli nødvendig. Anbefaler aldri noen å få en malle, selv om jeg har funnet den typen hund jeg skal ha fremover.

Negativt: Personlig synes jeg ikke noen av egenskapene er spesielt negative, fordi de utgjør en slik hund jeg vil ha. Men for mange kan nok en del av egenskapene deres bli negative. Mange har en enorm jaktlyst og kan ikke være løse. De har et utseende som appellerer til mange. Mentalitets-biten er ikke helt på topp hos alle. De er skarpe, og de "skyter først og spør etterpå". De mener mye om det meste, og vil gjerne ha et ord med i spillet. Mange har ganske kort lunte, og det skal ikke så mye til før de blir sinte. De bør kontrolleres 100% av tida. Her er døra alltid låst, fordi jeg må ha kontroll på hvem som kommer og går. Ikke hvem som helst kan passe de. Jeg ville aldri satt en på kennel. De kan finne på å beskytte deg uten å nøle og med største alvor uten at det er nødvendig. Iom at allting skjer i 150km/t har hvertfall min en tendens til å skade seg. Og meg.