Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 3.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se på den søtsaken da!

Jeg er på vei hjem med valp  Han er bitteliten. Og veldig trøtt. 

Jeg har fått meg ny jobb! I Elverum! 

Posted Images

Guest *Kat84*
Skrevet

Jeg sitter  på flyplassen jeg. Fikk en ekstra vakt, med beskjed om å møte klokka 08.30. Problemet med det er at avgangen er ikke før 11.15, og det er ikke folk her :pinch:

Som en liten spiss på det hele får jeg antakelig ikke betalt før første skjema er registrert.... Fy f..... jeg er lei av det rotet deres! :gaah:   

 

 

Skrevet
9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

Jeg forsøker å la sår (både på meg og hundene) være utildekket så mye som mulig fordi lufttilgangen gjør at de gror mye raskere. Det kommer selvsagt an på tilstanden til såret da, men jeg ville vel hørt på veterinæren :) 

Har jeg gått litt amok i en nettbutikk igjen... *sukk*

Skrevet
9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

Pusse tenner og sove. Natta.

Både på folk og fe: dekker kun til om det er nødvendig, og da gjerne bare med ett tynt lag. Ikke noe plaster eller noe som ikke gir det luft. 

Har hatt hund med infeksjoner i dype potesår og større buk operasjoner. Buk operasjoner er jo i flere lag, og syd i flere lag. Så lenge hunden lar såret være og vi er hjemme i ett rimelig rent miljø så får det ligge åpen. Om hunden har slikket eller væsket mye så har jeg puttet en drakt på. Plaster gjør alt tett og får ting til å blomstre opp. 

Skrevet
9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

Pusse tenner og sove. Natta.

Både på folk og fe: dekker kun til om det er nødvendig, og da gjerne bare med ett tynt lag. Ikke noe plaster eller noe som ikke gir det luft. 

Har hatt hund med infeksjoner i dype potesår og større buk operasjoner. Buk operasjoner er jo i flere lag, og syd i flere lag. Så lenge hunden lar såret være og vi er hjemme i ett rimelig rent miljø så får det ligge åpen. Om hunden har slikket eller væsket mye så har jeg puttet en drakt på. Plaster gjør alt tett og får ting til å blomstre opp. 

Skrevet
15 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Arthur (hannhund 3 år) synes valper er sinnsykt ekle, og er litt redd dem :P Han er svær, nærmere 70 kg, så vi passer godt på de første ukene. Han kan gi litt beskjed, men er mest stiv og flytter seg unna. Nå fikk vi en valp for et drøyt år siden - det ekleste noen sinne syntes Arthur. I dag er de bestevenner  :)  Nå har vi enda en valp i hus, straks seks mnd. Han var fire mnd når han kom, så aksepten kom litt fortere. Nå er de også venner, og leker og koser seg :) 

Konklusjon, jeg vil tro at det går seg helt fint til. Noen hunder bare avskyr valper, men det betyr ikke at de ikke blir venner når valpen vokser til :) 

  • Like 1
Skrevet
15 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Arthur (hannhund 3 år) synes valper er sinnsykt ekle, og er litt redd dem :P Han er svær, nærmere 70 kg, så vi passer godt på de første ukene. Han kan gi litt beskjed, men er mest stiv og flytter seg unna. Nå fikk vi en valp for et drøyt år siden - det ekleste noen sinne syntes Arthur. I dag er de bestevenner  :)  Nå har vi enda en valp i hus, straks seks mnd. Han var fire mnd når han kom, så aksepten kom litt fortere. Nå er de også venner, og leker og koser seg :) 

Konklusjon, jeg vil tro at det går seg helt fint til. Noen hunder bare avskyr valper, men det betyr ikke at de ikke blir venner når valpen vokser til :) 

Skrevet
9 timer siden, SaraS skrev:

Noen som har erfaring med å behandle hundesår? Veterinæren mener at sårene må få luft og at vi derfor ikke trenger å bruke plaster lengre, mens JEG mener at åpne, væskende sår bør være plastret og beskyttet. Veterinæren har utdanning innen feltet, me not so much. Men hvis jeg hadde hatt et sånt sår hadde jeg uten tvil ville hatt plaster på,

 

Ikke så mye erfaring med hund, men med hest. Hun hadde vel og merke et sår på låret som jeg kunne putte hele hånda inni, så det er kanskje litt annerledes. Men der var det viktig at såret fikk mye luft (dyrlegens ordre). Jeg skylte det to ganger daglig med saltvann (og tørket godt etterpå, merkelig følelse når du har hånda di inne i en lårmuskel), og lot det lufttørke så mye som mulig. Såret væsket naturligvis ganske mye på starten. Nå sto hun inne på boks, og for å forhindre henne i at hun skulle klø opp alt måtte jeg polstre litt av og til, men ellers var "lufting" en viktig del av oppskriften for å få det bra. 

Både jeg og dyrlegen (og andre som så damen når hun hadde det store kuttet) er svært overrasket og glade for hvor utrolig bra det ble til slutt.

Skrevet
15 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Hunden min liker ikke valper. Hun er ikke redd de, men hun synes de er masete og teite :P Der finnes det ikke noe valpelisens... Hun synes de er ok når de er rundt 4-5 mnd

Skrevet

... jo mer dere skriver om lufttørking vil jeg lufte stingene mine på ryggen. Men jeg er redd for å rive de opp. De er rett over og under BH-stroppen. Og jeg er av samme oppfatning som dere. Luftluftluft! Meh!

Skrevet

... jo mer dere skriver om lufttørking vil jeg lufte stingene mine på ryggen. Men jeg er redd for å rive de opp. De er rett over og under BH-stroppen. Og jeg er av samme oppfatning som dere. Luftluftluft! Meh!

Guest Christine
Skrevet
43 minutter siden, Bananen skrev:

... jo mer dere skriver om lufttørking vil jeg lufte stingene mine på ryggen. Men jeg er redd for å rive de opp. De er rett over og under BH-stroppen. Og jeg er av samme oppfatning som dere. Luftluftluft! Meh!

Ikke! Jeg hadde sting rett ved siden av BH-stroppen og ville også bare lufttørke de litt i sommer. Det ble rivd opp og betent, og jeg måtte gå stripset sammen lenge. Ble lei av det også så "skulle bare lufte litt" men fikk skikkelig vondt i såret. Nå har jeg et utrolig flott og rødt arr :aww: 

Skrevet

Flaks i uflaks! Kurset jeg skulle på i kveld med Lykke ble flyttet til ut i september så da kan hun delta alikevel :ahappy:

  • Like 9
Skrevet

For 2 år siden og jeg solte meg i glansen med å ha en valp som ble BIG.. og når det da er for vamt å legge seg i bilen for å sove, en whippet som trenger en god soveplass, samt litt praktisk mtp at man er på ei utstilling, ble det et veldig lett valg hvordan man løste det :P 

image.jpeg

  • Like 25
Skrevet

Om under en time reiser jeg inn til byen for første dag i praksis. Gruer meg veldig og er skikkelig nervevrak. De var visst veldig dårlig forberedt på den avdelingen jeg skal på, så vi får ikke omvisning eller noe. Heldigvis var det ei ann i klassen som kunne vise meg hvor garderoben og sånt er, så da slipper jeg hvertfall å stresse med det!

Virker som alle de jeg har snakket med fikk bruke første dagen til å observere, så jeg håper virkelig det stemmer. Jeg føler jeg vet så lite hva jeg går til. I tillegg sliter jeg litt med tanken å ta meg av folk på denne måten (det er somatisk praksis). Vet jo at radiografi er et yrke innen helsefag, så vi må gjennom det og det er nok veldig nyttig. Men sliter veldig likevel. Håper jeg klarer å ta meg sammen og faktisk lære masse av disse 5ukene, og tør å ta initiativ etterhvert!

  • Like 3
Skrevet
45 minutter siden, Christine skrev:

Ikke! Jeg hadde sting rett ved siden av BH-stroppen og ville også bare lufttørke de litt i sommer. Det ble rivd opp og betent, og jeg måtte gå stripset sammen lenge. Ble lei av det også så "skulle bare lufte litt" men fikk skikkelig vondt i såret. Nå har jeg et utrolig flott og rødt arr :aww: 

Takk! Det var det jeg trengte å høre. Da får jeg bare ha på kompress på de to stedene og skifte ved behov litt over en uke til. Men det er så klønete å dusje med dusjbandasjeting over! Det står at det er elastisk, men neeei. Det åpner seg og kommer vann inn. :aww: Alltid skifte kompress etterpå, hehe. Tips til noe bedre? Vannavstøtende kompress over stingene, kanskje? Hm!

Skrevet
1 time siden, Alvira skrev:

Arthur (hannhund 3 år) synes valper er sinnsykt ekle, og er litt redd dem :P Han er svær, nærmere 70 kg, så vi passer godt på de første ukene. Han kan gi litt beskjed, men er mest stiv og flytter seg unna. Nå fikk vi en valp for et drøyt år siden - det ekleste noen sinne syntes Arthur. I dag er de bestevenner  :)  Nå har vi enda en valp i hus, straks seks mnd. Han var fire mnd når han kom, så aksepten kom litt fortere. Nå er de også venner, og leker og koser seg :) 

Konklusjon, jeg vil tro at det går seg helt fint til. Noen hunder bare avskyr valper, men det betyr ikke at de ikke blir venner når valpen vokser til :) 

Godt å høre at de er venner i dag :) Hvor lang tid tok det før dere kunne slappe av og være trygge på at han ikke var ufin lengre og de ble venner ?

Skrevet
1 time siden, Maries skrev:

Hunden min liker ikke valper. Hun er ikke redd de, men hun synes de er masete og teite :P Der finnes det ikke noe valpelisens... Hun synes de er ok når de er rundt 4-5 mnd

Håper det går litt fortere over her hjemme :sleep: Men vi tar den tiden det trenger :)

Guest Christine
Skrevet
2 minutter siden, Bananen skrev:

Takk! Det var det jeg trengte å høre. Da får jeg bare ha på kompress på de to stedene og skifte ved behov litt over en uke til. Men det er så klønete å dusje med dusjbandasjeting over! Det står at det er elastisk, men neeei. Det åpner seg og kommer vann inn. :aww: Alltid skifte kompress etterpå, hehe. Tips til noe bedre? Vannavstøtende kompress over stingene, kanskje? Hm!

Med mindre du vil kjenne stikkende smerte og få stygt, rødt arr er du nok nødt til det :aww: Desverre har jeg ikke tips til noe bedre - jeg måtte ha hjelp til å skifte før og etter dusj selv.. Skjønner godt du er lei, det var en grunn til at jeg også ville lufte såret litt :lol: 

Skrevet
17 timer siden, tmp skrev:

Voksen hund som ikke liker ny valp...hva er deres erfaring? Hvordan håndterte dere det og hvor lang tid tok det før ting var greit og valpen ble akseptert? Albert kjenner ikke til begrepet valpelisens og synes lille baby Bob er kjempeekkel og han er veldig usikker på han. Om valpen er veldig direkte og for nær han, løfter han på leppa og om han kommer til og hopper mot/på han setter han ordentlig i han og Bob hyler høyt. Han er flink å trekke seg unna, men han er jo typen borrelåshund og vil jo så gjerne være med også, så ikke så lett bare heller. Vi løser det med å kun ha de sammen når valpen sover/ er helt rolig eller under kontroll av oss. Ellers deles rommet i to og de er på hver side av grinden. Albert får altså ikke "oppdra" han på sin måte. Jeg er ikke bekymret for at de ikke skal bli kompiser, mere spent på hvor fort eventuelt lang tid det tar. Håper han lærer å aksepter/ like valpeleken snart, men frykter at han venter til Bob blir mer "voksen" i språket for da blir det lenge :P

Dagens fedre altså :sleep:

Edit: bare for å poengtere, det har bare gått tre dager så vi har fremdeles god dit :)

Bruningen her syns husets nye firbeinte er skikkeleg ekkel. Spesielt heilt den første veka, då var ho voldsom på brumming mot kvalpen for den minste lille ting, og kunne fint finne på og gi kraftige beskjedar for den minste lille ting. Ved eit tilfelle rauk ho i kvalpen på fjellet, fordi ho leika med Dachsen til ei venninne... Ho får dog kraftig beskjed om at slik oppførsel overhode ikkje er greit. Ja, ho har lov til og gi beskjed når det er grunn for det, men ikkje når kvalpen leikar eller "berre er der". 

Vi har hatt kvalpen i hus i 2 veker og 2 dagar no, og syns det går seg fint til. Catania bryr seg mindre, men ser an situasjonane og ber Catania om og vere grei/oppføre seg, og det pleier å gjere susen her :) 

Men ser ekstremt stor forskjell på dei to voksne bikkjene her i hus då, Catania har nok satt seg litt i respekt, mens Fenris tørr knapt gi beskjed og er supertålmodig med kvalpen. Så han blir gjerne klatra på, brukt som nålepute og det som er. Han leikar litt med ho også faktisk, morro med drakamp. 3 kg VS. 30 kg :lol:

  • Like 2
Skrevet
15 minutter siden, Bananen skrev:

Takk! Det var det jeg trengte å høre. Da får jeg bare ha på kompress på de to stedene og skifte ved behov litt over en uke til. Men det er så klønete å dusje med dusjbandasjeting over! Det står at det er elastisk, men neeei. Det åpner seg og kommer vann inn. :aww: Alltid skifte kompress etterpå, hehe. Tips til noe bedre? Vannavstøtende kompress over stingene, kanskje? Hm!

Kan du ikke bare da ta av kompresset når du dusjer og sette på nytt når du har fått tørket deg? 

Skrevet
Oh, ja. Jeg hadde jo med meg mobilen!

Dyret ekstremt zoomet inn.

29242939781_2d5d1d54ac_z.jpg

29321695665_6215dd61c3_z.jpg

Airballooons! Her er den på vei nesten over hodet vårt. [emoji38]

29321693125_fa65cf2489_z.jpg

Og til @Lola Pagola. Vi bruker'n! Men siden vi så rådyret var Pøbelen i langline, tok den av for bildet sin skyld. [emoji6] Her med sikkel rundt gapet.

29033899650_066dbb94b7_z.jpg

Dingsen er perfekt, altså!

29033897840_3cc118d2d6_z.jpg

Så bra den endelige blir brukt ?! jeg glemte helt av den i årevis, og nå bruker ikke Casper halsbånd lenger så da var det jo for sent å begynne å bruke den ?

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...